Slankeoperasjon - din mening?

[vesledue]

Jeg var i en ulykke i 2009 hvor jeg hadde hellet med meg og overlevde. Jeg var nesten 100% sengeliggende i de påfølgende årene. Har kommet meg på beina med hjelp av ukentlig behandlinger, fått en nydelig datter og kommet meg tilbake i 20% jobb.

Fra ulykken til nå har jeg lagt på meg svimlende 50 kg. Endel pga medisiner og endel pga trøstespising. Har BMI på rundt 38.

Tradisjonell trening og slanking har feilet om og om igjen da jeg ofte er sengeliggende i lange perioder fremdeles.

Legen har nå rådet meg til å ta en slankeoperasjon, gastric sleeve, da han mener det er løsninger for å lykkes, også i sengeliggende perioder. Skal på time for vurdering hos kirurg 4 august.

Jeg sitter veldig i tenkeboksen. Dette er jo et enormt drastisk skritt å ta.. Men samtidig vil det kunne føre til at jeg kommer meg ut i mer jobb, har mye mere overskudd til datteren min og ikke minst få en bedre selvfølelse. Det sier seg kanskje litt selv at de fleste mister den etter 50kg opp. 

Jeg har ikke snakket med noen jeg kjenner om dette. Jeg ønsker at dette skal være mitt valg - uavhengig - av hva venner/familie føler og mener. 

Men samtidig vil jeg gjerne høre andres tanker.. Litt Ole Brumm rett og slett.

Så om noen har noe å dele, positivt eller negativt. Vil jeg veldig gjerne høre! 😊

[AnonymBruker]

Hvis jeg skulle tatt noe sånt da måtte det vært fordi jeg var så feit at jeg ikke klarte å gå opp en bakke uten å få hjerteinfarkt.

Er det slik at du ikke kan leve som normalt på grunn av vekten eller er det den underliggende sykdommen? 

Jeg hadde aldri gjort det, men nå lever jeg et aktivt liv og vekten min hemmer meg ikke. Kjenner for mange der de er blitt helt ødelagte etter operasjonen. Han ene jeg kjenner var før feit men frisk, nå er han tynn og syk. Klarer ikke å gjøre noen ting. 

Hadde heller gjort en skikkelig innsats for å gå ned i vekt selv hvis vekten hemmer deg i det daglige. Synes man skal unngå operasjon for alt det er verdt, det er alltid en risiko.

Anonymkode: 20f32...ee6

[funginger]

Jeg tror jeg ville forsøkt å ikke tenke så fryktelig mye på det før du har vært hos kirurgen. Greit å ikke bli for mye påvirket av div. andre sine erfaringer før man i det hele tatt vet helt hva det går ut på.

[AnonymBruker]

Det finnes mange som er sengeliggende i perioder som likevel ikke går opp i vekt - jeg ikke ha prøvd å få mer hjelp til å ikke trøstespise i disse periodene. Man kan være inaktiv og likevel slank. Operasjon kan gi irreversible senvirkninger - da risikerer du å få være mindre med barnet ditt. Jeg ville ha jobbet mer med kosthold og kanskje gått til en psykolog en gang hver 3-4 uke for samtale (privatpraktiserende) for oppfølging og motivasjon. Operasjon bør brukes i siste instans, mener jeg. Jeg håper du gjør det. Du har kommet deg på bena igjen etter ulykken - det er imponerende - jeg tror du har i deg å vinne denne kampen også. 

Anonymkode: 1951e...f7b

[AnonymBruker]

Det der ville jeg ha unngått!! Jeg er selv husbunden hvor mye av tiden er tilbrunget i senga. Jeg klarer ikke å trene. Jeg spiser derimot ferre kalorier. Det er ikke lett, da jeg også trøstespiser en del grunnet situasjonen jeg er i. Det går nedover, men det går sakte! Nå er jeg riktig nok ikke overvektig lenger, men jeg har gått i fra BMI på rundt 28 til 24 i løpet av noen år ved dette. Har fortsatt noen kilo å ta av.

