Lar du mannen din bestemme over din kropp?

[Gjest Gjesta]

Søte deg, du har jo bare plukket ut en setning fra innlegget. Som jeg skrev så vet jeg at du ikke har barn, med mindre du naturligvis løy da vi var på treff. Dessuten skrev jeg vel også

Tilgi om jeg tråkker over noe nå, jeg vil bare få frem at det er lett å si at en ville bære frem og gi bort når en aldri har vært i den situasjonen.

Så om du har erfaring og tror at du er istand til å gi bort barnet ditt, vel, deg om det. De aller aller færreste ville klare det. Og dessuten er det forskjell på å tenke at man kan gi det bort når en har vært igjennom en abort, hvis det er det som er tilfellet, og det å gi bort barnet ditt når det er fullbårent.

[Suzy]

Den gangen jeg plutselig sto der med blå strek (og var 19 år) var jeg fast bestemt på å ta abort - "streken" er straks 13 år gammel og det kan hun takke faren sin for.

Han var veldig imot abort (fordi han hadde sett på nært hold hvordan ettervikningen og angeren kunen prege et menneske) og ville at vi skulle bære henne fram selv om vi bare hadde vært sammen kort tid og var veldig unge. Jeg ble overtalt (riktignok var det ikke noen dyp uenighet) og beholdt henne - og jeg er glad for det i dag (selv om faren og jeg ikke holdt sammen lenger enn til hun var ett år).

Jeg vil si at en partner har mye å si i en slik sak. Det er ikke bare snakk om å bestemme over egen kropp - det er andre involvert også.

[Gjest GreenSky]

Jeg vil si at en partner har mye å si i en slik sak. Det er ikke bare snakk om å bestemme over egen kropp - det er andre involvert også.

Ja, det er hva jeg mener. Jeg vil ikke bli mor, men dersom han ville bli fulltidspappa, og var skikket til det, ville jeg båret frem barnet - Det er jo et liv det er snakk om, og jeg føler at jeg ikke har råderett over det alene når to stykker sitter med ansvaret.

[Gjest Gjesten]

Men folkens; Spørsmålet her er ikkje abort, det er angrepillen!! Den må takast 72 timar eller noko slikt etter kondomuhellet, då veit ein jo ikkje om ein er gravid ein gong, det er berre ein ekstra sikkerhet. Og eg veit no at det hadde eg bestemt uten å snakke med gubben ein gong!! Abort er noko heilt anna, då måtte eg nok diskutert det ja. I eit så viktig spørsmål har begge uttalerett.

[Gjest Leola]

Chef skrev:

Jeg synes det er både trist og opprørende med et gufs fra gammel tid at kvinner lar seg bestemme over på den måten. Noen ganger lurer jeg litt på hvor langt vi kvinner egentlig har kommet

Menn som ikke ønsker å bli fedre må ikke ha sex uten å bruke kondom, har dere sagt i flere diskusjoner her på Kvinneguiden. Hva med kvinner - de bør vel også sikre seg med både egen prevensjon i tillegg til kondom ?

Hva er oddsen for å bli gravid med "dobbel" prevensjon ?

Det er sannelig mye dobbelmoral ute og går her.

[Gjest Gjesta]

Saken burde være enkel, den som ikke ønsker seg barn bør sikre seg med prevensjon.

Enhver mann som har sex med en kvinne vet at hun kan bli gravid og at han ikke har noe som helst han skulle sagt -juridisk sett- enten kvinner velger å beholde barnet eller ta abort.

Dette vet han før han har sex med henne, og ønsker han absolutt ikke barn bør han forhindre dette slik han mener han kan det best selv.

På samme måte vet en kvinne at hun kan bli gravid og at hun sitter med det fulle og hele juridiske ansvaret dersom hun skulle bli gravid.

[Gjest GreenSky]

Saken burde være enkel, den som ikke ønsker seg barn bør sikre seg med prevensjon.

Det er ikke alltid så enkelt. Ingenting er 100% sikkert. En bør derfor likevel tenke gjennom situasjonen på forhånd. (Joda, jeg vet at sjansen for å bli gravid når en bruker prevensjon er minimal, men jeg ble gravid på p-plasteret, og det fikk meg til å tenke en del)

[Gjest Melk]

Jeg vet ikke om du er kjent med konseptet ADOPSJON? Det fungerer på denne måten.

Og som sagt over her: her var det i utgangspunktet ikke snakk om abort, men angrepillen. Den hadde jeg tatt uten at min mann fikk vite om det, hvis han var imot. Abort hadde jeg nok diskutert før en beslutning ble fattet. Ihvertfall hvis jeg var sammen med faren.

[Minerva]

Slike ting bør man ha snakket om og kommet fram til en enighet om på forhånd.

[Gjest Anonymous]

Jeg er utrolig takknemlig for at angrepillen og abort finnes (og er lovlig). Tenk så grusomt å måtte bære fram et barn man overhode ikke ønsker, har tid eller råd til! :o

[Gjest Leola]

Allikevel så mener dere at menn versågod må være oppoffrende fedre og betale barnebidrag i 18 år dersom de er så "dumme" å ha sex uten å ha sikker prevensjon?

