Slankeoperasjon - din mening?

[Pringle]

På 3.8.2017 den 22.18, AnonymBruker skrev:

Tenker det er noe mange alt for lett tyr til fordi de enten ikke vil, tør eller ser behovet for å finne og konfrontere grunnene til at de overspiser så ekstremt. Å gå ned i vekt er faktisk ikke vanskelig, den vanskelige biten er å for eksempel lære seg å takle følelser heller enn å spise dem.

Anonymkode: ea92c...134

Jeg tenker også dette. Derfor er det helt ufattelig for meg at de vil og tør å legge seg under kniven og endre kroppen sin radikalt og permanent, på en måte som tvinger dem til å legge om kostholdet til det motsatte, et annet ekstremt, kosthold.

Endret 5. august 2017 av Pringle

[AnonymBruker]

Før du vurderer operasjon, har du prøvd Metformin? Ser du skriver du har PCOS, det har jeg også. Jeg har ikke hatt like høy BMI som deg, min var 32 på det tyngste. Hadde prøvd "alle" metoder for vektnedgang, men det var stadig et mareritt med sultfølelse, cravings og tynnslitt viljestyrke, uten at jeg fikk særlige resultater å vise til. Pga PCOS fikk jeg prøve Metformin, og har siden januar i år gått fra BMI på 32 til 24.

Misforstå meg rett, Metformin var ingen mirakelpille. Det krevde fortsatt kaloritelling og planlegging, det var til tider kjipt og kjedelig og tungt. Men de voldsomme cravingene forsvant, den voldsomme ulvehungeren forsvant. Det var ikke lengre noe problem å vente til neste planlagte måltid. Plutselig forstod jeg hvorfor friske mennesker sier at det er "bare" å spise mindre enn man forbrenner, for plutselig var det faktisk "bare" å spise mindre. Det var en følelse jeg aldri hadde hatt før. Plutselig var det samsvar mellom kaloriunderskuddet mitt og hvor mye jeg gikk ned i vekt. Det er visst ikke uvanlig at Metformin kan ha god effekt på PCOS, og for meg var det den lille piffen som skulle til for at ting snudde i riktig retning...

Anonymkode: 360c6...55f

[LiKa1986]

På 3.8.2017 den 0.55, vesledue skrev:

Jeg veier 108 kg. Den nedre grensen for operasjon dekket offentlig er 35 med følgesykdom. Jeg har PCOS som er en av de "godkjente" diagnosene. 

Synes også selv 38 er lavt for å gjennomføre en så drastisk ting som operasjon. Men jeg ønsker meg å bli friskere, kunne få et barn til, bli økonomisk uavhengig etc. Pr nå føler jeg vekten er så altoppslukende og hemmende at det er verdt å undersøke nærmere.

 

Jeg har endret innlegget i henhold til reglene om høyde og vekt. Les festet innlegg.

sofie777, mod

På 3.8.2017 den 1.10, vesledue skrev:

Jeg søker foresten ikke om å få dette dekket men vurderer å betale for det dersom jeg bestemmer meg for å ville ta operasjon. 

Hei. Først vil jeg bare ønske deg lykke til, uansett hva du bestemmer deg for å gjøre! Ser at du nå har vært hos kirurg, og skal til fastlege. Gi oss gjerne en oppdatering på hvordan det har gått  

 

