Jeg sliter.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Sh999 skrev:

Dette er vel et eksempel på at det ikke er sunt for deg og sitte på KG, det resulterer i at angsten din eskalerer når enkelte svarer sånn.

Kommer nok til å logge av Kg og aldri mer lese her inne. Vet egentlig med meg selv at angsten blir ikke bedre fordi enkelte ønsker bare å trykke noen enda lenger ned. Som om de gjør det med vilje. 

Anonymkode: 33e9f...973

[Sh999]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kommer nok til å logge av Kg og aldri mer lese her inne. Vet egentlig med meg selv at angsten blir ikke bedre fordi enkelte ønsker bare å trykke noen enda lenger ned. Som om de gjør det med vilje. 

Anonymkode: 33e9f...973

Helt enig med deg der, det er ikke riktig i det hele tatt. Prøv å drit i det. Jeg har hatt skikkelig angst selv, helseangst for mitt vedkommende. Det kom i forbindelse med fødsel og jeg ble plutselig livredd for å dø fra noen som trengte meg så mye. Det var et par år i et helvete der jeg følte jeg aldri fikk fred. Fikk etter hvert skikkelig hjelp i form av kognetiv terapi, og det var helt fantastisk når en angsten endelig slapp taket. Så mitt råd er å stå på, ikke gi deg. Krev at hjelpeapparatet tar angsten din på alvor og gir deg den rette hjelpen. Krysser fingrene for deg:-) Masse lykke til.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer nok til å logge av Kg og aldri mer lese her inne. Vet egentlig med meg selv at angsten blir ikke bedre fordi enkelte ønsker bare å trykke noen enda lenger ned. Som om de gjør det med vilje. 

Anonymkode: 33e9f...973

Ja, de gjør det med vilje.

I fjor fikk mitt søsken en bekymringsmelding mot seg. Meldingen gikk på bekymring mot mulig vold mot ett av barna. Melder er i omgangskretsen og ønsket å hevne seg pga en personlig konflikt. Barnevernet undersøkte saken og hadde merket seg at melder virket å ha andre motiver. Saken ble avsluttet og foreldre og barn ble aldri adskilt eller behandlet dårlig på noen måte. Dette er normalen når en bekymringsmelding ikke har en årsak i reell omsorgssvikt. 

Anonymkode: b0876...2d4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sh999 skrev:

Helt enig med deg der, det er ikke riktig i det hele tatt. Prøv å drit i det. Jeg har hatt skikkelig angst selv, helseangst for mitt vedkommende. Det kom i forbindelse med fødsel og jeg ble plutselig livredd for å dø fra noen som trengte meg så mye. Det var et par år i et helvete der jeg følte jeg aldri fikk fred. Fikk etter hvert skikkelig hjelp i form av kognetiv terapi, og det var helt fantastisk når en angsten endelig slapp taket. Så mitt råd er å stå på, ikke gi deg. Krev at hjelpeapparatet tar angsten din på alvor og gir deg den rette hjelpen. Krysser fingrene for deg:-) Masse lykke til.

Tusen takk 😊 Jeg burde kanskje skifte psykolog, men da må jeg plutselig forklare alt til en ny en og det er bare styr. Han som jeg gikk til kjente jo meg ifra før og jeg stolte på han. Var redd han skulle sende bekymringsmelding pga jeg gikk til ham, så turde ikke åpne meg skikkelig før senere. Men det finnes vel kanskje noen gode bøker du kan anbefale? Liker å lese om psykologi.

ts

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, de gjør det med vilje.

I fjor fikk mitt søsken en bekymringsmelding mot seg. Meldingen gikk på bekymring mot mulig vold mot ett av barna. Melder er i omgangskretsen og ønsket å hevne seg pga en personlig konflikt. Barnevernet undersøkte saken og hadde merket seg at melder virket å ha andre motiver. Saken ble avsluttet og foreldre og barn ble aldri adskilt eller behandlet dårlig på noen måte. Dette er normalen når en bekymringsmelding ikke har en årsak i reell omsorgssvikt. 

