Sårende kommentarer

[Gjest Anonymous]

Uten at jeg skal gå inn på detaljer, er det slik at jeg ikke kan få barn. Jeg er 25 og single, så det er sagt. Jeg tar det fryktelig tungt, og er mye lei meg. Da hjelper det ikke med sure kommentarer fra familien om at jeg må slutte å syte og heller være positiv. Det er ingen som er det minste forståelsesfull, og det gjør så vondt å høre sånne ting. :-(

[Gjest Revenka]

Huff, det var leit. Når folk ikke er i den situasjonen så er det så lett å si ting om at man skal tenke positivt osv. Håper du ikke lar det gå så altfor mye innover deg. Har du undersøkt om det finnes alternativer for deg der ute?

[Maya22]

Sånne ting må folk ta hensyn til mener jeg! Det kan også være veldig lett for de som allerede har barn,å ikke vise forståelse,for de har det jo så greit selv. Jeg føler med deg jeg

[Lisemor]

[Marina75]

[Gjest Anonymous]

hvorfor kan du ikke få barn? så lenge du har egg i egglederne dine som er friske, kan du det, har du derimot operert bort alt av kvinnelige kjønnsorganer uten skjeden, er det ikke mye å gjøre.....

du kan ta ut egg fra egglederne dine, fryse dem ned til senere, eller du og mannen din kan få til en kunstig befruktning i en skål, og få en surrogatmor til å bære frem ditt barn! fatt mot!

[Imax]

Du har all sympati! Uavhengig av årsak så er det klart det er utrolig tungt å ikke kunne bære frem et barn. Det skulle bare mangle at du ikke er litt deppa.

Men spørsmålet er jo hvordan du lar dette påvirke deg og omgivelsene dine. Hvis du aldri lar det ligge og det alltid kommer opp så kan man jo forstå at de rundt deg synes det kan bli litt mye. Hvis det er tilfelle, kan det være at du burde oppsøke en profesjonell person for å snakke om dette slik at du ikke "overbelaster" dine nærmeste.

Har flere eksempler på det. Det siste er en venninne på jobben som har det fryktelig slitsomt nå og det har vart ganske lenge. Hun er ekstremt presset på tid, så vi snakker nesten aldri sammen lenger. Men hvis jeg treffer henne og spør hvordan det går, snakker hun bare om hvor vanskelig og problematisk alt er. Jeg synes det er fint at hun deler det, men jeg merker at når dette er det eneste hun kan snakke om i et år, så orker jeg til slutt ikke.

Jeg vil presisere at jeg ikke vet hvordan du takler det, så dette var bare eksempler. Håper du kan tenke fremover og se muligheter! Samtidig er det også viktig at du tar sorgen din på alvor, men bruker den konstruktivt til å komme deg videre, ikke la den trekke deg ned.