Så til dette med operasjon. Jeg valgte selv å ta gastric bypass da det begynte å balle på seg med helseproblemer/tilleggssykdommer pga overvekt, og det stadig ble vanskeligere å gå ned i vekt. Har også lavt stoffskifte som spiller inn og kroppen kjempa imot vektnedgang hele veien. For meg har operasjon alltid vært siste utvei, og jeg grubla og tenkte lenge på om jeg skulle gjennomføre eller ikke. kom til slutt til den konklusjonen at det var bedre å være lettere i vekt hvis man skulle få komplikasjoner enn å være så tung som jeg var og få flere komplikasjoner/tilleggssykdommer på grunn av det. Jeg tror nok jeg er så forberedt som jeg kan bli på at det kan skje mye, jeg kan være uheldig å få komplikasjoner og bli skikkelig dårlig, men jeg føler at ved å ta operasjonen er kroppen bedre rustet til å komme seg gjennom det enn før, og forhåpentligvis kan jeg bli frisk fra noen av tilleggssykdommene jeg har fått. Opererte juni i år, og har ikke angret en dag enda. Jeg har ingen store mål om å bli kjempetynn, eller passe i str 36. jeg ville bare få sjansen til å leve lenger og kunne leve et mye bedre liv sammen med de jeg er glad i enn jeg hadde kunne gjort som sterkt overvektig. 

Når du sier du ønsker å betale selv, vil jeg på det sterkeste anbefale å vurdere å søke offentlig. Der har dem ei hel pakke du må gjennom med kurs, møter med lege, kirurg, ernæringsfysiolog osv. Jeg ville ikke vært foruten det kurset iallefall, der lærer man mye og blir mer trygg på valget sitt. Tenker at da får man all informasjon man trenger og kan gjøre et bedre valg for seg selv. 

Det er ikke enkelt å gå ned i vekt, og det er ingen enkel avgjørelse å ta om man skal la seg slankeoperere eller ikke. Men det er viktig å huske på at det går bra med de aller fleste, og så lenge man gjør som man skal så har man de beste sjansene for å lykkes. Det er også mange som får komplikasjoner som sier de fortsatt ikke ville vært foruten operasjonen. 

[vesledue]

Igjen må jeg bare si tusen takk til alle som velger å ta dere tid til å dele meningen deres! Spesielt deg SPOCA! For en rørende og motiverende historie du har! Og så fantastisk bra at du har kommet deg vekk fra den fæle situasjonen og kommet så langt i vektnedgangen <3 

Jeg var hos kirurg fredag og skal jo til fastlege imorgen. Har kommet frem til at kirurgi nok ikke er det rette valget for meg. Kirurgen var redd kroppen min ikke vil tåle påkjenningen fra operasjonen. Noe som sikkert ikke er helt usant. 

Så da gjenstår det å se om fastlegen har noen gode råd å komme med.. kanskje jeg kan få andre medisiner med mildere bivirkninger. 

Idag har jeg vært å gått tur i marka i 3 timer med mannen og datteren min ❤️ Måtte riktignok legge meg da vi kom hjem pga smerter. Men klarte å være med å spise kveldsmat og lese bok for henne. Så det var en stor seier ☺️

 

Takk igjen til alle som har svart meg  

[AnonymBruker]

1 time siden, vesledue skrev:

Igjen må jeg bare si tusen takk til alle som velger å ta dere tid til å dele meningen deres! Spesielt deg SPOCA! For en rørende og motiverende historie du har! Og så fantastisk bra at du har kommet deg vekk fra den fæle situasjonen og kommet så langt i vektnedgangen <3 

Jeg var hos kirurg fredag og skal jo til fastlege imorgen. Har kommet frem til at kirurgi nok ikke er det rette valget for meg. Kirurgen var redd kroppen min ikke vil tåle påkjenningen fra operasjonen. Noe som sikkert ikke er helt usant. 

Så da gjenstår det å se om fastlegen har noen gode råd å komme med.. kanskje jeg kan få andre medisiner med mildere bivirkninger. 

Idag har jeg vært å gått tur i marka i 3 timer med mannen og datteren min ❤️ Måtte riktignok legge meg da vi kom hjem pga smerter. Men klarte å være med å spise kveldsmat og lese bok for henne. Så det var en stor seier ☺️

Takk igjen til alle som har svart meg  

Så flott at du har vært ute og gått tur, og nytt livet sammen med familien din! Bruk det som motivasjon til vektnedgangen. Når du får lyst til å spise mer minn deg selv på hvorfor du gjør det. 

