Jeg sliter.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mange som vil stille opp med hva da!?

Anonymkode: c5fef...10b

Det der gidder jeg ikke svare på engang.

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykologen sier at det er angsten min som er problemet, ikke barnevernet. Og at jeg må slutte i å engasjere meg i angsten (noe jeg gjør nå allerede siden jeg skrev et innlegg her). Han ga meg teknikker og skifte spor hver gang tanker om barnevernet kom inn i hodet. Man må være virkelig sterk nok til å klare å skifte spor hver gang. Ikke alltid det er like lett som man skal ha det til. Noe mer enn det har jeg ikke fått beskjed om. Jeg måtte prøve dette. Og jeg tror ikke det er noe mer han kan gjøre for meg.

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

Men kjære deg, gjør som psykologen sier da!!!! 

Du sier du leser alt du kommmer over om barnevernet. Slutt og FOR angsten din!! Er jo det du sitter å gjør når du leser om barnevernet?! 

Anonymkode: b90f1...310

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære deg, gjør som psykologen sier da!!!! 

Du sier du leser alt du kommmer over om barnevernet. Slutt og FOR angsten din!! Er jo det du sitter å gjør når du leser om barnevernet?! 

Anonymkode: b90f1...310

Ja det er helt sant. Forer angsten min selv, så det at jeg ikke klarer å bli kvitt angsten er fordi jeg oppsøker informasjon på Internett. Og vet ikke hva som er riktig og hva som er oppspinn. Det er ikke lett å vite hva man skal tro på nå for tiden.

ts

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

Det virker som du allerede vet hva du må gjøre TS: logge av KG og jobbe med de vanskelige tankene når angsten dukker opp. Tankene våre har utrolig stor makt over oss, men husk at de er ikke sannheter. Jeg kan være overbevist om at ingen liker meg og at vennene mine bare er med meg ut av sympati - men det er ikke sannsynlig at dette er sant. Da må jeg "arrestere" meg selv hver gang disse tankene kommer, og  la de få mindre og mindre makt over meg. Lar jeg de herje fritt vil det til syvende og sist ødelegge svært mye for meg.

Hvor gammelt er barnet ditt? Jeg slet en del med katastrofetanker det første året etter å ha fått sønnen min. Kunne begrave meg helt i detaljerte forestillinger om naturkatastrofer, brann, drap, mishandling ... ALT mulig fælt som kunne skje enten ham eller oss foreldrene slik at han ble foreldreløs. Jeg fortalte det aldri til noen (noe jeg burde gjort) men forstod etter hvert at dette måtte jeg jobbe med. Nå er sønnen min tre og et halvt, jeg kan fremdeles kjenne disse kraftige stikkene av frykt for å miste ham og kunne nok lett falt tilbake til gamle tankemønstre. Men jeg forsøker å se for meg at jeg fysisk stenger en stor tung dør slik at disse tankene ikke skal komme inn - også tvinger jeg meg selv til å tenke på andre, konkrete og hyggelige eller hverdagslige ting. For meg funker dette bra, men synes du det er vanskelig vil jeg råde deg til å fortsette i terapi - og å være 100% ærlig med behandleren din fra starten av.

Du er nok en mer enn god nok mor (ingen er perfekte). Ønsker deg lykke til og håper du blir kvitt disse plagsomme tankene <3

 

 

Anonymkode: 92322...043

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som du allerede vet hva du må gjøre TS: logge av KG og jobbe med de vanskelige tankene når angsten dukker opp. Tankene våre har utrolig stor makt over oss, men husk at de er ikke sannheter. Jeg kan være overbevist om at ingen liker meg og at vennene mine bare er med meg ut av sympati - men det er ikke sannsynlig at dette er sant. Da må jeg "arrestere" meg selv hver gang disse tankene kommer, og  la de få mindre og mindre makt over meg. Lar jeg de herje fritt vil det til syvende og sist ødelegge svært mye for meg.

Hvor gammelt er barnet ditt? Jeg slet en del med katastrofetanker det første året etter å ha fått sønnen min. Kunne begrave meg helt i detaljerte forestillinger om naturkatastrofer, brann, drap, mishandling ... ALT mulig fælt som kunne skje enten ham eller oss foreldrene slik at han ble foreldreløs. Jeg fortalte det aldri til noen (noe jeg burde gjort) men forstod etter hvert at dette måtte jeg jobbe med. Nå er sønnen min tre og et halvt, jeg kan fremdeles kjenne disse kraftige stikkene av frykt for å miste ham og kunne nok lett falt tilbake til gamle tankemønstre. Men jeg forsøker å se for meg at jeg fysisk stenger en stor tung dør slik at disse tankene ikke skal komme inn - også tvinger jeg meg selv til å tenke på andre, konkrete og hyggelige eller hverdagslige ting. For meg funker dette bra, men synes du det er vanskelig vil jeg råde deg til å fortsette i terapi - og å være 100% ærlig med behandleren din fra starten av.

