...

[AnonymBruker]

1 time siden, Pipaluk skrev:

Dette er en jente som stort sett svarer med enstavelsesord. Det er ikke så mye å få ut av det. 

Uansett om dette er er kjedelig så vil hun slite big time i andre settinger hvor de vil slite med å passe inn. Hva når de skal i bryllup eller begravelse. Skal hun sitte med nettbrettet sitt da også? Eller andre sammenhenger med jevnaldrende hvor hun føler seg utafor? 

Jeg synes du er litt flåsete nå. Hun er en tenåring.

Tenåringer snakker gjerne med enstavelsesord til visse stemødre, tanter,mammaer og pappaer, mens med venner så er det annerledes.

Jeg håper at når du snakker med henne, så er du åpen og grei, og ikke surmulete eller sender sure blikk til de andre rundt deg, når hun svarer deg kort. Får hun intrykk av at du misliker henne, så er broen brent. Her må du begynne å være den trygge voksne, og vise at du vil det beste for henne. Hvordan tror du forresten hun hadde reagert om hun er på KG og finner dette? 

Anonymkode: 52192...a2e

[Måbarefåsiat...]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? For å bruke ditt forsvar, kanskje hun også har autisme? De andre i familien reagerer sikkert like mye på dine to.

Anonymkode: c8116...1b3

Jeg vet hun ikke har autisme. Hun er svigerinnen min. Så jeg kjenner henne godt og vet dette.

Og nei, min familie vet hva diagnosene er, vi er åpne og ærlige og familien min er rause og reflekterte og når de vet hvorfor, så er det akseptert.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det eneste jeg tenkte da eldre familiemedlemmer snakket med meg var at de gjorde det for å være høflig og fordi det var deres rolle og ansvar. Onkler snakket for eks aldri med meg, fordi de ikke var tvunget inn i den rollen. Spørsmålene fra de gamle tantene var heller aldri dype og vi kunne aldri snakke om ting jeg interesserte meg for. Så den sosiale interkasjonen var ganske verdiløs for meg. Den var overfladisk, tom og et resultat av følelse av sosialt ansvar, ikke genuin interesse i meg og hvem jeg var.

Anonymkode: 6a67e...58c

Men de fleste samtaler vi kommer til å ha i løpet av livet, er ikke veldig dype og kjempeinteressante. Det betyr ikke at de er mindre viktige for det sosiale samspillet på jobb eller i studietiden. Det er jo de "kjedelige" samtalene som bygger grunnlaget for de mer interessante og dype samtalene. Jeg vet ikke med deg, men jeg kommer sjelden til dype samtaler før jeg har kjent mennesker en stund. Hvis jeg ikke behersker de kjedelige samtalene, så kommer jeg aldri dit at jeg kan ha dype samtaler. Jeg øver meg stadig på å ha, for meg, kjedelige samtaler. De spennende og interessante samtalene trenger jeg ikke å øve på, men jeg må øve på de samtalene som trengs for å komme dit. 

Anonymkode: ab77c...27f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men de fleste samtaler vi kommer til å ha i løpet av livet, er ikke veldig dype og kjempeinteressante. Det betyr ikke at de er mindre viktige for det sosiale samspillet på jobb eller i studietiden. Det er jo de "kjedelige" samtalene som bygger grunnlaget for de mer interessante og dype samtalene. Jeg vet ikke med deg, men jeg kommer sjelden til dype samtaler før jeg har kjent mennesker en stund. Hvis jeg ikke behersker de kjedelige samtalene, så kommer jeg aldri dit at jeg kan ha dype samtaler. Jeg øver meg stadig på å ha, for meg, kjedelige samtaler. De spennende og interessante samtalene trenger jeg ikke å øve på, men jeg må øve på de samtalene som trengs for å komme dit. 

Anonymkode: ab77c...27f

Det finnes andre måter å snakke sammen på enn å spørre noen om studier vs å ha "dype" samtaler. 

Tenk deg at hver gang du gikk i selskap snakket alle om sine tannlegebesøk. Hadde du syntes det var verdt å putte inn 500 timer med tannlegesnakk for å kanskje klare få samtaletema inn på noe mildt interessant? Det du foreslår her er ikke noe annet enn galskap

Anonymkode: 6a67e...58c

[AnonymBruker]

Jeg sitter ikke med nettbrett i familieselskaper men jeg kan ikke ta slike avgjørelsen for andre. Tror ikke jeg hadde gitt det så mye fokus i det store og hele om en ungdom tok frem nettbrettet

-Er ikke enig i at nettbrett er den beste langsiktige løsningen på sosial angst, men skjønner at det kan funke kortsiktig, og det er ikke opp til meg å bestemme når noen med sosial angst skal øve på å komme seg ut av angsten eller pause ut.