Anonymkode: 4fdd2...ad9

[Ild]

Du nevner at noe av grunnen til overvekten er trøstespising. Min personlige mening er at dersom du ikke jobber med rotårsaken, vil du få andre symptomer på de samme uløste problemene (det er flere som har byttet ut misbruk av mat med misbruk av noe annet)

Kirurgen er nok mest opptatt av at selve operasjonen går bra (at den lar seg gjennomføre med lavest mulig risiko for komplikasjoner), og ikke like mye opptatt av ditt *behov* for å trøstespise. Dette er kostnaden ved et helsesystem som er svært spesialisert og hvor spesialistene tenker mest på det som de kan best. (Finnes selvsagt personer som oppfører seg annerledes, men sånn er systemet lagt opp og både leger og pasienter blir farget av denne organiseringen)

Jeg ville derfor jobbet mer med matinntaket ved hjelp av ernæringsekspert og psykolog.

 

[vesledue]

Takk for tilbakemeldinger! 

Jeg jobber aktivt med trøstespisingen. Har oppfølging månedlig fra lege og ernæringsspesialist. Så jeg ser heldigvis ting i et mye bedre lys nå enn før. Vekten har holdt seg stabil siden jeg begynte samtaler med psykolog for en tid tilbake. Dog peker den ikke nedover. 

Gikk fra å være aktiv svømme - og spinninginstruktør til å være "fisk på land". Fikk 20.000 volt gjennom kroppen - det gjør sitt. Senskadene jeg sliter med sitter i nervesystemet så sliter med mye smerter. Overvekten gjør alt bare mye, mye værre.

Det er alle disse bivirkningene jeg også tenker på. Men så igjen klarer jeg ikke trene og en av medisinene jeg tar fast tuller med metabolismen min og øker apetitten. 

Jeg får vel bare vente og høre hva kirurgen sier. Det er heldigvis konsultasjon med et tverrfaglig team så jeg håper å få svar på de tingene som gjør meg usikker. 

Godt å få andres tanker og se at mye av det jeg nøler på er det samme som dere nevner. 

[Pringle]

Jeg mener at du bør være veldig forsiktig og veldig kritisk. Tenk over bakgrunnen for rådene du får. Kirurgers jobb er å operere. Klart de anbefaler operasjon i de tilfellene det er stor overvekt og pasienten er frisk nok til å tåle operasjonen. Vektnedgang vil være veldig bra for deg, ikke operasjon. For å gå ned i vekt må du spise mindre, det kan du tvinges til gjennom operasjon, eller velge selv uten operasjon. Hvis du ikke klarer å spise mindre, kan operasjon være en hjelp. Men hvilke metoder har du forsøkt? "Tradisjonell slanking" er metoder man har gått bort fra nå, fordi det er veldig vanskelig å holde på med lenge. Isteden er det "livsstilsendring" som er i vinden - mye mer effektivt, så lenge man ikke bare bruker det som et ny merkelapp på "tradisjonell slanking". Hvis du kan slutte å spise for mye ved å jobbe med grunnene til at du trøstespiser, og få inn rutiner som passer bedre med redusert fysisk aktivitet, mer er det mye, mye bedre, på alle måter, på kort sikt og lang sikt. Kanskje vil det være enda bedre for din selvfølelse å oppleve at du kan ha kontroll over kostholdet ditt uten å måtte få innsnevret magen? Problemet ditt sitter uansett ikke i magen, men i hodet. 

Det krever mer av deg å stå imot impulser til å overspise/trøstespise når du tar medisiner som øker appetitten, når du ikke kan trene (mer fordi du ikke spiser mens du trener, og fordi det å være i aktivitet virker appetittregulerende, enn fordi trening brenner så forferdelig mange kalorier), og kanskje fremdeles er deprimert/nedfor etter ulykken. Kan du kanskje bytte til noe annet som ikke har den negative bieffekten? Men uansett er det hva du putter i deg som øker vekten. Forbrenningen din er sannsynligvis helt normal, og som overvektig har du høyere forbrenning enn hva du vil ha som normalvektig - vær oppmeksom på at du må spise mindre for å holde en normal vekt stabil, enn for å holde en høy vekt stabil. Dette vet du sikkert, men det kommer som en overraskelse på svært mange som slanker seg og går tilbake til kostholdet de hadde før. "Slankedietter" gir i tillegg et behov for å "ta igjen det tapte", alt man har savnet mens man har gått ned. Så spis vanlig mat, bare mindre, og finn andre måter enn mat å håndtere følelser. 

Dette er helt og holdent ditt valg, men gjør alt du kan for å ta valget på et mest mulig følelsesmessig nøytralt og informasjonsmessig komplett grunnlag.

[AnonymBruker]

Operasjonen vil ikke gjør en periode med aktivitetsnivået, men vil hindre deg litt i å spise. Hvis du fortsetter å spise som før, utvider magesekken seg igjen. Det er også en rekke risikoer med dette både på kort og lang sikt. 

Anonymkode: 0df71...250

[AnonymBruker]

Hvis du har økt appetitt og ikke klarer å la være å spise så tror jeg det bare blir verre etter operasjon. 

Du vil ikke ha mulighet til å spise så mye du vil, fordi det er fysisk umulig, men du vil så gjerne spise og så blir du deprimert av det.

Og etter litt tid så går det allikevel an å spise mer enn det du bør, og så får du vondt i magen og kaster opp og kan få problemer med fordøyelsen og å gå på do.

Jeg kjenner tre, og kjenner til ei til, og alle de tre har problemer i dag. Ikke store, men store nok til at de kan bli enorme over tid. To av de har tatt operasjon to ganger og er fortsatt der at de ikke klarer å spise mindre enn de bør så de går sakte, men sikkert opp igjen. Og dette er personer som ikke har opplevd en ulykke som du har gjort.

Den tredje jeg kjenner til har nettopp tatt en operasjon og det ER vanskelig å holde seg unna god mat og kaker osv. 

Nå er dette bare tre av mange som har tatt operasjon, og det er dermed ikke sagt at disse er representative for flertallet av de som velger slankeoperasjon, men det var min erfaring som utenforstående til de jeg har kjennskap til. 

Anonymkode: 0ea79...698

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis du har økt appetitt og ikke klarer å la være å spise så tror jeg det bare blir verre etter operasjon. 

Anonymkode: 0ea79...698

Må bare moderere den setningen litt... jeg mente selvfølgelig ikke AT det blir verre, men at det KAN bli verre etter operasjon. 

Anonymkode: 0ea79...698

[debattanten]

Helt enkelt så ser jeg på det som en lettvint løsning som ikke tar tak i de faktiske utfordringene/problemene og løser disse. Vi mennesker prøver helt naturlig å finne letteste utvei med mindre vi virkelig går inn for å utfordre oss selv. Noen utfordringer er lettere å ta tak i enn andre.

Sykelig overvekt er ingen fin plass å være, uansett grunn og du har vært igjennom mye traumatisk høres det ut som. Jeg sliter hvertfall med å gi noen tommel opp for en slik operasjon, når et vanlig og sunt kosthold er løsningen på problemet ditt. Jeg blir selv ikke fortrolig at et psykisk problem skal løses med fysiske inngrep i kroppen som vil skade deg for resten av livet. Slik jeg har skjønt vil man ikke få et normalt liv etter en slik operasjon, og komplikasjoner kan oppstå som med alle operasjoner. 

Jeg ville snakket med er psykologer, kostholds spesialister og andre som vet noe om hvordan det er å leve med sykelig overvekt slik du gjør. Mennesker som kan hjelpe deg i riktig retning slik at du kan legge opp hverdagen din så du får i deg mer riktig mat.

Håper møtet du skal i vil gi deg noen verdifulle innspill  

[Leo]

Jeg har ingen personlig erfaring med slankeoperasjon, men jeg har av forskjellige grunner tilbragt en del tid sammen med mennesker som har blitt operert. Det jeg observerer er det samme som flere andre her nevner og det er at hvis ikke årsakene som har ført til overspisingen, og dermed overvekten, blir behandlet så hjelper det heller ikke med operasjon. Det vil si, de går jo ned i vekt en periode rett og slett fordi det ikke er fysisk mulig å spise så mye, men hvis de underliggende problemene fremdeles er de samme så fortsetter også matmisbruket eller hva man skal kalle det. Jeg går så langt som til å kalle det misbruk for etter å ha sett hvor kreative disse menneskene blir, så minner det skremmende mye om hvordan narkomane og alkoholikere oppfører seg i forhold til rus! Nå er selvfølgelig ikke alle like ekstreme, men den eneste jeg vet om som har lykkes 100%, og tilsynelatende lever godt med dette, har også lagt overspisingen bak seg og det er nok ikke usannsynlig at vedkommende hadde gått like mye ned i vekt uten operasjon. Siden jeg faktisk ble litt overrasket, og til og med sjokkert, over hva jeg så, har jeg diskutert dette med noen leger og kirurger "off the record" privat og felles for dem er at de er svært skeptiske til slike operasjoner og noen går til og med så langt at de kaller det galskap. 

En annen ting er at man, så vidt jeg kjenner til, ikke vet så alt for mye om langtidsvirkningene av en slik operasjon. Det finnes jo flere undersøkelser som dokumenterer resultatene noen år etter operasjonen, men hvordan arter dette seg for pasienten 40 - 50 år frem i tid? Hvordan påvirker dette livskvaliteten og helsen når man blir virkelig gammel og kanskje får andre sykdommer i tillegg? Jeg vet ikke om svaret på det finnes, men jeg har i hvert fall ikke klart å finne frem til dem. 

Det jeg derimot har personlig erfaring med er å gå ned i vekt samtidig som man er så inaktiv som det nesten er mulig å være. Nå må min skade karakteriseres som svært bagatellmessig i forhold til det TS har vært i gjennom, men med tanke på aktivitetsnivå så er det sammenlignbart. I og med at jeg har PCOS i tillegg mente til og med legen min at det var tilnærmet umulig å gå ned i vekt i den situasjonen. Men så viste det seg å være helt feil. Fordi kaloriunderskuddet pr. dag nødvendigvis ikke kan bli veldig stort når man beveger seg lite, må man ta tiden til hjelp og sette seg lave mål. Klarer man for eksempel å gå ned 200 gram i uken, så blir det nesten en kilo i måneden og ca. 10 kilo i løpet av ett år. Det er også viktig å tenke på at absolutt alt er bedre enn å legge på seg enda mer. Ikke er det nødvendigvis slik at man trenger å bli sylslank heller. Kanskje er det helt greit å leve med en BMI på rundt 30 hvis det er det som fungerer. Det er tross alt mye bedre å være litt overvektig enn ekstremt overvektig. 

Jeg synes også det er viktig å fokusere på det positive her! TS har tross alt en BMI på bare 38. Det er selvfølgelig for mye, men ikke ekstremt og mye kan være gjort i løpet av ett års tid uten å ta sjansen på en operasjon med usikkert resultat. I og med at TS har vært svært aktiv, er det også stor sannsynlighet for at hun kjenner sin egen kropp veldig godt og vet hvordan man skal håndtere å "sloss litt" mot den i perioder for å oppnå resultater. 

TS må selvfølgelig ta denne avgjørelsen selv, men det var altså hva jeg tenker. Uansett ønsker jeg deg masse, masse lykke til! 

[Gjest Blondie65]

Jeg synes at operasjon har noe for seg når pasienten er sykelig overvektig OG har livstruende helseproblemer grunnet overvekten i tillegg. Jeg kjenner et par som har denne kombinasjonen og har tatt slankeoperasjon. For to var det vellykket - mens den tredje fortsatt sliter med matinntaket.

For "friske" mennesker uten overvektsrelaterte sykdommer (diabetes, karsykdommer o.l.) bør det meste annet forsøkes først. Grunnen til det er jo at man ikke lenger kan spise normale måltider. For meg som synes et restaurantbesøk gjerne kan bestå av forrett, hovedrett og dessert, blir det vondt å se en halvspist forrett, en halvspist biff og en dessert som knapt er rørt. Dette fra den venninnen min som har hatt suksess med slankeoperasjonen.

Det er et veldig drastisk tiltak. Er alt annet prøvd først? Kostholdsveiledning fra en ernæringsfysiolog f.eks?

[AnonymBruker]

Jeg hadde bmi på 48 før. Jeg har ryggproblemer og har vert gjennom 2 svangerskap i samme periode, men har nå bmi på ca 27. Jeg går masse turer når jeg kan, prøver å holde meg i bevegelse det jeg kan. Har faktisk aldri trent, alt er kosthold.  Jeg kan også legge til at jeg sliter psykisk og har vert veldig deprimert, så jeg vet  hvor vanskelig det er å slite med trøstespising.

Jeg tror det beste er å dra på den vurderingen hos kirurg så  du får mest mulig informasjon. Jeg kan sitte her å skrive om hvordan jeg har greid det selv, men jeg har jo ikke erfaring med operasjon. Det viktigeste er jo å bli frisk, kanskje operasjon er det du trenger. 50 kg er jo kjempe mye ekstra å dra på, når du sengeliggende så er det viktigste å legge til rette for å bli frisk.  

Anonymkode: 0dca2...df5

[GunnIren]

Jeg ble henvist til slankeoperasjon og det var det som skulle til for meg for å ta tak i dette med vekten selv. Jeg har nå gått ned 40 kilo uten å trene pga en skade jeg har. Alt jeg har gjort er å spise mindre porsjoner, må jeg ha mat mellom måltidene har jeg valgt rå grønnsaker. Drikker vann og tidvis Fun saft. Høres lett ut, men har vært en kamp. All mat har jeg laget fra bunnen av for å ikke få i meg skjulte kalorier. Jeg har lagd store porsjoner mat og fryst ned så det bare er å varme opp på dager da helsen ikke er på topp. 

Du må velge det du føler er rett for deg. For meg var slankeoperasjon ikke noe alternativ når jeg fikk høre om mulige senskader. 

[debattanten]

24 minutter siden, GunnIren skrev:

Jeg ble henvist til slankeoperasjon og det var det som skulle til for meg for å ta tak i dette med vekten selv. Jeg har nå gått ned 40 kilo uten å trene pga en skade jeg har. Alt jeg har gjort er å spise mindre porsjoner, må jeg ha mat mellom måltidene har jeg valgt rå grønnsaker. Drikker vann og tidvis Fun saft. Høres lett ut, men har vært en kamp. All mat har jeg laget fra bunnen av for å ikke få i meg skjulte kalorier. Jeg har lagd store porsjoner mat og fryst ned så det bare er å varme opp på dager da helsen ikke er på topp. 

Du må velge det du føler er rett for deg. For meg var slankeoperasjon ikke noe alternativ når jeg fikk høre om mulige senskader. 

Bra jobbet!  

[AnonymBruker]

1 time siden, GunnIren skrev:

Jeg ble henvist til slankeoperasjon og det var det som skulle til for meg for å ta tak i dette med vekten selv. Jeg har nå gått ned 40 kilo uten å trene pga en skade jeg har. Alt jeg har gjort er å spise mindre porsjoner, må jeg ha mat mellom måltidene har jeg valgt rå grønnsaker. Drikker vann og tidvis Fun saft. Høres lett ut, men har vært en kamp. All mat har jeg laget fra bunnen av for å ikke få i meg skjulte kalorier. Jeg har lagd store porsjoner mat og fryst ned så det bare er å varme opp på dager da helsen ikke er på topp. 

