Sitsomme barn

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo din feil. Du kan ikke skylde på en 5 åring. 

Anonymkode: 400f7...7b8

Gutten er satt sammen sånn. Han lōp fra oss med det samme han kunne gå. Tar vi han med et sted så stikker han av. Han har alltid vært "escape artist" og det er så slitsomt at jeg ikke makter flere barn. 

Anonymkode: eb789...523

[AnonymBruker]

10 timer siden, Fisefin123 skrev:

Haha ja det kan hende.. Hun vet veeldig godt hva nei betyr nå, men ofte ler hun og gjør ting allikevel når jeg sier nei. Eller så tar hun på ting hun ikke får ta på, ser på meg og sier "nei!" også smiler hun og fortsetter Dette blir gøy..

Du, det er fordi hun har lært seg å koble reaksjonen og er fornøyd med seg selv.

Hun ler og smiler fordi hun er stolt over at hun visste på forhånd at du kom til å si nei. Det er et steg i den sosiale utviklingen, det å kunne forutse reaksjoner/konsekvenser basert på tidligere erfaring 😊

Anonymkode: 4296c...817

[Gneis]

1-3 år, etter treårsalderen begynner det å "spinne litt vett" , og det går an å slippe øynene av dem en stund, lukke døra til do eller å gå ut med bosset uten å ha småtten med.

[AnonymBruker]

Mine hadde kolikk, så perioden 2 uker- 3 mnd var ekstremt slitsom, tror ikke det er noe som kan toppe det egentlig.. Ellers så har min eldste jente vært veldig aktiv fra hun lærte å krabbe (6 mnd) og er det fortsatt (7 år).. Hun er virkelig som en virvelvind, alltid i bevegelse. Humørmessig var hun en engel frem til 3 år, så kom hun inn i en helt drøy trassalder, som var på sitt værste frem til 4 år. Men trassen er der fortsatt, den har bare endret seg i karakter  Hun er virkelig en utfordring her hjemme til tider, dramaqueen, utrolig sur og frekk. Men blant andre er hun en drømmeunge, positiv, blid, veldig flink sosialt. Så ingen utenfor familien skjønner at vi sliter med henne!!! 

Min yngste var ekstremt slitsom fra 10 mnd (da han lærte å gå) - 2,5 år. Han stakk av HELE tiden, overalt. Vi måtte løpe etter han konstant. Og han kunne få trassanfall på butikken osv, måtte ofte bære han skrikende ut. Nå er han 4 år og veldig rolig og snill. Han har blitt en utrolig harmonisk og laidback liten fyr. 

Hver alder har sin sjarm? 

 Men uansett synes jeg ting blir lettere med årene. Det er en fordel å kunne snakke med barna, og at de forstår. Selv om jeg ser vi nok har en tung pubertetsperiode foran oss med eldstejenta.. Gruer meg allerede! Hun er jo en mini- tenåring nå  

Anonymkode: ce8e3...ec7

[AnonymBruker]

Jeg har to veldig ulike barn. Eldste er krevende av type aktiv. Lærte å gå tidlig, er helt rå på motoriske utfordringer (grovmotoriske, finmotoriske er hun som "alle andre"). Vil ut å leke tidlig på morgenen, løper rundt som en galning i butikken osv. Har knapt kontroll på henne, hun vender ofte det "døve øret til"... Snakker også noe dårlig, litt sånn mer "flytende". Ordene flyter liksom i ett og samme ord, noe vrien å forstå. Hun har aldri trasset noe veldig, men har hele veien vært opptatt av å være selvstendig. Veldig impulsiv og klarer heller ikke jekke ned ved behov. Blir hun ivrig eller spent, får hun nærmest tics og blir helt "galen". Vrir og bender på seg, snakker høytlytt og med mange rare lyder. Klasker etter oss (ikke vondt ment på noen måte) og drar oss i klærne nærmest uten kontroll. Hun er 6, så fremdeles ung. 

Andremann er 4. Roligste jenta jeg vet om. Skikkelig kosejente. Men gurimalla. Det er slitsomt, det og. Vil bæres, sitte på fanget, ha myyye oppmerksomhet (kosing, sussing). Snakker veldig, veldig godt, men er utroooolig klumsete grovmotorisk. Aldri sett noen som er så "svake" på nevnte punkt. Finmotorisk er hun helt gjennomsnittlig. Er på langt nær så selvstendig som eldste var på samme alder. Så er det trassen da. Den mest bestemte frøkna i nabolaget. Hyler om hun ikke får viljen. Får høre av folk at "hun er virkelig bortskjemt, hun får nok viljen hele tiden." De aner ikke hvor mange kamper vi tar hver time. Hun får ikke viljen noe mer enn det eldste gjør. Men de trenger ulik håndtering pga de ulike behovene og personlighetene. Eldste må tas tak i fysisk for å få særlig kontakt. Andremann går aldri langt unna og har langt større konsentrasjonsevne. 

Så den mest slitsomme alderen? Hver alder har sin sjarm, hver alder har sine utfordringer. Den mest slitsomme ungen? Joda, hver unge har sin sjarm, hver unge har sine utfordringer. 

Anonymkode: 1dd02...b52