Er far viktigere enn mor?

[Hengebuksvinet]

Jeg jobber med ungdom (lærer), og opplever mange gutter som skulle ønske de var mer hos far. Mange blir dessverre litt avfeid, fordi "de har det bedre hos mor". 

Hva som er bedre? Ofte vanskelig å si. Far er gjerne flink å følge opp fritidsaktiviteter, friluftsliv, følger opp lekser og følger opp sosialt. Ofte blir disse guttene dullet voldsomt med, av mor. Og har de ytret noen ganger at de vil flytte til far, så har de henne rundt lillefingeren. 

Jeg har også selv tenåringer, og må si at det er veldig ok å ha en mann i huset. Og den eldste (som jeg hadde fra før), han finn tilbudet om å flytte til far på ungdomsskolen. Ja, det skar i hjertet. Men det ville han ikke. (Hadde en periode der alt var best hos far, som i hans tilfelle har vært meget distansert).

Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke far er viktigere enn mor.

Anonymkode: 46411...971

[AnonymBruker]

Jeg mener dette ikke kan generaliseres til kjønn, men vurderes per enkeltsak. Man kan ikke vurdere der per skilte par engang fordi for ett barn kan 50/50 være best, mens et annet barn har bedre av å være mest hos den ene og ha samvær hos den andre. 

For barn er foreldrene viktigst. For foreldrene skal barnet. Være viktigst. Viktigere enn hvem som har størst andel i brøken. Viktigere enn ny partner. Viktigere enn eget liv. 

Og mye, mye viktigere enn å vinne diskusjoner om generelle og hypotetiske situasjoner på et forum. 

Anonymkode: c993e...281

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er ikke far viktigst .

Skulle likt å se en mann gå gravid, føde og amme. Se også i naturen hvilket kjønn som som regel oppdrar ungene. 

 

Anonymkode: 92e4f...3c7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er ikke far viktigst .

Skulle likt å se en mann gå gravid, føde og amme. Se også i naturen hvilket kjønn som som regel oppdrar ungene. 

 

Anonymkode: 92e4f...3c7

Med det argumentet der, mener du at en mor som ikke klarer å amme er mindre viktig for sitt barn enn en mor som ammer sitt barn er? 

Eller, kanskje en kvinne som føder vaginalt hjemme med to doulaer er mye mer viktig for sitt barn enn en mor som fikk hastesnitt er for sitt barn? 

Anonymkode: c993e...281

[AnonymBruker]

Har de henne rundt lillefingeren? 

Anonymkode: 5e493...508

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke far er viktigere enn mor.

Anonymkode: 46411...971

Men tror du omvendt da?

Jeg tror begge er like viktig slik at gutter for gode rollemodeller for dem selv og slik at de har en mann i livet sitt å se opp til. Slik det er i dag er det ekstremt mange single mødre med hovedomsorg for barna og dette er nok på ingen måte utelukkende positivt. Det skulle vært fordelt 50/50 i barnefordelingssaker mye oftere enn det gjøres i dag.

Anonymkode: 0ce88...07e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men tror du omvendt da?

Jeg tror begge er like viktig slik at gutter for gode rollemodeller for dem selv og slik at de har en mann i livet sitt å se opp til. Slik det er i dag er det ekstremt mange single mødre med hovedomsorg for barna og dette er nok på ingen måte utelukkende positivt. Det skulle vært fordelt 50/50 i barnefordelingssaker mye oftere enn det gjøres i dag.

Anonymkode: 0ce88...07e

Nei det har jeg ikke sagt.

 

50/50 er jeg imot fordi det er en grusom livsstil. Mine foreldre er naboer og gode venner, men det å miste hjemmet for så å få to besøkshjem ødela livet til meg og søskenet mitt.

 

Hvem av foreldrene barnet bør bo hos må jo vurderes individuelt.

Anonymkode: 46411...971

[Outlander]

En er ikke viktigere over den andre. Men forskning viser at det er best å vokse opp med begge foreldre en enn av de.  Jeg mener at snille og flinke fedre er kjørt over av mange mødre som bruke barna som maktmiddel og mange fedre som vil ha fri til å sette piken i den neste, mye yngre dame de kan finne og da vil de ikke ha barna sine ofte. Så det er ikke svart og hvit.  Om begge foreldre er flinke omsorgspersoner burde de deler barna likt, så lenge det passer best for barna.  Men det er ikke en selvfølge at MOREN er alltid den som passer best.  

