Fått barn med feil mann...

[AnonymBruker]

okei.... jeg er så lost for tiden. Litt om meg, jeg fant for 9 år siden drømmemannen.... trodde jeg i mange år. Vi har holdt sammen i tykt og tynt og har et stabilt forhold. Minus to problemer... jeg er oppvokst på odelsgård og hobbyen min har alltid vært dyr, han er oppvokst med hyperallergisk mor og ingen erfaring med dyr. Men han har alltid vært enig om hvor vi skulle ende opp. På et småbruk med dyrehold. Så jeg har lagt min lidenskap på hyllen i 6 år nå da vi måtte til Trondheim pga hans utdannelse og at han fikk drømmejobben der som et vanskelig å få i distriktet. Jeg har gitt i fra meg min odel da han ikke ville flytte til mine kretser... i mot at vi skulle bo på småbruk der han kommer fra. Jeg er hestejente til tusen og alltid hatt egne hester hjemme på gården og nå savner jeg det så innmari mye. Vi ble uplanlagt gravide for fire år siden.. etter fem års forhold og like uplanlagt kom nr to nøyaktig et år etter førstemann. Min samboer syter og klager over hvor slitsomt småbarnslivet er og vil ikke ha flere barn ever... jeg vil ha minst to til men kan møte han på midten med tre😉 Samboeren nekter dyrehold fordi dette blir vanskelig med en allergisk svigermor på besøk, og det skjønner jeg... men han vil ikke engang la meg kjøpe en fisk. Og... nå har han begynt å tenke på å flytte tilbake til hans hjembygd og ser på tomter i boligfelt... jeg ønsker å bo på småbruk og det har han lovt meg også, men der kommer Han og hans familie nå med at vi t dumme om vi kjøper et gammelt hus for å pusse opp osv og at det er så mye jobb med småbruk ( jeg vet jo det!!! Hva vet de... de har alltid bodd på asfalt midt i boligfelt... jeg er oppvokst på melkegård, vært avløser i fem år og er til og med utdannet agronom) jeg føler at mine ønsker ikke blir tatt til betraktning fordi jeg ikke vet bedre. Vil også legge til at jeg har en annen bachelor også og jobber som fysioterapeut. Også.... giftermål... når jeg skjønte at vårt forhold begynte å bli seriøs så prøvde jeg å forsikre meg om at vi hadde samme verdier og tanker om fremtiden. Og vi var enige om at om jeg ga opp håpet om å flytte hjem... så kunne vi bo på et småbruk i hans hjembygd, og at vi skulle gifte oss før jeg ble 30... da jeg ville være på mitt beste😉 Vell... nå er jeg 29 og han vil plutselig ikke lengre gifte seg fordi jeg for fem år siden hadde to inkasso saker ( de to eneste noen gang, etter flytting og post ble sendt til gammel adresse) selv om jeg siden har hatt både god økonomi og en god sparehistorikk. Bah... Sorry dette ble ekstremt rotete. Poenget er, at jeg er veldig såret over dette og sint... han synes jeg er dramatisk og urealistisk. Jeg er veldig glad i han... men har begynt å legge merke til andre menn feks som har visse egenskaper ( glad i dyr, jakter, handy) ikke missforstå, jeg kunne aldri vært utro eller noe. Men jeg føler at jeg har begynt å vente på en prins på hvit hest igjen😝 Er jeg urimelig og egoistisk eller har vi vokst i fra hverandre?

Anonymkode: 851ba...1c9

[Liven_]

Uff... du høres ikke lykkelig ut og kanskje det er best å gjøre det slutt. Ikke pga småbruk nødvendigvis men fordi at mannen ser ut til å ikke dele de samme verdiene (bryllup, smånarnslivet er kjedelig osv). Men det viktigste av alt er at jeg tror han er en man som tar og ikke en man som gir.

Han har lovet deg mange ting og når tiden er inne for å gjøre det han lovet så ble det ingentimg av det likevel. 

Fordi at han kunne lett love deg noe som skulle skje LANGT FREM i tid mot at du imøtekommet hans ønsker NÅ. Tror ikke denne manen er noe å samle på. Du er så ung! Ikke kast bort tiden på forhold uten fremtid. 

Endret 31. juli 2017 av Liven_

[Hoihoihoi]

Utifra det du skriver har dere tidligere vært enige om ting som han nå plutselig går tilbake på. Da er det selvfølgelig ikke rart du reagerer. Har du snakket med han om alt dette? Sagt alt det du skriver her?

Hadde dere ikke hatt barn ville man jo kanskje kunne tenkt at dere begge hadde hatt det bedre sammen med noen andre, men likere ønsker for fremtiden og hvordan liv de ønsker å leve. 

Men nå har det seg sånn at dere har to barn og situasjonem er da en annen. Mitt eneste råd er å sette dere ned, snakke ut, fortelle hverandre hva dere vil ift hverandre og hvilket liv dere vil leve. Så må dere finne en løsning som begge kan leve greit med,!

[Catzzzz]

2 minutter siden, Liven_ skrev:

Uff... du høres ikke lykkelig ut og kanskje det er best å gjøre det slutt. Ikke pga småbruk nødvendigvis men fordi at mannen ser ut til å ikke dele de samme verdiene (bryllup, smånarnslivet er kjedelig osv). Men det viktigste av alt er at jeg tror han er en man som tar og ikke en man som gir.

Han har lovet det mange ting og når tiden er inne for å gjøre det han lovet så ble det ingentimg av det likevel. 

Fordi at han kunne lett love deg noe som skulle skje LANGT FREM i tid mot at du imøtekommet hans ønsker NÅ. Tror ikke denne manen er noe å samle på. Du er så ung! Ikke kast bort tiden på forhold uten fremtid. 

 

 

1 minutt siden, Hoihoihoi skrev:

Utifra det du skriver har dere tidligere vært enige om ting som han nå plutselig går tilbake på. Da er det selvfølgelig ikke rart du reagerer. Har du snakket med han om alt dette? Sagt alt det du skriver her?

Hadde dere ikke hatt barn ville man jo kanskje kunne tenkt at dere begge hadde hatt det bedre sammen med noen andre, men likere ønsker for fremtiden og hvordan liv de ønsker å leve. 

Men nå har det seg sånn at dere har to barn og situasjonem er da en annen. Mitt eneste råd er å sette dere ned, snakke ut, fortelle hverandre hva dere vil ift hverandre og hvilket liv dere vil leve. Så må dere finne en løsning som begge kan leve greit med,!

Takk for svar! Jeg vet nok at jeg hadde gått i fra han hadde vi nå da ikke stiftet familie sammen. Jeg er av den som strekker meg laaangt for at ikke ungene skal vokse opp med skilte foreldre... men... det har alltid vært like viktig for meg at mine barna vokste opp landlig med dyreholde. Men uff... vi har vært sammen så lenge og hans familie har vært mer som min, spesielt siden mine foreldre skilte seg for 7 år siden og alt ble så rart der hjemme. Alle vennene våre er felles venner osv. Vi har snakket om det, så mange ganger de siste to årene, men han avviser meg fullstendig og fordi jeg lett begynner å gråte kaller han meg dramatisk og urealistisk... igjen takk for svar... var redd noen skulle slakte meg for feilskriving eller noe😜

[AnonymBruker]

Oi dette hørtes ikke bra ut i det hele tatt.. du har jo allerede ofret mye for han i den tro at også han skal innfri og sammen leve det livet dere har snakket om. Det høres ut som at ditt ønske omkring hvordan å leve livet ligger dypt forankret i deg, og hvis du er litt som meg så kommer du nok til å fortsette å drømme om et "annet liv" og en handy dyrekjær mann.. jeg tror jeg ville tatt en skikkelig alvorsprat med samboeren omkring situasjonen og vidre veivalg. Holder han fast på sine videre ønsker tror jeg seriøst jeg ville vurdert brudd.. men det kommer vel helt an på hvordan deres forhold og kjærlighet er forøvrig og. Veier denne mannen og deres kjærlighet opp for at du må legge dine planer, drømmer og hvordan du vil leve ditt liv på hylla? 

