AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #21 Skrevet 21. juli 2017 Ignorer, ikke svar, si ok eller skift samtaleemne. Vi har det helt likt het med de 80 pluss. De er gamle og har begrenset tid igjen, det er ikke verdt det å krangle. Anonymkode: c3ef8...e0a 1
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #22 Skrevet 21. juli 2017 Jeg er litt uenig med flertallet her, kjenner jeg. Jeg har i alle år hatt en besteforelder som har vært veldig opptatt av sykdom, og alle har i alle år stort sett bare jattet med denne. Men i det siste er vedkommende blitt verre og verre, særlig mot disse som jatter med, mens mot meg har ikke dette eskalert i like stor grad, fordi det er lite sympati og hente fra meg for den 8. sykdommen denne uka. Vi kan faktisk snakke om andre ting, mens alle disse som bare jatter med, ender opp med å ikke orke å komme på besøk fordi de blir nedtrykt av å være der. I det man bare jatter med, kan man like gjerne ta et valg om å slutte å komme på besøk i det hele tatt, for det går mest sannsynlig ikke lang tid før man begyner å grue seg. Anonymkode: 72a95...414 2
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #23 Skrevet 21. juli 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Moren min gikk igjennom behandling for kreft. Vi opplevde at de mindre heldige sidene ved hennes personlighet ble mer og mer tydelige. Jeg tror det har noe med at kroppen er sliten og hjernen ikke lengre fungerer optimalt. Det dummeste man kan gjøre er å ta seg nær av gamle folk som er sånn! Si ja og ha og si at alle kan ha sin mening og så ferdig med det, og snakk heller om hennes barndom, ikke om ting som hun uansett ikke forstår seg på. Anonymkode: 3e2a4...dce Det er akkurat det jeg gjør. Jeg er svært tolerant ovenfor andre, på grensen til at jeg kan la meg tråkke på av og til, så jeg svelger stort sett alle kameler, helt til jeg en dag fikk litt nok. Og det var ikke sånn at synlig hisset meg opp, jeg var bare litt mer konkret om hva jeg syntes om kritiseringen og hakkingen, mer enn hva jeg har vært tidligere. Vanligvis ler jeg det bort og tuller det vekk, selv om jeg inni meg tenker mitt. Og som jeg skrev, forsøker jeg som oftest å avlede, da gjerne med å være interessert i stort sett alt annet enn klagingen. Det vil si barndom (hun bodde på gård, og det er noe jeg liker å høre om, så det har vært genuin interesse fra min side om det), jobb, reising, fjern familie osv. Men samtalen greier hun stort sett på ett eller annet vis å få til å dreie seg om "at de ikke hadde mobiltelefoner og pc på den tida, slik som dagens unge som går med nesa nedi skjermen" (f.eks), Enkelte ting er jeg enig med henne i også (slik som skjermstirringen), men jeg pleier som regel å overse kommentarene (eller si jeg ikke er enig) og spør videre om samme tema. Men samtalene ender alltid på samme sted, det er nesten uunngåelig. Da kjenner jeg på en liten håpløshet i blant. TS Anonymkode: a30fa...87b
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #24 Skrevet 21. juli 2017 Sånn er mine av og til også. Jatter bare med, og sier "deg om det" om jeg ikke er enig. Eller at "ja, slik er det ikke nå". Anonymkode: c5aea...4b9
Horten Market Skrevet 21. juli 2017 #25 Skrevet 21. juli 2017 21 timer siden, Zienna skrev: Din farmor synes å mangle sosiale antenner og vanlig oppførsel. Du skriver at hun er mentalt oppegående. Ergo er ikke dette personlighetstrekk som er kommet med alder, men har vært der bestandig. Alder er aldri en unnskyldning for dårlig oppførsel, med mindre det gjelder en person som er syk. Alder er absolutt er unnskyldning for dårlig oppførsel. Vi aksepterer veldig mye mer fra en 3-åring enn en 12-åring. Når mennesker blir eldre, går de på en måte i barndommen igjen, selv om de kan virke "mentalt oppegående". Subtile personlighetsforandringer kan være en tidlig indikasjon på demens. 