Jeg sliter.

[AnonymBruker]

Har skrevet her inne tidligere om min angst for barnevernet. Nå har en annen bruker laget enda et tråd om det, og mange kommentere mye negativt om bv. Igjen. Jeg kjenner at dette går veldig sterkt inn på meg. 

For å forklare litt. Jeg har slitt med angst i mange år. Var deprimert og gikk på medisiner, noe jeg gjør fremdeles. Siden jeg har blitt mamma så har angsten for barnevernet vært der konstant. Hørt og lest altfor mye negativt om barnevernet og hvordan de opererer. Lager diagnoser og forfalsker dokumenter og Gud vet hva. Jeg er så ufattelig redd for å miste barnet mitt at det gjør vondt. Har vært hos psykolog, snakket med helsesøster og familien. Alle forsikrer meg om at jeg har ingenting å være redd for. Likevel er jeg veldig urolig og redd. At noen melder inn en falsk bekymring eller misforstår osv. Utrolig redd for at bv vil da komme inn i bilde og FINNE noe for å ta i fra meg barnet mitt. Jeg er så redd at jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Tydeligvis aldri mer lese på kg. En annen ting jeg tenkte på er å kontakte bv og forklare dem hvordan jeg har det pga all den propagandaen som er ute og påvirker. Men vet ikke om jeg tør det heller. Er ganske sikker på at jeg er ikke alene om å være redd dem. Så mye dritt som man leser på nett. Så nå spør jeg for siste gang om noen råd ang dette. Hvordan takle dette? Alt jeg vil er å være lykkelig mamma  

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

Hvis det hadde vært noe hadde de alt vært der. Hvis noen hadde fryktet at du ikke ble bra nok mor, ville barnevernet vært kontaktet av instanser rundt deg alt før fødsel og BVville kontaktet deg og kommet på et planlagt og et uplanlagt besøk i løpet av de første ukene etter fødsel. Det ville vært en formalitet og blitt avsuttet der og da om alt stod bra til med mor og barn.

Siden du er ansett som skikket som mor av instansene rundt deg, skjedde ikke dette. Du har egentlig ingen større grunn til å frykte barnevernet enn folk flest. Alle kan potensielt få en bekymringsmelding på seg. Men de tar ikke barnet til noen pga det om den er grunnløs.

Anonymkode: cc615...fca

[AnonymBruker]

Logg deg av KG og kom aldri tilbake. Det er alt for mange direkte løgner og usannheter her inne og klarer du ikke å filtrere de vekk, så er KG ikke plassen å være.

Å btw. BV kommer ikke å henter ungen sånn helt uten videre etter en falsk bekymringmelding.

Anonymkode: e0ae1...faa

[Sh999]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har skrevet her inne tidligere om min angst for barnevernet. Nå har en annen bruker laget enda et tråd om det, og mange kommentere mye negativt om bv. Igjen. Jeg kjenner at dette går veldig sterkt inn på meg. 

For å forklare litt. Jeg har slitt med angst i mange år. Var deprimert og gikk på medisiner, noe jeg gjør fremdeles. Siden jeg har blitt mamma så har angsten for barnevernet vært der konstant. Hørt og lest altfor mye negativt om barnevernet og hvordan de opererer. Lager diagnoser og forfalsker dokumenter og Gud vet hva. Jeg er så ufattelig redd for å miste barnet mitt at det gjør vondt. Har vært hos psykolog, snakket med helsesøster og familien. Alle forsikrer meg om at jeg har ingenting å være redd for. Likevel er jeg veldig urolig og redd. At noen melder inn en falsk bekymring eller misforstår osv. Utrolig redd for at bv vil da komme inn i bilde og FINNE noe for å ta i fra meg barnet mitt. Jeg er så redd at jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Tydeligvis aldri mer lese på kg. En annen ting jeg tenkte på er å kontakte bv og forklare dem hvordan jeg har det pga all den propagandaen som er ute og påvirker. Men vet ikke om jeg tør det heller. Er ganske sikker på at jeg er ikke alene om å være redd dem. Så mye dritt som man leser på nett. Så nå spør jeg for siste gang om noen råd ang dette. Hvordan takle dette? Alt jeg vil er å være lykkelig mamma  

Anonymkode: 33e9f...973

Vet du hva, jeg vil fortelle deg at jeg har bare positivt og si om barnevernet. De er der for å hjelpe barn (og familier) i vanskelige situasjoner. Så lenge barna ikke blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt så tar ikke BV barna fra foreldre. BV skal først og fremst sette inn hjelpetiltak ift foreldre/familier som har behov for det slik at barna får være hos foreldrene sine. Hjelpetiltak kan f.eks være veiledning og evt avlastning, alt etter behov. Faren til barnet mitt er rusavhengig, og naturligvis har jeg måttet ha kontakt med BV ift situasjonen hans. De har hjulpet meg mye, og jeg var aldri redd for at de skulle frata meg barnet på noe tidspunkt. Vi hadde et godt samarbeid og etter et par mnd var saken avsluttet. Det er trist at så mange har angst for barnevernet!