 

Anonymkode: 03963...544

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes andre måter å snakke sammen på enn å spørre noen om studier vs å ha "dype" samtaler. 

Tenk deg at hver gang du gikk i selskap snakket alle om sine tannlegebesøk. Hadde du syntes det var verdt å putte inn 500 timer med tannlegesnakk for å kanskje klare få samtaletema inn på noe mildt interessant? Det du foreslår her er ikke noe annet enn galskap

Anonymkode: 6a67e...58c

Nå tror jeg det hadde tatt meg lang tid å komme opp i 500 timer i familieselskaper, og min familie bruker heldigvis ikke tiden sin så ensporet at de snakker om tannlegetimene sine hele tiden. Jeg snakker heller ikke nødvendigvis om at samtaler i familieselskaper må bli så sinnssykt interessante, hos oss går det mye i hvem av slektningene som gjør hva, men at de er god trening på å holde samtaler igang. Det var dette jeg slet med, og tildels sliter med, fremdeles. Og i jobbsammenheng kan jeg ikke bare slutte å snakke når jeg ikke synes de er interessante, derfor mener jeg at timene jeg brukte med eldre slektninger var velbrukte, selv om jeg ikke nødvendigvis syntes at de var særlig spennende akkurat da. 

Anonymkode: ab77c...27f

[Pipaluk]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det ikke alle som er opptatt av å passe inn når de ikke passer inn. Og ja, for noen er det bedre å ikke treffe noen, enn å bli tvunget til å tilbringe tid sammen med hjernedøde mennesker som hver gang dere møtes spør om "hva skal du studere da?" Er ikke lei av å svare på det 100 ganger hver gang jeg møter en slektning som ikke har intellektuell kapasitet nok til å finne på noe nytt å spørre om

Anonymkode: 6a67e...58c

Mange er ikke så opptatt av å passe inn i familieselskaper, men slike settinger er god sosial trening for en som sliter med det sosiale.  En hjernedød smal talk må du kunne beherske i voksenlivet også.

[Sirah]

Jeg syntes personlig IKKE det er akseptabelt at en tenåring sitter med nettbrett i et familieselskap. Et lite barn, kanskje, men ikke en tenåring. Sliter jenta med sosial angst som er så sterk at alternativet er at jenta blir hjemme så kanskje. Ingen regel uten unntak så klart, men en normal frisk tenåring klarer å kjede seg i to timer.

[Pipaluk]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter ikke med nettbrett i familieselskaper men jeg kan ikke ta slike avgjørelsen for andre. Tror ikke jeg hadde gitt det så mye fokus i det store og hele om en ungdom tok frem nettbrettet

-Er ikke enig i at nettbrett er den beste langsiktige løsningen på sosial angst, men skjønner at det kan funke kortsiktig, og det er ikke opp til meg å bestemme når noen med sosial angst skal øve på å komme seg ut av angsten eller pause ut.

 

Anonymkode: 03963...544

Det slo meg mest, at hun kanskje sliter fordi hun ofte tar frem nettbrettet. Folk har lett for å miste interessen for de som tyr til elektronikk i slike stuasjoner.  Det er ikke bare i våre selskaper men i andre selskaper med egne foreldre også at hun tar frem brettet.

[Pipaluk]

Akkurat nå, Sirah skrev:

Jeg syntes personlig IKKE det er akseptabelt at en tenåring sitter med nettbrett i et familieselskap. Et lite barn, kanskje, men ikke en tenåring. Sliter jenta med sosial angst som er så sterk at alternativet er at jenta blir hjemme så kanskje. Ingen regel uten unntak så klart, men en normal frisk tenåring klarer å kjede seg i to timer.

Endelig noen som er enig i dette. Jeg føler meg som en sær gammel dame som synes  dette er uakseptabelt.  Jeg tror forresten ikke at jenta sliter med sosial angst, men at hun har lite trening i det sosiale. De bor på bygda ett sted hvor alle kjenner alle, og derfor kan hun fort bli overmannet av ukjente folk. Med en mor som heller ikke er flink sosialt, så er hun heller ikke noe godt forbilde for henne, spesielt da hun lar henne sitte med mobil/nett brett

[Pipaluk]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå tror jeg det hadde tatt meg lang tid å komme opp i 500 timer i familieselskaper, og min familie bruker heldigvis ikke tiden sin så ensporet at de snakker om tannlegetimene sine hele tiden. Jeg snakker heller ikke nødvendigvis om at samtaler i familieselskaper må bli så sinnssykt interessante, hos oss går det mye i hvem av slektningene som gjør hva, men at de er god trening på å holde samtaler igang. Det var dette jeg slet med, og tildels sliter med, fremdeles. Og i jobbsammenheng kan jeg ikke bare slutte å snakke når jeg ikke synes de er interessante, derfor mener jeg at timene jeg brukte med eldre slektninger var velbrukte, selv om jeg ikke nødvendigvis syntes at de var særlig spennende akkurat da. 

