Hvrofor er det tilnærmet umulig å få seg en v***?

[Gjest NotNaomi]

Dette handler ikke bare om utlendinger TS. Vi nordmenn er reserverte av natur. 

Nord Norge er bedre for dere som er sosiale. Nordlendinger er mer rause og åpne enn oss andre :-) 

 

[AnonymBruker]

Hei!

Du skriver kjempe godt norsk til å bare ha vært i Norge i 19 måneder.

Det er best å få venner gjennom aktiviteter og hobbyer. Hvis du begynner med skateboard blir du kjent med andre der, hvis du begynner å henge ved fotballbanen får du venner der. Det er bare å gå bort til noen på en cafe å spørre om du kan få sitte med de, å prate og bli kjent med de også Lykke til i Norge!

Anonymkode: f9e02...87d

[Joppeline]

Jeg har samme problem på vegne av min mann. Han er utenlandsk, og savner nettverket han hadde der. Det er liksom ikke det samme med mitt nettverk av venninner, han trenger en guttegjeng! Utlendinger så SÅ MYE LETTERE å komme i kontakt med, dessverre. Nordmenn er vanskelige, og merkelige. Ofte lite interesserte i andre ting enn det som er kjent fra før. Veldig trist. 

Nå har han begynt på en fritidsaktivitet og allerede fått noen venner der! Så tror det er faste fritidsaktiviteter som er nøkkelen. FInn deg noe som skjer flere ganger i uken, fast, så du møter folkene mange ganger. Plutselig tar man en øl etterpå, spiser middag før, og vipps - man har venner!  Forskjellige sporter, sjakk, kor, amatørteater - kun fantasien setter grenser her, Trondheim har nok det meste!

Norsk kjæreste er nok heller ikke umulig, men jeg ville satset på å integrert meg best mulig. Min mann er utenlandsk, og jeg synes kulturforskjellen er spennende. Men å ikke drikke alkohol og/eller gå ut på byen vil gjøre det mye, mye, MYE vanskeligere. Om ikke umulig, dessverre. 

Lykke til - og ha litt tålmodighet med oss håpløse nordmenn, og tilpass deg mest mulig!

 

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode råd, fritidsaktiviteter, som flere her nevner, er nok en god arena å finne venner på. Kanskje en eller annen lagsport, eller et kor, kunne vært en god ide? Det måvære en aktivitet som du tror du vil trives med, og samtidig helst noe der du møter de samme mennekene jevnlig, og dere er nødt til å sammarbeide. Jeg opplever at det er i sånne situasjoner det er lettest å bli godt kjent. 

Har du sett "refugees welcome"  sidene på facebook? DEt finnes sider for forskjelige steder i Norge, sikkert for Trondheim også. Kanskje du kan bli kjent med noen gjennom en slik gruppe, enten ved å følge med på om de har noen aktiviteter du vil væremed på, eller ved å delta i diskusjonene på veggen. Hvis du er tøff nok til å stå fram med profilen din kan du jo også starte en tråd der du forteller at du synes det er vanskelig å få venner i Norge.

Røde kors har noe de kaller flyktningeguide, det er et opplegg der de spleiser flyktninger med frivillige. De prøver å finne frivillige og flyktninger som har felles interesser av et eller annet slag. Så er det meningen at den frivilige skal være en slags guide for at flyktningen skal finne seg tilrette i samfunnet. Jeg vet om noen tilfeller der flyktningen etterhvert har blitt en naturlig,og selvstendig, del avden frivilliges vennekrets.

Anonymkode: aa72a...792

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk alle sammen for de positive svarene som ble skrevet, det viser seg at jeg må jobbe litt for å tilpasse meg i Norge. 

For to dager siden reiste jeg på ferie til Spania, nå føler meg at jeg har overlevd. Som en fisk som hadde vært på leit etter vann, og plutselig hoppet den i vannet.

Følelsen min kan ikke uttrykkes! Spanske folk kan ikke skilles fra Syrere, og dette gjelder utseende, tradisjoner, utrykk, kroppsspråk b.l.a . Kulturen i Spania ligner veldig mye på arabiske kulturer, til og med folk reagerer på samme måte når de vil uttrykke sine føleser. De er også gjestfri i Spania, de elsker å møte nye folk, til og med mange spanske folk har tilbudet meg gratis opphold også.

I Norge følte meg alltid verdiløs, undertrykket. Det føles som stort fengsel, ordet fengsel passer ikke kanskje fordi man får venner i fengslet. Jeg klager ikke på det som sagt,  jeg er også så takknemlig til Norge fordi det tok meg i mot 

Jeg har vært i Spania ca 3 dager og det er min første gang i Spania. Jeg har lært meg noen spansk ord, og nå kan jeg introdusere meg og kan snakke litt spansk i butikken. I Norge begynte jeg å lære det samme etter tre måneder. Jeg har også fått nye spanske venner og vi møtes nesten hverdag. 

Nå føler meg frisk igjen, jeg sover bedre om natta og så våkner veldig tidlig med nok energi! Jeg vet at mange kommer til å kritisere meg nå, men sånn har skjedd og sånn har det vært. Jeg vet ikke om jeg gleder meg til å komme tilbake til Norge, men det må jeg gjør i likevel fordi jeg har ikke hjem. 

Anonymkode: d014e...c93

[AnonymBruker]

tilogmed nordmenn sliter med å bli kjent med nordmenn. Vi er ikke et utadvent folk desverre. Det er spesielt. Og ja, veldig annerledes enn spania. Men om du blir i norge få deg en utdannelse. Gjerne innen språk. Du har et talent.