Dette er noe jeg har brukt mye. Jeg samler på grunner nærmest. Jeg minner meg selv stadig på hvorfor jeg gjør det. Og det er mange grunner. Jeg synes det er litt spennende å begynne å drømme om å bli normalvektig, jeg ser for meg hva som vil bli bra da. Dette er helt forskjellig fra hvordan det har vært før når jeg har prøvd å gå ned i vekt, da har det vært mer en "jeg MÅ gå ned i vekt!", og kanskje drevet mer av et tvangspreg, at det er noe jeg må for å passe inn i størrelsen samfunnet krever av meg? Jeg vet ikke helt. Men vet i alle fall at denne gangen virkelig ønsker jeg det selv, denne gangen tror jeg på prosjektet, og jeg gjør det for positive grunner og ikke pga selvhatet jeg kjenner, men pga at jeg ønsker meg selv vel. Jeg ønsker å være frisk og sunn og jeg ønsker å behandle meg selv bra. Og det er vanskelig for jeg sliter med mye dårlig selvfølelse og en del selvhat fremdeles. Det er vanskelig å tro på at jeg har verdi, og da er det vanskelig å behandle meg selv som at jeg har verdi. Men jeg merker at denne gangen har jeg tenkt å klare det. Denne gangen handler det om å behandle meg selv bra på alle områder, bli min egen støttespiller, bli en som tar vare på meg selv, og er god mot meg selv. Og med de tingene i bunn er det blitt enklere å gå ned i vekt også. Jeg har en lang vei og gå, som nevnt har jeg mer å gå ned enn du. Men jeg merker at jeg også finner inspirasjon og motivasjon litt her inne. Jeg bruker også instagram og så i en periode mye videoer av fatlosstransformation på youtube. I en periode var det viktig å fylle på med mye av det. Jeg ble inspirert av historiene om de som valgte å være glad i seg selv. For for meg handler dette om mye mer enn vekten, vekten er for meg bare et symptom på mye annet ræl. 

Men ja, jeg samler på grunner, og nå i sommer har det vært noen grunner som joda, rett og slett er overfladiske, men jeg samler dem opp likevel. Jeg gleder meg f.eks til å være normalvektig sånn at når jeg er i utlandet og går i handlegatene så kan jeg faktisk gå inn i en hvilken som helst klesbutikk og prøve på den kjolen jeg så i vinduet, fordi de har størrelser som passer! En annen grunn var at hvis jeg er normalvektig vil flyturen være mye mer behagelig! Jeg vil slippe å ha en bitteliten frykt inni meg for at beltet ikke skal passe på dette flyet (har aldri opplevd det heldigvis!), og slippe å tenke på om nabokaren egentlig merker til at jeg er tjukk. Haha, en til grunn var faktisk at hvis jeg var slankere ville jeg gjerne trenge å bruke mindre solkrem! Og enda en grunn igjen, som er veldig overfladisk, men sann: jeg vil være mer attraktiv! 

Dette å minne meg selv på alle mulige slike grunner hjelper. Å tenke på den måten, la meg selv drømme om at jeg kommer til å klare det denne gangen, og forholde meg til prosjektet som at denne gangen går det faktisk. 

Beklager, ble langt dette her. Kanskje du kan finne støtte og motivasjon fra andre her inne! Du er ikke alene i å slite med å gå ned i vekt. Stor klem! Heier på deg!  

Anonymkode: 78631...865

[Kolibrien]

