Daglige raserianfall. 3 åring

[AnonymBruker]

Har selv en snart treåring, vi er i vår 4. ferieuke. Tror han er mer sliten av å henge med foreldrene enn vi selv, men ja, det er slitsomt. Har en annen tips til deg: gi henne valg, og mer valg, og enda flere alternativer å velge imellom. La henne velge ALT du kan tenke deg. Velge en genser av to alternativer, velge sokker av to alternativer, velge sko, velge skjørt.. Se om du sånn kommer deg gjennom påkledning ? Hvis ikke,hvis du får du bare "neeei" som svar, da sier du, da går vi til kommoden din og du kan selv velge genser du vil ha. Og ved kommoden gir du henne enda tre alternativer... Hun velger da antaglivis den aller første du foreslo, men pytt pytt.. 

Ferdig med klær, la henne velge tannbørsten for tannpuss. Velge frokost. Aktivitet for formiddagen. Legg planner, men spør. Jeg vet ikke om det vil funke for dere, men dette med alternativer funker veldig bra for oss. Vår treåring er så sliten av å måtte ta avgjørelser hele tiden, at han glemmer å protestere når jeg ikke gir ham valg. Noe jeg ikke gjør, på de mer viktige tingene..

Tips nr to, er fysisk lek. Slit henne ut! Løpesykkel, klatrestativer, å hoppe, huske, løpe, sklier, noe må jo hun like? Putekrig! Jeg kødder ikke, lekeslåss med henne om du må, ta en Yoga-time fra en YouTube-video sammen, fysisk lek, barna trenger det.

Tips tre, gi tid før dere skal gjøre noe, det har allerede blitt foreslått. Si :om fem minutt skal vi... så, om to minutt skal vi.. nå skal vi. Hvis det ikke funker, kjøp en sandkloppe på 2-3 min på ebay for ti kroner, bruk den! 

Ikke sikkert det vil fungere for deg, da alle barna er ulike, men her er våre overlevelsesstrategier med vår sinnsykt aktiv treåring.

Anonymkode: 4bf41...6a2

[AnonymBruker]

Og ennå en ting, å anerkjenne følelser. Funker også ganske bra etter min erfaring. Type: du er sint og skuffer fordi du hadde lyst å kjøre buss i dag? Jeg skjønner det veldig godt. Det er gøy å kjøre buss i blant. Det må vi gjøre engang, det liker jeg også, jeg synes også det er gøy. Men i dag må vi kjøre bil, fordi jeg ikke har busskortet. 

Det føles litt sånn som "å gni det inn" men det funker faktisk ganske bra hos oss. Selv om når vi forklarer at man ikke kan få is hver dag.

Anonymkode: 4bf41...6a2

[Sillyline]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Pga. at treåringen er trassig...? 

Anonymkode: 445ee...e0b

På grunn av måten vedkommende tenker.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har jobbet i barnehage i mange år og hatt 5 barn selv, aldri hatt dette problemet, felles for de barna jeg har opplevd som har slitt med slike ting og som har villet bestemme over andre voksne, er jo nettopp lite grensesetting. Da kan du forvente en meget slitsom småbarnsperiode. Men de blir som regel hyggelige mennesker etterhvert uansett, men dersom du ikke orker en slik småbarnsperiode - vær strengere, sett henne på plass uten å være urettferdig og ufin naturligvis. Vær en autoritær figur, du bestemmer. Det er ikke greit å få raserianfall for å prøve å få vilja si eller være ufin. Jeg er eldre enn en del av dere, så har oppdratt barn i en litt annen tid - i det siste så er det jo en skam å være streng med barna virker det som, ser det på datteren sine barn. Men når jeg passer barna hennes, er de merkelig nok små gullunger  Med henne er de respektløse. 

Anonymkode: a404b...f36

Jeg tror nok du har hatt "flaks" om du aldri har hatt en trassig treåring altså.... barn er ulike, og krever ulik testing av grenser i utviklingen.  Og svært mange har en periode i 2-4 års alderen der de nettopp tester grenser.  Dette er noe de ofte gjør der de er tryggest, og de gjør det for å teste sine trygge rammer/trygge voksne.  Helt normalt og faktisk et sunnhetstegn 😉 

Grensesetting er viktig for alle,  men som sagt har noen behov for å få bekreftet sine omgivelser og rammer mer enn andre. 

