Hjelpe tykk venninne?

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun takker ja, har DU mulighet til å stå løpet ut? Det tar mer enn seks mnd å endre livsstil og ikke minst holde på den. Det tar mange år og  må vedlikeholdes livet ut. 

Anonymkode: a7c91...0cb

Det tenkte jeg også på.
For ikke å snakke om hva som skjer hvis venninnen takker ja, men ikke har lyst til å gjøre det som må til etter at trådstarter har lagt masse tid og energi ned i å hjelpe henne, og så trekker hun seg fordi det blir for tøft?

Et  slikt tilbud forplikter, og det forplikter over lang tid! 

Det aller verste vil likevel være at to tidligere likeverdige parter får forrykket maktbalansen mellom seg, noe et vennskap sjeldent overlever. 
 

Til trådstarter:

Du kan, på hennes initiativ, formidle kontakt med noen som kan hjelpe, men uansett hvor gode intensjonene dine er, er du ikke riktig person til å gjøre det.  Det er en grunn til at leger ikke bør behandle familie og nære venner, det blir for personlig, og maktbalansen blir feil.  Du er en venn, ikke en behandler. 
Du kan oppmuntre, støtte, trøste, være en fornuftens stemme, men dette kan du ikke gjøre for henne.

For å sitere Bjørn Eidsvåg:

Eg ser at du er trøtt,
men eg kan ikkje gå alle skritta for deg.
Du må gå dei sjøl,
men eg vil gå dei med deg,
eg vil gå dei med deg.

Anonymkode: 52342...d86

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor skal det være så forbanna tabu å vise bekymring for, og bidra med hjelp til, en som er sykelig overvektig? Man trenger ikke buse på med en treningsplan, men det må da være lov til å spørre "har du det bra?" "trenger du hjelp?" "vil du snakke om det?" Når det er snakk om en god venninne så blir det så f*ckings fake å gå rundt og late som om det er normalt å veie 120 kg.

Anonymkode: ab79e...5b8

Det er greit å bidra med hjelp til de som ønsker det, men hjelpen må da bestå i å sette venninnen i kontakt med noen som kan hjelpe, ikke gjøre jobben selv.

Jeg er økonomisk utdannet, og har gjort tabben ved å si ja til å hjelpe venner og famlie med privatøkonomien deres.  Det ødela totalt forholdene mellom oss. For eksempel ble jeg utrolig lei meg av å,  etter å ha jobbet i timesvis med reforhandling av gjeld og budsjett, og oppdaget at de allerede første dag jukset med budsjettet fordi "nå hadde de penger igjen, og måtte feire".
Og de ble sinna, for "de gjorde hva de ville med sine penger".

Aldri mer!  Og jeg advarer alle andre mot å gjøre det samme.

Anonymkode: 52342...d86

[MarianneE]

12 timer siden, Måbarefåsiat... skrev:

Hvis en venninne hadde kommet med noe sånt til meg, hadde jeg tatt avstand. Å gå ned i vekt og å begynne å trene, er noe man må ønske selv. Å bli prosjektet til en venn er ikke greit. Som det nevnes før i tråden, overvektige vet at de er overvektige. Siden dere er venner, vet hun også hva du driver med og kan dermed fint spørre etter din kompetanse når hun trenger og ønsker det.
Når det er sagt, en tur i lysløypa med en venninne er jo alltid hyggelig - uansett.

Fullstendig enig!

Jeg har veid mer enn TS sin venninne og det verste jeg viste var de som skulle "redde" meg og gjøre meg "tjenester" ved å ta meg med ut på joggetur eller å f.eks servere halve porsjoner av det andre forsynte seg med. Det eneste slikt førte med seg var at jeg følte meg flau og skammet meg.

[AnonymBruker]

Det blir helt feil når noen bestemmer seg for å leke helsepersonell for egen omgangskrets. Dette bør du holde deg for god til, både med tanke på at du ønsker å beholde ette vennskapet (går jeg ut fra), og dermed ikke har noe å tjene på å fremstå som dømmende og lite tollerant, og med tanke på hvilke skade du kan risikere å forårsake ved å prøve å være snill.

 

Jeg skjønner at du ønsker å gjøre dette av beste mening, men jeg tror ikke du forstår hva du i så fall begir deg ut på. En person som er så overvektig er syk, i de fleste tilfeller er det snakk om en spiseforstyrrelse, noe som er veldig mye mer komplekst enn det ser ut til at den gjengse forumdeltager er i stand til å ta inn over seg. Det er nemlig ikke "bare" å begynne å trene og spise riktig. Man må samtidig ta tak i den/de underliggende årsakene til spiseforstyrrelsen, hvis ikke vil vekten man eventuelt klarer å miste, garantert komme på igjen. En personlig trener kan være en veldig nytig del av et større team rundt en person som din venninne, men den personlige treneren har ikke kompetanse til å taetak i disse problemene på egenhånd. Som personlig trener har du ikke kompetanse til å hondtere de psykiske aspektene av denne prosessen. Npr det gjelder det fysiske bør hun, i tillegg til trening, også følges opp av lege og ernæringsekspert. Når du tenker at du alene, i løpet av et halvt år, skal kunne hjelpe venninnen din å få bukt med hennes overvekt, så høres det for meg ut som du overvurderer egen kompetanse noe helt voldsomt! I verste fall risikerer du å gjøre vondt verre, fordi du kan komme til å sette i gang psykiske reaksjoner som du ikke har kompetanse til å følge opp. 

 

Anonymkode: 17b30...4ab

[AnonymBruker]

Om hun hadde ønsket hjelp fra deg tror jeg han hadde spurt deg.

Anonymkode: 20b32...f27

[Spiteful]

Skjønner ikke hvorfor så mange mener at ts ikke burde si/gjøre noe... Hadde jeg vært venninna hadde jeg blitt kjempe glad for å få gratis hjelp og veiledning. Jeg er ikke engang overvektif, men har skikkelig lyst på en venn som kan motivere og hjelpe meg til å trene og spise sunt. Ikke fordi jeg vil bli tynnere, men fordi jeg vil leve et sunt og godt liv.

Jeg syns ts høres ut som en flott venn.

[AnonymBruker]

Jeg var veldig overvektig før pga. kraftig depresjon og spiseforstyrrelse. Jeg hadde mega dårlig selvfølelse og på tross av en veldig god utdannelse og det at jeg faktisk var en veldig omsorgsfull og god person følte jeg meg null verdt. Jeg gikk seriøst rundt med dårlig samvittighet for at folk og samfunnet rundt meg måtte se på meg og jeg følte skam ovenfor familien min og vennene mine for at de måtte forholde seg til meg som var overvektig. Det gjorde at jeg isolerte meg veldig, prøvde å komme med unskyldninger for å slippe å være med andre mennesker, og etterhvert hadde jeg ikke noe som helst glede igjen i livet mitt. Det eneste som fikk meg til å føle meg bedre for en kort periode var mat, så det ble en slags rus. Det hendte noen ganger at foreldrene mine tok opp vekten min og ville at jeg skulle begynne på slankekurs eller de helt tydelig prøve å "lure" meg til å trene. Det eneste det gjorde var at jeg ble enda mer deprimert og lei meg. I mitt hode var det bare en bekreftelse på at de skammet seg over meg og jeg ikke var god nok som jeg var (noe jeg selvsagt visste, men det skar ekstra dypt hver gang jeg ble minnet på det). Når slike ting skjedde fikk jeg et enormt hastverk med å gå ned i vekt, ikke for meg selv, men for dem. Jeg sultet meg selv over lengre perioder og prøvde desperat og på en rask måte bli "god nok". Dette fungerte selvsagt ikke, da jeg satt helt uoppnåelige mål og jeg sprakk alltid etter kort tid og ble som et resultat enda mer deprimet. 

Det var først når det var gått en lengre periode uten at noen prøvde å "hjelpe" meg at jeg hadde fått bygd opp nok selvtillit til å tro på at jeg kunne klare å gå ned i vekt. Jeg gjorde det da ikke for noen andre, men for meg selv og det var hele forskjellen. Jeg var ikke desperat etter å oppfylle andre sine forventninger til meg og klarte derfor å sette egne, realistiske mål for vektnedgangen. Da klarte jeg også å gå ned og har i dag et langt bedre forhold til både mat og vekt. 

Mitt beste tips til noen som vil hjelpe en venn eller et familiemedlem med kraftig overvekt er å bygge selvtilliten til personen, ikke prøv å slank dem eller "lure" dem til å trene, det fungerer ikke og virker ofte mot sin hensikt. Og de at dere som ikke har slitt med kraftig overvekt som sier "ååå, jeg hadde blitt kjempe glad om en venn tilbydde seg å få meg i gang med trening og et bra kosthold", dere aner virkelig ikke hva dere snakker om. Når man er så overvektig så er det i de fleste tilfeller i psyken problemet ligger, ikke at man ikke vet hvordan kalorier inn va. kalorier ut fungerer. 

Anonymkode: 50b4a...d4d

[minister-mio]

Spør om hun vil trene med deg 

[MarianneE]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Mitt beste tips til noen som vil hjelpe en venn eller et familiemedlem med kraftig overvekt er å bygge selvtilliten til personen, ikke prøv å slank dem eller "lure" dem til å trene, det fungerer ikke og virker ofte mot sin hensikt. Og de at dere som ikke har slitt med kraftig overvekt som sier "ååå, jeg hadde blitt kjempe glad om en venn tilbydde seg å få meg i gang med trening og et bra kosthold", dere aner virkelig ikke hva dere snakker om. Når man er så overvektig så er det i de fleste tilfeller i psyken problemet ligger, ikke at man ikke vet hvordan kalorier inn va. kalorier ut fungerer. 

Anonymkode: 50b4a...d4d

[AnonymBruker]

Som overvektig - alle som deg - alle som deg, TS, som har villet hjelpe, har gjort det på klønete vis, "bli med å gå tur,a?" "skal vi trene sammen?" "Har du lyst på tips til å gå ned?" eller prøve å lure med meg på aktive ting. Fordi folk tror at feite folk er dumme. Det du gjør ved å spørre ubedt om dette kan være  noe som trigger at hun blir verre. Det kan selvfølgelig være at hun venninnen din er den ene sjeldne som ikke blir verre av sånne spm.

Det er kanskje ment godt, men hadde hun villet ha råd og tips hadde hun spurt. Vi er tjukke, ikke fullstendig hjelpeløse. Vi har google, vi også.

Anonymkode: b9e0a...c69

[AnonymBruker]

Synes du høres ut som ei god venninne, TS

Har selv vært veldig overvektig, og jeg hadde blitt kjempeglad for litt hjelp den gangen. Venninnene mine lot som ingenting, mens de dro på trening sammen og planla turer ol. Ble aldri invitert med, og var for skamfull til å spørre om å få bli med. Jeg hadde ikke selvtillit nok til å komme meg på treningssenter på egenhånd heller, så det endte med isolasjon og at mat ble min eneste venn. 

Nå kom jeg meg på trening omsider, men da hadde jeg rukket å fylle 28 år. Jeg blir trist av å tenke på alle ungdomsårene og begynnelsen av 20-årene hvor jeg isolerte meg pga skammen. Hadde bare en eller annen sett MEG og hva jeg slet med så tror jeg det kunne betydd mye. Men i stedet latet alle som at overvekten min ikke var noe problem, samtidig som jeg ble utelatt fra en del aktiviteter. 

I dag har jeg fremdeles noen kg for mye, men jeg er i god form og sterk. Har flyttet til nytt sted, og har fått flere venninner som er overvektige. Ettersom jeg er litt overvektig enda selv (men i god form) virker det som om flere synes det er ufarlig å snakke om sånne ting og spørre meg om hjelp. Det synes jeg er kjempekoselig! Flere sier at de synes det er skamfullt og at det er vanskelig å snakke om. Sammen går vi turer, gjør litt øvelser ute og lager middag sammen. 