Anonymkode: b0876...2d4

Hvordan klarte de å bevise det motsatte av det som bekymringsmelding gikk ut på? Det var bra at det gikk så bra. Og helt sykt at noen klarer å gjøre noe sånt mot noen.

hvis noen melder meg inn til bv for vold, så har jeg jo ingen andre bevis enn det at ungen min er velstelt og glad, uten blåmerker. Hvordan kan man ellers bevise at meldingen er falsk? Tenker at det er mange syke mennesker der ute som vil andre vondt. Og det kan skje den beste. Godt jeg ikke har noen uvenner. Ikke som jeg vet om iallfall  

ts

Anonymkode: 33e9f...973

[Sh999]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tusen takk 😊 Jeg burde kanskje skifte psykolog, men da må jeg plutselig forklare alt til en ny en og det er bare styr. Han som jeg gikk til kjente jo meg ifra før og jeg stolte på han. Var redd han skulle sende bekymringsmelding pga jeg gikk til ham, så turde ikke åpne meg skikkelig før senere. Men det finnes vel kanskje noen gode bøker du kan anbefale? Liker å lese om psykologi.

ts

Anonymkode: 33e9f...973

Det finnes mange selvhjelps bøker om angst ja. Dr Wilhelmsen har noen, eks Sjef i eget liv. Vil også råde deg til og være helt ærlig med behandler ja, det blir ellers veldig vanskelig å hjelpe deg. Psykologer sender ikke bekymringsmelding pga angst problemer. Det er mange flere med angst enn man skulle tro. En venninne av meg har sosial angst og går i behandling. Hun er alenemor til to, det er alltid faren som følger barna på avslutninger osv, for det har hun ikke taklet. Aldri vert et tema at BV skulle på banen. Hun er en super god mor for det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sh999 skrev:

Det finnes mange selvhjelps bøker om angst ja. Dr Wilhelmsen har noen, eks Sjef i eget liv. Vil også råde deg til og være helt ærlig med behandler ja, det blir ellers veldig vanskelig å hjelpe deg. Psykologer sender ikke bekymringsmelding pga angst problemer. Det er mange flere med angst enn man skulle tro. En venninne av meg har sosial angst og går i behandling. Hun er alenemor til to, det er alltid faren som følger barna på avslutninger osv, for det har hun ikke taklet. Aldri vert et tema at BV skulle på banen. Hun er en super god mor for det.

Åh hadde det vært meg så hadde jeg vært livredd for å miste barna. Av og til virker det som om man må være ei perfekt mor for å kunne beholde barna sine. Forstår ikke hva de som mistet barna sine klager etter? Det MÅ være en god grunn til at de mistet dem i utgangspunktet? Jeg nekter å tro at det er så lett å miste omsorgen for et barn. Med mindre det er vold eller overgrep med i bilde da. 

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

Det er noen her i tråden som troller og kødder med deg og prøver å skremme deg bare fordi du sier du er redd for barnevernet. Dessverre er det noen som har morro av sånt her på KG!

Husk det at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Man kan ikke bevise at noe ikke har skjedd, det er det ingen som kan. Derfor er det opp til den som anklager å komme med bevisene.

Anonymkode: f848a...b20

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Btw, jo det har faktisk skjedd! Nå sper du løgner....

Anonymkode: 501a0...664

Hva vet du om hva som skjer i ts sitt tilfelle? Logg deg av kg og slutt å spre skrekk-propaganda

Anonymkode: f72d7...484

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk 😊 Jeg burde kanskje skifte psykolog, men da må jeg plutselig forklare alt til en ny en og det er bare styr. Han som jeg gikk til kjente jo meg ifra før og jeg stolte på han. Var redd han skulle sende bekymringsmelding pga jeg gikk til ham, så turde ikke åpne meg skikkelig før senere. Men det finnes vel kanskje noen gode bøker du kan anbefale? Liker å lese om psykologi.

ts

Anonymkode: 33e9f...973

Kanskje det er viktig at du tenker over om angsten spiller deg et stygt puss her. Angst er irrasjonell frykt, og jeg tror angsten din farger og blåser opp noe her som tar fra deg mye glede med det å bli mor. Du har egentlig ikke noen reelle grunner for å være redd for barnevernet, mer en andre. Ville forsatt å jobbe med angsten og faktisk kanskje diskutert med behandler at du føler deg paranoid i forhold til disse tingene. At du er redd at det at du får behandling skal skulle skade deg på andre felter i livet, som i forhold til at noen kunne bruke det mot deg å ta fra deg barnet ditt..

