Skal jeg vurdere å selge for kjæreligheten?

[AnonymBruker]

4 timer siden, tenkerFORmye skrev:

Jeg setter alltid barna mine først. Så den kommentaren var unødvendig. Min eldste blir boende i huset, mens de to andre blir med meg ut til han i helgene for å prøve oss frem. Om barna ikke trives, vil jeg ikke ta med meg barna ut der. Jeg har gått ut av forhold flere ganger fordi jeg setter barna først. Nå er det snakk om å finne en langsiktig plan som fungerer for alle.. Det å bo i hans leilighet er uansett kun midlertidig for 1 år før vi evt kjøper hus sammen. Men jeg sliter med det planen vi har lagt opp, fordi jeg er usikker på om jeg og barna vil trives med det. Jeg kan som fornuften min sier, ta det som det kommer. Men jeg liker å ha en langsiktig plan som er holdbar.

Hvorfor får ikke barna lov til å ha hjemmehelger med mor lenger? Hva med besøk av venner? For nei, å dra med ungene til kjæresten hver helg er ikke å sette ungene først. Vær alene den helgen du har barna. Fader for et stress, og dere har bare vært sammen noen måneder? 

Anonymkode: 797c7...c38

[Gjest tenkerFORmye]

26 minutter siden, Monky skrev:

Hva med barnehage/skole og nettverket til barna? Synes du virkelig det er greit å gjøre dette? Jeg tror du kommer til å angre!

Den eldste begynner på skole til høsten og skal ikke taes ut av skolen før jeg er så sikker som jeg kan være. Det har aldri vært en tema.

[Gjest tenkerFORmye]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får ikke barna lov til å ha hjemmehelger med mor lenger? Hva med besøk av venner? For nei, å dra med ungene til kjæresten hver helg er ikke å sette ungene først. Vær alene den helgen du har barna. Fader for et stress, og dere har bare vært sammen noen måneder? 

Anonymkode: 797c7...c38

Klart de skal få lov til det om de ønsker det. Men synes det er bedre at de prøver ut hvordan det er å bo hos han i helgene hvor vi har ro, enn i ukedagene da det er hektisk. Min voksne datter bor hjemme i alle fall 1-2 år til og da kan vi jo bare reise hjem om de ønsker det. Tanken på å være hos han i helgene de er hos meg er å skape en fast ordning som de kan forholde seg til, istedenfor å besøke i hytt og gevær.  Det var mitt forslag, da jeg synes helgene er bedre enn ukedagene. Vi begynner fra høsten av og ser det ann på barna hva de føler rundt det. Men som sagt så er jeg jo usikker på dette valget og på den langsiktige planen. Derfor jeg skrev her inne. Vi har vært kjærester i 7 måneder ja.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, tenkerFORmye skrev:

Klart de skal få lov til det om de ønsker det. Men synes det er bedre at de prøver ut hvordan det er å bo hos han i helgene hvor vi har ro, enn i ukedagene da det er hektisk. Min voksne datter bor hjemme i alle fall 1-2 år til og da kan vi jo bare reise hjem om de ønsker det. Tanken på å være hos han i helgene de er hos meg er å skape en fast ordning som de kan forholde seg til, istedenfor å besøke i hytt og gevær.  Det var mitt forslag, da jeg synes helgene er bedre enn ukedagene. Vi begynner fra høsten av og ser det ann på barna hva de føler rundt det. Men som sagt så er jeg jo usikker på dette valget og på den langsiktige planen. Derfor jeg skrev her inne. Vi har vært kjærester i 7 måneder ja.

Hvorfor skal de ha en fast ordning? Hvorfor skal de tilbringe tid hos han? Hva får barna ut av det? 

Nå setter du faktisk deg selv og kjæresten din foran ungene dine, hvis du ikke ser det selv..! Det er ingen grunn til at ungene skal måtte dra bort hver helg til din kjæreste fordi han ikke vil være hos deg. Og det er ingen grunn til at ungene skal måtte si fra, det er du som skal klare å se hva som er det beste for de. Du er moren, du skal tenke på dine barns beste. Hvorfor trenger de å være med på besøk dit i det hele tatt?? 