Anonymkode: 549f4...183

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal gå fra ham basert på:

- din samboer har ikke stått ved avtalene dere inngikk om bolig og giftermål, mens du har bøyet av flere ganger og til og med gitt fra deg odelsretten

- dere trives med ulike livsstiler, illevarslende "hobbyer"

- dere har ulike verdier; du har ofret, du vil bo landlig m dyr, du vil ha flere barn, han klager over småbarnsliv, vil bo mer urbant og holder ikke ord

- barna er for små til at det "bare er å holde ut til de er voksne", det er for mange år å ofre på et liv der du konstant savner dyrehold og dmåbrulslivet 

- (bort)forklaringen på hvorfor han ikke vil gifte seg (de to inkassosakene) må være den tynneste begrunnelsen noen sinne, jeg vil nesten si at det er en unnskyldning for å slippe og at han ikke er glad nok i deg

Anonymkode: 239cb...3c9

[AnonymBruker]

Jeg har et søskenbarn som passer perfekt til deg! Han har hest, bygd sitt eget hus med stall, er kjekk og godt med penger! 

han har ingen barn 🤗 

 

 

Anonymkode: afff4...fb7

[AnonymBruker]

Å gå fra han er gjerne litt dramatisk i første omgang, men du bør helt klart stille krav. Han har fått gjøre alt det han ville, du har samme rett til å forvente det samme av han og du bør si fra om at du ikke kan leve et helt liv på hans premisser.

Anonymkode: 8434f...c43

[Catzzzz]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal gå fra ham basert på:

- din samboer har ikke stått ved avtalene dere inngikk om bolig og giftermål, mens du har bøyet av flere ganger og til og med gitt fra deg odelsretten

- dere trives med ulike livsstiler, illevarslende "hobbyer"

- dere har ulike verdier; du har ofret, du vil bo landlig m dyr, du vil ha flere barn, han klager over småbarnsliv, vil bo mer urbant og holder ikke ord

- barna er for små til at det "bare er å holde ut til de er voksne", det er for mange år å ofre på et liv der du konstant savner dyrehold og dmåbrulslivet 

- (bort)forklaringen på hvorfor han ikke vil gifte seg (de to inkassosakene) må være den tynneste begrunnelsen noen sinne, jeg vil nesten si at det er en unnskyldning for å slippe og at han ikke er glad nok i deg

Anonymkode: 239cb...3c9

Må nok si at de tankene du har ovenfor min situasjon er de samme jeg selv har hatt. Men for meg er det et så enormt steg... jeg har ikke hatt noen annen kjæreste før så jeg er nok veldig redd.... jeg er også redd for dette med fordeling mellom oss og barna... jeg vet ikke om jeg greier en uke uten de f.eks. Jeg har grått mine tårer i forsøk på at han i det minste kan forstå hvorfor jeg er lei meg, men han virker veldig upåvirket og jeg får følelsen av at jeg har urealistiske tanker om hvor enkelt det kan være å bo slik jeg ønsker ( jeg blir veldig såret.. fordi av oss så er det bare jeg som hvet hva det innebærer). Nå jeg snakker om å ta til oss kjæledyr f.eks så nevner han alltid at han kommer til å måtte ta del i dyreholdet og at ansvaret er så stort... og her referer han til katten min jeg hadde med inn i forholdet, og at han måtte trå til å tømme kattedo menst jeg var gravid( pga bakterier som er farlig for foster). Når jeg forsøker å forklare at katten er vandt med å gå ut på do men pga at vi bor i by så måtte hun være inne ( Hun døde av alderdom for litt siden) og derfor synes jeg at han kunne ta den jobben i ni mndr så mener han at Jeg fraskriver meg ansvar og pålemper han enda mer jobb og ork... katten var i bildet før han btw😊 Dette virker kanskje som småtteri... men jeg føler at han ikke respekterer meg lengre rett og slett, at han føler han kan valse over meg ( dette har jeg også tatt opp, men igjen kommer det opp at jeg er dramatisk). Av og til er jeg rett og slett ulykkelig i vårt forhold, men tanken på noe annet føles så vanskelig nå.. er jo ikke bare han og meg som blir såret, men også våre familier og ikke minst barna. Jeg mener ikke å gjøre dette til en klagetråd... jeg er bare rett og slett rådløs og veldig forvirret.  