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Min far er 81 og det siste året har han mistet de fleste hemninger. Nå har han blitt en sånn grinete gammel mann, ikke lenger den pappa'en jeg er så glad i. Jeg er redd vi ikke får beholde ham så mange årene til, så jeg spiser kameler og elefanter til den store gullmedalje, lukker ørene, forsøker å spore samtalen over på noe annet. - og jeg savner den faren min som jeg vokste opp med og som har vært en av mine beste venner gjennom livet. Anonymkode: 21379...4dc Dette er veldig sårt. En hjelp til å leve med dette som pårørende, er å forstå at den gamle kan sammenlignes med en uutviklet barnehjerne, med den forskjell at den ikke modnes og går fremover, men tilstanden blir bare verre. Hvis den gamle har sosial intelligens som en 7-åring nå, så forvent at den går mot en 3-åring med tiden. Jo visst kan du unnskylde med den gamles alder. Det gjør vi også med barn. At mange ikke greier å se at eldre er på samme måte, handler bare mangel på kunnskap om fenomenet. 1
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #26 Skrevet 21. juli 2017 1 minutt siden, Horten Market skrev: Alder er absolutt er unnskyldning for dårlig oppførsel. Vi aksepterer veldig mye mer fra en 3-åring enn en 12-åring. Når mennesker blir eldre, går de på en måte i barndommen igjen, selv om de kan virke "mentalt oppegående". Subtile personlighetsforandringer kan være en tidlig indikasjon på demens. Dette er veldig sårt. En hjelp til å leve med dette som pårørende, er å forstå at den gamle kan sammenlignes med en uutviklet barnehjerne, med den forskjell at den ikke modnes og går fremover, men tilstanden blir bare verre. Hvis den gamle har sosial intelligens som en 7-åring nå, så forvent at den går mot en 3-åring med tiden. Jo visst kan du unnskylde med den gamles alder. Det gjør vi også med barn. At mange ikke greier å se at eldre er på samme måte, handler bare mangel på kunnskap om fenomenet. Men det er jo ikke alle eldre som blir slik. Nå ser jeg at det ikke er mine innlegg du siterer, men farmoren min har vært slik så lenge jeg kan huske. Da også før hun ble "gammel". TS Anonymkode: a30fa...87b
Horten Market Skrevet 21. juli 2017 #27 Skrevet 21. juli 2017 (endret) 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: farmoren min har vært slik så lenge jeg kan huske. Da også før hun ble "gammel". TS Anonymkode: a30fa...87b Hvor lenge har du kjent farmor? Endret 21. juli 2017 av Horten Market
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #28 Skrevet 21. juli 2017 7 minutter siden, Horten Market skrev: Hvor lenge har du kjent farmor? I 28 år. TS Anonymkode: a30fa...87b
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #29 Skrevet 21. juli 2017 Men jeg må også påpeke at andre, eldre familiemedlemmer også har sagt at hun alltid har vært sånn. TS Anonymkode: a30fa...87b
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #30 Skrevet 21. juli 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Da måtte i såfall min mor og hennes venner være veldig utenom det vanlige, for da jeg ble født for 40 år siden var det ganske vanlig å stoppe å røyke under svangerskapet og det var også mange som aldri røykte i bilen, inkludert min mor. De visste godt allerede for 40 år siden at røyk ikke passet seg under svangerskapet fordi det kunne være skadelig for fosteret. Anonymkode: 4dd2b...d48 Slutt nå! Anonymkode: a30fa...87b 1
Horten Market Skrevet 21. juli 2017 #31 Skrevet 21. juli 2017 (endret) På 20.7.2017 den 23.38, AnonymBruker skrev: Er det å være 80 år en unnskyldning for å være frekk og nedlatende om alt og alle? Jeg holder ikke ut mer, men hun forstår ikke greia. Flere har snakket med henne om det, og forklart at det ikke er rart de får lite besøk når det er disse tingene alle samtalene med henne handler om. Anonymkode: a30fa...87b Nå sier du at hun har vært sånn de 28 årene du har kjent henne, og de som kjente henne før det sier hun var sånn da også. Så da har det ingen betydning at hun har rundet 80 år. Dette er en del av hennes personlighet, som enten er dårlig oppdragelse eller en psykisk lidelse. For eksempel er det vanlig for folk med aspergers eller autistiske trekk å tråkke i salaten til stadighet. Enten skjønner de det ikke selv, eller det går for lang tid før de skjønner det, sil at de kan sensurere seg selv. Har du vurdert den muligheten? Hvis så er tilfelle, er det store muligheter for at du kan finne enten det samme hos mannen din, eller skader av en mor som har hatt en psykisk lidelse. En normal person som har vokst opp hos en mor med asperger-trekk, vil typisk mangle tillit til en del av sine mellommenneskelige egenskaper, fordi mor ikke kunne gi respons på dette. Endret 21. juli 2017 av Horten Market
