Er vane for meg luksus for deg?

[AnonymBruker]

Er jeg rik eller bare ser på luksus annerledes enn andre?

Jeg er student og velger en frisør i middelsklassen. På Grønland koster de 100 kr, på Aker Brygge 1000.

Jeg har ingen problem med å sette av penger månedlig i investeringer. Ikke snakk om store beløp, men ALLE har råd til å investere 100 (hundre) kroner i noe de tror på!

Jeg har aldri et tomt kjøleskap.

Jeg merker ikke kafébesøket i går på lommeboka.

Utenlandsferie hvert år er obligatorisk.

Leser litt rundt på nett hva som er luksus for folk, men livssyn kan ha endret seg de siste årene.

Noen syns at frisørtimer er dyrt, andre synes cruise er billig. Dette er samme inntektpersoner.

Noen går fremfor å kjøpe billett, der de går til en Michelin-restaurant, hvor de hadde hatt råd til begge deler i utgangspunktet, uten å merke det på lommeboka.

Jeg kan velge førsteklasse på fly, men ser på det som unødvendig ''luksus''. Førsteklasse på cruise derimot...

Hva tenker dere? Hvor mye har dere disponibelt til å ta dere råd til luksus; og HVA er luksus? Og hva er vanekjøp på motsatt ende?

Dette handler lite om jobb, inntekt, hva du føler er mye eller lite. Dette er faktisk rent på hva lommeboken din merker og ikke innenfor disse ekstreme verdiene på hver side.

Anonymkode: 6a412...a04

[Måbarefåsiat...]

Jeg har ikke mye penger, men må nok si at endel som jeg oppfatter som luksus, er like mye at jeg ikke ser poenget i å bruke (så mye) penger den aktuelle greia. Jeg gr til min faste frisør og faste tannlege, jeg shopper ikke rundt på pris. Jeg leverer bilen på service når den skal ha det og jeg bruker alltid merkeverksted og ikke snapdrive el. Jeg tar meg også en tur på cafe for å spise lunsj med en venninne i ny og ne, men jeg kan ikke (og gidder ikke) gå på kino med ungen hver dag.

Vi gikk ned i inntekt forrige år, til ca halvparten. Det merkes. Men det er også fint mulig for oss å kutte ut ting som bare var en vane og som vi ikke savner sååå mye. Selv om jeg savner Aftenpostens papirutgave til frokost hver dag...

[AnonymBruker]

Jeg får av og til høre at jeg er gnien siden jeg velger å farge håret hjemme og klipper håret mitt selv enn å betale i dyre dommer. Men flyr alltid 1.klasse og velger luksushotell når jeg er ute og reiser. Men det har noe med komfort å gjøre. 

Jeg kan velge å handle first price varer men det syns jeg smaker like bra som de dyre varene, selv om mannen er uenig med meg. 

Jeg tror det handler om prioriteringer. 

Anonymkode: 09450...1a4

[Snabeltann]

Jeg synes shampo til over 70 kr er dyrt- men kan kjøpe kvalitetsgarn til strikking til 100 kr nøstet uten å blunke. Er vel et spm om hva man er villig til å bruke penger på. Ost til 60 70 kr synes jeg er dyrt - men kan kjøpe treningsrelaterte ting som koster myyyye mer. En skismurning  til 350 tenker jeg ikke over når jeg drar kortet. 

Endret 19. juli 2017 av Snabeltann

[AnonymBruker]

er det virkelig noen som tenker sånn ? hjelp 

Anonymkode: 9aa06...a94

[Tillion]

Tenker på prioriteringer og hva som egentlig er verdt det, ikke hva som er luksus, vanlig eller fattigslig. Så blir jeg beskyldt for å være gjerrig det ene minuttet da, og neste hører jeg "herregud, tar du deg råd til det?", folk skjønner tydeligvis ikke sammenhengen.

[AnonymBruker]

For meg er frisør luksus, cafe er luksus, utenlands har jeg ikke vært enda, så det er også luksus,..å spare 100kr i mnd er luksus. Jeg har aldri vært på restaurant, så du kan jo gjette hva jeg syns det er.

 

Anonymkode: dfcdf...853

[Muscae]

Vi reiser til syden ca to til tre ganger hvert år, og jeg tror nok mange mener de ikke har råd til det. Vi har ikke skyhøye boliglån, vi pusser aldri opp, vi er ikke opptatt av interiør og vi har ikke hytte eller båt. Da er det ikke mye som skal til for å ha råd til tre sydenturer i året. Vet om flere som aldri er i syden, men bruker ferie og feriepenger på å pusse opp/bygge på/lage terrasse osv. Det er deres valg, men jeg kunne aldri levd sånn.Vi reiser aldri på første klasse på flyet da, siden flyreisen er en ren transportetappe, og jeg vil heller bruke pengene på hotell, god mat og opplevelser på reisemålet.