[Catzzzz]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å gå fra han er gjerne litt dramatisk i første omgang, men du bør helt klart stille krav. Han har fått gjøre alt det han ville, du har samme rett til å forvente det samme av han og du bør si fra om at du ikke kan leve et helt liv på hans premisser.

Anonymkode: 8434f...c43

Men han vil ikke høre på meg, han får meg til å føle meg som et barn med ønsker om å bli bonde... er nesten som om han ikke skjønner at jeg har forberedt meg hele livet til nettopp den livsstilen. Som sagt så gråter jeg lett og er lettrørt og da sukker han bare og sier rett ut at nå er jeg dramatisk. Det gjør at jeg ikke føler han respekterer meg på samme måte som før også føler jeg meg dum. Han vik ikke forsvare det vi en gang ble enig om. Han sier at den dagen inkassosaken havnet i postkassen så brøt jeg en del av avtalen (ekteskapet) og når det kommer til å bo landlig med småbruk så er det bare upraktisk med masse jobb. Jeg ser nå at utifra det jeg skriver så virker det som om jeg har bestemt meg for å gå. Det har jeg ikke... vi har jo hatt det fint sammen også. Jeg har bare alltid tenkt at med barn så bryter man ikke med mindre han er voldelig eller utro.  Sorry jeg skriver så mye, det var bare veldig fint å bli forstått også😊

[Catzzzz]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oi dette hørtes ikke bra ut i det hele tatt.. du har jo allerede ofret mye for han i den tro at også han skal innfri og sammen leve det livet dere har snakket om. Det høres ut som at ditt ønske omkring hvordan å leve livet ligger dypt forankret i deg, og hvis du er litt som meg så kommer du nok til å fortsette å drømme om et "annet liv" og en handy dyrekjær mann.. jeg tror jeg ville tatt en skikkelig alvorsprat med samboeren omkring situasjonen og vidre veivalg. Holder han fast på sine videre ønsker tror jeg seriøst jeg ville vurdert brudd.. men det kommer vel helt an på hvordan deres forhold og kjærlighet er forøvrig og. Veier denne mannen og deres kjærlighet opp for at du må legge dine planer, drømmer og hvordan du vil leve ditt liv på hylla? 

Anonymkode: 549f4...183

Du har nok rett i det... vi har hatt mange samtaler rundt dette, jeg burde kanskje gjøre det til et ultimatum? Og ja... det ligger dypt forankret og dette viste han når vi gikk inn i et forhold sammen... om vi så skulle skli fra hverandre... hvordan gjør man det som venner?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Catzzzz skrev:

Men han vil ikke høre på meg, han får meg til å føle meg som et barn med ønsker om å bli bonde... er nesten som om han ikke skjønner at jeg har forberedt meg hele livet til nettopp den livsstilen. Som sagt så gråter jeg lett og er lettrørt og da sukker han bare og sier rett ut at nå er jeg dramatisk. Det gjør at jeg ikke føler han respekterer meg på samme måte som før også føler jeg meg dum. Han vik ikke forsvare det vi en gang ble enig om. Han sier at den dagen inkassosaken havnet i postkassen så brøt jeg en del av avtalen (ekteskapet) og når det kommer til å bo landlig med småbruk så er det bare upraktisk med masse jobb. Jeg ser nå at utifra det jeg skriver så virker det som om jeg har bestemt meg for å gå. Det har jeg ikke... vi har jo hatt det fint sammen også. Jeg har bare alltid tenkt at med barn så bryter man ikke med mindre han er voldelig eller utro.  Sorry jeg skriver så mye, det var bare veldig fint å bli forstått også😊

Så slutt å grin og stå på ditt! Minn han på den opprinnelige planen og be han reise til h**** om han ikke innfrir dine krav sporenstraks!  

Ikke rart han blir usikker. Han kan jo ikke drive gård, og om du sipper hver gang ting blir vanskelige må jo han gå hovedansvar?  

Beklager om jeg høres super kjip ut, men ble litt sur når jeg leser hva du må gjennom. Har opplevd lignende selv 🙁

Anonymkode: 1a2d4...089

[AnonymBruker]

Eventuelt kan dere bo adskilt selv om dere er sammen? Funker for mange. 