Du må velge det du føler er rett for deg. For meg var slankeoperasjon ikke noe alternativ når jeg fikk høre om mulige senskader. 

Så utrolig flott! Jeg holder på med det samme nå, endre mat, lage fra bunn av, kuttet brus/snop/kaker, gå tur, kutte småspisingen. SÅ bra å høre at det går an

Anonymkode: 1b392...a98

[GunnIren]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så utrolig flott! Jeg holder på med det samme nå, endre mat, lage fra bunn av, kuttet brus/snop/kaker, gå tur, kutte småspisingen. SÅ bra å høre at det går an

Anonymkode: 1b392...a98

Husk å ikke gå for fort ned. Da får du mye løs hud. Jeg brukte to år på prosjektet og huden er stram og fin enda Lykke til.

[AnonymBruker]

Du må først forsørge at du har hjelp. Iform av en støttespiller som personlig trener/fysioterapaut. Noen som kan tilrettelegge trening utifra din helse og livsstil. 
Du må også forsørge at du har jevnlig kontakt med en ernæringsfysiolog. Slik at du får den kunnskapen du trenger ang kosthold. For å unngå mangelsykdommer. 

Kjenner to og vet om to til som har tatt en slik operasjon. 
1 er kronisk syk på grunn av feil kosthold, mangel på fysisk aktivitet. Personen har rett og slett gått inni prosjekt med ett mål: operasjon. Uten å gjøre noe jobb. Ikke lagt om kosthold, spiser like mye som før. Personen sliter med helsa fordi kroppen er ødelagt. Magesår, utlagstarm, smerter, operasjoner og to nær dødenhendelser. Allikevel så vil han ikke legge om kostholdet og gi slipp på de dårlige vanene. 
1 har gått opp i vekt igjen. Fordi han fikk operasjon for fort. Viste at han måtte ned noen kilo før operasjon. For å bevise at han kan gjøre det. Men så fort han fikk operasjonen så var det tilbake til gamle vaner. Gikk opp alt, med mere til. Fikk diabetes og mangelsykdommer og flere komplikasjoner som er livslang. 
2 vet jeg ikke så mye om. Bare at den ene har tatt en slankeoperasjon flere ganger. Men går fortsatt opp i vekt. Den andre har gått opp alt og mere til. 

Det er stor mangel på oppfølging og støtte. Du går inn og får mye hjelp og støtte. Så får du operasjonen også står du bar bakke. Da går ting galt og man går da opp i vekt.
Så anbefaler deg å be om langvarig hjelp iform av personlig trener og ernæringsfysiolog. For det er ikke en slankeoperasjon for å gjøre deg tynn. Det er et hjelpemiddel i en stor livsstilsendring.  
Jeg har selv blitt tilbudt slankeoperasjon, men har takket nei. For jeg kjenner meg selv godt nok. Må bli sterkere psykisk til å takle endringene, før jeg i det hele tatt tenker på operasjon. Dessuten så er jeg ikke aktiv på slanking heller. For jeg har andre problemer å fokusere på først. Dessuten så vil jeg heller være feit, enn syk. For en slankeoperasjon har store senvirkninger og bivirkninger. Det er ikke en quick fix. I beste fall så går du bare opp i vekt igjen. I verste fall så får du kroniske skader og sykdommer. 

søk, google før du i det hele tatt tenker på operasjon. 
Du må vite med 100% sikkerhet at du kan leve med de endringene som kreves. Kosthold, mengde, hyppighet, trening etc. Jeg kunne ikke ha levd med å spise mer enn 2 ganger om dagen. Det er mitt største problem, å spise oftere. Kan du?
Sett deg godt inni hva som kreves i ettertid og livet videre. Begynn med endringene nå i dag. Kanskje du går ned i vekt og ikke trenger operasjon en gang. Personlig trener er et godt hjelpemiddel også, også ernæringsfysiolog. 
 

Anonymkode: a706b...9a7