[elflinks]

For min del handler det om forvaltning av privatøkonomi. Mange av mine nærmeste spekulerer ofte i hva jeg tjener, ettersom jeg lever som jeg gjør, men sannheten er at jeg ikke tjener spesielt godt. MEN, jeg investerer, har betalt ned heftig på boliglån og billån siden jeg var 19 år, og sparer hver måned. På grunn av dette har jeg både et sikkerhetsnett rundt meg hvis noe skulle skje, og skal akkurat til å reise på årets 6. utenlandsferie.

Jeg tenker ofte at vi som samfunn burde ha større fokus på å lære opp både voksne og unge i frovaltning av privatøkonomi. Det er mange som tjener mye bedre enn meg som "har dårlig råd"!

Endret 19. juli 2017 av elflinks

[AnonymBruker]

Hvem i all verden reiser frivillig til Grønland?

Anonymkode: dbc55...dd4

[AnonymBruker]

Jeg bruker alle pengene jeg har på reising, alt annet er unødvendig luksus. Jeg kjøper de billigste flybillettene og bor på billige hoteller. Det er mine prioriteringer.

Anonymkode: 8dfcc...beb

[AnonymBruker]

Generelt sett, som småbarnsmor til en på 3 år og en på 6 mnd, ser jeg at tid er større begrensning for meg nå enn penger, og det er tid som bestemmer hva jeg synes er luksus. 

Jeg synes klipp hos frisør er et must, men har langt hår og går ikke dit så ofte, hver 4.-6. måned kanskje. Farging hos frisør derimot, det synes jeg er veldig dyrt. Spesielt etter at jeg oppdaget at Wella-kit for striper i håret fungerer bra nok, og koster 200 kr, nå gjør jeg det istedenfor. Jeg har uansett ikke mulighet å være hos frisør i over en time og vente på at farging funker.

Voksing hos hudpleier synes jeg ikke er et luksus men derimot veldig praktisk, men har dessverre aldri tid til sånn lengre, med små barn og henting i barnehagen. Altså, generelt det at jeg må hente i barnehagen, hver dag rett etter jobb, det sparer meg mye penger! Kan jo ikke gå og shoppe etter jobb. Og å gå på et shoppesenter med to små barn på en lørdag er jo nesten selvmord. Der er det alt for mye folk og det blir bare stress. Så det går mest i Internett-shopping eller loppemarked-shopping, vi bor i Oslo. Hvis alle var som meg, ville ikke shoppesentere overlevd.. 

Det blir en utenlands reise på oss hvert år, men det er fordi familien min bor utenlands, og vi drar dit sånn at barna han se besteforeldre. Ellers er det hytta i Norge, men de andre besteforeldre. Blir ikke veldig dyre ferier, og det ser jeg for meg vil fortsette så lenge barna er små.

Bil er luksus og det har vi ikke, men vi har elsykler. 

Hva mer? jeg kjøper ikke merkeklær til meg eller ungene, å bruke 1000 kr på en genser eller 5000 på en veske høres helt bortkasta for meg. 

Det å bo i et hus innenfor ring 3 i Oslo er definitivt luksus, det er luksus vi unner oss, med 4 mil i lån. Vi "kjøper" oss rett og slett tid med barna, da ingen av oss må nå pendle, og han vår eldste har aldri vært i barnehagen lengre enn 7 timer, og heller 6-6,5 timer hver dag. Mens barna er små, unner vi oss luksus av å bo sentralt og dyrt.

Anonymkode: 586e3...128

[AnonymBruker]

For meg handler det ikke bare om det økonomiske. Jeg er svært sjelden ute og spiser med venninner. Jeg har råd til å gjøre det mye, men siden det bare skjer 2-3 ganger i året er det luksus for meg. For meg handler luksus mest om at det jeg unner meg er en sjeldenhet. Jeg kan gå ut og spise to dager i uka, men da mister det jo hele sjarmen.

 

Hva folk synes er luksus vil da virkelig variere alt etter øknomi, livsstil og ønsker.

Anonymkode: 231a1...4e6

[*Maja*]

Interessant spørsmål i grunn!

Jeg har godt med penger, og lommeboken min merker ikke at jeg bruker 2000 kroner hos frisøren. Allikevel er det luksus for meg. Jeg tror at for min del har det mye med hvor ofte man gjør det, og hva som er grunnen til at man gjør det. For meg er all slik selvpleie luksus, men som jeg unner meg innimellom. Jeg går til frisøren 2-3 ganger i året, og farger håret hjemme.

Andre ting kan være unødvendig luksus, som du sier. For eksempel første klasse på et fly. Jeg ser bare ikke behovet og ''vitsen'' med det.

Og så er det de tingene som er så luksus at man ikke har samvittighet til å ta seg råd til det selv om man har råd til det. Veske til 5000 kroner for eksempel, eller ny bil annethvert år er luksus for meg.