Anonymkode: 797c7...c38

[AnonymBruker]

3 timer siden, tenkerFORmye skrev:

Hvorfor er dere så ufattelige frekke her inne? Er litt sjokkert over mange av svarene.

 

Jeg viser det i handling hele tiden. Har gått ut av forhold mange ganger fordi det ikke har vært til det beste for barna. Nå som jeg er i en situasjon hvor jeg trenger råd og "noen å snakke med" så spør jeg her inne FØR jeg gjør noe. OG DET GJØR JEG JO FOR MINE BARN.

Barna er blitt veldig glad i denne mannen og når vi er på besøk så trives de. Men nå er det snakk om å planlegge videre skritt. Deriblant hvor vi skal bo om vi blir samboere og hva vi skal gjøre før vi kommer til det punktet.

Jeg vil aldri selge før jeg er sikker på forholdet og det blir jeg jo ikke før jeg vet om barna og han kan trives sammen over lengre perioder enn en overnatting fra tid til annen.

Prøver faktisk å finne en løsning som er til det beste for alle.

Hvis du har gått ut av forhold mange ganger pga barna, så bør du jo ihvertfall sette på bremsen denne gangen. Hva med å forsøke å gi barna en stabil oppvekst? Hvis den eldste (av de små) skal begynne på skolen nå, så vil det si at de har opplevd både foreldrenes skilsmisse og i tillegg mors mange forhold allerede før skolestart...  

Anonymkode: 453b9...dff

[Gjest tenkerFORmye]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal de ha en fast ordning? Hvorfor skal de tilbringe tid hos han? Hva får barna ut av det? 

Nå setter du faktisk deg selv og kjæresten din foran ungene dine, hvis du ikke ser det selv..! Det er ingen grunn til at ungene skal måtte dra bort hver helg til din kjæreste fordi han ikke vil være hos deg. Og det er ingen grunn til at ungene skal måtte si fra, det er du som skal klare å se hva som er det beste for de. Du er moren, du skal tenke på dine barns beste. Hvorfor trenger de å være med på besøk dit i det hele tatt?? 

Anonymkode: 797c7...c38

Fordi de liker han og ønsker å være på besøk, så følte jeg for å lage en fast ordning som de kan forholde seg til. Jeg setter IKKE noen andre foran barna mine, men jeg prøver å finne en løsning som fungerer for alle. Mest av alt for barna. Videre er det bra for de å bli bedre kjent med han og omvendt før vi senere flytter sammen.

Vi har til nå kun vært på besøk innimellom og barna får da all oppmerksomheten. De koser seg der. Men jeg er jo redd de på sikt vil komme til å kjede seg i en leilighet, så derfor er jeg litt usikker. Men det vet jeg jo ikke enda, for vi har ikke prøvd. Ting er ikke så svart og hvitt som så mange her legger det fram.

Og det er ikke det at han ikke vil være hos meg. Men han reagerer så sterkt på katten til min datter (ikke min katt, men min datter sin som har flyttet hjem igjen). Vi har prøvd to ganger, men da ble han veldig dårlig.

Så jeg skrev dette for å få hjelp til å finne en løsning og ikke for å bli stemplet som dårlig egoistisk mor. For det VET jeg at jeg ikke er.

[AnonymBruker]

Jeg forstod det slik at skolen barnet skal starte på ligger kun 5 minutter fra ditt hus. Mens det er snakk om 30-40 minutter fra kjærestens leilighet til skolen. En ting er å kjøre barnet til og fra skolen fra kjærestens leilighet, men har du tenkt på fritidsaktiviteter og barnets venner og sosiale liv etter skoletid og i helger? 

Jeg har sett i nær familie at det fungerer ganske dårlig ved feks samlivsbrudd hvor den ene foreldren flytter et godt stykke unna skolen og nærmiljøet. I vår familie endte det med at foreldren som hadde flyttet bort solgte boligen og kjøpte ny bolig mye nærmere skole/barnets venner og barnets andre forelder. Samarbeidet fungerer bra og barnet har nå grei sykkelavstand mellom foreldrene, samt alle venner i nærheten. 