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #32 Skrevet 21. juli 2017 8 minutter siden, Horten Market skrev: Nå sier du at hun har vært sånn de 28 årene du har kjent henne, og de som kjente henne før det sier hun var sånn da også. Så da har det ingen betydning at hun har rundet 80 år. Dette er en del av hennes personlighet, som enten er dårlig oppdragelse eller en psykisk lidelse. For eksempel er det vanlig for folk med aspergers eller autistiske trekk å tråkke i salaten til stadighet. Enten skjønner de det ikke selv, eller det går for lang tid før de skjønner det, sil at de kan sensurere seg selv. Har du vurdert den muligheten? Hvis så er tilfelle, er det store muligheter for at du kan finne enten det samme hos mannen din, eller skader av en mor som har hatt en psykisk lidelse. En normal person som har vokst opp hos en mor med asperger-trekk, vil typisk mangle tillit til en del av sine mellommenneskelige egenskaper, fordi mor ikke kunne gi respons på dette. Poenget mitt er at jeg synes det er vanskelig å forholde meg til denne personen, 80 år eller ikke. Så ja, det er muligens en del av hennes personlighet, men det gjør det jo ikke enklere å omgås med henne! Jeg er godt kjent med hva asperger og autisme er, men synes ikke dette stemmer med min farmor bare fordi hun har et litt annet syn på ting enn andre har. Om man skal grave dypt i hvorfor ting er som de er, så er det heller mer sannsynlig at dette er et resultat av å selv ikke ha hatt noe særlig barndom. Hvor hun selv var vant til å bli straffet fysisk, jobbing i potetåkre i stedet for å leke, og generelt ingen anerkjennelse og lite følelsesmessig tilknytning til foreldrene sine som liten. Men jeg kan fortsatt ikke forstå at man ikke har noe filter for å si åpent foran andre familiemedlemmer at "den og den" er tjukke. (Dette er forøvrig ikke et problem hos henne om vi ser på ikkefamiliære relasjoner, noe det vel hadde vært om det var snakk om en diagnose i autismespekteret). Hva har mannen min med noe som helst å gjøre? Han er jo ikke i familie med dama en gang. Om det er pappaen min du mener, som er hennes sønn, så kan jeg ikke si at jeg kjenner igjen noe av det du beskriver. TS Anonymkode: a30fa...87b
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #33 Skrevet 21. juli 2017 På Thursday, July 20, 2017 den 23.53, AnonymBruker skrev: Bestemoren min på snart 90 begynner nok å rote litt, men hun klarte nylig å ytre at hun ønsket å bombe offentlige bygg dersom hun kunne produsert en bombe. Anonymkode: 36ef8...e0e Hold henne unna internett. Anonymkode: e69fe...5a8 1
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #34 Skrevet 21. juli 2017 22 minutter siden, Horten Market skrev: Og jo, på sett og vis har det noe å si at hun er 80 år, ettersom hun sannsynligvis ikke har så lenge igjen, og da er det vanskelig å takle hennes personlighet samtidig som man ikke vil stenge henne helt ute heller. TS Anonymkode: a30fa...87b
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #35 Skrevet 21. juli 2017 På 20.7.2017 den 23.42, AnonymBruker skrev: Har hun alltid vært sånn? Eller har det kommet med alderen? Vet at mange demente kan miste litt sosiale antenner og si/gjøre ting som kan såre andre Anonymkode: 0a473...0cf Les hele tråden en gang til. Anonymkode: 67b48...5f1
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #36 Skrevet 21. juli 2017 På 20.7.2017 den 23.55, AnonymBruker skrev: Vanskelig å se det på den måten. Blir så utrolig sliten av å i det hele tatt være i samme rom som henne, for ALT skal hakkes på og kommenteres. Også ting som hun VET at jeg blir provosert at, og som jeg har sagt i fra om mange ganger at jeg ikke ønsker å snakke om og ikke er enig i. Det er sånn at jeg gruer meg til å møte henne, fordi jeg vet at det blir ukoselig stemning. TS Anonymkode: a30fa...87b Hold deg unna henne så godt det lar seg gjøre. Noe du sikkert gjør. Å ikke besøk henne. Eneste rådet jeg kan gi som ikke er i dine sko... Anonymkode: 67b48...5f1