Synes det er utrolig trist hvor "lett" det er å skulle ty til operasjon nå til dags.  Og da snakker jeg egentlig om legene. Ofte ligger det psykiske lidelser bak, noe som ikke blir tatt tak i. Det er jo et drastisk tiltak, og kroppen vil ikke få tilstrekkelig med næring, da de som opereres som regel går tilbake til sitt gamle kosthold, som var problemet i utgangspunktet - og man må spise så utrolig lite. I tillegg vil ikke kroppen ta opp næringsstoffene optimalt (ved enkelte slankeoperasjoner, hvertfall). Kjenner bla ei som fikk proteinmangel (!) som følge av denne operasjonen. Det skal litt til nå i dag. Skremmende og skummelt! Legene har ikke gode nok kunnskaper om ernæring, dessverre. Dagens kostråd er helt bak mål, noe man egentlig har visst lenge. Alt for mye karbohydrater og for lite fett. Anbefaler deg å sjekke ut Thor Foseid sin facebookside om lavkarbo; "Spør Thor". Har selv lært masse fra det han formidler om hvordan kroppen fungerer og hva den egentlig bør ha i form av næring for å fungere optimalt.   Utrolig interessant! Alt påvirkes jo av den næringen vi inntar - psyken, hormonbalanse, vekt og eventuelle plager/sykdommer som foreverres/bedres av diverse matvarer. Og ikke minst det å skulle slippe å gå sulten eller ha cravings mens man går ned i vekt. Skal selv ned minst 15 kg til for å nå "normalvekt". Dette klarer vi! Uansett; lykke til!

[vesledue]

For mitt vedkommende er det sykdom og medisinering som var hovedårsaken til vektoppgangen. Men er helt enig i at det nok er veldig mange slankeopererte som faller tilbake i gamle fotspor og dermed skader seg selv mens de går ned i vekt. 

Jeg har nå gått ned 14 kg siden jeg skrev denne posten. Spiser ketogent og trener så Mye kroppen lar meg. Har enda 27 kg til jeg vil ned. Men føler meg godt i gang. 

Olapakkas far klarer jeg ikke ta seriøst dessverre. Hans kostholdsråd baserer seg uansett i all hovedsak på godt etablerte amerikanske dietter. Men det er bra at en fornorskelse av diettene kan hjelpe folk. 

Ønsker deg lykketil med nedgangen 😀

[AnonymBruker]

Hei, jeg holder selv å gå ned i vekt. Var sengeliggene i et halvt år pga crazy mange brudd, men oppe å går (ishhh) nå. Begynte vektnedgangen da jeg var sengeliggene. Ganske lett å regne seg til hvor mange kcal man trenger da, men ja det er fristende å spise dritt. Men jeg var også såpass sengeliggende at det var ikke bare å "gå til kjøkkenet" å hente noe. Måtte be noen gjøre det for meg. Så det punktet savner jeg nå haha. Neida, evig takknemlig at jeg kan bevege meg igjen. 

MEN, om dette føles som eneste utvei syntes jeg du skal tenke over det. Min gode venninne var den "store" jenta (hun var virkleig stor) som alle trodde var helt ok med å være hun store, men hun var jo ikke det. Hun hadde mange fysiske problemer pga som ble verre med vekten. Hun lot seg operere for et år siden, og hun ser så bra ut nå, og har fått et nytt liv. Hun har totalt endret hvordan hun spiser. 

Jeg tror mange er skeptiske til operasjon fordi det kjennes som juks for oss dødelige som sitter og veier havregrynen vår hver morgen og plotter alt inn alt 24/7 i lifesum, og må jobbe hardt i mange måneder for å gå ned 6 kg... 

Tenk på alle muligheter. Er det virkelig eneste utvei? Eller kan du klare dette selv? Det er utrolig hvor sterk sinnet er. Hvis du bestemmer deg for å gå ned i vekt, og virkelig plotter inn alt du spiser, skal det mye til for å ikke klare det. 

Men jeg (og alle her inne) kjenner selvsagt ikke til situasjonen din, og jeg vet ikke hvordan det er å ta medisiner som øker apetitten (høres grusomt ut) osv. Det gjør bare at du må være enda sterkere, og kan være enda mer stolt av degselv. 

MEN du kan også være stolt av deg selv hvis operasjon er eneste utvei, og du klarer å holde vekten etter operasjonen, for det er ikke bare bare! Lykke til, varme tanker fra meg.  

 

 

Anonymkode: 7fda3...62a