Derfor er jeg litt skeptisk til at du vil flytte til en annen skolekrets og kjøre barnet 30-40 minutter hver vei, da det er så mye mer enn skoletimene som er viktig! 

Anonymkode: 2a8b3...8bb

[Gjest tenkerFORmye]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har gått ut av forhold mange ganger pga barna, så bør du jo ihvertfall sette på bremsen denne gangen. Hva med å forsøke å gi barna en stabil oppvekst? Hvis den eldste (av de små) skal begynne på skolen nå, så vil det si at de har opplevd både foreldrenes skilsmisse og i tillegg mors mange forhold allerede før skolestart...  

Anonymkode: 453b9...dff

Før jeg traff faren til de yngste hadde jeg en del forhold. Jeg ble mor veldig ung.

Etter forholdet til de yngste gikk i stykker har jeg vært i ett forhold og nå dette. Jeg har aldri vært gift og det er 4 år siden meg og barnefaren gikk fra hverandre.

[Gjest tenkerFORmye]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstod det slik at skolen barnet skal starte på ligger kun 5 minutter fra ditt hus. Mens det er snakk om 30-40 minutter fra kjærestens leilighet til skolen. En ting er å kjøre barnet til og fra skolen fra kjærestens leilighet, men har du tenkt på fritidsaktiviteter og barnets venner og sosiale liv etter skoletid og i helger? 

Jeg har sett i nær familie at det fungerer ganske dårlig ved feks samlivsbrudd hvor den ene foreldren flytter et godt stykke unna skolen og nærmiljøet. I vår familie endte det med at foreldren som hadde flyttet bort solgte boligen og kjøpte ny bolig mye nærmere skole/barnets venner og barnets andre forelder. Samarbeidet fungerer bra og barnet har nå grei sykkelavstand mellom foreldrene, samt alle venner i nærheten. 

Derfor er jeg litt skeptisk til at du vil flytte til en annen skolekrets og kjøre barnet 30-40 minutter hver vei, da det er så mye mer enn skoletimene som er viktig! 

Anonymkode: 2a8b3...8bb

5 min på farlig skolevei ja. Så jeg kommer til å kjøre barna til og fra i en del år før de uansett får begynne å ta buss.

Men ja. Det er fritidsaltiviteter og fremtidige venner til barna som gjør meg usikker og. Nå bor faren til barna der kjæresten min bor. Så de vil nok uansett få venner der ute og..

[AnonymBruker]

1 time siden, tenkerFORmye skrev:

Klart de skal få lov til det om de ønsker det. Men synes det er bedre at de prøver ut hvordan det er å bo hos han i helgene hvor vi har ro, enn i ukedagene da det er hektisk. Min voksne datter bor hjemme i alle fall 1-2 år til og da kan vi jo bare reise hjem om de ønsker det. Tanken på å være hos han i helgene de er hos meg er å skape en fast ordning som de kan forholde seg til, istedenfor å besøke i hytt og gevær.  Det var mitt forslag, da jeg synes helgene er bedre enn ukedagene. Vi begynner fra høsten av og ser det ann på barna hva de føler rundt det. Men som sagt så er jeg jo usikker på dette valget og på den langsiktige planen. Derfor jeg skrev her inne. Vi har vært kjærester i 7 måneder ja.

Ærlig talt. Unger er lojale overfor foreldrene sine til døden. Det vil si at de kommer til å være med deg til kjæresten sin, og antagelig mistrives og gå på ank hver helg, hele helgene, uten å be om å reise hjem. For du har jo bestemt at de skal være der, og dersom de protesterer vil du bli lei deg og/eller sint.

Barna bør få bo hjemme hos seg selv, ikke måtte være gjester hos en mann de knapt kjenner. Så kan dere heller dra på kaffebesøk en gang hver helg.