I bunn og grunn handler det mer om hva jeg har lyst til å bruke penger på (bøker, hudpleie, treningsklær), og hva jeg prioriterer. Nå er ikke jeg en veldig materialistisk person, og føler ikke at jeg mangler noe.

[exictence]

Jeg tenker @elflinkshar rett i det hun sier. Det handler mye om hva man bruker pengene til. Ofte handler det om prioritering hva man bruker penger på. Synes noen ganger det blir feil av folk å si at de har ikke råd til det ene og det andre, mens de samtidig tar seg råd til noe annet som koster vel så mye. Da handler det ikke om at de ikke har råd, men at de prioriterer noe annet.

Frisør er luksus, tenker jeg. Kafe luksus. Kjøpe mat på kiosker gjør jeg omtrent aldri. Ikke fordi jeg ikke har råd, men vil heller bruke penger på noe jeg kan ha glede av i lengre tid. Vil heller gå på en god restaurant og betale mer, men da sjeldnere. Elsker å gå ut og spise, være sosial og ha det hyggelig med gode venner. Minne for livet. Prioritering.

Motsatt til mange svar her, synes jeg faktisk det å kjøpe små pynteting eller andre spontane kjøp for en billig penge er luksus. Vet ikke akkurat om luksus er det rette ordet, men ville ikke selv brukt penger fordi det var billig. Det blir mye penger av den slags hvis man holder på sånn. "Det er dyrt å være fattig", er det noe som heter, og det tror jeg på. Man blir opphengt i å kjøpe ting når det er billig, ikke fordi man egentlig trenger det, og dermed blir det dyrt i lengden. Et eksempel kan være ta tre for to osv. Hvis man bare trenger 1, så er det billigst å kjøpe bare 1. Men noen føler at de må gripe sjansen og ta tre. Så sparer de, tror de. Sannheten er at de bruker mer penger.

Jeg vil heller bruke "mye" penger på holdbare, kvalitet og nyttige ting en sjelden gang, enn mange billige ting som kanskje ikke er så bra i lengden.

Endret 19. juli 2017 av exictence

[AnonymBruker]

Jeg er slik som de fleste andre her. Er gnien på enkelte ting (kjøper billig mat, klær på salg og møbler på Ikea eller loppis), andre ting bruker jeg mer penger enn nødvendig på. Reiser på 4-5 storbyferier til utlandet hvert år, bor alltid på gode hotell på ferie, og hobbyen min dyrker jeg uavhengig av hvilke kostnader den medfører. Denne luksusen med reiser og hobby er noe jeg ikke ville klart meg uten - det ville gjort livet mitt veldig kjipt.

Mat, klær og andre daglige ting, derimot, betyr lite for meg, så der sparer jeg (ubevisst) mye.

Anonymkode: e36bd...c7f

[Million]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg er frisør luksus, cafe er luksus, utenlands har jeg ikke vært enda, så det er også luksus,..å spare 100kr i mnd er luksus. Jeg har aldri vært på restaurant, så du kan jo gjette hva jeg syns det er.

 

Anonymkode: dfcdf...853

Har du aldri vært på restaurant!?? Har aldri noen bedt deg med en gang? Ikke engang foreldrene dine i løpet av oppveksten? Ikke noen kjæreste som har bedt deg ut på middag noengang? Og du har aldri tatt deg råd/hatt råd til å gå sammen med noen og betale for deg selv? VIL du ikke bruke penger på det, eller kan du ikke?

Nå ble jeg nysgjerrig, for jeg har aldri hørt om et voksent menneske i Norge som aldri har vært på noe så vanlig som en restaurant.

[AnonymBruker]

Å ha bil og å fly på ferier anser jeg for å være miljøsvineri, så slikt holder jeg meg unna. 

Anonymkode: 228ea...988

[AnonymBruker]

1 time siden, Million skrev:

Har du aldri vært på restaurant!?? Har aldri noen bedt deg med en gang? Ikke engang foreldrene dine i løpet av oppveksten? Ikke noen kjæreste som har bedt deg ut på middag noengang? Og du har aldri tatt deg råd/hatt råd til å gå sammen med noen og betale for deg selv? VIL du ikke bruke penger på det, eller kan du ikke?

Nå ble jeg nysgjerrig, for jeg har aldri hørt om et voksent menneske i Norge som aldri har vært på noe så vanlig som en restaurant.

jeg har heller aldri vært på restaurant. Bare kafeer

Anonymkode: fb6de...c43

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge man har råd og ikke låner penger til forbruket så må hver og en få lov til å ha sine egne prioriteringer. Jeg liker gjenbruk, og kjøper mest brukt når jeg handler klær og møbler. Liker nøysomhetstanken, og liker estetikken til ting som har hatt et liv før meg. Jeg klipper også håret selv og bruker ikke mye på personlig pleie.

Men jeg bruker mye penger på mat og kultur og reiser. Og dette er jo luksus for mange. Men det er altså her mine prioriteringer ligger, og andre har ikke noe med disse valgene.

Anonymkode: 7eae1...aec