Hundeeiere.

[AnonymBruker]

De siste dagene har det vært flere diskusjoner her på KG i forhold til hunder, allergi og det å ta hensyn. 

Både i forhold til at noen er allergiske, ikke vil komme på besøk på hytta hvis de ikke får ta med seg hunden og det å ta hensyn til at folk er redd for hund. 

Jeg er redd for hunder. (Ble bitt da jeg var liten) Må ofte si til hunde eiere at jeg er allergisk da det at jeg er redd ikke blir akseptert. 

Jeg bare lurer på hva den vanlige hunder eier tenker rundt disse problemstillingene? 

Anonymkode: 399be...ede

[Infinitum]

At du juger? Eller at hundeeiere skal påtvinge deg hunden sin fordi "den er sååå snill"?

For min del med personer som deg så tenker jeg ikke noe særlig mer over det enn at jeg hadde nok ikke giddet å invitere deg hjem til meg med masser av bikkjer, men hadde ikke tenkt noe særlig mer enn det.

[Gjest NotNaomi]

Har hatt flere hunder. Tok og tar hensyn til andre mennesker ja. Det er en selvfølge. Om dere er allergikere eller redde. 

Får en følelse av at mange av de "vrange" hunde-eierne er unge jenter uten barn. Det virker veldig umodent å sette hunder foran mennesker. Å være glad i hunden sin betyr ikke at den får førsteprioritet uansett situasjon. Det er feil.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Infinitum skrev:

At du juger? Eller at hundeeiere skal påtvinge deg hunden sin fordi "den er sååå snill"?

For min del med personer som deg så tenker jeg ikke noe særlig mer over det enn at jeg hadde nok ikke giddet å invitere deg hjem til meg med masser av bikkjer, men hadde ikke tenkt noe særlig mer enn det.

Jeg må lyve for at hunde eiere ikke skal helbrede meg fra min hundeskrekk. Fordi hunde deres er så snill. Derfor sier jeg at jeg er allergisk. 

Og det neste jeg spør om er om hunde eiere regner med at det er greit at de tar med seg hunden når de inviteres bort? Uten at dette er avklart med den som inviterer? Ser i ulike tråder at flere hundeeiere hadde takket nei hvis hunden ikke fikk være med. 

Anonymkode: 399be...ede

[AnonymBruker]

9 minutter siden, NotNaomi skrev:

Har hatt flere hunder. Tok og tar hensyn til andre mennesker ja. Det er en selvfølge. Om dere er allergikere eller redde. 

Får en følelse av at mange av de "vrange" hunde-eierne er unge jenter uten barn. Det virker veldig umodent å sette hunder foran mennesker. Å være glad i hunden sin betyr ikke at den får førsteprioritet uansett situasjon. Det er feil.

Takk for svar. Uten at jeg vet det virker det som om flere og flere får seg hund. Ofte som en siste "baby" uten at de nødvendigvis vet hva det innebærer å få seg hund. Og at noen hunde eiere neste ser på hunden sin som et menneske. 

Anonymkode: 399be...ede

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Uten at jeg vet det virker det som om flere og flere får seg hund. Ofte som en siste "baby" uten at de nødvendigvis vet hva det innebærer å få seg hund. Og at noen hunde eiere neste ser på hunden sin som et menneske. 

Anonymkode: 399be...ede

Det er også inntrykket jeg ofte får.

[Infinitum]

Det er fortsatt løgn, selv om du pakker det inn for deg selv. Da får du si det som det er da, at du er redd hunder og ikke har noe behov for å gjøre noe med det. 

Aner ikke. Aldri hatt behov for å dra med meg bikkjene rundt med mindre vi er på et hundearrangement eller skal besøke hundevenner med et formål med hundene. Har egen hytte jeg kan dra til med bikkjene våre, og synes det er slitsomt å være på overnattingsbesøk hos andre så kan vel telle en hånd når vi har gjort det etter vi fikk unger.

