Kul i brystet, angst for avkledning

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har for noen uker siden oppdaget en hard kul i brystet, men enda ikke fått meg til lege. Greia er at jeg har angst for å kle av meg. Jeg har bestemt meg for å dra om noen uker til for at en lege (som kjenner til angsten) kan kjenne på kulen med klær på. Om denne legen skulle finne noe så har jeg vel et problem ettersom jeg ikke klarer å kle av meg. Jeg vet at de er leger og at de har sett det 1000 ganger før, men det er ikke det. Det handler ikke om å ikke være fornøyd med kroppen min, men om et stort psykologisk problem. Jeg sliter psykisk bl.a. pga omsorgssvikt i tidlig alder, og en eventuell avkledning ville gjort meg mye mer sårbar enn det jeg føler meg til vanlig. 

Tror dere at det evt på sykehuset er mulig at de tar hensyn til dette? Jeg vet at mammografi f.eks. ikke kan gjøre med klær på, men er det mulig at jeg tar den selv, eller at det bare er en lege tilstede istedenfor 2? Vil de ta hensyn til angsten om jeg er åpen om den? Nå er det jo ikke sikkert at det er noe som helst, og at hele denne bekymringen er unødvendig, men jeg er helt ærlig mer redd for dette enn for en eventuell sykdom.

Anonymkode: e2cf5...d29

[Fjaselina]

Du må nok etterkvart kle litt av deg. Men det kan vere at ein lege som vert orientert om angsten kan prøve å legge til rette på best mulig måte. 

Men ærlig talt så trur eg du må gjennom dette. Og dersom det er ein kreftkul, må du innsjå at angst for avkledning er ditt minste problem. 

Lykke til!

[AnonymBruker]

Tenk på at du er sjefen i ditt liv. Du har valget hele veien. Slike tanker hjelper meg de gangene jeg absolutt burde gjennomføre ting jeg gruer meg til. ❤️

Anonymkode: 9ec5b...5e3

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg ikke klarer det. Jeg er 19 år og ingen har sett meg uten klær på veldig mange år. Angsten er så sterk at jeg merker den hver dag. 

Om en lege hadde bedt meg kle av meg hadde jeg fått angstanfall, og i verste fall blitt suicidal (Ja, har vært det før av andre årsaker). Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre

Anonymkode: e2cf5...d29

[AnonymBruker]

Jeg føler meg lost med dette problemet. At jeg er mer redd for å kle av meg, enn at en evt kreft skal spre seg fordi jeg ikke oppdager den i tide, er jo litt sykt. Jeg mistet en person som betydde veldig mye for meg av kreft. Hun hadde legeskrekk, men jeg vet ikke hva hun i sin situasjon var redd for. Uansett, jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle vente så lenge med å gå til legen at det ble for sent (Hun ventet i 3 år), men det ser ut til at jeg også kan ende der- at angsten tar overhånd og ikke lar meg undersøke symptomer tidlig nok. 

Anonymkode: e2cf5...d29

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har for noen uker siden oppdaget en hard kul i brystet, men enda ikke fått meg til lege. Greia er at jeg har angst for å kle av meg. Jeg har bestemt meg for å dra om noen uker til for at en lege (som kjenner til angsten) kan kjenne på kulen med klær på. Om denne legen skulle finne noe så har jeg vel et problem ettersom jeg ikke klarer å kle av meg. Jeg vet at de er leger og at de har sett det 1000 ganger før, men det er ikke det. Det handler ikke om å ikke være fornøyd med kroppen min, men om et stort psykologisk problem. Jeg sliter psykisk bl.a. pga omsorgssvikt i tidlig alder, og en eventuell avkledning ville gjort meg mye mer sårbar enn det jeg føler meg til vanlig. 

Tror dere at det evt på sykehuset er mulig at de tar hensyn til dette? Jeg vet at mammografi f.eks. ikke kan gjøre med klær på, men er det mulig at jeg tar den selv, eller at det bare er en lege tilstede istedenfor 2? Vil de ta hensyn til angsten om jeg er åpen om den? Nå er det jo ikke sikkert at det er noe som helst, og at hele denne bekymringen er unødvendig, men jeg er helt ærlig mer redd for dette enn for en eventuell sykdom.

Anonymkode: e2cf5...d29

Jer må du bestemme deg for hva det verste er, å kle av deg eller en klump i brystet du ikke vet hva er. 

Ingen lege vil kunne undersøke et bryst med klær på. Du må på ultralyd om du er ung, og på mamografi om du er over en viss alder. Er der i tillegg noe galt, så må du få utført en "fnakk" og det gjøres under ingen omstendigheter med klær på. 

Anonymkode: 77ceb...27f

[AnonymBruker]

Det er mulig å kjenne den med klær på jo. Den sitter på siden, mer mot midten. Jeg er 19 år. Dette er faktisk utrolig vanskelig for meg. Å la en helt fremmed person se og ta på meg på et privat sted. Jeg hadde dødd av flauhet 

Anonymkode: e2cf5...d29

[AnonymBruker]

Du kan sikkert få undersøkt kulen med klær på i første omgang, og det er mye mulig at det er nok undersøkelse i seg selv. Det er veldig lite sannsynlig at du har brystkreft med tanke på alder. Ta en tur til legen du kjenner og fortell at du bekymrer deg for dette, og spør hvilke undersøkelser som anbefales, og hvordan disse kan tilpasses din angst. Og som sagt, kan godt hende det er nok at hun kjenner på deg under klærene. En trent lege kjenner igjen ufarlige kuler. Dette går bra! Bare gå til den legen du føler deg trygg på, og som kjenner til angsten din. 

Anonymkode: e84d7...fc2

[Gjest Sugemerke]

Ha på en tynn topp og dra til legen. Så tar du det derifra. Legen kan kjenne utenpå toppen, men mammografi og UL må tas uten klær. 

[AnonymBruker]

Du kan ikke undersøke utenpå en topp, det skal ses etter forandringer i huden o.l. også, samt sammenlignesmed det andre brystet. Mammografi kan du selvfølgelig ikke ta selv all den tid du ikke kjenner utstyret eller hvordan det gjøres, og ultralyd kan ikke gjøres med klærene på. Her er det bare å konfrontere frykten, det positive er at det er lite sannsynlgi at det er kreft når du er 19. bestill legetime og ta det derfra.

Anonymkode: 45006...26f

[AnonymBruker]

Takk for svar

Anonymkode: e2cf5...d29

[Minlillesky]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har for noen uker siden oppdaget en hard kul i brystet, men enda ikke fått meg til lege. Greia er at jeg har angst for å kle av meg. Jeg har bestemt meg for å dra om noen uker til for at en lege (som kjenner til angsten) kan kjenne på kulen med klær på. Om denne legen skulle finne noe så har jeg vel et problem ettersom jeg ikke klarer å kle av meg. Jeg vet at de er leger og at de har sett det 1000 ganger før, men det er ikke det. Det handler ikke om å ikke være fornøyd med kroppen min, men om et stort psykologisk problem. Jeg sliter psykisk bl.a. pga omsorgssvikt i tidlig alder, og en eventuell avkledning ville gjort meg mye mer sårbar enn det jeg føler meg til vanlig. 

Tror dere at det evt på sykehuset er mulig at de tar hensyn til dette? Jeg vet at mammografi f.eks. ikke kan gjøre med klær på, men er det mulig at jeg tar den selv, eller at det bare er en lege tilstede istedenfor 2? Vil de ta hensyn til angsten om jeg er åpen om den? Nå er det jo ikke sikkert at det er noe som helst, og at hele denne bekymringen er unødvendig, men jeg er helt ærlig mer redd for dette enn for en eventuell sykdom.

Anonymkode: e2cf5...d29

For å sette dette veldig på spissen; Kle av deg eller dø? 

Det er sånn det kan bli. Hva er verst? Kle av seg eller dø? Har du snakket med psykolog om dette? Ta en prat med en lege du føler deg komfortabel med, og få det sjekket med engang. Du vet du må gå det sjekket, ikle tenk, bare gjør det.  Hsuk at du har opplevd noe dårlig i oppveksten, men at her og nå, er fremover i tid. De på sykehuset og leger generelt er svært profesjonelle mennesker, som ønsker kun det beste for sine pasienter. Husk at de er bare ute etter å finne problemet og fikse det, ikke noe annet. Leger/sykehus er svært flinke til å legge til rette når de behandler mennesker som har opplevd litt av hvert tidligere, bare man er åpen om det.  Når du skal sjekkes, må du kle av deg litt. Sånn er det bare, og det gjør jobben enklere for leger og det tar ikke lang tid. Hadde du dekket deg til, så kan det ta lengre tid, noe som ikke er så lurt i ditt tilfelle.

[AnonymBruker]

angsten er så lammende at jeg heller vil dø, faktisk. 