Horten Market Skrevet 21. juli 2017 #37 Skrevet 21. juli 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva har mannen min med noe som helst å gjøre? Han er jo ikke i familie med dama en gang. Om det er pappaen min du mener, som er hennes sønn, så kan jeg ikke si at jeg kjenner igjen noe av det du beskriver. TS Anonymkode: a30fa...87b Ja, det var faren din jeg mente. Man kaller jo også mor til sin mann for farmor dersom man har barn sammen, så dette kan forveksles. Men her er det altså snakk om din farmor, ikke barnas farmor. Når det gjelder aspergers, så kan man ha fremtredende trekk uten å oppfylle vilkårene for diagnose. Nå heter det jo også autismespekterlidelse, som understreker at det er en glidende overgang (hvor mye av spekteret som mangler) og flere ulike trekk (ulike deler av spekteret). Farmor oppfører seg ikke slik overfor fremmede, om jeg forsto deg rett, men bare mot familiemedlemmer. Altså når hun er seg selv. Tilsynelatende har hun da lært at slikt sier man ikke til fremmede, men har kanskje ikke skjønt årsaken. I så fall underbygger det et sosialt avvikende trekk av nevrologisk opphav. Men du kjenner henne best. Det kan godt være at din forklaring stemmer om barndommen som formet henne slik. Likevel er det noe som mangler, siden du ikke ser noen klar sammenheng mellom barndommens opplevelser og manglende filter. Når du sier at hun ikke har noe filter, så tenker jeg forresten straks på en nevrologisk forklaring. Hvordan har du klart å holde ut i 28 år? Har hun blitt verre?
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2017 #38 Skrevet 21. juli 2017 1 minutt siden, Horten Market skrev: Ja, det var faren din jeg mente. Man kaller jo også mor til sin mann for farmor dersom man har barn sammen, så dette kan forveksles. Men her er det altså snakk om din farmor, ikke barnas farmor. Når det gjelder aspergers, så kan man ha fremtredende trekk uten å oppfylle vilkårene for diagnose. Nå heter det jo også autismespekterlidelse, som understreker at det er en glidende overgang (hvor mye av spekteret som mangler) og flere ulike trekk (ulike deler av spekteret). Farmor oppfører seg ikke slik overfor fremmede, om jeg forsto deg rett, men bare mot familiemedlemmer. Altså når hun er seg selv. Tilsynelatende har hun da lært at slikt sier man ikke til fremmede, men har kanskje ikke skjønt årsaken. I så fall underbygger det et sosialt avvikende trekk av nevrologisk opphav. Men du kjenner henne best. Det kan godt være at din forklaring stemmer om barndommen som formet henne slik. Likevel er det noe som mangler, siden du ikke ser noen klar sammenheng mellom barndommens opplevelser og manglende filter. Når du sier at hun ikke har noe filter, så tenker jeg forresten straks på en nevrologisk forklaring. Hvordan har du klart å holde ut i 28 år? Har hun blitt verre? Selvfølgelig er det et slags filter der, hun sier jo ikke hva som helst. Men hun skal alltid fremme sine meninger høyt og ofte. Og tåler ikke at vi er uenige med henne, da blir hun furt. Uansett er det vanskelig for meg å se noen klar sammenheng med hvorfor hun er som hun er. Så om det er noe som mangler, så er fordi jeg ikke er noen psykolog. Dessuten kan det være så mange sammensatte ting. Og noen har bare en sånn personlighetstype uten at det trenger å være noen årsak også. Tror ikke det har noe for seg å sitte å spekulere i diverse diagnoser. Jeg har klart å holde ut i 28 år, fordi jeg først tok del i "voksensamtalene" da jeg ble voksen. Da jeg var liten hørte jeg lite av diskusjonene blant de voksne/evt forstod ikke. TS Anonymkode: a30fa...87b
Gjest Skrevet 23. juli 2017 #39 Skrevet 23. juli 2017 Tråden er ryddet for avsporinger. Ann Christin, mod
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #40 Skrevet 28. juli 2017 Noen som har lest denne http://pluss.vg.no/2017/07/28/2876/2876_24099275? Stod det noe nyttig der? Anonymkode: a30fa...87b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå