Hva kan vi syke/uføre/annet snakke med nye og gamle venner om?

[AnonymBruker]

Hallo!

Kort fortalt har jeg vært ute av arbeidsmarkedet en del år pga sykdom. Mange av årene har jeg kun hatt familie og hjelpepleiere som eneste kommunikasjon. Noen av årene har jeg greid å opprettholde noen gamle vennskap, men syntes det er vanskelig siden de ser mitt liv fortsatt stå på stedet hvil. Jeg føler det blir dempet stemning hver gang jeg kommer - og det blir det ofte, siden jo hva har jeg gjort siden sist? Har jo bare vært på navmøte, hos legen, i ny behandling. Min ene positive ting er å møte de. Så i stedet for å snakke om hva jeg faktisk har gjort, pleier jeg å smile å si "bare det vanlige" og heller rette samtalen over på hva de har gjort. Problemet er at jeg er veldig dårlig på sosial balanse siden jeg er så sjeldent sosial, når er det nok spørsmål og når endrer man tema? Ser man i øynene hele tiden? Er det frekt når man ikke ser i øynene?
Jeg ønsker meg også nye venner siden man jo ikke har like mye til felles med de man var med som 15 åring som 30 åring,
men opplever det vanskelig siden de i min alder som også søker venner ofte også er ufør, og jeg må innrømme at jeg orker ikke å sitte å høre på dems nav helvete når jeg har mitt eget. Andre i min alder har barn og familie og etablerte vennskap. Jeg har møtt noen gjennom venners venner som virker til å ville bli bedre venninder og ofte spør om jeg vil bli med på lunsj eller vin og syntes det er veldig hyggelig de korte gangene jeg har turt, men kommer ikke lenger i vennskapet på en måte? De forteller meg alt om deres liv men jeg har lite input. Når det er nye venner, hva snakker man om av privatlivet sitt? Hva kan en som er ufør som ikke opplever noe nytt i hverdagen snakke om? En ting er en felles tv serie, men om man ikke har sånt til felles..? Blir kjedelig å snakke politikk 4 timer i strekk hver gang man møtes også. Jeg savner å ha sånne venninder jeg hadde når jeg var ung, som man kunne snakke om alt med og ikke være redd for å bli dømt. Alle vennindene jeg har hatt i voksen alder har droppet hemligheter eller sviktet meg på noe vis, så jeg fikk bare formelle treff til slutt, før jeg trakk meg helt bort. Nå har jeg gått en del i trening og fått lyst til å prøve å få et bedre liv ved å være mer sosial igjen - men hvordan?!

Anonymkode: 3662b...ca5

[AnonymBruker]

jeg følger denne for å se om du får noen gode svar,har det sånn selv.

Anonymkode: d7bec...587

[Gjest Optimo]

Gjør du ingenting annet enn å gå til behandling / NAV / gjøre ting som er knyttet til sykdommen din? (ikke vondt ment) Hvis det er tilfelle skjønner jeg det er vanskelig å finne noe å snakke om.

Leser du bøker? Gå på biblioteket og plukk litt, spør personalet om hva som er litt populært blant din aldersgruppe, så øker sjansene for at du kan diskutere boka med noen andre som har lest den.

Følger du med på nyhetene? Det er valg til høsten, politikk kan man alltid diskutere. Men kanskje ikke fire timer i strekk nei, ser den. Samtidig så er jo "alt" rundt oss politikk, da.

Er du glad i sport? Det kan man snakke mye om.

Ellers, du kan jo oppleve mye ute, men hvilke aktiviteter du kan (klarer?) å gjøre må du nesten føle på selv.

[Wenda]

Jeg prater om alt mulig rart. Aldri opplevd at det har vært noe problem i møte med andre mennesker. Det er jo ikke slik at friske mennesker i full jobb kun prater om hva de har gjort i løpet av en dag. 

Jeg har arbeidserfaring så jeg kan prate om diverse jobbrelaterte topics. Ellers så har jeg erfaring/interesser som TV, film, spill, håndarbeid, filosofi, dyr, historie, nyheter, friluftsliv, samliv og generelt hverdagslige utfordringer, opplevelser osv

Jeg er ufør så jeg kan ikke ha et aktivt liv som jeg en gang hadde, men jeg har fortsatt en fot innenfor på en måte. Kan ikke ta en ukes fjelltur, men kan klare en dagstur til en topp i nærheten f.eks. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Guile skrev:

Gjør du ingenting annet enn å gå til behandling / NAV / gjøre ting som er knyttet til sykdommen din? (ikke vondt ment) Hvis det er tilfelle skjønner jeg det er vanskelig å finne noe å snakke om.