Anonymkode: 3654f...924

[AnonymBruker]

1 time siden, tenkerFORmye skrev:

Fordi de liker han og ønsker å være på besøk, så følte jeg for å lage en fast ordning som de kan forholde seg til. Jeg setter IKKE noen andre foran barna mine, men jeg prøver å finne en løsning som fungerer for alle. Mest av alt for barna. Videre er det bra for de å bli bedre kjent med han og omvendt før vi senere flytter sammen.

Vi har til nå kun vært på besøk innimellom og barna får da all oppmerksomheten. De koser seg der. Men jeg er jo redd de på sikt vil komme til å kjede seg i en leilighet, så derfor er jeg litt usikker. Men det vet jeg jo ikke enda, for vi har ikke prøvd. Ting er ikke så svart og hvitt som så mange her legger det fram.

Og det er ikke det at han ikke vil være hos meg. Men han reagerer så sterkt på katten til min datter (ikke min katt, men min datter sin som har flyttet hjem igjen). Vi har prøvd to ganger, men da ble han veldig dårlig.

Så jeg skrev dette for å få hjelp til å finne en løsning og ikke for å bli stemplet som dårlig egoistisk mor. For det VET jeg at jeg ikke er.

Du er klar over at du motsier deg selv hele tiden? I startinnlegget sier du at ungene kjeder seg hjemme hos han. Ergo har de neppe veldig lydt til å tilbringe helgene der, de sier bare det fordi de vet at du ønsker å høre det.

Anonymkode: 3654f...924

[Gjest tenkerFORmye]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt. Unger er lojale overfor foreldrene sine til døden. Det vil si at de kommer til å være med deg til kjæresten sin, og antagelig mistrives og gå på ank hver helg, hele helgene, uten å be om å reise hjem. For du har jo bestemt at de skal være der, og dersom de protesterer vil du bli lei deg og/eller sint.

Barna bør få bo hjemme hos seg selv, ikke måtte være gjester hos en mann de knapt kjenner. Så kan dere heller dra på kaffebesøk en gang hver helg.

Anonymkode: 3654f...924

Ærlig talt, det er jeg som kjenner mine barn og situasjonen rundt dette. De kjenner han ganske bra etter at de har truffet han innimellom i noen måneder nå. Jeg kjenner og barna mine så godt at jeg vil se om de mistrives eller om de kjeder seg. De vet og at jeg aldri vil bli sint eller lei meg. Jeg har ett åpent og godt forhold til alle barna mine.

Videre så synes jeg det er en bedre ordning at de skal få kjenne litt på hvordan det er før jeg skulle ha tatt en avgjørelse på å flytte inn til kjæresten.

[Gjest tenkerFORmye]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er klar over at du motsier deg selv hele tiden? I startinnlegget sier du at ungene kjeder seg hjemme hos han. Ergo har de neppe veldig lydt til å tilbringe helgene der, de sier bare det fordi de vet at du ønsker å høre det.

Anonymkode: 3654f...924

Du er klar over at du og andre prøver å finne feil på meg og det jeg skriver, istedenfor å komme med råd og hjelp som jeg ber om?

Har du noen gang tenkt over at en ikke alltid vil skrive alt som det er der og da i fare for å bli gjenkjent. Kanskje skriver en at en har flere eller færre barn enn man egentlig har? Kanskje forandrer man på alder?

Dette skrev jeg:

"Jeg fantaserer faktisk litt om å gå ut av forholdet (siden jeg blir stresset av å være hos han så mye når jeg har masse jeg må gjøre med huset hjemme og at barna lett kjeder seg i leilighet, ettersom de er vant til enebolig) og heller leve livet alene i huset mitt sammen med barna mine."

Barna mine bor i leilighet hos faren og kjeder seg lettere der enn her hjemme hvor det er friere med tanke på hage. Hos meg er de vant å bo i hus, så jeg er litt redd for at de vil kjede seg om de skal være i leilighet hver helg.

Jeg har ikke skrevet ett innlegg for at andre skal finne feil på meg eller prøve å ta meg på en eller annen måte. Skjønner ikke engang hvorfor dere ønsker det.