Endret 26. juli 2017 av Outlander

[mjauritz]

Jeg tror ikke far er viktigst, men jeg tror at han er like viktig som mor (men dette kommer jo an på personen, og ikke kjønn). En god far er like viktig som en god mor.

Jeg ser hvor godt forhold far til mitt barn har til henne, for han er helt utrolig! Men hun har et like godt forhold til meg. Her er det litt sånn at jeg er flinkest med det praktiske (smøre matpakke, kjøre, huske stellevesken, bytte bleier, riktig mat, gode klær, følge opp utvikling, osv), mens han er mye flinkere enn meg til kosen (aktivisere henne, synge med hun, dra på lekeland, osv). Jeg tror det er like viktig for hun trenger oss like mye. 

[AnonymBruker]

Ofte er det vel sånn at den som har hovedomsorgen som er grensesetter. Mens det er kos og moro hos helgeforelder. Da er det lett for en tenåring å se for seg at det hadde blitt kos og moro nesten hele tiden dersom de hadde flyttet dit. Uten at det nødvendigvis betyr at det er det beste for ungdommen eller noe som hverken far eller mor ønsker. 

Men jeg tror ikke mor nødvendigvis er bedre enn far når det gjelder så store barn nei. 

Anonymkode: 8a111...c07

[Gjest C.Tramell]

Det kommer an på hvert enkelt barn, far og mor. For noen er far viktigere enn mor, og for andre er det motsatt. Når det er sagt tror jeg det er langt flere dårlige fedre enn det er dårlige mødre. Jeg vet om flere unger som trolig ville blitt nødt til å oppdra seg selv hvis de skulle vokst opp hos sine egoistiske og umodne fedre. Når en forelder setter seg selv før barna er han eller hun ikke særlig egnet for rollen.

[Bakepulver]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men tror du omvendt da?

Jeg tror begge er like viktig slik at gutter for gode rollemodeller for dem selv og slik at de har en mann i livet sitt å se opp til. Slik det er i dag er det ekstremt mange single mødre med hovedomsorg for barna og dette er nok på ingen måte utelukkende positivt. Det skulle vært fordelt 50/50 i barnefordelingssaker mye oftere enn det gjøres i dag.

Anonymkode: 0ce88...07e

Vil du bo på to steder og måtte flytte annenhver uke eller hver uke? Hvor er barnets behov for stabilitet? 

Små barn bør ha et hjem og foreldrene burde være såpass oppegående at de setter barnet først! Dersom barnets hjem er hos far må mor være den som pendler mellom to hjem. Far kan da bo i mors bolig når barnet har samvær med mor.

Når barnet blir eldre er det selvfølgelig mulighet for at barnet kan pendle mellom mor og fars bolig eller velge selv hvor barnet vil bo når den tid kommer.

[AnonymBruker]

Jeg tror en god farsfigur er like biktug som en god morsfigur. 

Det er foreldrene barn tar etter, som barn lærer av. Og både nære kvinnlige og mannlige rollemodeller er viktigst. 

Jeg er helt for, dersom det ikke er noen spesiell grunn, at barn har rett på både en mor og en far

Anonymkode: af7b0...280

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Bakepulver skrev:

Vil du bo på to steder og måtte flytte annenhver uke eller hver uke? Hvor er barnets behov for stabilitet? 

Små barn bør ha et hjem og foreldrene burde være såpass oppegående at de setter barnet først! Dersom barnets hjem er hos far må mor være den som pendler mellom to hjem. Far kan da bo i mors bolig når barnet har samvær med mor.

Når barnet blir eldre er det selvfølgelig mulighet for at barnet kan pendle mellom mor og fars bolig eller velge selv hvor barnet vil bo når den tid kommer.

Dessverre skilles mange norskeforeldre og dette ALLTID går utover barnet.  Å må flytte hver annen uke er en av de minste ting som barn må tenke på - livet deres har snudd opp ned uansett.  Hvis barna er omringet av 2 foreldre som er veldig gode omsorgspersoner, jobber bra sammen og har et godt forhold og kommunikasjon, har de fleste barn godt å ha det 50/50.  Men alt for mange er ingen av disse og da går det utover på barna.  

