Hjemmeværende mor/kone - finnes de?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

jeg er kvinne og kjenner ingen kvinner som elsker sånt.

Anonymkode: 62214...e58

Samme her. Kjedeligste jeg vet. Men jeg gjør mye av det fordi svigermor aldri har lært samboer noen sånne ting. Har heldigvis begynt å bedre seg, da.  

Anonymkode: 9ec74...a07

[Ruccula]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nja, men det er forskjell på kvinner og menn. For oss menn er det kjedelig og et ork å rengjøre, noe vi gjør fordi vi må, ikke fordi det gir noen slags glede, slik dere kvinner får ut av det.

Anonymkode: 19a46...9a4

Hvilke planet lever du på egentlig?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var mer vanlig i norge på 90 tallet. Da begynte det å bli mer vanlig at begge jobbet. Det er fremdeles vanlig med hjemmeværende mødre om de ikke har utdanning eller jobberfaring og er innflyttere til norge fra u-land slik jeg har forstått det.

Anonymkode: 62214...e58

Ikke vanlig på 90 tallet. 

Anonymkode: 757c2...394

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, de fleste kvinner synes det er kos å gå og vaske og drive med rengjøring. Det er derfor de er så opptatt av det og derfor kvinner passer så mye bedre til å være hjemmeværende enn menn.

Anonymkode: 19a46...9a4

Vennligst ikke uttal deg på våre vegne, takk.

Anonymkode: e8a1a...3e7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var mer vanlig i norge på 90 tallet. Da begynte det å bli mer vanlig at begge jobbet. Det er fremdeles vanlig med hjemmeværende mødre om de ikke har utdanning eller jobberfaring og er innflyttere til norge fra u-land slik jeg har forstått det.

Anonymkode: 62214...e58

Ikke vanlig på 90 tallet. 

Anonymkode: 757c2...394

[AnonymBruker]

Om du er frisk,så er det ikke vanlig.  I Norge har vi god svangerskapspermisjon, og barnehager. 

Hva skal vi gjøre hjemme? Her i nabolaget er alle barn på skole og bhg. Ville være trist om barnet skulle være hjemme her. Arbeidsdagen er ikke lang for de fleste,så du har tid til å lage mat og vaske.  Dessuten er det dyrt å kjøpe hus,så det holder ikke med en vanlig inntekt.

Dessuten havner du som fattig minstepensjonister om du ikke jobber. 

På jobben har du kolegaer,  du utvikler deg, det er sosialt.

Kjenner ingen friske som er hjemmeværende. 

Anonymkode: 757c2...394

[Gjest Magnifiq]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvordan det går med en slik inntektikke høy 

Anonymkode: a6ca9...26d

For 10 år siden levde vi på en slik inntekt. Vi hadde det fint. 

Nå har vi vel en samlet inntekt på rundt 3,5mill. Har det fint nå også... man har forbruk etter hvor mye man tjener.. Skulle vi gått ned til 600 igjen nå, hadde det nok vært et realt innhogg i den levestandarden vi har nå.

[Cyndaquil]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen her som er hjemmeværende med barn, eller hjemmeværende generelt? Da mener jeg ikke om du har trygd eller ikke kan jobbe av ulike årsaker, men at mannen forsørger familien? Jeg hører aldri om dette i Norge i 2017. Jeg er amerikaner, og i USA er det fremdeles mange som er hjemmeværende fordi barnehage er dyrt, og mammapermisjon er ikke-eksisterende i USA. 

Hva må man tjene for å kunne forsørge en familie idag? Hva tjener du som mann, eller mannen til deg som er hjemme?

Hvordan fungerer dette i praksis?

Hvor i landet bor dere?

Hva jobbet du med før? Kommer du til å gå tilbake i jobb når barna blir eldre?

Anonymkode: 2b875...d0a

Litt of topic men ble nyskjerrig når du sa du var amerikaner. Jeg barn inntrykk av at USA er et land de mange forsatt er praktiserende kristne, mye abortmotams og familieverdier står høyt. Så hva er grunn til at  USA aldri har fått til noe mammapermisjon regelverk? Selv fattige land i Afrika har 3 måneder. Det jeg leste om USA er 5 stakkarslige uker. Så også er program på TV fra USA der ei dame fikk sparken mens hun var gravid fordi hun grunnet sykdom fikk for mye fravær fra jobb. Dette hadde aldri blitt tillatt i Norge.  Har folket prøve å gjøre protest? Er det forsøkt å få fram større rettigheter for gravide og mødre? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det det det er sånn? 

Anonymkode: a6ca9...26d

Morsom du. Det er ikke sånn.

Anonymkode: 2834f...f12

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nja, men det er forskjell på kvinner og menn. For oss menn er det kjedelig og et ork å rengjøre, noe vi gjør fordi vi må, ikke fordi det gir noen slags glede, slik dere kvinner får ut av det.

Anonymkode: 19a46...9a4

Jeg er kvinne og husarbeid gir meg ingen glede.  Sånn da kan du kaste vekk den vrangforestillingen du har. 

Anonymkode: 5d30a...83d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som er hjemmeværende tross i at jeg bor i bibelbeltet. Vet om enkelte som tar imot kontantstøtte men det er kun for 11 mnd. Etter det begynner man som regel i full jobb igjen. Jeg har begynt å jobbe igjen etter 8 mnd med være. Både med tanke på økonomien men jeg hadde seriøst klikket av å gå hjemme i åresvis. 

Anonymkode: 5d30a...83d

[Maleficenta]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men kvinner trives med å vaske, gjøre rent, stelle med barn, og annet slikt de synes er moro.

Anonymkode: 19a46...9a4

Eh moro?

[AnonymBruker]

Må vi svare på trolling? Drit kjedelig å lese.

Anonymkode: 72c1e...4a5

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende husmor, og har vært det i nærmere 10 år nå. Har en bachelorutdannelse, samt et par årsstudier, og jeg kunne lett fått jobb innen fagfeltet mitt dersom jeg ønsket det. Jeg er frisk, rask og oppegående, og har aldri mottatt sykepenger eller uføretrygd fra Nav. Sammen med mannen har jeg en 8-åring og en 6-åring, og vi bor i et dyrere strøk i en av Norges største byer. 

Grunnen til at jeg er hjemmeværende er fordi mannen har en jobb med en del ansvar, samt litt reising, så han jobber lange dager. 100% av husarbeidet ligger på meg, og dette står jeg med når barna er på skolen (og før da de var i barnehagen). Jeg er også den som måker hele gårdsplassen fri for snø hver vinter, den som maler og beiser alt innvendig og utvendig, den som klipper gresset, og den som bygger en mur eller terrasse dersom lysten slår til. Jeg oppdrar barna, hjelper med lekser, følger opp skolen og fritidsaktiviteter. Har aldri klagd over hvordan jeg har det, for jeg elsker det jeg gjør. Mannen klager heller ikke, og viser stor takknemlighet over at hus, hjem og barn blir tatt så godt vare på når han er på jobb.

Men det finnes også minuser med å være hjemmeværende. Folk liker å skape en illusjon om at jeg ligger ved bassenget og nipper til champagnen, og at alt jeg gjør er å fikse negler, være hos frisøren, gå på spa og trene. Ja, jeg går til frisøren én gang i måneden, og jeg trener daglig. Men det betyr ikke at jeg ikke løfter en finger ellers. I sommer har jeg vært med å bygge en utestue med mannen, og vi er begge enige om at min innsats med hammeren har vært like hard som hans. Jeg er også pådriveren på omtrent alt av andre prosjekter, men folk liker likevel å anta at det er mannen min som står bak alt. Jeg får derfor ikke noen positive ord om hva jeg "jobber" med (i hvert fall ikke fra kvinner), og det er visst heller ikke en "stilling" som andre kvinner kunne tenkt seg. 

Ellers må jeg legge til at å være hjemmeværende tydeligvis er noe folk gjerne skal utbasunere sine meninger om. Det er liksom ikke måte på hva folk synser og mener om det. Kan aldri huske at jeg noen gang har sagt "jobber du i butikk, hvordan oooorker du det???" eller "er du politi, det kunne jeg ALDRI vært!". Jeg respekterer andres yrkesvalg og veier i livet, og trodde jeg kunne forvente det samme tilbake. Hjelper liksom litt å si at jeg faktisk har en utdannelse i bakhånd, da er det visst lettere for folk å svelge.