Anonymkode: 445ee...e0b

[absinthia]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har jobbet i barnehage i mange år og hatt 5 barn selv, aldri hatt dette problemet, felles for de barna jeg har opplevd som har slitt med slike ting og som har villet bestemme over andre voksne, er jo nettopp lite grensesetting. Da kan du forvente en meget slitsom småbarnsperiode. Men de blir som regel hyggelige mennesker etterhvert uansett, men dersom du ikke orker en slik småbarnsperiode - vær strengere, sett henne på plass uten å være urettferdig og ufin naturligvis. Vær en autoritær figur, du bestemmer. Det er ikke greit å få raserianfall for å prøve å få vilja si eller være ufin. Jeg er eldre enn en del av dere, så har oppdratt barn i en litt annen tid - i det siste så er det jo en skam å være streng med barna virker det som, ser det på datteren sine barn. Men når jeg passer barna hennes, er de merkelig nok små gullunger  Med henne er de respektløse. 

Anonymkode: a404b...f36

Jeg har både gått i barnehage, har fem barn og jobber i barnehage og kan si at jeg både husker tråringene fra min tid i barnehagen, de fleste av mine egne treåringer, samt majoriteten av treåringene i barnehagene jeg har jobbet i, som ganske utfordrende for sine foreldre. Det går ikke en dag på jobb, uten at en eller annen treåring har slått seg på vranga ved henting eller levering, selv om de har vært "englebarn" hele barnehagedagen.  - De tar ut alle sine frustrasjoner og prøver alle grenser de kan, på foreldrene som er de tryggeste personene i deres tilværelse. 

Den eneste treåringen som jeg aldri har sett slått seg i vinkel i slike situasjoner, var et barn som bodde i fosterhjem og generelt var litt utrygg.

Til ts kan jeg trøste og si at de to som oftest slo seg i vinkel av mine egne barn, er de som er best på å stå opp for både seg selv og andre, selv om de får motstand. De er de to som sa/sier fra når medelever blir plaget, sier mobbere midt i mot, når de ser at de plager noen og gir ikke etter for gruppepress. I tillegg er det de to som nok kan regnes som de som er mest omsorgsfulle, blant mine. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har jobbet i barnehage i mange år og hatt 5 barn selv, aldri hatt dette problemet, felles for de barna jeg har opplevd som har slitt med slike ting og som har villet bestemme over andre voksne, er jo nettopp lite grensesetting. Da kan du forvente en meget slitsom småbarnsperiode. Men de blir som regel hyggelige mennesker etterhvert uansett, men dersom du ikke orker en slik småbarnsperiode - vær strengere, sett henne på plass uten å være urettferdig og ufin naturligvis. Vær en autoritær figur, du bestemmer. Det er ikke greit å få raserianfall for å prøve å få vilja si eller være ufin. Jeg er eldre enn en del av dere, så har oppdratt barn i en litt annen tid - i det siste så er det jo en skam å være streng med barna virker det som, ser det på datteren sine barn. Men når jeg passer barna hennes, er de merkelig nok små gullunger  Med henne er de respektløse. 

Anonymkode: a404b...f36

Det kan tenkes barna har vært redde for deg. Siden de ikke var som vanlige 3åringer altså hverken i barnehage eller hjemme.

Barnebarna tester ikke besteforeldre, nei. De tester heller ikke folk de ikke har full tillit til. Hvilken som gjelder for deg vet ikke jeg. 

Anonymkode: e3dbb...ada

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tilleggsinfo: Jeg forklarer alltid hva som skal skje. Idag skulle vi på lekebutikken å kjøpe en gave. Forklarte X at det var Y sin gave og at vi ikke skulle kjøpe noe til henne. Og at vi skulle gå etter vi hadde handlet. Dette før vi dro på kjøpesenter. Hun var da enig. I lekebutikken ble hun sint når vi skulle gå. Gråt. Spurte da om vi skulle spise pizza? Ja det ville hun. Men nei. Ble da sinna mens jeg spiste for at hun ikke fikk iskrem istedetfor.. ba henne smake først og spyttet ut maten. Holdt på å slenge pizzabrettet i gulvet. Kom oss endelig hjemme etter en lang dag. Ble da sint fordi vi ikke skulle ut mer. Enda et raserianfall før vi dro ut idag for at vi skulle kjøre bil og ikke buss.. forklarte at mamma ikke har penger på buss kortet.  

Og lista er lang. Vet ikke hva jeg gjør galt.

Anonymkode: fdd4c...2c8

Det du gjør galt er å ta henne med på lekebutikk og spise ute.

Det funker for ca 0,1% av 3åringer  

Gaver kjøper du på nett/eventuelt så dropper du utespising neste gang.

Ungen min kan oppføre seg med sånne avtaler, men nå ved 3,5 år ser jeg jo statistikken synker stadig mer  Før var han fornøyd med å titte selv om han hadde lyst på alt i butikken. 

Anonymkode: e3dbb...ada

[Sleepwalker]

Jeg leste om et foreldrekurs engang, cope mener jeg det het. Der var det noen stikkord om hva kurset gikk ut på. Jeg har fulgt de stikkordene 😂 Jeg mener alle foreldre kunne trengt seg et foreldrekurs, inkludert meg selv. Hvorfor ikke, det er det dyrebareste vi har, det er en vanskelig oppgave, og man kan aldri bli ferdig utlært. Mennesker er kompliserte og fascinerende.. Uansett her er stikkordene og hva jeg tenker om de:

Gi oppmerksomhet og ros det positive barnet gjør. Kan fint overdrive, det gjør jeg. "Så fint du sitter med bordet i dag, du er kjempe tålmodig. Dette var veldig koselig, x😀😀" Så prøver jeg å snakke om forskjellig eller fortelle tulle eventyr så interessen for å sitte med bordet å spise ikke avtar. Om det er en sånn dag..

Effektive beskjeder... Gjør det enklest mulig med få ord, sett deg ned på huk, ta en hånd på skulderen, se inn i øynene. Ikke alltid de får med seg hva beskjeden faktisk var ellers. Tankene deres er gjerne helt andre steder selvom de sier "jada".        Feks: "Nå skal vi i butikken og kjøpe en bamse til y, og det er det vi skal ha. Kan du hjelpe meg med det?" Så kan barnet få legge bamsen på disken, bære posen osv. Så roser du selvfølgelig hele tiden. De fleste barn elsker å hjelpe.

Behold roen og ignorer negativ adferd. Ja, det er jævlig vanskelig av og til. Men blir man sint, stresset, oppgitt eller utslitt så lukter barna det med engang😂 Men det funker faktisk ofte bedre å ignorere det. selvfølgelig skal man også anerkjenne barnets følelser: jeg ser du er lei deg/ sint/ skuffet, men nå vil jeg/ skal vi ...Barna skal ikke få gjøre alt de vil, men om de gjør noe feil, skal man fortelle de hva vi vil de skal gjøre, ikke hva de ikke skal gjøre. Av og til tror jeg barn rett og slett ikke hører ordet "ikke"😂 "ikke gå ut i veien, Randi" . Randi hører bare: Gå ut i veien, Randi. Men om man sier " gå her på fortauet med meg du, Randi" så går det som regel bedre😜 

Det barn ofte sliter med er overganger. Og det å vite hva som skal skje hjelper mye. Å få tid på seg til å avslutte en lek før man skal gå feks. " om fem minutter skal vi rydde lekene, så skal vi dra til bestemor" 

Jeg sier ikke at barna blir englebarn om man gjør ting på denne måten. For jeg har to trassige, stabeister som slår seg vrang flere ganger om dagen... men når jeg er rolig, forståelsesfull, bestemt og klarer å gi " effektive beskjeder" slik at de faktisk har fått med seg hva som skal skje. Ja, da går rasserianfallet over fortere, eller uteblir. Og dagen blir mye bedre. Så lenge de har fått den søvnen de trenger og spist nok mat da😅😜 

ps: jeg jobber i barnehage selv, og det er slitsomt det ja, men å ha sommerferie med egne barn kan av og til være like slitsomt🤗

Barna i barnehagen tester også grenser, får rasserianfall osv de er heldigvis såpass trygge på oss. Hadde vært rart om de ikke gjorde det... ikke alltid lett å være liten. Mye følelser, og det er vi som voksne som skal lære de hvordan de på best mulig måte kan takle dem. For de har jo lov å være sint og lei seg. Og det blir de flere ganger for dagen.  Jeg blir aldri sint eller urimelig med barna i bhg, men blir det med mine egne av og til. Voksne gjør feil og. Da ber jeg om unnskyldning.