Jeg synes du kan prøve å ha en fortrolig samtale med venninnen din. Si at dersom hun vil bli mer aktiv så kan du gjerne være aktiv sammen med henne. Og hvis hun har lyst til å trene så kan du jo feks anbefale henne PTer/gruppetimer etc? Så kan du være venninne og ikke treneren hennes Men venninner trener jo gjerne sammen og? Hun er sikkert flink til noe hun også, kanskje du kan spørre henne om hjelp til noe også? På den måten får ikke venninneforholdet så veldig skjeivfordeling. 

Masse lykke til! 

 

Anonymkode: 1fb35...e36

[AnonymBruker]

På 7/20/2017 den 22.36, AnonymBruker skrev:

Vær en venn, oppfør deg normalt hyggelig og ti stille om akkurat det, ts. 

Anonymkode: c69f5...45e

Enig i dette! I tillegg kan du invitere henne til å.gå tur eller andre naturlige ting. Jeg sliter med overvekt Selv, og hadde vært glad for at noen gadd pushe meg! 

Anonymkode: 4a916...c23

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes du høres ut som ei god venninne, TS

Har selv vært veldig overvektig, og jeg hadde blitt kjempeglad for litt hjelp den gangen. Venninnene mine lot som ingenting, mens de dro på trening sammen og planla turer ol. Ble aldri invitert med, og var for skamfull til å spørre om å få bli med. Jeg hadde ikke selvtillit nok til å komme meg på treningssenter på egenhånd heller, så det endte med isolasjon og at mat ble min eneste venn. 

Nå kom jeg meg på trening omsider, men da hadde jeg rukket å fylle 28 år. Jeg blir trist av å tenke på alle ungdomsårene og begynnelsen av 20-årene hvor jeg isolerte meg pga skammen. Hadde bare en eller annen sett MEG og hva jeg slet med så tror jeg det kunne betydd mye. Men i stedet latet alle som at overvekten min ikke var noe problem, samtidig som jeg ble utelatt fra en del aktiviteter. 

I dag har jeg fremdeles noen kg for mye, men jeg er i god form og sterk. Har flyttet til nytt sted, og har fått flere venninner som er overvektige. Ettersom jeg er litt overvektig enda selv (men i god form) virker det som om flere synes det er ufarlig å snakke om sånne ting og spørre meg om hjelp. Det synes jeg er kjempekoselig! Flere sier at de synes det er skamfullt og at det er vanskelig å snakke om. Sammen går vi turer, gjør litt øvelser ute og lager middag sammen. 

Jeg synes du kan prøve å ha en fortrolig samtale med venninnen din. Si at dersom hun vil bli mer aktiv så kan du gjerne være aktiv sammen med henne. Og hvis hun har lyst til å trene så kan du jo feks anbefale henne PTer/gruppetimer etc? Så kan du være venninne og ikke treneren hennes Men venninner trener jo gjerne sammen og? Hun er sikkert flink til noe hun også, kanskje du kan spørre henne om hjelp til noe også? På den måten får ikke venninneforholdet så veldig skjeivfordeling. 

Masse lykke til! 

 

Anonymkode: 1fb35...e36

Men problemet ditt var jo ikke at de ikke tilbød deg hjelp til slanking eller trening, men at de frøs deg ut og holdt deg utenom? Det er jo to ulike ting. 

Anonymkode: cdefc...71e

[annebanane]

. 

Endret 20. august 2022 av Moonwalker

[MarianneE]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men problemet ditt var jo ikke at de ikke tilbød deg hjelp til slanking eller trening, men at de frøs deg ut og holdt deg utenom? Det er jo to ulike ting. 

Anonymkode: cdefc...71e

Tenkte det samme...

[AnonymBruker]

Drit i alle kvinnfolkene her som ser for seg at de selv var så feit og ville blitt såret av at du sa at de var kvalmende feite, bare med finere ord. Som vennen hennes har du et ansvar for å fortelle henne når hun skader seg selv og tar elendige valg, lignende som at du sier i fra hvis hun går mot et 4meters stup, du stopper henne og sier i fra, så kan hun velge om hun vil hoppe utfor eller ikke, du står ikke bare og ser på at hun går utfor stupet fordi du kan såre følelsene hennes ved å si i fra.