Anonymkode: 1a2d4...089

[Gjest NotNaomi]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

okei.... jeg er så lost for tiden. Litt om meg, jeg fant for 9 år siden drømmemannen.... trodde jeg i mange år. Vi har holdt sammen i tykt og tynt og har et stabilt forhold. Minus to problemer... jeg er oppvokst på odelsgård og hobbyen min har alltid vært dyr, han er oppvokst med hyperallergisk mor og ingen erfaring med dyr. Men han har alltid vært enig om hvor vi skulle ende opp. På et småbruk med dyrehold. Så jeg har lagt min lidenskap på hyllen i 6 år nå da vi måtte til Trondheim pga hans utdannelse og at han fikk drømmejobben der som et vanskelig å få i distriktet. Jeg har gitt i fra meg min odel da han ikke ville flytte til mine kretser... i mot at vi skulle bo på småbruk der han kommer fra. Jeg er hestejente til tusen og alltid hatt egne hester hjemme på gården og nå savner jeg det så innmari mye. Vi ble uplanlagt gravide for fire år siden.. etter fem års forhold og like uplanlagt kom nr to nøyaktig et år etter førstemann. Min samboer syter og klager over hvor slitsomt småbarnslivet er og vil ikke ha flere barn ever... jeg vil ha minst to til men kan møte han på midten med tre😉 Samboeren nekter dyrehold fordi dette blir vanskelig med en allergisk svigermor på besøk, og det skjønner jeg... men han vil ikke engang la meg kjøpe en fisk. Og... nå har han begynt å tenke på å flytte tilbake til hans hjembygd og ser på tomter i boligfelt... jeg ønsker å bo på småbruk og det har han lovt meg også, men der kommer Han og hans familie nå med at vi t dumme om vi kjøper et gammelt hus for å pusse opp osv og at det er så mye jobb med småbruk ( jeg vet jo det!!! Hva vet de... de har alltid bodd på asfalt midt i boligfelt... jeg er oppvokst på melkegård, vært avløser i fem år og er til og med utdannet agronom) jeg føler at mine ønsker ikke blir tatt til betraktning fordi jeg ikke vet bedre. Vil også legge til at jeg har en annen bachelor også og jobber som fysioterapeut. Også.... giftermål... når jeg skjønte at vårt forhold begynte å bli seriøs så prøvde jeg å forsikre meg om at vi hadde samme verdier og tanker om fremtiden. Og vi var enige om at om jeg ga opp håpet om å flytte hjem... så kunne vi bo på et småbruk i hans hjembygd, og at vi skulle gifte oss før jeg ble 30... da jeg ville være på mitt beste😉 Vell... nå er jeg 29 og han vil plutselig ikke lengre gifte seg fordi jeg for fem år siden hadde to inkasso saker ( de to eneste noen gang, etter flytting og post ble sendt til gammel adresse) selv om jeg siden har hatt både god økonomi og en god sparehistorikk. Bah... Sorry dette ble ekstremt rotete. Poenget er, at jeg er veldig såret over dette og sint... han synes jeg er dramatisk og urealistisk. Jeg er veldig glad i han... men har begynt å legge merke til andre menn feks som har visse egenskaper ( glad i dyr, jakter, handy) ikke missforstå, jeg kunne aldri vært utro eller noe. Men jeg føler at jeg har begynt å vente på en prins på hvit hest igjen😝 Er jeg urimelig og egoistisk eller har vi vokst i fra hverandre?

Anonymkode: 851ba...1c9

Du er blitt lovt. Og drømmen din går i vasken. Tror ikke du blir lykkelig uten småbruk. Det er en livsstil,og en stor del av deg. Han har brutt løftet. Tenk deg godt om. 

[Catzzzz]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så slutt å grin og stå på ditt! Minn han på den opprinnelige planen og be han reise til h**** om han ikke innfrir dine krav sporenstraks!  

Ikke rart han blir usikker. Han kan jo ikke drive gård, og om du sipper hver gang ting blir vanskelige må jo han gå hovedansvar?  