Jeg skrev for å få råd og hjelp ang mitt valg på langtidsplan ang bosted og hva jeg skal gjøre på vei dit. Noen har kommet meg gode råd og hjelp, andre er bare ufin og frekke...

[Hmmmmmm]

5 timer siden, Trolltunge skrev:

Barna kan pendle 30-40 min daglig hver vei, men han kan ikke ha 30-40 min til venner og hobbyer, voksne mannen? Her er et rødt flagg! At han så tidlig vil ha deg til å flytte og selge huset et annet. Et tredje at når du nøler på denne tanken så henviser han til at dere hadde en plan, som det var spikret og ufravikelig, istedenfor å lytte og forstå. 

Her hadde jeg ikke solgt huset! Dette forholdet ville jeg sett an, og ikke brent noen broer for ennå. Det er noe som skurrer her! 

Dette👏 Hvorfor synes ts at det er greit at gubben forvente så lang reisevei av barn men ikke av seg selv. Det er noe som skurrer ja

[AnonymBruker]

13 minutter siden, tenkerFORmye skrev:

Du er klar over at du og andre prøver å finne feil på meg og det jeg skriver, istedenfor å komme med råd og hjelp som jeg ber om?

Har du noen gang tenkt over at en ikke alltid vil skrive alt som det er der og da i fare for å bli gjenkjent. Kanskje skriver en at en har flere eller færre barn enn man egentlig har? Kanskje forandrer man på alder?

Dette skrev jeg:

"Jeg fantaserer faktisk litt om å gå ut av forholdet (siden jeg blir stresset av å være hos han så mye når jeg har masse jeg må gjøre med huset hjemme og at barna lett kjeder seg i leilighet, ettersom de er vant til enebolig) og heller leve livet alene i huset mitt sammen med barna mine."

Barna mine bor i leilighet hos faren og kjeder seg lettere der enn her hjemme hvor det er friere med tanke på hage. Hos meg er de vant å bo i hus, så jeg er litt redd for at de vil kjede seg om de skal være i leilighet hver helg.

Jeg har ikke skrevet ett innlegg for at andre skal finne feil på meg eller prøve å ta meg på en eller annen måte. Skjønner ikke engang hvorfor dere ønsker det.

Jeg skrev for å få råd og hjelp ang mitt valg på langtidsplan ang bosted og hva jeg skal gjøre på vei dit. Noen har kommet meg gode råd og hjelp, andre er bare ufin og frekke...

Du har jo fått mange råd og hjelp her! Problemet ditt er vel at ingen er enig med deg og ser på det du skal gjøre som en dårlig ide!

Anonymkode: 1e5f9...f08

[Gjest tenkerFORmye]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har jo fått mange råd og hjelp her! Problemet ditt er vel at ingen er enig med deg og ser på det du skal gjøre som en dårlig ide!

Anonymkode: 1e5f9...f08

Du får lese svarene mine du, så ser du at jeg har takket for råd og hjelp og ønsket å slette denne tråden da jeg har fått svar.

[AnonymBruker]

Den langsiktige planen tenker jeg det er naturlig å tenke på om 2-3 år, ikke nå.

Inntil da hadde jeg vært særboer, og sannsynligvis videre også. 

Det er mitt korte innspill  Dere tenker alt for tidlig på de store tingene, og jeg personlig hadde trukket meg ut av et forhold hvor en mann begynte å bli skuffet over manglende konkrete planer etter bare 7 måneder når det er snakk om felles barn. Par uten barn snakker knapt om noe så raskt.

Anonymkode: 6642d...5bb

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør roe ned. Det er nøkkelen her. Det er forståelig at man ønsker å finne kjærligheten, men samtidig må man ta hensyn til den situasjonen man er i. Du skriver at det er helt naturlig å begynne å planlegge framtid og flytting når man har kjent hverandre i sju måneder, det er jeg uenig i. Det er nok vanlig for et ungt, barnløst par uten forpliktelser som kan kaste seg inn i nye eventyr, men når man er godt voksen med barn så stiller det seg annerledes. Da er sju måneder plutselig ingenting, altfor tidlig å begynne å tenke på flytting og fellesfamilie.