[Luckiness]

Det må da være mye bedre for deg å kunne være ærlig? Det er selvfølgelig lov å være redd (og allergisk for den del). Hvis bekjente med hund vet om at du er redd og grunnen, så kan de lettere ta hensyn. Men du burde vel kanskje prøve å bli litt vant til hunder? Altså du trenger ikke å tvinge deg selv til å være med hunder og slutte helt å bli redd. Men det er vel ok å bli litt tryggere på hunder i og med at man møter hunder både på tur og i besøk hos personer som har hund. 

Eneste du kan risikere når du er redd hund, eller allergisk som du sier, er at du ikke blir invitert til personer som har hund. De må nesten få ha hunden hjemme i sitt eget hjem. 

[Kragebein]

Jeg tar selvfølgelig hensyn dersom noen er redde eller allergiske for hunder. Jeg er ikke avhengig av å ha med hunden min overalt jeg går, og vi går heller ikke med han løst ute. Hvis noen sier de er redde eller viser kroppsspråk som tilsier at de ikke er komfortabel med hund gjør jeg mitt for å stramme inn båndet eller gå over gaten. Blir jeg invitert til andre tar jeg han ikke med mindre det er noe vi har snakket om på forhånd, men om noen skal komme på besøk hit må de være forberedt på at han kommer til å være tilstede.

Når det gjelder ting som hyttetur ville jeg rett og slett valgt å takke nei dersom jeg ikke kunne tatt med hunden. Nå tar jeg utgangspunkt i vår familiehytte, som ligger avsides og midt i fin natur, så det er naturlig å tilbringe mer tid ute enn inne, og da ønsker jeg naturlig nok å ha hunden med, noe familien også forstår og er enige i. Langvarige besøk, reiser, overnattinger og lignende velger jeg i 99% av tilfellene å takke nei til om han ikke kan være med.

[AnonymBruker]

Jeg respekterer redsel mer enn allergi. Da allergi kan du ta medisiner for. Når noen sier allergisk, så tenker jeg ikke døds-allergisk. Jeg har en nabo som er livredd hunder, voksen dame. Hun har sagt at jeg må gå utav blokken. For datteren er allergisk. Bullshit, da jeg har møtt datteren flere ganger med faren, og hun har alltid fått hilse på hunden min. 
Jeg synes svært lite om at hun skal bruke datteren for å lyve til meg som hundeeier. Hun har kjeftet meg huden full, fordi vi møttes i gangen, hun er da helt alene. Jeg ser ikke heisen fra inngangsdøren. Kommer jeg ned trappen så lukker jeg døren, og venter til personen har gått inni heisen. Det er minst 2 stk som er livredd hunder i min blokk. Denne damen og en annen. Hun andre har aldri vært frekk og spydig mot meg. Jeg stopper og venter fordi jeg ser at hun er redd. 
Jeg venter gjerne utenfor blokken til en person har fått gått inni heisen. Hvis jeg ser personen gå inni blokken før meg. Jeg tar alltid trappen, da jeg har heisskrekk og bor i 2. etasje. Men lyver du til meg, da mister du min respekt. Ser jeg henne nå, så tar jeg hunden oppi armene også går jeg bare forbi. Jeg gir faen i om hun hyler eller tisser på seg av skrekk. Hun får lære seg å ta ansvar, i stedet for å lyve det vekk. Vi har hatt et par krangler, for hun kjefter og smeller. Hun har rett og slett gått til angrep mot meg, helt uten grunn. Dette var før jeg ga faen og bare passerte altså, jeg tok hensyn på den tiden. 
Hun har ropt ting til meg, sagt at jeg må ta hensyn til andre, jeg er egoistisk som har hund i blokk, kalt meg hore og mye annet. Hun er rett og slett frekk i kjeften, helt uten grunn. Hun har også sagt at hun skal kverke hunden min, truet henne på livet rett og slett. Samtlige hundeeiere i blokken hater henne, for hun er så frekk i kjeften.
 