Anonymkode: 6a4fc...064

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du er frisk,så er det ikke vanlig.  I Norge har vi god svangerskapspermisjon, og barnehager. 

Hva skal vi gjøre hjemme? Her i nabolaget er alle barn på skole og bhg. Ville være trist om barnet skulle være hjemme her. Arbeidsdagen er ikke lang for de fleste,så du har tid til å lage mat og vaske.  Dessuten er det dyrt å kjøpe hus,så det holder ikke med en vanlig inntekt.

Dessuten havner du som fattig minstepensjonister om du ikke jobber. 

På jobben har du kolegaer,  du utvikler deg, det er sosialt.

Kjenner ingen friske som er hjemmeværende. 

Anonymkode: 757c2...394

Det kan hende jeg ser på det med litt idyllisk blikk, men tanken på stort hun, hvor mann og barn kommer hjem til rene klær, strøket sengetøy og middag på bordet virker liksom litt fint. Å kunne gjøre alt det praktiske mens barna er på skole/barnehage slik at man kan tilbringe tiden med dem når de kommer hjem, istedenfor å stresse med middag, klesvask, kjøring hit og dit og alt mulig annet.

3 timer siden, Magnifiq skrev:

For 10 år siden levde vi på en slik inntekt. Vi hadde det fint. 

Nå har vi vel en samlet inntekt på rundt 3,5mill. Har det fint nå også... man har forbruk etter hvor mye man tjener.. Skulle vi gått ned til 600 igjen nå, hadde det nok vært et realt innhogg i den levestandarden vi har nå.

Det er vel et vesentlig hopp fra 3,5 mill til 600 000 ja, men en av dere kunne vel vært hjemme og dere ville fremdeles hatt langt over snittet av en vanlig husholdnings inntekt.

3 timer siden, Cyndaquil skrev:

Litt of topic men ble nyskjerrig når du sa du var amerikaner. Jeg barn inntrykk av at USA er et land de mange forsatt er praktiserende kristne, mye abortmotams og familieverdier står høyt. Så hva er grunn til at  USA aldri har fått til noe mammapermisjon regelverk? Selv fattige land i Afrika har 3 måneder. Det jeg leste om USA er 5 stakkarslige uker. Så også er program på TV fra USA der ei dame fikk sparken mens hun var gravid fordi hun grunnet sykdom fikk for mye fravær fra jobb. Dette hadde aldri blitt tillatt i Norge.  Har folket prøve å gjøre protest? Er det forsøkt å få fram større rettigheter for gravide og mødre? 

Stemmer at du får 5 uker UBETALT permisjon i USA. I såkalte "right to work states" (navnet er misvisende, stater der arbeidere har ca ingen rettigheter) pratiseres ofte 3 uker ubetalt. Det vil egentlig bare si at de ikke har lov til å sparke deg 3/5 uker etter fødsel. Det er en annen verden. Men som du sier - familieverdier stiller sterkt, og det ultimate målet for de fleste er vel at de finner en kone som vil være hjemme med barn, og at en som mann har råd til å forsørge alle. Tror rett og slett at folk ikke protesterer fordi alle ser på det som "riktig" at mannen skal jobbe mens mor er hjemme med barn minst et par år. Det er en grunn til at pyramidespill som Mary Kay, It Works, Lipsence +++ er så stort der. Kvinnene føler behov for å bidra økonomisk, men vil ikke jobbe utenfor hjemmet. Litt OT ja, men absolutt en spennende diskusjon. Jeg synes det er helt sykt at det er sånn i USA (og det er en grunn til at vi ikke bor der, selv om vi kunne tjent mye mer i jobbene våre om vi hadde flyttet dit).

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hjemmeværende husmor, og har vært det i nærmere 10 år nå. Har en bachelorutdannelse, samt et par årsstudier, og jeg kunne lett fått jobb innen fagfeltet mitt dersom jeg ønsket det. Jeg er frisk, rask og oppegående, og har aldri mottatt sykepenger eller uføretrygd fra Nav. Sammen med mannen har jeg en 8-åring og en 6-åring, og vi bor i et dyrere strøk i en av Norges største byer. 

Grunnen til at jeg er hjemmeværende er fordi mannen har en jobb med en del ansvar, samt litt reising, så han jobber lange dager. 100% av husarbeidet ligger på meg, og dette står jeg med når barna er på skolen (og før da de var i barnehagen). Jeg er også den som måker hele gårdsplassen fri for snø hver vinter, den som maler og beiser alt innvendig og utvendig, den som klipper gresset, og den som bygger en mur eller terrasse dersom lysten slår til. Jeg oppdrar barna, hjelper med lekser, følger opp skolen og fritidsaktiviteter. Har aldri klagd over hvordan jeg har det, for jeg elsker det jeg gjør. Mannen klager heller ikke, og viser stor takknemlighet over at hus, hjem og barn blir tatt så godt vare på når han er på jobb.

Men det finnes også minuser med å være hjemmeværende. Folk liker å skape en illusjon om at jeg ligger ved bassenget og nipper til champagnen, og at alt jeg gjør er å fikse negler, være hos frisøren, gå på spa og trene. Ja, jeg går til frisøren én gang i måneden, og jeg trener daglig. Men det betyr ikke at jeg ikke løfter en finger ellers. I sommer har jeg vært med å bygge en utestue med mannen, og vi er begge enige om at min innsats med hammeren har vært like hard som hans. Jeg er også pådriveren på omtrent alt av andre prosjekter, men folk liker likevel å anta at det er mannen min som står bak alt. Jeg får derfor ikke noen positive ord om hva jeg "jobber" med (i hvert fall ikke fra kvinner), og det er visst heller ikke en "stilling" som andre kvinner kunne tenkt seg. 

Ellers må jeg legge til at å være hjemmeværende tydeligvis er noe folk gjerne skal utbasunere sine meninger om. Det er liksom ikke måte på hva folk synser og mener om det. Kan aldri huske at jeg noen gang har sagt "jobber du i butikk, hvordan oooorker du det???" eller "er du politi, det kunne jeg ALDRI vært!". Jeg respekterer andres yrkesvalg og veier i livet, og trodde jeg kunne forvente det samme tilbake. Hjelper liksom litt å si at jeg faktisk har en utdannelse i bakhånd, da er det visst lettere for folk å svelge.

Anonymkode: 6a4fc...064

Jeg synes du er tøff, og jeg respekterer valget ditt, og det du ofrer. Takk for at du delte din historie, det gir meg litt håp  

Anonymkode: 2b875...d0a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan får du det til å stemme? 

Anonymkode: 2834f...f12

Det er jo selvsagt. Tjener du 500.000 skatter du jo kanskje 36 %, tjener du 1 mill skatter du nærmere 47 %. 

Ergo, to som tjener en halv million har høyere netto inntekt tilsammen, enn en person som tjener en mill. 

Anonymkode: 43793...8b8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo selvsagt. Tjener du 500.000 skatter du jo kanskje 36 %, tjener du 1 mill skatter du nærmere 47 %. 

Ergo, to som tjener en halv million har høyere netto inntekt tilsammen, enn en person som tjener en mill. 

Anonymkode: 43793...8b8

Ikke hvis man er gift med en som ikke jobber.

Anonymkode: 2b875...d0a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke hvis man er gift med en som ikke jobber.

Anonymkode: 2b875...d0a

Godt mulig, men det finnes veldig mange familier der foreldre er samboere, ikke gift. 

Anonymkode: 43793...8b8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo selvsagt. Tjener du 500.000 skatter du jo kanskje 36 %, tjener du 1 mill skatter du nærmere 47 %. 

Ergo, to som tjener en halv million har høyere netto inntekt tilsammen, enn en person som tjener en mill. 

Anonymkode: 43793...8b8

Regnestykket er ikke så enkelt. Siden jeg ikke jobber, er mannen min i en annen skatteklasse enn det han hadde vært dersom jeg hadde jobbet. Denne skatteklassen kalles skatteklasse 2, og det gir visse fordeler for ham (og oss).

Anonymkode: 6a4fc...064

[Leo]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hjemmeværende husmor, og har vært det i nærmere 10 år nå. Har en bachelorutdannelse, samt et par årsstudier, og jeg kunne lett fått jobb innen fagfeltet mitt dersom jeg ønsket det. Jeg er frisk, rask og oppegående, og har aldri mottatt sykepenger eller uføretrygd fra Nav. Sammen med mannen har jeg en 8-åring og en 6-åring, og vi bor i et dyrere strøk i en av Norges største byer. 

Grunnen til at jeg er hjemmeværende er fordi mannen har en jobb med en del ansvar, samt litt reising, så han jobber lange dager. 100% av husarbeidet ligger på meg, og dette står jeg med når barna er på skolen (og før da de var i barnehagen). Jeg er også den som måker hele gårdsplassen fri for snø hver vinter, den som maler og beiser alt innvendig og utvendig, den som klipper gresset, og den som bygger en mur eller terrasse dersom lysten slår til. Jeg oppdrar barna, hjelper med lekser, følger opp skolen og fritidsaktiviteter. Har aldri klagd over hvordan jeg har det, for jeg elsker det jeg gjør. Mannen klager heller ikke, og viser stor takknemlighet over at hus, hjem og barn blir tatt så godt vare på når han er på jobb.

Men det finnes også minuser med å være hjemmeværende. Folk liker å skape en illusjon om at jeg ligger ved bassenget og nipper til champagnen, og at alt jeg gjør er å fikse negler, være hos frisøren, gå på spa og trene. Ja, jeg går til frisøren én gang i måneden, og jeg trener daglig. Men det betyr ikke at jeg ikke løfter en finger ellers. I sommer har jeg vært med å bygge en utestue med mannen, og vi er begge enige om at min innsats med hammeren har vært like hard som hans. Jeg er også pådriveren på omtrent alt av andre prosjekter, men folk liker likevel å anta at det er mannen min som står bak alt. Jeg får derfor ikke noen positive ord om hva jeg "jobber" med (i hvert fall ikke fra kvinner), og det er visst heller ikke en "stilling" som andre kvinner kunne tenkt seg. 

Ellers må jeg legge til at å være hjemmeværende tydeligvis er noe folk gjerne skal utbasunere sine meninger om. Det er liksom ikke måte på hva folk synser og mener om det. Kan aldri huske at jeg noen gang har sagt "jobber du i butikk, hvordan oooorker du det???" eller "er du politi, det kunne jeg ALDRI vært!". Jeg respekterer andres yrkesvalg og veier i livet, og trodde jeg kunne forvente det samme tilbake. Hjelper liksom litt å si at jeg faktisk har en utdannelse i bakhånd, da er det visst lettere for folk å svelge.

Anonymkode: 6a4fc...064

Jeg synes absolutt det er en viktig jobb å ta seg av hus og hjem, men her i Norge er jo dette oppgaver som kanskje er litt undervurdert og sett på som noe man enkelt kan håndtere ved siden av en 100% stilling selv om det i realiteten ikke er slik. I Norge er det da også slik at stort sett alle rettigheter, som pensjon, trygd osv., er knyttet opp mot hvor mye og lenge man har jobbet og hva man har tjent. At man blir tilkjent hustrubidrag etter skilsmisse hører også med blant de absolutte sjeldenhetene. 

Det store spørsmålet i denne sammenhengen blir da hvordan du/dere har sikret deg mot å bli sittende igjen med svarteper i forbindelse med bl.a. samlivsbrudd og alderspensjon? Hva hvis du blir ufør kort tid etter et evt. samlivsbrudd? Du har ganske riktig en utdannelse, men i dagens arbeidsmarked tror jeg heller ikke det er bare enkelt å få en relevant og god jobb etter 10 år ute av arbeidslivet. 

Jeg tror at det er ganske mange, både menn og kvinner, som kunne ha vært helt eller delvis hjemmeværende i perioder hvis man tilpasset forbruket, men en ting er å få det til å gå rundt i hverdagen. Noe annet er å ha råd til å sikre den som er helt eller delvis hjemmeværende økonomisk siden reglene er slik de er.