[Gjest NotNaomi]

Du må la være å lese disse trådene. Du blir jo psyk av det! Når psykolog og andre forsikrer deg om at det ikke er grunn til at de blir involvert på noen som helst måte,så må du ta det til deg! Jeg fins ikke redd BV,men selv ikke jeg orker lese de trådene mer. Jeg blir bare oppgitt og iblant irritert,og det er så mye svada som skrives.

La vær å les. Hold deg frisk og fornuftig og ta vare på barnet/barna dine og fortsett å være en dugelig mor.

[AnonymBruker]

Ts her. 

Setter pris på alle svar. Jeg har vært så lei av å lese så mye drit om barnevernet at jeg har begynt å tro på det som står på Internett også. Det som er problemet er at jeg blir veldig lett påvirket av negativitet. Det går mye sterkere inn på meg enn noe positivt, sånn har jeg alltid vært. Og etter at jeg ble mor, så ble det lettere å bli påvirket av alt mulig. Leser jo om mye rart på nettet. Barnet mitt er alt for meg, elsker h*n over alt på jord, og hadde ikke taklet å miste h*n. Når jeg ser hvor glad h*n blir når h*n ser meg og den kjærligheten h*n viser meg hver dag, det gjør nesten vondt på en god måte. Og når jeg ser for meg at noen vil ta alt dette fra meg så er det nesten til å grine av. Forestiller meg ofte slikt. Kanskje sliter jeg med tvangstanker. Men er det ingen her som vil anbefale å kontakte barnevernet selv? Fortelle dem hvordan jeg har det?

Anonymkode: 33e9f...973

[Sh999]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Setter pris på alle svar. Jeg har vært så lei av å lese så mye drit om barnevernet at jeg har begynt å tro på det som står på Internett også. Det som er problemet er at jeg blir veldig lett påvirket av negativitet. Det går mye sterkere inn på meg enn noe positivt, sånn har jeg alltid vært. Og etter at jeg ble mor, så ble det lettere å bli påvirket av alt mulig. Leser jo om mye rart på nettet. Barnet mitt er alt for meg, elsker h*n over alt på jord, og hadde ikke taklet å miste h*n. Når jeg ser hvor glad h*n blir når h*n ser meg og den kjærligheten h*n viser meg hver dag, det gjør nesten vondt på en god måte. Og når jeg ser for meg at noen vil ta alt dette fra meg så er det nesten til å grine av. Forestiller meg ofte slikt. Kanskje sliter jeg med tvangstanker. Men er det ingen her som vil anbefale å kontakte barnevernet selv? Fortelle dem hvordan jeg har det?

Anonymkode: 33e9f...973

Jeg mener nei her, la barnevernet konsentrere seg om jobben sin, nemlig å rette fokus på barn som virkelig trenger det. Det du har er angst, og det er en jobb for en psykolog.

[AnonymBruker]

Det er ikke bra for et barn å leve med en mor med så mye angst, så barnet ditt har kanskje behov for hjelp av bv. Håper det bare ikke blir for sent..

Anonymkode: c5fef...10b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sh999 skrev:

Jeg mener nei her, la barnevernet konsentrere seg om jobben sin, nemlig å rette fokus på barn som virkelig trenger det. Det du har er angst, og det er en jobb for en psykolog.

Tenker kanskje at det hadde beroliget meg om å ta en prat med dem. Men jeg forstår at de har mer viktigere ting å ta seg av. Jeg vet bare ikke hva psykologen kan hjelpe meg med mer. Jeg kom ikke inn på et behandlingssenter for angst og tvangstanker, var vist "ikke syk" nok. Så nå vet jeg ikke hvem som kan hjelpe meg eller hvem jeg kan snakke med.

ts

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bra for et barn å leve med en mor med så mye angst, så barnet ditt har kanskje behov for hjelp av bv. Håper det bare ikke blir for sent..