Når det er sagt så bør du nok si i fra på en indirekte måte, fordi mange damer, og da særlig feite, har et ekstremt skjørt selvbilde og blir grinete/sutrete for småtteri.

Anonymkode: 441c7...089

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Drit i alle kvinnfolkene her som ser for seg at de selv var så feit og ville blitt såret av at du sa at de var kvalmende feite, bare med finere ord. Som vennen hennes har du et ansvar for å fortelle henne når hun skader seg selv og tar elendige valg, lignende som at du sier i fra hvis hun går mot et 4meters stup, du stopper henne og sier i fra, så kan hun velge om hun vil hoppe utfor eller ikke, du står ikke bare og ser på at hun går utfor stupet fordi du kan såre følelsene hennes ved å si i fra.

Når det er sagt så bør du nok si i fra på en indirekte måte, fordi mange damer, og da særlig feite, har et ekstremt skjørt selvbilde og blir grinete/sutrete for småtteri.

Anonymkode: 441c7...089

En perfekt måte å rydde opp i antall venner 👍

Anonymkode: c324f...fc4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Drit i alle kvinnfolkene her som ser for seg at de selv var så feit og ville blitt såret av at du sa at de var kvalmende feite, bare med finere ord. Som vennen hennes har du et ansvar for å fortelle henne når hun skader seg selv og tar elendige valg, lignende som at du sier i fra hvis hun går mot et 4meters stup, du stopper henne og sier i fra, så kan hun velge om hun vil hoppe utfor eller ikke, du står ikke bare og ser på at hun går utfor stupet fordi du kan såre følelsene hennes ved å si i fra.

Når det er sagt så bør du nok si i fra på en indirekte måte, fordi mange damer, og da særlig feite, har et ekstremt skjørt selvbilde og blir grinete/sutrete for småtteri.

Anonymkode: 441c7...089

Denne sammenligningen blir for dum.
Her sammenligner du det med at hun ikke vet at hun går mot et stup, og at hun må varsles for å kunne ta et valg.

Men en overvektig vet at hun veier for mye, hun vet at hun skader seg selv ved å fortsette på denne måten, og er fullstendig klar over at valget om endring er hennes.  Hun behøver ikke varsles.

Og som noen andre var inne på, hvilken kompetanse har en PT for behandling av fedme?  (Fedme er regnet for å være en medisinsk tilstand)
Jeg har ikke fedme, men en annen medisinsk tilstand/sykdom, og min erfaring er at selv om de fleste PT-er har grei kompetanse for å rådgi normalt friske mennesker, har de liten eller ingen kunnskap av den typen som behøves for å hjelpe mennesker med særskilte behov (som en kraftig overvektig person har).

Anonymkode: 52342...d86

[AnonymBruker]

Det virker som  du er svært selvgod, i alle fall! Når vekt ikke er et tema mellom  dere hvorfor bringe det opp?

Anonymkode: f447d...21a

[AnonymBruker]

Da jeg veide 120 kg var det min veninnes forespørsler om tur (over flere år) som fikk meg i gang. Jeg sa alltid nei og vrei meg unna med tusen unnskyldninger. Plutselig en dag sa jeg ja og vi endte opp med å gå 1 tur i uka som start. Jeg pusta og peste og stoppa annenhver meter for å få igjen pusten i bakker. Hun var ekstremt tålmodig og respektfull! Vi prata om alt og ingenting og det gjorde SÅ godt å komme seg ut! Gjorde noen andre SMÅ endringer som tilsammen utgjorde 7 kg over 6 mnd. Da føltes det meget motiverende!

Senere tok jeg tak selv og satte i gang med livsstilsendring og senere trening. Men alt dette var min egen greie. Hun pushet meg ikke på det. Å legge om dårlige vaner og sette i gang med vektreduksjon når en veier såpass mye er en omfattende operasjon. Jeg hadde fått piggene ut om min venninne skulle instruert meg i trening osv. Men du kjenner din venninne best og vet hva slags type hun er og hva slags forhold dere har. Kanskje tåler hun det, kanskje blir det helt feil.

Anonymkode: f9895...de7