Jeg vokste opp med en mor som ikke fant roen. Manisk etter å finne ny mann og få ting til å funke med oss barna på slep, og så var det full pakke med flytting og store framtidsplaner med en gang hun hadde et forhold i boks. Hun måtte ha et opplegg og mann på gang hele tiden. Det vet jeg hun angrer på nå mange år etterpå, og det har skapt en del konflikter mellom oss, spesielt da jeg var tenåring. 

Nei, nyt tiden med barna dine. De er små barn, og de har allerede blitt introdusert for flere menn. Nå er det på tide å tenke annerledes. Selv synes jeg det å være særbo med ny kjæreste må være helt supert. Jeg har selv et barn fra tidligere forhold og for meg ville alt annet vært uaktuelt. Både fordi barnet mitt skal få ha en stabil hverdag i barndomshjemmet sitt, og fordi jeg selv vil skånes for stresset det er å skulle få en fellesfamilie til å funke.

Det beste må være å ha en raus kjæreste man hovedsakelig treffer når barnet er hos far. Da kan man være 100% mamma når barnet er hjemme, og så ha voksentid og kjærestetid i ukene/helgene man er barnefri. Drikke vin og gå på kino og ha overskudd. Jeg utelukker ikke å flytte sammen med en mann igjen hvis jeg møter Den Store Kjærligheten, men det vil bli etter flere år som særbo, såpass lang tid at forholdet er slitesterkt og vi kjenner hverandre ut og inn.

At huset ditt betyr mye for deg og at det smerter å forlate det, er et tegn til deg, TS. Det betyr at det er et godt hjem for deg og barna dine, et sted dere hører hjemme. Det er verdifullt. Ta vare på det!

Anonymkode: d5deb...7fd

[super-s]

Mitt råd er å ikke ha noen langsiktig plan akkurat nå. Dere har ikke vært sammen lenge enda. Nyt heller kjærligheten og forelskelsen og ta det som det kommer. La barna slappe av hjemme hos deg i helgene, og heller ta dem med på besøk til kjæresten en gang i blant. 

Jeg ville vært skeptisk til en mann som mener du skal ta med barna dine ut av nærmiljøet sitt og ut av hjemmet sitt fordi han ikke vil ut av sitt. Han er voksen og har bil, så han kan dra hvor han vil, mens barna er avhengig av å bli kjørt hvis de skal besøke venner. Det høres litt ut som at du selv er litt skeptisk til ham/denne situasjonen innerst inne, men ikke vil innse det selv. Jeg forstår at du gjerne ønsker å finne kjærligheten og slå deg til ro med en mann, men hva vil du egentlig gjøre? Hva slags svar er det du ønsker å få her? Du trenger ikke å svare på det nå, men tenk litt over det. Det kan virke fra utsiden som at du ønsker en bekreftelse på at det er lurt å kaste det du har i hendene og flytte inn til ham, fordi du så gjerne ønsker å ha en samboer og leve i et lykkelig forhold. Kanskje svarene du får her bekrefter det du egentlig tenker litt på selv? (Bortsett fra at noen av svarene her er litt i overkant frekke da. Å blande inn barnevernet her er lavmål, de har viktigere saker å ta tak i.)

Tenk over disse spørsmålene:
-Er dette en fyr du virkelig ser en fremtid med, eller er det mer det at du ønsker å ha noen?
-Hva sier magefølelsen din?
-Spør du her inne fordi du vil ha ærlige svar, eller vil du helst at svaret skal være det motsatte av det magefølelsen din sier? 

Du har ikke noe hastverk. Ta det som det kommer, og ikke la han overkjøre deg totalt. Kjærlighet gjør blind, så bruk tid på å finne ut av det. 

 

Endret 23. juli 2017 av super-s
skrivefeil

[Gjest]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Ann Christin, mod