Hunden min er aldri løs. Dersom barn vil hilse, så spør jeg foreldrene først. For ikke alle barn er flinke til å ta hensyn til egne allergier. Har opplevd å blitt brølet til av en mamma, for datteren var allergisk. Selv om at det var datteren selv som kom opp til oss. Hunden min er ikke med meg noen steder, verken butikker eller buss. 
Jeg ser fort om noen er redd hunder. Jeg stopper da opp, snur og går tilbake eller flytter meg på en eller annen måte. For jeg vet at folk kan få panikk av frykt, og kan da ende opp med å løpe uti veien eller få enda mer panikk fordi de ikke klarer å tenke klart. I mitt gamle nabolag så var det en mann som var ekstremt redd, og han løp uti veien alt for mange ganger. Gikk inni ting fordi han fikk helt panikk. På den tiden så hadde jeg en ganske stor hund også. Så han var ekstremt redd min hund, for han så skummel ut. Han beklaget seg og sa det rett ut "jeg er redd hunder", da jeg møtte han på butikken en gang. Det står det respekt av. 

Anonymkode: 2043b...c66

[UnnPunn]

Jeg inviterte til dameselskap i partytelt for et par år siden. Partyteltet sto på vår egen gårdsplass, og alle gjestene ble kjørt, eller de gikk/syklet. Unntatt denne ene; min (tidligere) venninne Hundeeieren! Hun rygget seg klin inntil partyteltet, åpnet bildøren og ut kom en gammel, svær og sliten hund. Hun danderte hundeseng og drikkeskål til dyret helt ved inngangen til teltet. Jeg serverte koldtbord og jeg betalte 250 kr pr kuvert for dette og her var mye god mat! Gjett hva hundeeieren gjør?! Hun tar fram matskåla til hunden og plukker en dugelig porsjon fra koldtbordet - mer enn det som var beregnet til én person - og serverer dette til den store hunden sin, som den største selvfølgelighet! Hele selskapet ble helt satt ut, og i etterkant har vi ledd mye av dette. Men likevel; Hvor tok dette med hundehold litt feil retning? Hunder er ikke barn, de har ikke menneskelige egenskaper, de må ikke være med eieren bort i selskap, hunden driter i om den er heime alene en onsdags formiddag eller en lørdagskveld - men det verste er at hunden hadde slett ikke anledning (eller helse) til å få mat fra koldtbordet. Hvorfor er det slik?

[AnonymBruker]

Jeg er hundeeier, og tar selvfølgelig hensyn til at folk er redd. Det skulle da bare mangle! Hunden min går løs ( utenfor båndtvangperioden ), men jeg lar den aldri oppsøke fremmede folk/hunder. 
Prøver og kun slippe på steder der det er minst sjanse for å treffe på andre.
Under båndtvangen går den i bånd.
Holder den også inntil meg ved passering. Opplever at folk som er redde krysser veien selv, før jeg evnt rekker å gjøre det.

Noe som irriterer meg grenseløst, er alle disse folka ( gamle som unge ), som tar det som en selvfølge at de kan gå rett bort og hilse på hunden min - uten å spørre først! Nei, nei og atter nei! Det er aldri greit. Dette er noe foreldre burde være flinkere til å lære barna sine. Når det er sagt, så er det godt voksne menn, som jeg opplever at er aller verst.

Blir jeg bedt bort, og ikke har mulighet til hundepass, velger jeg å takk nei dersom hunden ikke kan være med. Så fremt det ikke er snakk om 3-4 t, da kan den fint være hjemme alene.
På lengre turer, i allefall hyttetur, vil jeg ha med hunden, ellers velger jeg nok mest sannsynlig å hjemme. Jeg har valgt å ha hund, og vil alltid prioritere den først. Det er et ansvar man har som hundeeier, det har ikke noe med menneskeliggjøring av hunden å gjøre.

