Samboer har et sinneproblem

[Per30]

. 

Da har ting ordnet seg litt, har fått hjelp av familievernet. Takk for råd. 

Endret 25. juli 2017 av Per30
K

[AnonymBruker]

Hvilken sykdom er dette? Kan hun ta medisiner som demper noe? 

Anonymkode: 977f2...211

[GammelKaktus]

Du har et ansvar for at barna dine får en god og trygg oppvekst. Tror du de vil få det med denne dama i hus?

Få henne ut og eventuelt i terapi, du kan ikke ha et slikt menneske i hus når dere har barn. 

Endret 23. juli 2017 av FrøkenMånestråle

[Lavendela]

6 minutter siden, Per30 skrev:

Samboeren (Dame) har er sinne problem. Og eg treng råd på hva eg skal gjør. 

Her er det som skjedde for noen dager siden: 

Vi hadde en liten diskusjon ang når eg skal ta pappaperm, ho blir irritert og vill ikkje snakke mer. Ho går ut av huset til 3 åringen som leker ute, eg skifter bleie på babyen og går ut etter ca 5min (eg tror alt er greit). Åpner ytterdøren og ho kommer mot meg og kaster en plastleke mot meg og babyen, eg går inn igjen. Ho kommer etter, fly forbannet!. Vi diskuterer, eg holder meg rolig ber ho roe seg ned. Ho er hysterisk og stormer ut på kjøkkenet og tar opp brødkniven. Stormer mot meg og babyen med kniven i hånden, stopper 1m fra oss, koker av sinne. Tar kniven til strupen og seie ho skal drepe seg selv. 3 åringen står i ytterdøra å ser på, gråter. Eg ber ho legge ned kniven, noe som ho gjør etter noen sekunder og ho løper til 3 åringen for å trøste henne? Eg går bort å tar 3 åringen inn og presser ho ut å låser døra. Ho knip meg hardt i armen når eg presser ho ut, sinnet hennes koker. Eg har fått et svært blåmerke. Eg gjemmer alle kjøkkenknivene. Vurderer å ringe politiet, men telefonen er tom for strøm.

Ho hamrer på døren/vinduet, skriker høylytt ber meg sleppe ho inn. Løper bort å velter grillen, går i boden å henter sykkelen min(dyr) slenger den bortover bakken. Setter seg på sin egen sykkel og forsvinn en liten stund. Kommer tilbake og forsetter å hamre på døren, prøver å snakke med henne gjennom vinduet for å roe henne. Roer seg etterhvert ned slik at eg tør å sleppe henne inn. Ho vil holde babyen, eg nekter pga situasjonen. Hisser seg opp igjen og sparker meg når eg sitt i sofaen mens eg holder babyen. Vi diskuterer mer. Eg vil ringe lege/familievern, men seie ho skal ta selvmord om eg forteller noen eller om eg går fra ho. 

Ting roer seg ned. Og neste dag er ho som normalt, som om ingenting har skjedd. 

Ho har en sykdom som gjør at eg mest sannsynlig får full omsorg for barna om eg går fra ho, 3åringen er veldig glad i mammaen sin. Så eg er i en vanskelig situasjon.

Ho har tidligere vært voldelig mot meg, slått, sparket og klortet. Men mest pga sykdommen sin. 

Hva gjør eg nå? 

Du går! Det er ikke bra for barna og vokse opp med en mor som har aggresjonsproblemer, og som utagerer fysisk!  

[Anwa]

Her må det drastiske endinger til, og det fort. Moren er helt klart særdeles ustabil, og barna MÅ skjermes mot dette. Det har ikke noe å si hvor sjeldent disse episodene inntreffer, men du har et ansvar ovenfor disse barna som dere har brakt inn til verden, og det du skal supplere dem er en trygg og god oppvekst, noe som de helt klart ikke vil være i nærheten i å få om de vokser opp med moren i en slik tilstand. Kontakt familievern kontoret Mandag, og snakk med dem hva du skal gjøre videre. Jeg forstår dine følelser ovenfor partneren din også spiller inn her, men du er et voksent menneske og dette har du skjønt for lenge siden at ikke er greit.   

[Per30]

På 24.7.2017 den 1.16, AnonymBruker skrev:

Hvilken sykdom er dette? Kan hun ta medisiner som demper noe? 

Anonymkode: 977f2...211

. 

Endret 25. juli 2017 av Per30
K

[AnonymBruker]

Det at hun har en sykdom kan være en forklaring, men det er ikke er unnskyldning. Mange jeg kjenner med sykdommer, men trusler og vold er ikke greit uansett.

Når det er sagt skal du tenke på barna. Nå vet ikke om hun blir fulgt opp sånn mentalt, men det burde hun. Det å skremme barn sånn er omsorgssvikt så dette må ta slutt nå. 3-åringen er glad i mammaen sin selvfølgelig, men mamma trenger hjelp til å takle sinne sitt. Når mor har lært seg bedre teknikker å mestre sinnet sitt på kan hun gi bedre omsorg til sine barn.

Jeg ville hvert fall tenkt hun må få oppfølging for sinnet sitt, og dere burde gå i parterapi så dere kan lære dere å være en trygg familie. Forresten det at trenger hjelp er ikke noe å diskutere en gang. Går ikke etter familien sin med kniv uansett hvor mye eller lite hun hadde tenkt til å bruke den. Det at 3-åringen står å er redd er bekreftelsen på at alarmen i dette hjemmet er på.

Anonymkode: b651d...f6e

[Per30]

Er veldig klar over at noe må gjøres, men vet eg aldri får ho med i terapi.. Men skal ringe familievernet i morgen å spør om råd. 

 

Endret 25. juli 2017 av Per30
K

[AnonymBruker]

Jeg har selv et sinneproblem. Men jeg har alltid kontrollert meg foran barnet mitt. Har aldri aldri fått raserianfall med barnet til stede. Merkelig at jeg klarer å kontrollere det når barnet er der, sånn egentlig, siden det som kjennetegner sinnet mitt er jo nettopp det at jeg mister kontroll. Men er vel det at jeg vet hvor traumatiserende det ville vært for barnet, og barnet mitt er det viktigste i livet mitt. 

Jeg synes dette høres helt forferdelig ut. Får vondt i magen av å tenke på det. Barn tar stor skade av å oppleve slike ting. Hun må oppsøke hjelp NÅ! Masse hjelp. Og du må påta deg ansvaret for å skjerme barna. Om det så betyr at dere flytter fra hverandre inntil hun har fått styr på sinnet slik at hun ikke gjør slikt foran de. Kommer sikkert til å ta tid. Men for Guds skyld, skjerm barna fra dette!

Snakk med henne om dette når hun er rolig. Forklar dine bekymringer. Det er sikkert ting hun selv er bekymret seg for og skammer seg for. Si at du skal være der og støtte henne. Men hun må ta ansvaret for å fikse dette. Og du er nødt til å beskytte barna inntil hun er blitt mer frisk.

Anonymkode: d7973...01d

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken sykdom er dette? Kan hun ta medisiner som demper noe? 

Anonymkode: 977f2...211

Er ikke noe sykdom. Det kalles pms. Og er helt vanlig for kjerringer. Noen har litt pms. Andre har ekstrem pms. Bare til å løpe ts. Psykobitcher ødlegger livet ditt. Du er godt uten

Anonymkode: 9e68c...daa

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Per30 skrev:

Diabetes type 1, har ofte føling og blir aggressiv 

Pms. Østrogen overload også

Anonymkode: 9e68c...daa

[Sh999]

18 minutter siden, Per30 skrev:

Samboeren (Dame) har er sinne problem. Og eg treng råd på hva eg skal gjør. 

Her er det som skjedde for noen dager siden: 

Vi hadde en liten diskusjon ang når eg skal ta pappaperm, ho blir irritert og vill ikkje snakke mer. Ho går ut av huset til 3 åringen som leker ute, eg skifter bleie på babyen og går ut etter ca 5min (eg tror alt er greit). Åpner ytterdøren og ho kommer mot meg og kaster en plastleke mot meg og babyen, eg går inn igjen. Ho kommer etter, fly forbannet!. Vi diskuterer, eg holder meg rolig ber ho roe seg ned. Ho er hysterisk og stormer ut på kjøkkenet og tar opp brødkniven. Stormer mot meg og babyen med kniven i hånden, stopper 1m fra oss, koker av sinne. Tar kniven til strupen og seie ho skal drepe seg selv. 3 åringen står i ytterdøra å ser på, gråter. Eg ber ho legge ned kniven, noe som ho gjør etter noen sekunder og ho løper til 3 åringen for å trøste henne? Eg går bort å tar 3 åringen inn og presser ho ut å låser døra. Ho knip meg hardt i armen når eg presser ho ut, sinnet hennes koker. Eg har fått et svært blåmerke. Eg gjemmer alle kjøkkenknivene. Vurderer å ringe politiet, men telefonen er tom for strøm.

Ho hamrer på døren/vinduet, skriker høylytt ber meg sleppe ho inn. Løper bort å velter grillen, går i boden å henter sykkelen min(dyr) slenger den bortover bakken. Setter seg på sin egen sykkel og forsvinn en liten stund. Kommer tilbake og forsetter å hamre på døren, prøver å snakke med henne gjennom vinduet for å roe henne. Roer seg etterhvert ned slik at eg tør å sleppe henne inn. Ho vil holde babyen, eg nekter pga situasjonen. Hisser seg opp igjen og sparker meg når eg sitt i sofaen mens eg holder babyen. Vi diskuterer mer. Eg vil ringe lege/familievern, men seie ho skal ta selvmord om eg forteller noen eller om eg går fra ho. 

Ting roer seg ned. Og neste dag er ho som normalt, som om ingenting har skjedd. 

Ho har en sykdom som gjør at eg mest sannsynlig får full omsorg for barna om eg går fra ho, 3åringen er veldig glad i mammaen sin. Så eg er i en vanskelig situasjon.

Ho har tidligere vært voldelig mot meg, slått, sparket og klortet. Men mest pga sykdommen sin. 

Hva gjør eg nå? 

Det et overhodet ikke sunt at hun er rundt ungene når hun er så ustabil! Du må tenke på ungene og på deg selv , å kom deg bort! Dette er jo omsorgssvikt. Ingen barn skal bli utsatt for alt det du skriver, jeg kjenner jeg blir helt sjokkert og bekymret. 

[Mona123]

What the fuck. 

Du skjønner at dette ikke er bra??? Du og ungen din opplever vold! Hvis dette var en venn av deg som hadde en slik partner, hva slags råd ville du ha gitt? Hadde du tenkt dette var trygt for ungen? 

 

Kom deg vekk asap! 

Endret 23. juli 2017 av Mona123

[Donout]

Herlighet! Ta med deg ungene og kom deg vekk! 

Hun trenger hjelp NÅ, før hun skader noen! 

[Anwa]

25 minutter siden, Per30 skrev:

Er veldig klar over at noe må gjøres, men vet eg aldri får ho med i terapi.. Men skal ringe familievernet i morgen å spør om råd. 

Var det eg ville når det skjedde, men da truet hun med å ta livet sitt om eg gjorde det

Du kan ikke la henne terrorisere deg og barna lenger. Du må ta det vanskelige valget og gjøre det som er best for dere alle. Det kommer til å bli vanskelig, men du har ikke noe valg lenger, for din del, for barna deres og hennes egen del. Ikke legg lokk på situasjonen når du snakker med familievernkontoret, her må de ha all info for å skjønne hvor akutt saken deres er. 

Stå sterk.

Endret 23. juli 2017 av Anwa

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Per30 skrev:

Er veldig klar over at noe må gjøres, men vet eg aldri får ho med i terapi.. Men skal ringe familievernet i morgen å spør om råd. 

Var det eg ville når det skjedde, men da truet hun med å ta livet sitt om eg gjorde det

Får hun ikke hjelp mister hun ungene sine. Du har et ansvar for barna dine. Selvfølgelig skal du stille opp for partner, men om hun truer med å ta livet sitt fordi du skaffer hjelp må du likevel gjøre det. Skjønner at det er vondt for deg, men barna dine er helt hjelpeløse. De er avhengig av friske foreldre. Er den ene syk, må den som er frisk stille opp. 

Sier hun hvorfor hun ikke vil ha hjelp? Klarer dere å snakke sammen når hun er rolig? Har dette skjedd flere ganger? Har hun feks opplevd depresjon ved graviditet eller barseltiden? 

Anonymkode: b651d...f6e

[Per30]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får hun ikke hjelp mister hun ungene sine. Du har et ansvar for barna dine. Selvfølgelig skal du stille opp for partner, men om hun truer med å ta livet sitt fordi du skaffer hjelp må du likevel gjøre det. Skjønner at det er vondt for deg, men barna dine er helt hjelpeløse. De er avhengig av friske foreldre. Er den ene syk, må den som er frisk stille opp. 

Sier hun hvorfor hun ikke vil ha hjelp? Klarer dere å snakke sammen når hun er rolig? Har dette skjedd flere ganger? Har hun feks opplevd depresjon ved graviditet eller barseltiden? 

Anonymkode: b651d...f6e

Umulig å snakke sammen om det når hun er rolig, skal ingenting til før det koker over for henne.. Så eg eg er forsiktig pga ungene. 

Har vært flere episoder, men er første gang ho henter en kniv.

Har ikkje vært deprimert som eg vet om, men er noe om fortiden hennes som er grunnen til sinnet. Det nevnte ho under denne krangelen, men nekter å fortelle. Politiet var innlandet, noe mer vet eg ikkje. 

[AnonymBruker]

Wow..Hun kan du ikke ha i nærheten av barn i den tilstanden der. Du bør be henne pakke sakene og gå og ikke komme tilbake før hun har fått hjelp og legge det ansvaret på henne alene, mens du tar deg av barna. 

Da vil hun ha en sjanse uten at politi etc er involvert. Påpek det og håp hun bruker muligheten mens hun har den..

Anonymkode: c4b78...f76

[Per30]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow..Hun kan du ikke ha i nærheten av barn i den tilstanden der. Du bør be henne pakke sakene og gå og ikke komme tilbake før hun har fått hjelp og legge det ansvaret på henne alene, mens du tar deg av barna. 

Da vil hun ha en sjanse uten at politi etc er involvert. Påpek det og håp hun bruker muligheten mens hun har den..

Anonymkode: c4b78...f76

Om hun tar livet sitt da? Siden hun truet med det om eg kaster hun ut. Tror faktisk hun kan gjør det i sinne.. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Per30 skrev:

Om hun tar livet sitt da? Siden hun truet med det om eg kaster hun ut. Tror faktisk hun kan gjør det i sinne.. 

Det er ikke ditt ansvar, i den forstand at du ikke kan godta alt ut fra frykt om dette. Ta med deg barna og stikk til et krisesenter. Varsle om at du er redd for hva hun kan gjøre mot seg selv.

Du må ut! I GÅR!

Og forresten. Hvis politiet var innblandet varsler de automatisk barnevernet. Og det er bra!

Anonymkode: d7973...01d