[Gjest baby-E]

Samboeren min og jeg er et team. For meg er det helt utenkelig å overstyre ham totalt i slike alvorlige saker. Jeg ville selvsagt snakket med ham' date= og sammen ville vi funnet fram til hva som var riktig for oss.

enig med Arkana! Det er dette som er det riktige for meg og min kjære sambo

[Gjest Anonymous]

Men hva om dere selv er HELT imot å få barn da ? Og overhode ikke kunne tenke dere et barn verken nå eller senere, hadde dere da latt mannen/kjærsten vært med på å bestemme ? Er det rettferdig mot ungen å bære den frem når den er uønsket av deg ?

[Gjest Sukkerert]

Jeg bestemmer over min kropp. Men når det er snakk om å ta abort eller angrepille, er det faktisk ikke bare min kropp det handler om. Barnet er en del av både meg og mannen, og derfor mener jeg at han må få være med å bestemme om barnet skal beholdes. Barnet er like mye hans som mitt.

[aline]

Men hva om dere selv er HELT imot å få barn da ? Og overhode ikke kunne tenke dere et barn verken nå eller senere' date=' hadde dere da latt mannen/kjærsten vært med på å bestemme ? Er det rettferdig mot ungen å bære den frem når den er uønsket av deg ?[/quote']

dersom jeg hadde vært 120% sikker på at jeg verken nå eller senere kom til å ønske meg barn, så hadde jeg seriøst sterilisert meg!! så var jo det problemet borte!

men til saken:

dersom jeg hadde blitt gravid, så hadde det ikke vært utelukkende min avgjørelse hva som hadde skjedd fremover nei, ikke fordi jeg ikke bestemmer 100% over egen kropp, men fordi vi er to som har sex, vi er to som tar risikoen om å bli gravide, at det kun er meg et evt resultat begynner å gro, gjør ikke at det er noe jeg kunne gjort noe med uten å la faren være med i diskusjonen om hva som skulle skje videre.

[Gjest Embla s]

Med angrepille vet man jo ikke om man faktisk er gravid eller ikke.. Jeg føler ikke at jeg MÅ konferere med noen om hvorvidt jeg i et hypotetisk tilfellle kunne ta den dagen derpå eller ikke.

Når det gjelder abort, tenker jeg at INGEN kan tvinge meg til å bære fram et barn jeg ikke ønsker å bære fram, og INGEN kan heller tvinge meg til å abortere et barn! men om man lever i et samliv er det vel naturlig at man finner en slags enighet? (om man ønsker barn er vel en av de tingene det er lurt å være enig/inneforstått om)..

[Ciara]

100% enig med Embla.

Jeg synes GreenSky har en flott holdning til dette - å være generøs nok til å unne å gi mannen barnet han har vært med på - men jeg tror ikke jeg hadde orket en sånn løsning selv.

Men det er en vanskelig sak - og jeg håper virkelig ikke at jeg kommer opp i denne situasjonen. Men man er vel aldri 100% garantert å slippe unna.

[Gjest Anonymous]

hadde jeg blitt gravid nå(ønsker i utgangspunktet ikke flere barn),og mannen min hadde vært imot abort hadde jeg beholdt barnet. det er jo ikke bare mitt barn, og jeg vet at jeg hadde elsket det over alt på jord uansett og det kom ubeleilig.

derimot, om jeg hadde blitt gravid og han krevde abort hadde jeg nektet plent

tror nok i bunn og grunn at svært,svært få kvinner lar mannen bestemme dette, uten at de vil det selv i en eller annen grad. Det blir vel heller slik at mannens mening dytter din egen litt mer usikre mening den veien du egentlig vil...

[Gjest Anonymous]

Kunne vært interessant å finne ut hvor mange brukere av Kvinneguiden som lar mannens meninger være avgjørende i spørsmålet beholde barnet eller ikke.

Jeg fikk meg en skikkelig støkk i sted når en registert bruker i fullt alvor sa at selv om kondomen sprakk ville hun ikke ta angrepille fordi mannen hennes var i mot det. Hennes egen mening om saken var visst likegyldig.

Jeg synes det er både trist og opprørende med et gufs fra gammel tid at kvinner lar seg bestemme over på den måten. Noen ganger lurer jeg litt på hvor langt vi kvinner egentlig har kommet  

Hos meg har vi like mye vi skulle sagt begge to...

Men når det gjelder temaet egen kropp, så hadde nok

den som "eier kroppen" hatt litt mer og si enn den som

ikke eier den.... Om jeg da blir gravid, så vet jeg at

han vil ha barn (han lengter etter barn) men om jeg

ikke hadde ville hatt barn, er det mitt valg. Så greit er

det. Om han hadde likt det eller ikke, han hadde

funnet seg i det, det har vi allerede snakket om.

[Gjest Anonymous]

Ja, hvem skal man føde for...For svigermor og bygda kanskje!