Du er nok en mer enn god nok mor (ingen er perfekte). Ønsker deg lykke til og håper du blir kvitt disse plagsomme tankene <3

 

 

Anonymkode: 92322...043

Tusen takk. Det kan hende det er slik du beskriver din situasjon. Barnet mitt er ikke fylt ett år ennå. Så det kan være noe der. Har følt meg usikker fra starten av. Var redd for å virke dum foran andre med barn og var redd for at folk vil se rart på meg. Nå har dette roet seg ned heldigvis, jeg er blitt mer trygg på den rollen som jeg har nå. Det å være mamma. Men disse skumle tankene om barnevernet vil ikke slippe taket. Det er jo derfor jeg oppsøker informasjon på Internett. Fordi jeg er redd denne etaten og leter etter noe som vil berolige meg, istedenfor finner jeg bare ting som gjør meg enda mer redd. I perioder er jeg også redd for å miste barnet mitt på andre måter, kidnapping osv. Forestiller meg grusomme bilder innimellom at jeg blir skremt av det selv og forstår ikke hvorfor jeg skal ha det slik. Men det hjelper noen ganger å prate ut om det. Da blir det med familie, har ikke venner jeg stoler 100 % på. 

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

Topikstarteren!

The terrible end is better than endless terror.

Hvis du sliter og kan ikke skjerpe deg er det bare EN ting du kan gjøre:

Ta kontakt med barnevernet selv, FRIVILLIG!

Det er rett og slett ikke bra for barnets utvikling at moren er redd noe.

Anonymkode: 5bf75...58c

[Sh999]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er helt sant. Forer angsten min selv, så det at jeg ikke klarer å bli kvitt angsten er fordi jeg oppsøker informasjon på Internett. Og vet ikke hva som er riktig og hva som er oppspinn. Det er ikke lett å vite hva man skal tro på nå for tiden.

ts

Anonymkode: 33e9f...973

Du skal rett og slett tro på deg selv!! Tro på at du er en god mor, tro på at du/dere skal ha en fin fremtid osv. Tro på det positive. Verden forandrer seg ikke for deg, men du kan forandre din verden;-)

[Kvinne30]

Jeg har ikke lest hele tråden. Men leste ditt  første innlegg, og skumlest resten.

Jeg har tvangstanker/ocd, og dette høres veldig ut som det. Jo mer du tenker tanken, jo mer sann blir den.

dette høres veldig lett ut- men du må illegitim tankene oppmerksomhet. Da stede deg! Jeg har flere ganger vært i behandling, så jeg har litt erfaring😅 Når tanken kommer- for det gjør den- så sier du til den at du "ser" den, men at den skal ikke få ødelegge for deg. Du er sjefen!

Håper dette kan være til hjelp. Kontakt også din fastlege og be han/hun i støtte. 

❣️

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Topikstarteren!

The terrible end is better than endless terror.

Hvis du sliter og kan ikke skjerpe deg er det bare EN ting du kan gjøre:

Ta kontakt med barnevernet selv, FRIVILLIG!

Det er rett og slett ikke bra for barnets utvikling at moren er redd noe.

Anonymkode: 5bf75...58c

Tror psykologen min hadde anbefalt meg dette tidligere dersom han mente det var fare for barnet. Forstår poenget ditt, men det virker på deg som om du ber meg ta kontakt med bv og gi ifra meg barnet mitt frivillig. Jeg ser på barnet mitt at det har det godt. Og det er det viktigste for meg.

ts

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

Dette er jo helt klassiske tvangstanker/OCD. Be fastlege om å henvise deg til OCD-team på DPS, de er geniale på dette. "Vanlige" psykologer har ofte ikke nok kompetanse på dette, særlig hvis det ikke dreier seg om klassisk OCD i form av vasketvang osv. 

Anonymkode: 18148...af0

[Kvinne30]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo helt klassiske tvangstanker/OCD. Be fastlege om å henvise deg til OCD-team på DPS, de er geniale på dette. "Vanlige" psykologer har ofte ikke nok kompetanse på dette, særlig hvis det ikke dreier seg om klassisk OCD i form av vasketvang osv. 

Anonymkode: 18148...af0

Det er jeg og helt enig i. Mange tror ocd er overdrevet vasking, rydding og sjekking. Men det kan være så mye! Og rene tanker- ikke handlinger er det mange som ikke "vet om". 

Så ref mitt innlegg over- enig at dette høres veldig veldig ut som ocd!

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du sier det. Bare det hjalp. 

Ang linken. Nei. Barnet mitt er ikke skadet på noe vis. De symptomene som linken referer til kjenner jeg ikke til hos mitt barn. 

Så det linken handlet vel om at det KAN skje, akkurat som mye annet. 

Barnet er ikke garantert frisk selv om mor følger graviditeten etter boken heller. 

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

Det vet du jo ikke, barnet ditt er ikke fylt året enda, det merkes etterhvert som de blir eldre. 

Anonymkode: 72f8e...79d

[AnonymBruker]

TS, jeg tror også du må slutte å oppsøke internett og snakke om barnevernet på forum. Det eneste du oppnår da, er mer fokus på barnevernet i hodet ditt, og til slutt risikerer du på grunn av dette å komme i barnevernets fokus. Logg av forum, få hjelp hos psykologen. Barnevernet skal jo være til hjelp, MEN det finnes enkelte saksbehandlere som ikke er gode i jobben sin. Jeg ville derfor ikke kontaktet dem selv. Kontakt psykologen din/fastlegen sin i stedet, om du har behov for å åpne deg.

 

Anonymkode: 4a7e3...123