Anonymkode: 60fd2...0cd

[AnonymBruker]

Jeg tror det er naturlig at gutter som regel ønsker å være mer hos far og jenter mer hos mor. Dette er selvfølgelig induviduelt, men jeg tror alikevel det er det normale. 

Fedrene er gjerne flinkere til de morsomme tingene og mødrene til det hverdagslige. Hvis barna bare treffer den ene foreldren i helgene når det ikke er faste rutiner, plikter osv men masse aktiviteter og moro så er det forståelig at barna vil til den. 

Anonymkode: c1c95...b17

[Bakepulver]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre skilles mange norskeforeldre og dette ALLTID går utover barnet.  Å må flytte hver annen uke er en av de minste ting som barn må tenke på - livet deres har snudd opp ned uansett.  Hvis barna er omringet av 2 foreldre som er veldig gode omsorgspersoner, jobber bra sammen og har et godt forhold og kommunikasjon, har de fleste barn godt å ha det 50/50.  Men alt for mange er ingen av disse og da går det utover på barna.  

Anonymkode: 60fd2...0cd

Du svarte meg ikke på spørsmålet. Nei, små barn har ikke alltid godt av å ha to hjem som de må pendle mellom! Hvor er hensynet til barnets  behov? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Bakepulver skrev:

Du svarte meg ikke på spørsmålet. Nei, små barn har ikke alltid godt av å ha to hjem som de må pendle mellom! Hvor er hensynet til barnets  behov? 

Jeg bodde på to steder selv når mine foreldre skiltes JA!  Dette var og er normalt når du er skilsmisse barn.  Men jeg hadde to flinke, fine foreldre som aldri satt meg mot den andre. Når jeg ble større kunne jeg velger av og til å ikke reise akkurat på dagen jeg skulle reise til den andre på grunn av venner og det sosialt. Det var også ganger hvor jeg ville ikke til en eller den andre fordi jeg ble sur for noe dumt - men dette fikk jeg ikke gjennomføre og nå at jeg er voksne er jeg glad det ble slik det bli! Jeg er veldig nær begge mine foreldre og det er sikkert på grunn av hvordan de handterte skilsmissen.  

Du snakker om behovet til barnet her - men så lenge behovet er at barnet trenger deg (mor) mest, så går det bra for deg å høre på barnet. Kan garantere deg at den dagen barnet vil ikke til deg selv er dagen det er ikke lengre snakk om hva er best for barnet lol. 

Anonymkode: 60fd2...0cd

[Bakepulver]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bodde på to steder selv når mine foreldre skiltes JA!  Dette var og er normalt når du er skilsmisse barn.  Men jeg hadde to flinke, fine foreldre som aldri satt meg mot den andre. Når jeg ble større kunne jeg velger av og til å ikke reise akkurat på dagen jeg skulle reise til den andre på grunn av venner og det sosialt. Det var også ganger hvor jeg ville ikke til en eller den andre fordi jeg ble sur for noe dumt - men dette fikk jeg ikke gjennomføre og nå at jeg er voksne er jeg glad det ble slik det bli! Jeg er veldig nær begge mine foreldre og det er sikkert på grunn av hvordan de handterte skilsmissen.  

Du snakker om behovet til barnet her - men så lenge behovet er at barnet trenger deg (mor) mest, så går det bra for deg å høre på barnet. Kan garantere deg at den dagen barnet vil ikke til deg selv er dagen det er ikke lengre snakk om hva er best for barnet lol. 

Anonymkode: 60fd2...0cd

Du synes at dette "argumentet" ditt har noe hold? Det vitner om umodenhet fra din side!

Barnets behov skal alltid komme før foreldres såre følelser og det er foreldrene sin oppgave å se til at barnet blir minst mulig skadelidende! 50/50 deling passer bedre for eldre barn enn Ts sitt barn som tydelig viser at denne ordningen ikke fungerer!

[AnonymBruker]

Begge er like viktig. En kombinasjon av verdiene til begge er viktig. Tror ikke en hjelpeløs mammadalt som aldri har lært å stå på egne ben. Vil greie seg godt i samfunnet. 
 

Anonymkode: 3f5a9...246