En annen ting: aldri spør barnet om det vil/ skal vi/ har du lyst til, hvis det ikke er et annet alternativ. " skal vi bytte bleie?" hvis barnet sier nei, da? "Kom så skal vi bytte bleie". Pleier som oftest å funke her ihvertfall. " kan du ta på deg skoene nå?" Nei, det kan jeg ikke er kanskje svaret da..😜 " Nå vil jeg at du tar på deg skoene🙂" Å fortelle at "jeg vil at du ..." funker mye bedre for meg både hjemme og i barnehagen. Barn vil ofte være samarbeidsvillige(tro det eller ei). Men om vi gir dem en anledning til å si nei ved å spørre dem( når det ikke er et annet alternativ) så kan man ikke akkuratt klandre dem😜

Beklager langt innlegg. Håper det var forståelig.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Sleepwalker skrev:

Jeg leste om et foreldrekurs engang, cope mener jeg det het. Der var det noen stikkord om hva kurset gikk ut på. Jeg har fulgt de stikkordene 😂 Jeg mener alle foreldre kunne trengt seg et foreldrekurs, inkludert meg selv. Hvorfor ikke, det er det dyrebareste vi har, det er en vanskelig oppgave, og man kan aldri bli ferdig utlært. Mennesker er kompliserte og fascinerende.. Uansett her er stikkordene og hva jeg tenker om de:

Gi oppmerksomhet og ros det positive barnet gjør. Kan fint overdrive, det gjør jeg. "Så fint du sitter med bordet i dag, du er kjempe tålmodig. Dette var veldig koselig, x😀😀" Så prøver jeg å snakke om forskjellig eller fortelle tulle eventyr så interessen for å sitte med bordet å spise ikke avtar. Om det er en sånn dag..

Effektive beskjeder... Gjør det enklest mulig med få ord, sett deg ned på huk, ta en hånd på skulderen, se inn i øynene. Ikke alltid de får med seg hva beskjeden faktisk var ellers. Tankene deres er gjerne helt andre steder selvom de sier "jada".        Feks: "Nå skal vi i butikken og kjøpe en bamse til y, og det er det vi skal ha. Kan du hjelpe meg med det?" Så kan barnet få legge bamsen på disken, bære posen osv. Så roser du selvfølgelig hele tiden. De fleste barn elsker å hjelpe.

Behold roen og ignorer negativ adferd. Ja, det er jævlig vanskelig av og til. Men blir man sint, stresset, oppgitt eller utslitt så lukter barna det med engang😂 Men det funker faktisk ofte bedre å ignorere det. selvfølgelig skal man også anerkjenne barnets følelser: jeg ser du er lei deg/ sint/ skuffet, men nå vil jeg/ skal vi ...Barna skal ikke få gjøre alt de vil, men om de gjør noe feil, skal man fortelle de hva vi vil de skal gjøre, ikke hva de ikke skal gjøre. Av og til tror jeg barn rett og slett ikke hører ordet "ikke"😂 "ikke gå ut i veien, Randi" . Randi hører bare: Gå ut i veien, Randi. Men om man sier " gå her på fortauet med meg du, Randi" så går det som regel bedre😜 

Det barn ofte sliter med er overganger. Og det å vite hva som skal skje hjelper mye. Å få tid på seg til å avslutte en lek før man skal gå feks. " om fem minutter skal vi rydde lekene, så skal vi dra til bestemor" 

Jeg sier ikke at barna blir englebarn om man gjør ting på denne måten. For jeg har to trassige, stabeister som slår seg vrang flere ganger om dagen... men når jeg er rolig, forståelsesfull, bestemt og klarer å gi " effektive beskjeder" slik at de faktisk har fått med seg hva som skal skje. Ja, da går rasserianfallet over fortere, eller uteblir. Og dagen blir mye bedre. Så lenge de har fått den søvnen de trenger og spist nok mat da😅😜 

ps: jeg jobber i barnehage selv, og det er slitsomt det ja, men å ha sommerferie med egne barn kan av og til være like slitsomt🤗

Barna i barnehagen tester også grenser, får rasserianfall osv de er heldigvis såpass trygge på oss. Hadde vært rart om de ikke gjorde det... ikke alltid lett å være liten. Mye følelser, og det er vi som voksne som skal lære de hvordan de på best mulig måte kan takle dem. For de har jo lov å være sint og lei seg. Og det blir de flere ganger for dagen.  Jeg blir aldri sint eller urimelig med barna i bhg, men blir det med mine egne av og til. Voksne gjør feil og. Da ber jeg om unnskyldning.

En annen ting: aldri spør barnet om det vil/ skal vi/ har du lyst til, hvis det ikke er et annet alternativ. " skal vi bytte bleie?" hvis barnet sier nei, da? "Kom så skal vi bytte bleie". Pleier som oftest å funke her ihvertfall. " kan du ta på deg skoene nå?" Nei, det kan jeg ikke er kanskje svaret da..😜 " Nå vil jeg at du tar på deg skoene🙂" Å fortelle at "jeg vil at du ..." funker mye bedre for meg både hjemme og i barnehagen. Barn vil ofte være samarbeidsvillige(tro det eller ei). Men om vi gir dem en anledning til å si nei ved å spørre dem( når det ikke er et annet alternativ) så kan man ikke akkuratt klandre dem😜

Beklager langt innlegg. Håper det var forståelig.

Veldig bra innlegg! 

Jeg vil også legge til en  leveregel jeg forsøker å overholde, men som jeg feiler med altfor ofte. 

Det er å unngå ordet "Ikke". Å bare fortelle en 2-4 åring hva de ikke før gjøre skaper frustrasjon. Fortell dem hva de skal gjøre. 

"Ikke slå katten" vs "Du må være snill med katten, stryke forsiktig sånn."

"Ikke løp ved bassenget!" vs "Gå pent ved bassenget. Du kan løpe der borte om du vil."

"Ikke tegn på bordet!" vs "Det er kun lov å tegne på papiret."

Det virker banalt, men det har effekt på min treåring. Ofte faller jeg for "Ikke"-fella, men jeg er såpass bevisst på det, at da følger jeg kjapt opp med instruksjonen om hav barnet skal gjøre rett etterpå. 

Anonymkode: 20672...9cc

[Sleepwalker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Veldig bra innlegg! 

Jeg vil også legge til en  leveregel jeg forsøker å overholde, men som jeg feiler med altfor ofte. 

Det er å unngå ordet "Ikke". Å bare fortelle en 2-4 åring hva de ikke før gjøre skaper frustrasjon. Fortell dem hva de skal gjøre. 

"Ikke slå katten" vs "Du må være snill med katten, stryke forsiktig sånn."

"Ikke løp ved bassenget!" vs "Gå pent ved bassenget. Du kan løpe der borte om du vil."

"Ikke tegn på bordet!" vs "Det er kun lov å tegne på papiret."

Det virker banalt, men det har effekt på min treåring. Ofte faller jeg for "Ikke"-fella, men jeg er såpass bevisst på det, at da følger jeg kjapt opp med instruksjonen om hav barnet skal gjøre rett etterpå. 

Anonymkode: 20672...9cc

Ja, enig i det. Tenk bare selv hvor slitsomt det er for et barn å høre: nei, ikke sånn, sånn gjør man IKKE, det er ikke lov, nei, nei, nå skal du ikke. Hva om noen hadde pratet til oss på den måten en hel dag? Hadde følt alt vi gjorde  var feil, fått dårlig selvtillit? 

For hver "negativ" kommentar man gir et barn i løpet av en dag må det være minst ti positive. For det er dessverre det som ikke var så bra de husker. 

Ta barnet på fersk gjerning.... i å gjøre noe positivt👍🏻 Å ros de opp i skyene. 

 

 

 

[Sleepwalker]

2 minutter siden, Sleepwalker skrev:

 

 

 

 

 

Endret 28. juli 2017 av Sleepwalker
Dobbelpost