Anonymkode: c5fef...10b

Barnet har en far og andre i familien som fungerer utmerket. Angsten i seg selv går aldri utover barnet mitt. H*n har alt h*n trenger av kos, kjærlighet og annet som et barn trenger. Så jeg vil ikke akkurat si at jeg er syk. Alle kan få angst en gang i blant. Det er blitt ganske normalt. Dessverre. 

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

[Sh999]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tenker kanskje at det hadde beroliget meg om å ta en prat med dem. Men jeg forstår at de har mer viktigere ting å ta seg av. Jeg vet bare ikke hva psykologen kan hjelpe meg med mer. Jeg kom ikke inn på et behandlingssenter for angst og tvangstanker, var vist "ikke syk" nok. Så nå vet jeg ikke hvem som kan hjelpe meg eller hvem jeg kan snakke med.

ts

Anonymkode: 33e9f...973

Jeg ville kontaktet fastlegen og forklart hvor stor og omfattende denne angsten er for deg. At det går utover både hverdag og nattesøvn, at du går konstant med en frykt og at du innser at den er irrasjonell og trenger mer hjelp til å få tankene på rett kjøl. Håper du får hjelp, det er vondt å gå rundt og være redd hele tiden.

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Logg deg av KG og kom aldri tilbake. Det er alt for mange direkte løgner og usannheter her inne og klarer du ikke å filtrere de vekk, så er KG ikke plassen å være.

Å btw. BV kommer ikke å henter ungen sånn helt uten videre etter en falsk bekymringmelding.

Anonymkode: e0ae1...faa

Btw, jo det har faktisk skjedd! Nå sper du løgner....

Anonymkode: 501a0...664

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet har en far og andre i familien som fungerer utmerket. Angsten i seg selv går aldri utover barnet mitt. H*n har alt h*n trenger av kos, kjærlighet og annet som et barn trenger. Så jeg vil ikke akkurat si at jeg er syk. Alle kan få angst en gang i blant. Det er blitt ganske normalt. Dessverre. 

Ts

Anonymkode: 33e9f...973

Det du har skrevet i denne tråden er langt fra normalt. Men, det klarer nok ikke du å se selv. Dessverre...

Anonymkode: c5fef...10b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du har skrevet i denne tråden er langt fra normalt. Men, det klarer nok ikke du å se selv. Dessverre...

Anonymkode: c5fef...10b

Hva mener du med det?

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med det?

Anonymkode: 33e9f...973

At du ikke er frisk og at barnet ditt i verste fall tar skade av det. 

Anonymkode: c5fef...10b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Btw, jo det har faktisk skjedd! Nå sper du løgner....

Anonymkode: 501a0...664

Tøvprat. Now FO!

Anonymkode: e0ae1...faa

[Jabbadabbaduu]

Det høres slitsomt ut å ha det sånn! Jeg synes du skal prøve å finne en god psykolog som jobber med kognitiv terapi, eller gjerne med metakognitiv terapi. Problemet ditt er ikke barnevernet eller at du ikke er god nok mor, problemet ditt er at du har en irrasjonell/overdrevet frykt, og at denne får fylle altfor mye og hemme deg i livet ditt. Du må få hjelp til å jobbe med hvordan du forholder deg til angsttankene dine. Sånn at du kan gjenkjenne dem som "bare tanker", uten rot i virkeligheten, og la dem passere, uten å gå inn i dem. 

Jeg får også litt lyst til å si som han helseangst-legen i Bergen: Tenk hvis du går hele livet og bekymrer deg for og forbereder deg på feil ting? Hva hvis du går og bekymrer deg for barnevernet, nesten innstiller deg på at de vil fjerne barnet ditt, sørger og frykter det på forhånd. Og så er det en annen katastrofe som rammer deg? Huset brenner ned og du mister alle eiendelene og bildene, evt. noen i familien også, og så har du ikke vært redd for det på forhånd, du har bare forberedt deg på barnevernskatastrofe, ikke brannkatastrofe! Tenk på all den energien som du har brukt FORGJEVES på å bekymre deg for barnevernet da! 

Hjelper det egentlig å bekymre seg for en usannsynlig katastrofe, å bekymre seg for noe man ikke har innflytelse på? Kunne tsunamitragedien i Thailand vært unngått hvis mange nok hadde bekymret seg intenst nok på forhånd?

Jeg håper du skjønner at det jeg skriver er ment på aller vennligste måte. Ønsker deg lykke til med å få løsnet angstens grep!