Noen som har samme type angst? Hos legen blir jeg stresset bare de lytter på hjertet. I sikkerhetskontrollen ser jeg ut som et nervøst vrak fordi jeg er redd for å bli tatt på, eller avkledd. Hjemme må jeg sjekke flere ganger at jeg har låst døra når jeg skal dusje eller gå på do. Har ikke dusjet i fellesdusj siden barneskolen, og etter dette har bare angsten eskalert. Når jeg er lei meg tar jeg på meg mer klær fordi jeg føler at de beskytter meg. 

Kjenner ingen som er så redd for dette som meg. Skulle likt å snakke med noen likesinnende

Anonymkode: e2cf5...d29

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

angsten er så lammende at jeg heller vil dø, faktisk. 

Noen som har samme type angst? Hos legen blir jeg stresset bare de lytter på hjertet. I sikkerhetskontrollen ser jeg ut som et nervøst vrak fordi jeg er redd for å bli tatt på, eller avkledd. Hjemme må jeg sjekke flere ganger at jeg har låst døra når jeg skal dusje eller gå på do. Har ikke dusjet i fellesdusj siden barneskolen, og etter dette har bare angsten eskalert. Når jeg er lei meg tar jeg på meg mer klær fordi jeg føler at de beskytter meg. 

Kjenner ingen som er så redd for dette som meg. Skulle likt å snakke med noen likesinnende

Anonymkode: e2cf5...d29

Hvis det er så ille så snakk med legen din om muligheten av å få noe beroligende før undersøkelsen. Da vil du nok klare å kle av deg. Det er utrolig hva man klarer med valium innabords. Vanligvis er jeg for at man skal face angsten, men i ditt tilfelle virker det så ekstremt at kanskje dette kan være en løsning sånn helt i starten, så kanskje det blir lettere uten etter hvert.

Anonymkode: 4f0f8...08a

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at jeg ikke klarer det. Jeg er 19 år og ingen har sett meg uten klær på veldig mange år. Angsten er så sterk at jeg merker den hver dag. 

Om en lege hadde bedt meg kle av meg hadde jeg fått angstanfall, og i verste fall blitt suicidal (Ja, har vært det før av andre årsaker). Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre

Anonymkode: e2cf5...d29

Jeg er 30 og har nå to venninner som er yngre enn meg som kjemper mot brystkreft. Og jeg har liten omgangskrets..Hun ene vet vi ikke om vinner...

Angsten er ditt minste problem. Du må kle av deg for å få sjekket ordentlig. Sånn er det bare. Både mamografi og ul gjøres uten klær. 

Det du kan gjøre er å fortelle om problemet ditt og spørre om best mulig tilrettelegging og beroligende medisiner.

Dette må du faktisk bare igjennom. Er det kreft så teller hver eneste dag. Jo lenger du venter jo mer sprer kreften seg. 

Anonymkode: 5b926...86c

[AnonymBruker]

Som de andre sier: du blir nødt til å kle av deg. Helsepersonell kan ta mange hensyn til angst og fobier når du forteller om det, men i noen tilfeller er det fysisk eller hygienisk umulig å gjennomføre nødvendige undersøkelser, behandlinger, kontroller, inngrep eller andre oppgaver uten at man må gjøre ting som pasienten er redd for. Ta det i første omgang opp med fastlegen din. Kanskje kan du i første omgang få noen beroligende medisiner som gjør at du kommer gjennom undersøkelsene? Spør også om du kan henvises veldig raskt til psykolog som er spesialist i å behandle fobier. Mange psykologer sier at fobier er noe av det som er raskest å jobbe med, og at man ikke trenger mange timene på å komme over det. 

Jeg er selv fobiker som har gjennomgått brystkreftbehandling, uten å ha fått behandling mot fobien min. Jeg forstår veldig veldig godt hva du sier når du sier at du heller vil dø enn å utfordre fobien din. Akkurat det kjenner jeg meg 100% igjen i. Min fobi er mot oppkast, og min kreftform måtte behandles med heftig cellegift. Cellegiften har kvalme og oppkast som vanlig bivirkning. Jeg sa flere ganger, før cellegiften, at jeg heller ville dø enn å få cellegift som kunne gjøre meg kvalm og uvel. Helsepersonellet; både legene og sykepleierne, var veldig lydhøre da jeg fortalte hva jeg var redd for, og hvor redd jeg var. De gjorde alt de kunne for å ta hensyn til angsten. (Med meg gikk det veldig fint, og jeg var heldig og kastet ikke opp.) De kan helt sikkert gjøre mye for at også angsten din skal påvirke deg så lite som mulig, f.eks ved at de er færrest mulig personer tilstede under undersøkelsene, at det blir færrest mulig avkledninger, og at de gangene du må kle av deg, så skjer det veldig avskjermet. Men hvis det er slik at du har kreft, så kommer du nok ikke helt unna en del situasjoner som krever avkledning. Noe som kan være lurt å tenke på for deg, er å ha på klær hvor du ikke trenger å kle HELT av deg bestandig. En BH med hekter foran, under en skjorte som kan kneppes helt eller delvis opp, kan kanskje hjelpe. Da kan det hende at du slipper å kle av deg mer enn du må. Et stort sjal, en sarong eller liknende til å ha rundt seg kan også være nyttig i noen sammenhenger. 

Jeg ønsker deg all mulig lykke til! Kom deg til lege så fort som mulig, selv om alt inni deg stritter imot. 
PS: de gangene jeg har tatt mammografi har det bare vært én annen person tilstede i rommet, aldri to. 
 

Anonymkode: 362d2...961

[AnonymBruker]

Angst for å kle av deg er det minste du skal frykte nå

Anonymkode: d8185...6a1

[Gjest JesusElskerAlle]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som de andre sier: du blir nødt til å kle av deg. Helsepersonell kan ta mange hensyn til angst og fobier når du forteller om det, men i noen tilfeller er det fysisk eller hygienisk umulig å gjennomføre nødvendige undersøkelser, behandlinger, kontroller, inngrep eller andre oppgaver uten at man må gjøre ting som pasienten er redd for. Ta det i første omgang opp med fastlegen din. Kanskje kan du i første omgang få noen beroligende medisiner som gjør at du kommer gjennom undersøkelsene? Spør også om du kan henvises veldig raskt til psykolog som er spesialist i å behandle fobier. Mange psykologer sier at fobier er noe av det som er raskest å jobbe med, og at man ikke trenger mange timene på å komme over det. 

Jeg er selv fobiker som har gjennomgått brystkreftbehandling, uten å ha fått behandling mot fobien min. Jeg forstår veldig veldig godt hva du sier når du sier at du heller vil dø enn å utfordre fobien din. Akkurat det kjenner jeg meg 100% igjen i. Min fobi er mot oppkast, og min kreftform måtte behandles med heftig cellegift. Cellegiften har kvalme og oppkast som vanlig bivirkning. Jeg sa flere ganger, før cellegiften, at jeg heller ville dø enn å få cellegift som kunne gjøre meg kvalm og uvel. Helsepersonellet; både legene og sykepleierne, var veldig lydhøre da jeg fortalte hva jeg var redd for, og hvor redd jeg var. De gjorde alt de kunne for å ta hensyn til angsten. (Med meg gikk det veldig fint, og jeg var heldig og kastet ikke opp.) De kan helt sikkert gjøre mye for at også angsten din skal påvirke deg så lite som mulig, f.eks ved at de er færrest mulig personer tilstede under undersøkelsene, at det blir færrest mulig avkledninger, og at de gangene du må kle av deg, så skjer det veldig avskjermet. Men hvis det er slik at du har kreft, så kommer du nok ikke helt unna en del situasjoner som krever avkledning. Noe som kan være lurt å tenke på for deg, er å ha på klær hvor du ikke trenger å kle HELT av deg bestandig. En BH med hekter foran, under en skjorte som kan kneppes helt eller delvis opp, kan kanskje hjelpe. Da kan det hende at du slipper å kle av deg mer enn du må. Et stort sjal, en sarong eller liknende til å ha rundt seg kan også være nyttig i noen sammenhenger. 

Jeg ønsker deg all mulig lykke til! Kom deg til lege så fort som mulig, selv om alt inni deg stritter imot. 
PS: de gangene jeg har tatt mammografi har det bare vært én annen person tilstede i rommet, aldri to. 
 

Anonymkode: 362d2...961

Tusen takk for et langt og hjelpende svar. Deilig at noen forstår hvordan jeg har det med dette. 

Endret 19. juli 2017 av JesusElskerAlle
Ønsker å være anonym

[AnonymBruker]

2 minutter siden, JesusElskerAlle skrev:

Tusen takk for et langt og hjelpende svar. Deilig at noen forstår hvordan jeg har det med dette. 

 

Anonymkode: e2cf5...d29

[Gjest JesusElskerAlle]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Angst for å kle av deg er det minste du skal frykte nå

Anonymkode: d8185...6a1

Nei, det er det jeg er mest redd for