Beklager om jeg høres super kjip ut, men ble litt sur når jeg leser hva du må gjennom. Har opplevd lignende selv 🙁

Anonymkode: 1a2d4...089

Hehe, du er ikke kjip😊 Jeg griner mye, men bare fordi jeg er følsom. Jeg har vært alene om oppdrett av kaniner og marsvin, hestehold og utleie av stall samtidig har jeg tatt på meg oppdrag med brøyting og jobbet som avløser... jeg mestret dette. Det at jeg forventet at han kunne ta kattedoen i ni måneder... grein meg ikke til det men forventet nok at han gjorde det ja... siden jeg ruget frem hans barn😜 Hehe, neida.. han gjorde den jobben helt velvillig etter at jeg spurte om ikke han kunne gjøre det, ( vist ikke hadde jeg gjort det selv med hansker og mind for munnen ) problemet er at han i ettertid bruker det i mot meg med tanke på anskaffelse av nytt kjæledyr. men ja... jeg griner så fort jeg ser en babyettellerannet på TV feks så jeg griner nok mye😜 det er nok arvelig belastet. Men jeg skjønner hva du mener😊

[Sparkling_Pink]

Tøy og bøy, etter en annens pipe. Eller finne roa slik du selv vil?

Det er godt mulig at det er en sjangs å få det hele inn på riktig kjøl igjen for din del, men det krever noe av noen andre enn bare deg, og han ser det ikke ut til at du kan stole helt på.

[Perle]

Slik jeg ser det har du to valg. Enten bryte, og å skaffe deg livet du ønsker, eller og innfinne deg med å bo i et boligfelt uten kjæledyr. 

Denne mannen er ikke en mann du vil trumfe gjennom et småbrukerliv med. Syter han over å ha måttet tømme en kattedo, kan du bare tenke deg hvordan hadde forholdt seg til gårdsdyr, og allt vedlikeholdet som følger med en slik livsstil og hverdag. Denne mannen vil aldri bli noen dyrekjær handyman. For ham er dette unødvendig tullball, og bare meningsløst stress.

Må si jeg óg reagerer veldig på grunnen han har for ikke å ville gifte seg. Dårligste undskyldningen jeg har hørt tror jeg. :S

Tenk deg godt om! Jeg ville STERKT vudert et brudd til tross for barna. Livet er for kort til å være ulykkelig. Ville også følt meg ekstremt "lurt" av løftene hans, hvis han aldri hadde noen intensjoner av å holde,  samt det faktum at han ikke virker som å ha noen noen respekt for dine følelser overhodet. 

Endret 2. august 2017 av Perle
Skriveleifer

[Miss.Wildfox]

Skjønner deg godt, han har skreddersydd en gavepakke i tråd med dine ønsker som du ikke ser ut til å få likevel. Man må gi og ta, ikke love for så å nekte deg fremtidsdrømmene dere hadde sammen. Jeg hadde følt meg lurt og at jeg hadde ofret meg selv og alt jeg stod for uten å få noe tilbake. 

Endret 1. august 2017 av Miss.Whitefox

[Meadow]

Jeg synes mannen din er både urimelig og egoistisk. Dine meninger teller jo ikke, og det han har lovet deg teller ikke det heller. Det er bare du som skal føye deg her, tydeligvis. 

Samtidig, tror du virkelig at han kommer til å trives på et småbruk på bygda? Det høres virkelig ikke sånn ut. 

Hvis du virkelig vil dette, så bør du gjøre det. Da kan dere leve lykkelige, han i byen og du på landet. Hvis ikke kan du ende opp svært ulykkelig og bitter. 

[AnonymBruker]

I dagens samfunn er slike som deg så sjelden å finne. En som strekker seg langt for å holde familien sammen.

Hvor har du vært i hele mitt liv?

Men uff kjedelig situasjon du er i. Du er bare 29 og har så mange fine år foran deg. Realiser drømmen din om et lite småbruk! Høres jo helt fantastisk for barna dine å vokse opp i  Man lever bare en gang, gjør det som gjør deg lykkelig!

Hvem vet, kanskje mannen din ik vet hva han mister før han mister deg?? Hvis ikke så er det nok menn her i livet og sjangsen for at du ender opp med en ny mann er ganske stor  

Anonymkode: ba971...3bd