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du ikke er frisk og at barnet ditt i verste fall tar skade av det. 

Anonymkode: c5fef...10b

På hvilken måte kan barnet mitt ta skade av at jeg sliter med angst? Jeg tar meg av barnet mitt, og som jeg nevnte lenger oppe i tråden så mangler barnet mitt ingenting. jeg bor også i lag med barnets far, som er flink på å hjelpe til hvis jeg vil ta meg en joggetur eller lignende for å lufte tankene. 

Men hvis det er slik som du sier, hva mener du bv burde gjøre i min sak? Ta i fra meg barnet mitt? Hinter du til det?

ts

Anonymkode: 33e9f...973

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jabbadabbaduu skrev:

Det høres slitsomt ut å ha det sånn! Jeg synes du skal prøve å finne en god psykolog som jobber med kognitiv terapi, eller gjerne med metakognitiv terapi. Problemet ditt er ikke barnevernet eller at du ikke er god nok mor, problemet ditt er at du har en irrasjonell/overdrevet frykt, og at denne får fylle altfor mye og hemme deg i livet ditt. Du må få hjelp til å jobbe med hvordan du forholder deg til angsttankene dine. Sånn at du kan gjenkjenne dem som "bare tanker", uten rot i virkeligheten, og la dem passere, uten å gå inn i dem. 

Jeg får også litt lyst til å si som han helseangst-legen i Bergen: Tenk hvis du går hele livet og bekymrer deg for og forbereder deg på feil ting? Hva hvis du går og bekymrer deg for barnevernet, nesten innstiller deg på at de vil fjerne barnet ditt, sørger og frykter det på forhånd. Og så er det en annen katastrofe som rammer deg? Huset brenner ned og du mister alle eiendelene og bildene, evt. noen i familien også, og så har du ikke vært redd for det på forhånd, du har bare forberedt deg på barnevernskatastrofe, ikke brannkatastrofe! Tenk på all den energien som du har brukt FORGJEVES på å bekymre deg for barnevernet da! 

Hjelper det egentlig å bekymre seg for en usannsynlig katastrofe, å bekymre seg for noe man ikke har innflytelse på? Kunne tsunamitragedien i Thailand vært unngått hvis mange nok hadde bekymret seg intenst nok på forhånd?

Jeg håper du skjønner at det jeg skriver er ment på aller vennligste måte. Ønsker deg lykke til med å få løsnet angstens grep!

Godt skrevet. Jeg forstår hva du vil frem til. Jeg har gått til psykolog i ett års tid, og han har gitt meg noen teknikker jeg skulle bruke dersom tankene tok overhånd. Jeg har ikke vært så flink til å bruke disse teknikkene for å være helt ærlig, sånn egentlig har jeg ikke tid til å tenke på dette på dagtid da mitt barn er våkent. Det skjer som oftest når h*n legger seg. Og jeg har god tid til å tenke liksom. Men det er som du sier. Det er ikke vits i å bekymre seg for noe som mest sannsynlig ikke kommer til å skje, men det er likevel lettere sagt enn gjort. Barnet mitt er alt for meg, og det er nok ikke bare barnevernet som bekymrer meg, jeg vet jo at vi har alt på det rene. Det er bare den makten de sitter med, den er litt skummel, spesielt når noen har opplevd at denne makten ble misbrukt. Den usikkerheten man går med dersom de starter undersøkelser osv. Det er det jeg er mest redd for når det gjelder barnevernet. Teoretisk sett kan hvem som helst bli meldt inn til dem, men det er måten man takler dette dersom man er uskyldig som bekymrer meg. Men det er selvfølgelig andre ting som KAN SKJE, men det bekymrer meg på en måte ikke. Jeg tenker ikke på det i det hele tatt.

ts

Anonymkode: 33e9f...973

[Sh999]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte kan barnet mitt ta skade av at jeg sliter med angst? Jeg tar meg av barnet mitt, og som jeg nevnte lenger oppe i tråden så mangler barnet mitt ingenting. jeg bor også i lag med barnets far, som er flink på å hjelpe til hvis jeg vil ta meg en joggetur eller lignende for å lufte tankene. 

Men hvis det er slik som du sier, hva mener du bv burde gjøre i min sak? Ta i fra meg barnet mitt? Hinter du til det?

ts

Anonymkode: 33e9f...973

Dette er vel et eksempel på at det ikke er sunt for deg og sitte på KG, det resulterer i at angsten din eskalerer når enkelte svarer sånn.