Anonymkode: cc615...fca

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte kan barnet mitt ta skade av at jeg sliter med angst? Jeg tar meg av barnet mitt, og som jeg nevnte lenger oppe i tråden så mangler barnet mitt ingenting. jeg bor også i lag med barnets far, som er flink på å hjelpe til hvis jeg vil ta meg en joggetur eller lignende for å lufte tankene. 

Men hvis det er slik som du sier, hva mener du bv burde gjøre i min sak? Ta i fra meg barnet mitt? Hinter du til det?

ts

Anonymkode: 33e9f...973

Hva skjer hvis mannen din går fra deg? Da er du alene med tankene og barnet. Det vil påvirke ditt barn negativt. Tror ikke bv tar barnet, men at far får hovedomsorgen vil nok skje ja. 

Anonymkode: c5fef...10b

[Sh999]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Åh hadde det vært meg så hadde jeg vært livredd for å miste barna. Av og til virker det som om man må være ei perfekt mor for å kunne beholde barna sine. Forstår ikke hva de som mistet barna sine klager etter? Det MÅ være en god grunn til at de mistet dem i utgangspunktet? Jeg nekter å tro at det er så lett å miste omsorgen for et barn. Med mindre det er vold eller overgrep med i bilde da. 

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

Nettopp, der sa du det selv: det MÅ være en veldig god grunn for at noen blir fratatt omsorgen. Det er på ingen måte "lett" og miste omsorg for sine egne barn. Kun hvis det er vold, overgrep, mishandling og grov omsorgsvikt i bildet. BV har retningslinjer å forholde seg til.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noen her i tråden som troller og kødder med deg og prøver å skremme deg bare fordi du sier du er redd for barnevernet. Dessverre er det noen som har morro av sånt her på KG!

Husk det at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Man kan ikke bevise at noe ikke har skjedd, det er det ingen som kan. Derfor er det opp til den som anklager å komme med bevisene.

Anonymkode: f848a...b20

Ja hvis melder ikke har noen beviser da? Det er vanskelig å ha bevis selv om det skulle være sant. Da må jo man spionere på vedkommende og filme dem mens de slår barna sine! 

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan klarte de å bevise det motsatte av det som bekymringsmelding gikk ut på? Det var bra at det gikk så bra. Og helt sykt at noen klarer å gjøre noe sånt mot noen.

hvis noen melder meg inn til bv for vold, så har jeg jo ingen andre bevis enn det at ungen min er velstelt og glad, uten blåmerker. Hvordan kan man ellers bevise at meldingen er falsk? Tenker at det er mange syke mennesker der ute som vil andre vondt. Og det kan skje den beste. Godt jeg ikke har noen uvenner. Ikke som jeg vet om iallfall  

ts

Anonymkode: 33e9f...973

Vold er mer enn blåmerker. Det vet bv. 

Anonymkode: c5fef...10b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer hvis mannen din går fra deg? Da er du alene med tankene og barnet. Det vil påvirke ditt barn negativt. Tror ikke bv tar barnet, men at far får hovedomsorgen vil nok skje ja. 

Anonymkode: c5fef...10b

Jeg går til behandling, og ja det kan skje at mannen min går i fra meg. Men jeg er likevel ikke alene med tankene og barnet. Jeg har mange som kan stille opp for meg. Eller snakker du av erfaring kanskje? 

Når det er sagt så er det ikke automatikk i det at man blir medlt til bv pga angst. 