Anonymkode: ab77c...27f

Nei i mange selskaper har jeg virkelig lidd av kjedsomhet. Ofte har jeg følt meg lite inkludert og slitt med å komme til ordet. LIkevel er jeg glad for at jeg jevnlig har blitt eksponert for dette.  Jeg hadde nok slitt veldig som voksen hvis jeg kom i settinger med mye smaltalk, hvor ingen egentlig var interessert i meg og mitt.

[Pipaluk]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du er litt flåsete nå. Hun er en tenåring.

Tenåringer snakker gjerne med enstavelsesord til visse stemødre, tanter,mammaer og pappaer, mens med venner så er det annerledes.

Jeg håper at når du snakker med henne, så er du åpen og grei, og ikke surmulete eller sender sure blikk til de andre rundt deg, når hun svarer deg kort. Får hun intrykk av at du misliker henne, så er broen brent. Her må du begynne å være den trygge voksne, og vise at du vil det beste for henne. Hvordan tror du forresten hun hadde reagert om hun er på KG og finner dette? 

Anonymkode: 52192...a2e

Så uproblematisk folk på KG synes dette er, så  tviler jeg på om dette er gjenkjennbart eller problematisk.
Hun gjør dette i andre selskaper også, så det er ikke bare våre selskaper hvor hun bruker elektronikken.  Hvis hun føler at folk misliker henne så har hun et problem med det sosiale, som vil følge henne resten av ungdomstiden. 

og jeg må innrømme at jeg blir usikker på hvor mye jeg skal snakke med fåmælte mennesker. Hvis de ikke spiller ballen tilbake så vet jeg ikke om de liker at jeg forsøker å ha en samtale eller om de bare vil at folk skal holde kjeft. Barn og voksne er ulike der.

[Sirah]

3 minutter siden, Pipaluk skrev:

Endelig noen som er enig i dette. Jeg føler meg som en sær gammel dame som synes  dette er uakseptabelt.  Jeg tror forresten ikke at jenta sliter med sosial angst, men at hun har lite trening i det sosiale. De bor på bygda ett sted hvor alle kjenner alle, og derfor kan hun fort bli overmannet av ukjente folk. Med en mor som heller ikke er flink sosialt, så er hun heller ikke noe godt forbilde for henne, spesielt da hun lar henne sitte med mobil/nett brett

Hehe da får vi bare være litt sære og gammeldagse 😂 Sitter man i selskap så er man tilstede og ikke med nesa ned i elektrisk duppeditt. Å sjekke telefonen innimellom er så klart ok, men å sitte med nesa begravd i den er frekt. Jeg kan forstå at små barn som kanskje ikke har noen å leke med får sitte litt med nettbrett osv for å ikke løpe rundt og bråke og forstyrre, men en tenåring klarer å kjede seg litt altså.

Jeg kan selv ikke fordra slike selskaper. Jeg syntes det stort sett er helt ufattelig kjedelig og lider meg ofte gjennom det. Jeg er likevel godt nok oppdratt til å smile pent, spise litt kake og nikke til gamle tante Olgas historie for 20 gang. Så drar man heller etter et par timer og priser seg lykkelig for at det er en stund til neste gang 🙈

Sånn som du forklarer denne jenta med lite sosial trening så er det jo bedre at noen "passer litt på henne". Sitter ved siden av og "hjelper litt til" når man ser at det blir for mye for henne. Hun vil jo ikke bli bedre uten å få litt trening og foreldrene gjør henne mest sannsynlig en bjørnetjeneste ved å alltid la henne gjemme seg bak et nettbrett.

Men igjen, ingen regel uten unntak. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå tror jeg det hadde tatt meg lang tid å komme opp i 500 timer i familieselskaper, og min familie bruker heldigvis ikke tiden sin så ensporet at de snakker om tannlegetimene sine hele tiden. Jeg snakker heller ikke nødvendigvis om at samtaler i familieselskaper må bli så sinnssykt interessante, hos oss går det mye i hvem av slektningene som gjør hva, men at de er god trening på å holde samtaler igang. Det var dette jeg slet med, og tildels sliter med, fremdeles. Og i jobbsammenheng kan jeg ikke bare slutte å snakke når jeg ikke synes de er interessante, derfor mener jeg at timene jeg brukte med eldre slektninger var velbrukte, selv om jeg ikke nødvendigvis syntes at de var særlig spennende akkurat da. 

Anonymkode: ab77c...27f

Hva er det du argumenterer for, egentlig? Som sagt, det gav meg ingenting at eldre damer i slekta snakket til meg da jeg var tenåring, grunnen skrev jeg for noen innlegg siden.  Da jeg ble voksen sluttet jeg å gå i disse selskapene helt. Har det mye bedre nå når jeg slipper late som om jeg er interesserte i kjedelige mennesker som tror toppen av glede er å spørre andre mennesker om hvordan det går med studiene. Anbefaler det. 

Anonymkode: 6a67e...58c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du argumenterer for, egentlig? Som sagt, det gav meg ingenting at eldre damer i slekta snakket til meg da jeg var tenåring, grunnen skrev jeg for noen innlegg siden.  Da jeg ble voksen sluttet jeg å gå i disse selskapene helt. Har det mye bedre nå når jeg slipper late som om jeg er interesserte i kjedelige mennesker som tror toppen av glede er å spørre andre mennesker om hvordan det går med studiene. Anbefaler det. 

Anonymkode: 6a67e...58c

Men hvis du har en jobb der du slipper å snakke med noen, og fint kommer i kontakt med de du ønsker å snakke med som er interessante uten kjedelig small talk, så er jo det helt fint for deg. Mange av oss andre må ha slike samtaler, enten i jobbesammenheng eller i diverse sosiale settinger der vi kan tenkes å møte mennesker vi også finner interessante, og da hjelper det å ha trening i det. Ellers kan man bli sett på som usosial og rar, noe de fleste av oss helst ikke vil, spesielt ikke i jobbsammenheng. At jeg blir ansett som rar privat, er for så vidt helt greit. 

Anonymkode: ab77c...27f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis du har en jobb der du slipper å snakke med noen, og fint kommer i kontakt med de du ønsker å snakke med som er interessante uten kjedelig small talk, så er jo det helt fint for deg. Mange av oss andre må ha slike samtaler, enten i jobbesammenheng eller i diverse sosiale settinger der vi kan tenkes å møte mennesker vi også finner interessante, og da hjelper det å ha trening i det. Ellers kan man bli sett på som usosial og rar, noe de fleste av oss helst ikke vil, spesielt ikke i jobbsammenheng. At jeg blir ansett som rar privat, er for så vidt helt greit. 

Anonymkode: ab77c...27f

Jeg er god på smalltalk, men jeg går langt for å unngå det. Det er ganske enkelt. Man bare smiler litt, stiller spørsmål og later som om man er interessert. Men det er tomt og kjedelig

Anonymkode: 6a67e...58c

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er god på smalltalk, men jeg går langt for å unngå det. Det er ganske enkelt. Man bare smiler litt, stiller spørsmål og later som om man er interessert. Men det er tomt og kjedelig

Anonymkode: 6a67e...58c

Men da gjelder jo ikke dette med øvelse deg, du kan være et naturtalent, eller kanskje du øvde deg som ungdom uten at du så at det var det du gjorde. For min del er ikke smalltalk lett selv i dag, men jeg har blitt vesentlig bedre på det etter å ha øvd. Trygge sosiale settinger, der jeg ikke hadde noe å tape, har bidratt veldig til dette. 

Anonymkode: ab77c...27f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men da gjelder jo ikke dette med øvelse deg, du kan være et naturtalent, eller kanskje du øvde deg som ungdom uten at du så at det var det du gjorde. For min del er ikke smalltalk lett selv i dag, men jeg har blitt vesentlig bedre på det etter å ha øvd. Trygge sosiale settinger, der jeg ikke hadde noe å tape, har bidratt veldig til dette. 

Anonymkode: ab77c...27f

Du er ganske langt unne de opprinnelige poengene som ble sagt, jeg tror ikke du vet hva du egentlig argumenterte mot meg til å begynne med

Anonymkode: 6a67e...58c

[AnonymBruker]

Bytt ut nettbrettet med BRETTSPILL, som er sosialt og hyggelig for alle som er med

Anonymkode: 73b11...120

[Simbyxor]

Ikke greit.