Anonymkode: e4467...de9

[AnonymBruker]

Jeg er norsk og flyttet for endel år siden alene til en liten by der jeg ikke kjente noen. Det var ganske ensomt - lenge. Prøvde å bli med på ulike aktiviteter og arrangement, og møtte også mange hyggelige mennesker. Likevel var det få som faktisk åpnet seg for vennskap. Jeg tror vi alle tror vi er så imøtekommende og inkluderende (meg selv inkludert), men sannheten er vel at mange har nok med sitt og ikke har noe særlig behov for å satse på en ukjent som noe mer enn en bekjent. Selv om man er hyggelig mot dem og de er hyggelige mot deg. 

En ting er hvertfall sikkert. Du kommer ingen veg i min by med å stå på et gatehjørne og vente på at noen skal komme bort å si hei. Vi er bare ikke sånn, enten man liker det eller ikke. 

For min del tok det flere år før det begynte å løsne - og jeg fikk gode venner. Fritidsaktiviteter og organisasjoner anbefales absolutt, men det er ikke nødvendigvis sånn at man får nære venner der heller i løpet av en måned. Ting tar tid. 

Masse lykke til. 

Anonymkode: 3cf15...2ae

[AnonymBruker]

Jeg er norsk og har aldri hatt problem med å skaffe meg nye bekjentskaper, men det krever jo at du gjør en innsats. Meld deg inn i et lag/en forening, en fotballklubb, turgruppe, dansegruppe, frivillighetssentralen, e.l. så møter du likesinnede og får venner. 

Eller du kan bare flytte til Spania siden Norge er så grusomt, eller hjem igjen, det begynner jo å bli bedre i Syria nå, så da trenger du ikke oss fæle europeere lenger. 

Anonymkode: 02156...d91

[AnonymBruker]

Nordmenn ER vel generelt pisslei denne "fltktningskrisen" og forstår vel ikke hvorfor det omtrent bare kommer enslige menn i krigsdyktig alder. Hvorfor lar dere kvinner og barn være igjen? Hvorfor ikke slåss?

Anonymkode: 2a348...7ae

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller du kan bare flytte til Spania siden Norge er så grusomt, eller hjem igjen, det begynner jo å bli bedre i Syria nå, så da trenger du ikke oss fæle europeere lenger. 

 

Du synes det var nødvendig med litt hersketeknikk her eller?

Anonymkode: e4467...de9

[Evehei77]

Jeg er tysk, altså såkalt vestlig invandrer (fint uttrykk, ikke sant) og har gjort den samme erfaringen. Og jeg har bodd i Norge i 17 år liksom. Har blitt kjent med mange mennesker opp gjennom åra, hovedsakelig kollegaer på jobb. Alltid hyggelige og det er morsomt å skravle på jobb osv, men de virker ikke til å være interessert i en ny venninne på privaten. De har sin vennekrets og ferdig med det. Skjønner jo at de fleste får venner for livet i studietiden osv, en tid jeg ikke har hatt i Norge. Jeg har jo selv venner igjen i Tyskland fra den tiden.                                                                                                                                                                               Jeg prøver å invitere kollegaer på middag osv og da er de alltid med og syns det er en god idé. Men de tar aldri initiativ til noe sånt selv. Har sine venner, sin familier, sin hverdag og det holder.

Uten å skjære alle over en kam, men det er nok noe i det med "kalde" og distanserte nord-beboere. Det er nok ikke like vanskelig i f.eks. Sør-Europa.

[herremann]

Gjennom NTNU (universitetet), søk opp en gruppe som heter ESN - erasmus student network. Dette er egentlig en gruppe for Internasjonale studenter i norge, men du finner mange norske her også. Du må ikke være student for å delta. Folk er normalt veldig sosiale og åpne (unntatt de franske). Fester, middager, turer osv.

På facebook søk opp ESN tronsheim.

[AnonymBruker]

På 21.7.2017 den 11.42, Silje Lien skrev:

Du har nok helt rett i at det er vanskelig å komme seg inn som utlending i Norge og få seg venner. Samtidig er venner veldig viktig for oss mennesker å ha. Mye er media sin skyld, for vi hører stadig om utlendinger som er voldelige, som voldtar og som stjeler. Men uansett... Har du en hobby? Jeg tror jeg ville startet der. 

Snodig vinkling, at media har skylden. Det er de kriminelle som har skylden, og det er ingen som er tjent med at det skal dysses ned at innvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Media oppgir sjelden etnisitet, men det går ikke å skjule i mange tilfeller.

Dette er en av grunnene til at mange etniske nordmenn er reservert. Vi vet veldig lite om bakgrunnen til de fleste som kommer, og det er ikke rart at mange viser en viss grad av skepsis overfor fullstendig ukjente mennesker som kommer fra krigsområder med en helt annen kultur enn vår, og med et kvinnesyn som i mange tilfeller kan sammenlignes med den mørkeste middelalder.

Jeg mener ts først og fremst må lære seg hvilke normer og krav vi lever etter i vårt samfunn. Han må akseptere at han blir sett på som en fremmed i starten, og tålmodig gå inn for å skaffe seg utdanning/jobb og integrere seg på best mulig måte. Da vil han se at han gradvis blir vist tillit og blir inkludert. Norge har mange muligheter å tilby den som har tiltak og som velger ikke å fokusere så mye på det negative.

Anonymkode: deedd...798

[AnonymBruker]

Men nå nærmer freden seg i Syria. 

Anonymkode: 2a348...7ae