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

[Gjest Coolaid]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har skrevet her inne tidligere om min angst for barnevernet. Nå har en annen bruker laget enda et tråd om det, og mange kommentere mye negativt om bv. Igjen. Jeg kjenner at dette går veldig sterkt inn på meg. 

For å forklare litt. Jeg har slitt med angst i mange år. Var deprimert og gikk på medisiner, noe jeg gjør fremdeles. Siden jeg har blitt mamma så har angsten for barnevernet vært der konstant. Hørt og lest altfor mye negativt om barnevernet og hvordan de opererer. Lager diagnoser og forfalsker dokumenter og Gud vet hva. Jeg er så ufattelig redd for å miste barnet mitt at det gjør vondt. Har vært hos psykolog, snakket med helsesøster og familien. Alle forsikrer meg om at jeg har ingenting å være redd for. Likevel er jeg veldig urolig og redd. At noen melder inn en falsk bekymring eller misforstår osv. Utrolig redd for at bv vil da komme inn i bilde og FINNE noe for å ta i fra meg barnet mitt. Jeg er så redd at jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Tydeligvis aldri mer lese på kg. En annen ting jeg tenkte på er å kontakte bv og forklare dem hvordan jeg har det pga all den propagandaen som er ute og påvirker. Men vet ikke om jeg tør det heller. Er ganske sikker på at jeg er ikke alene om å være redd dem. Så mye dritt som man leser på nett. Så nå spør jeg for siste gang om noen råd ang dette. Hvordan takle dette? Alt jeg vil er å være lykkelig mamma  

Anonymkode: 33e9f...973

Du kunne like gjerne vært redd rosa elefanter med englevinger. 

Hva sier psykologen din? Hvilke konkrete tips har du fått der? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Coolaid skrev:

Du kunne like gjerne vært redd rosa elefanter med englevinger. 

Hva sier psykologen din? Hvilke konkrete tips har du fått der? 

Psykologen sier at det er angsten min som er problemet, ikke barnevernet. Og at jeg må slutte i å engasjere meg i angsten (noe jeg gjør nå allerede siden jeg skrev et innlegg her). Han ga meg teknikker og skifte spor hver gang tanker om barnevernet kom inn i hodet. Man må være virkelig sterk nok til å klare å skifte spor hver gang. Ikke alltid det er like lett som man skal ha det til. Noe mer enn det har jeg ikke fått beskjed om. Jeg måtte prøve dette. Og jeg tror ikke det er noe mer han kan gjøre for meg.

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

Har du brukt medisiner i svangerskapet har du allerede ødelagt for barnet ditt, ref denne https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/07/31/kobler-bruk-av-angstdempende-midler-hos-gravide-til-emosjonelle-plager-hos-barn/

Men barnevernet kommer nok ikke av den grunn, hvis du ikke klarer å være kritisk til det du leser på nett så må du rett og slett logge av. 

Anonymkode: 72f8e...79d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du brukt medisiner i svangerskapet har du allerede ødelagt for barnet ditt, ref denne https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/07/31/kobler-bruk-av-angstdempende-midler-hos-gravide-til-emosjonelle-plager-hos-barn/

Men barnevernet kommer nok ikke av den grunn, hvis du ikke klarer å være kritisk til det du leser på nett så må du rett og slett logge av. 

Anonymkode: 72f8e...79d

Takk for at du sier det. Bare det hjalp. 

Ang linken. Nei. Barnet mitt er ikke skadet på noe vis. De symptomene som linken referer til kjenner jeg ikke til hos mitt barn. 

Så det linken handlet vel om at det KAN skje, akkurat som mye annet. 

Barnet er ikke garantert frisk selv om mor følger graviditeten etter boken heller. 

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går til behandling, og ja det kan skje at mannen min går i fra meg. Men jeg er likevel ikke alene med tankene og barnet. Jeg har mange som kan stille opp for meg. Eller snakker du av erfaring kanskje? 

Når det er sagt så er det ikke automatikk i det at man blir medlt til bv pga angst. 

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

Mange som vil stille opp med hva da!?

Anonymkode: c5fef...10b