Leser du bøker? Gå på biblioteket og plukk litt, spør personalet om hva som er litt populært blant din aldersgruppe, så øker sjansene for at du kan diskutere boka med noen andre som har lest den.

Følger du med på nyhetene? Det er valg til høsten, politikk kan man alltid diskutere. Men kanskje ikke fire timer i strekk nei, ser den. Samtidig så er jo "alt" rundt oss politikk, da.

Er du glad i sport? Det kan man snakke mye om.

Ellers, du kan jo oppleve mye ute, men hvilke aktiviteter du kan (klarer?) å gjøre må du nesten føle på selv.

Jeg er egentlig enig i din post. Jeg er selv syk og går på aap. Jeg forstår at ts synes at det er ubehagelig når noen bekjente eller ikke så nære venner spør hva man har gjort på, for svaret er nettopp det: ikke stort. Jeg synes selv det er et ubehagelig spørsmål å få, og det er i tillegg ganske sårt.

Men samtaleemner burde ikke være noe problem og her kommer ditt innlegg inn. Man kan også nevne hobby om man har. Og man kan faktisk snakke en del om film og tv, om man er veldig interessert i nettopp det. Kanskje man nylig har sett en dokumentar om noe? Da kan man jo snakke om det. Selv om man er syk betyr det jo ikke at man ikke er interessant eller har noe interessant å komme med. Nå er jeg litt heldig da, for jeg har noen få gode venner som jeg kan snakke med om alt. De forstår også min situasjon. Så jeg forstår deg også ts at det kan være litt vanskelig å snakke i flere timer om noe om man ikke har et så nært forhold til dem, det synes også jeg.

Anonymkode: 57855...693

[AnonymBruker]

Ufør her. Prater om nyheter, politikk, været, tv-serier, nye filmer som kommer, bøker vi har lest etc. 

Noe må du jo bruke tiden på, du sitter vel ikke og ser i veggen hele tiden? 

Anonymkode: 0bf25...b31

[AnonymBruker]

Jeg vet at det er vanskelig. Ikke jobb,  sykdom og behandling. Det er dagene. Kanskje har man lite ork og/eller økonomi til å være sosial. Smalltalk utgår for du har ikke mye å fortelle fra hverdagene. Det som skjer handler om sykdom og behandling. En stor klem til deg.

Anonymkode: 6a191...90b

[Gjest NotNaomi]

Jez Ts. Lag mellomrom. Utrolig slitsomt å lese. Bare sier det.

Du kan snakke om bøker og politikk. Der kan du komme langt. Bøker binder mange sammen. Hobbyer osv .

[AnonymBruker]

Opplever veldig ofte å få kommentarer om jeg prøver å snakke om hobber, filmer, spill, bøker, tv-programmer som "åja, ja du har vel tid til det du, sånt har ikke jeg tid til!" - også fisler det liksom ut, for jeg vet ikke hva jeg skal svare ..opplever du slikt, ts?

Anonymkode: d7bec...587

[AnonymBruker]

har det nøyaktig som deg. Måtte bare kunne venner fordi de har et veldig aktivt uteliv, de sitter ikke hjemme og ser filmer eller serier eller spiller videospill. Og det, pluss behandling er hele mitt liv. Det har vært hele livet mitt de siste 4 årene. Hva jeg svarte da de spurte "hva har du gjort siden sist" for fire år siden, er det samme svaret som i dag fordi det er sånn livet mitt er. Jeg har ingenting å komme med når de snakker om ferier og skogsturer, og "voksenting" som familie, hytte, oppussing etc. Det er skikkelig vanskelig. Du må bare skaffe deg noen hobbier som kan interessere vennene dine å høre om.

Anonymkode: 31347...026

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

har det nøyaktig som deg. Måtte bare kunne venner fordi de har et veldig aktivt uteliv, de sitter ikke hjemme og ser filmer eller serier eller spiller videospill. Og det, pluss behandling er hele mitt liv. Det har vært hele livet mitt de siste 4 årene. Hva jeg svarte da de spurte "hva har du gjort siden sist" for fire år siden, er det samme svaret som i dag fordi det er sånn livet mitt er. Jeg har ingenting å komme med når de snakker om ferier og skogsturer, og "voksenting" som familie, hytte, oppussing etc. Det er skikkelig vanskelig. Du må bare skaffe deg noen hobbier som kan interessere vennene dine å høre om.

Anonymkode: 31347...026

*kutte

Anonymkode: 31347...026

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

har det nøyaktig som deg. Måtte bare kutte venner fordi de har et veldig aktivt uteliv, de sitter ikke hjemme og ser filmer eller serier eller spiller videospill. Og det, pluss behandling er hele mitt liv. Det har vært hele livet mitt de siste 4 årene. Hva jeg svarte da de spurte "hva har du gjort siden sist" for fire år siden, er det samme svaret som i dag fordi det er sånn livet mitt er. Jeg har ingenting å komme med når de snakker om ferier og skogsturer, og "voksenting" som familie, hytte, oppussing etc. Det er skikkelig vanskelig. Du må bare skaffe deg noen hobbier som kan interessere vennene dine å høre om.

Anonymkode: 31347...026

dette er som meg.

Anonymkode: d7bec...587

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

har det nøyaktig som deg. Måtte bare kunne venner fordi de har et veldig aktivt uteliv, de sitter ikke hjemme og ser filmer eller serier eller spiller videospill. Og det, pluss behandling er hele mitt liv. Det har vært hele livet mitt de siste 4 årene. Hva jeg svarte da de spurte "hva har du gjort siden sist" for fire år siden, er det samme svaret som i dag fordi det er sånn livet mitt er. Jeg har ingenting å komme med når de snakker om ferier og skogsturer, og "voksenting" som familie, hytte, oppussing etc. Det er skikkelig vanskelig. Du må bare skaffe deg noen hobbier som kan interessere vennene dine å høre om.

Anonymkode: 31347...026

Kuttet du virkelig ut venner kun fordi de lever et aktivt liv og ikke ser filmer eller serier? Jeg håper virkelig at det lå en annen grunn bak det, som lite forståelse eller noe.

Jeg sier det igjen jeg: Selv om man er syk betyr det ikke at man ikke har noe interessant å komme med.

Kan jeg spørre om dere har i det minste en god venn som dere kan være med?

Anonymkode: 57855...693

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kuttet du virkelig ut venner kun fordi de lever et aktivt liv og ikke ser filmer eller serier? Jeg håper virkelig at det lå en annen grunn bak det, som lite forståelse eller noe.

Jeg sier det igjen jeg: Selv om man er syk betyr det ikke at man ikke har noe interessant å komme med.

Kan jeg spørre om dere har i det minste en god venn som dere kan være med?

Anonymkode: 57855...693

Jeg kuttet venner fordi det fikk meg til å føle meg som en taper, jeg gikk hjem og gråt og følte meg verdiløs fordi jeg ikke fungerer. Det var ikke fordi de ikke var forståelsesfulle, men fordi alle de tingene de gjorde og delte og snakket om at de hadde gjort, til og med de tingene de klaget over var så slitsomme, er ting jeg skulle ønske jeg kunne få til, og oppleve, og gjøre. Så selv om jeg er veldig glad på deres vegne at de har veldig gode liv, så blir jeg mere trist på mine vegne.

Høres egoistisk ut, men sånn er det nå bare.

Har ikke venner jeg kan være med i det hele tatt. Jeg henger med faren min når han har tid.

Anonymkode: 31347...026

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kuttet venner fordi det fikk meg til å føle meg som en taper, jeg gikk hjem og gråt og følte meg verdiløs fordi jeg ikke fungerer. Det var ikke fordi de ikke var forståelsesfulle, men fordi alle de tingene de gjorde og delte og snakket om at de hadde gjort, til og med de tingene de klaget over var så slitsomme, er ting jeg skulle ønske jeg kunne få til, og oppleve, og gjøre. Så selv om jeg er veldig glad på deres vegne at de har veldig gode liv, så blir jeg mere trist på mine vegne.

Høres egoistisk ut, men sånn er det nå bare.

Har ikke venner jeg kan være med i det hele tatt. Jeg henger med faren min når han har tid.

Anonymkode: 31347...026

Beklager, men da klarer jeg ikke å synes synd på deg altså... Jeg liker ikke å si disse ordene, men i dette tilfellet bør du faktisk ta deg sammen. Du saboterer jo vennskap uten grunn! De som kunne ha vært nære og gode venner kutter du ut fordi DU føler deg verdiløs. Det er ditt valg at du er venneløs.

Jeg har går i gjennom akkurat samme sorg over livet som du, men jeg driver da ikke å skyver venner vekk på den måten du gjør!

 

Anonymkode: 57855...693

[Wenda]

Høres jo ut som at du trenger å endre ditt eget tankemønster for å være ærlig. 

Jeg skjønner hvor du kommer fra. I dårlige perioder så blir jeg også deppa over at alle andre kan ta turer til prekestolen, jobbe i en vanlig jobb, orke sosiale sammenkomster hele tiden, ha råd til et eget hus elller en ferietur, men så tar jeg meg sammen og tenker at mitt liv er mitt liv og jeg må gjøre det beste ut av det istedenfor å ødelegge mitt liv ved å sammenligne det med alle andres. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kuttet venner fordi det fikk meg til å føle meg som en taper, jeg gikk hjem og gråt og følte meg verdiløs fordi jeg ikke fungerer. Det var ikke fordi de ikke var forståelsesfulle, men fordi alle de tingene de gjorde og delte og snakket om at de hadde gjort, til og med de tingene de klaget over var så slitsomme, er ting jeg skulle ønske jeg kunne få til, og oppleve, og gjøre. Så selv om jeg er veldig glad på deres vegne at de har veldig gode liv, så blir jeg mere trist på mine vegne.

Høres egoistisk ut, men sånn er det nå bare.

Har ikke venner jeg kan være med i det hele tatt. Jeg henger med faren min når han har tid.

Anonymkode: 31347...026

Jeg vil også si at jeg også blir trist når jeg hører om deres jobb, deres "ubetydelige" klager om jobben, turen i skogen, utenlandsturen, lønn og sånt. Det er sårt å høre, for dette er jo ting man selv ønsker å gjøre og skulle ha gjort selv. MEN dette er virkelig ikke en god nok grunn til å kutte ut gode venner altså... Jeg har aldri tenkt i de baner en gang.

Anonymkode: 57855...693

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, men da klarer jeg ikke å synes synd på deg altså... Jeg liker ikke å si disse ordene, men i dette tilfellet bør du faktisk ta deg sammen. Du saboterer jo vennskap uten grunn! De som kunne ha vært nære og gode venner kutter du ut fordi DU føler deg verdiløs. Det er ditt valg at du er venneløs.

Jeg har går i gjennom akkurat samme sorg over livet som du, men jeg driver da ikke å skyver venner vekk på den måten du gjør!

 

Anonymkode: 57855...693

Jeg vil ikke at du skal synes synd på meg, det gjør jo bare at jeg føler meg verre. Og jeg sa jo at jeg kuttet venner med vilje, og at det var mitt valg fordi det gjør at jeg føler meg bedre.

Anonymkode: 31347...026

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke at du skal synes synd på meg, det gjør jo bare at jeg føler meg verre. Og jeg sa jo at jeg kuttet venner med vilje, og at det var mitt valg fordi det gjør at jeg føler meg bedre.

Anonymkode: 31347...026

Eller jeg kan si det på en annen måte da: du har virkelig ingen grunn til å klage på at du er venneløs da det er 100% selvvalgt. Selv om du føler deg verre er det kanskje nettopp dette du trenger å høre! Hvis du går til psykolog synes jeg at du bør ta opp akkurat dette slik at du kan jobbe med deg selv og få slutt med selvsaboteringen din.

Anonymkode: 57855...693

[Thyra]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Opplever veldig ofte å få kommentarer om jeg prøver å snakke om hobber, filmer, spill, bøker, tv-programmer som "åja, ja du har vel tid til det du, sånt har ikke jeg tid til!" - også fisler det liksom ut, for jeg vet ikke hva jeg skal svare ..opplever du slikt, ts?

Anonymkode: d7bec...587

Hva slags arbeidsnarkomane karrierejegere er det du omgås?!? ALLE vanlige mennesker har vel tid til slikt i større eller mindre grad selv om de har full jobb. Jeg skjønner at mennesker som er utenfor arbeidslivet og mennesker hvis liv KUN kan handler om jobb kan ha lite å prate om. Men dette gjelder vel ikke flertallet.

Folk som KUN kan prate om jobb og karriere er ikke særlig interessante samtalepartnere uansett, tenker jeg. Det er da så mye annet man kan snakke om. Politikk, religion, nyheter, sport, hobbyer, været, film, TV, bøker, mat, klær, interiør...