Anonymkode: 940c3...001

[AnonymBruker]

1 time siden, Infinitum skrev:

Det er fortsatt løgn, selv om du pakker det inn for deg selv. Da får du si det som det er da, at du er redd hunder og ikke har noe behov for å gjøre noe med det. 

Aner ikke. Aldri hatt behov for å dra med meg bikkjene rundt med mindre vi er på et hundearrangement eller skal besøke hundevenner med et formål med hundene. Har egen hytte jeg kan dra til med bikkjene våre, og synes det er slitsomt å være på overnattingsbesøk hos andre så kan vel telle en hånd når vi har gjort det etter vi fikk unger.

Men det er dessverre endel hundeeiere som ikke respektere dette. "Hunden min er så snill så du trenger ikke å være redd....." "Du må jobbe med redselen din" 

Nei takk! 

Da sier jeg heller at jeg er redd og allergisk.

Anonymkode: 399be...ede

[AnonymBruker]

1 time siden, Luckiness skrev:

Det må da være mye bedre for deg å kunne være ærlig? Det er selvfølgelig lov å være redd (og allergisk for den del). Hvis bekjente med hund vet om at du er redd og grunnen, så kan de lettere ta hensyn. Men du burde vel kanskje prøve å bli litt vant til hunder? Altså du trenger ikke å tvinge deg selv til å være med hunder og slutte helt å bli redd. Men det er vel ok å bli litt tryggere på hunder i og med at man møter hunder både på tur og i besøk hos personer som har hund. 

Eneste du kan risikere når du er redd hund, eller allergisk som du sier, er at du ikke blir invitert til personer som har hund. De må nesten få ha hunden hjemme i sitt eget hjem. 

Folk jeg kjenner vet dette. Og når jeg er på besøk tar de hensyn. Hunden er da i en annen del av huset. Og hunder jeg kjenner og som kjenner meg er jeg litt mindre redd for. 

Dette er ofte hunder jeg ikke kjenner og ikke kjenner eierne heller.

Anonymkode: 399be...ede

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg respekterer redsel mer enn allergi. Da allergi kan du ta medisiner for. Når noen sier allergisk, så tenker jeg ikke døds-allergisk. Jeg har en nabo som er livredd hunder, voksen dame. Hun har sagt at jeg må gå utav blokken. For datteren er allergisk. Bullshit, da jeg har møtt datteren flere ganger med faren, og hun har alltid fått hilse på hunden min. 
Jeg synes svært lite om at hun skal bruke datteren for å lyve til meg som hundeeier. Hun har kjeftet meg huden full, fordi vi møttes i gangen, hun er da helt alene. Jeg ser ikke heisen fra inngangsdøren. Kommer jeg ned trappen så lukker jeg døren, og venter til personen har gått inni heisen. Det er minst 2 stk som er livredd hunder i min blokk. Denne damen og en annen. Hun andre har aldri vært frekk og spydig mot meg. Jeg stopper og venter fordi jeg ser at hun er redd. 
Jeg venter gjerne utenfor blokken til en person har fått gått inni heisen. Hvis jeg ser personen gå inni blokken før meg. Jeg tar alltid trappen, da jeg har heisskrekk og bor i 2. etasje. Men lyver du til meg, da mister du min respekt. Ser jeg henne nå, så tar jeg hunden oppi armene også går jeg bare forbi. Jeg gir faen i om hun hyler eller tisser på seg av skrekk. Hun får lære seg å ta ansvar, i stedet for å lyve det vekk. Vi har hatt et par krangler, for hun kjefter og smeller. Hun har rett og slett gått til angrep mot meg, helt uten grunn. Dette var før jeg ga faen og bare passerte altså, jeg tok hensyn på den tiden. 
Hun har ropt ting til meg, sagt at jeg må ta hensyn til andre, jeg er egoistisk som har hund i blokk, kalt meg hore og mye annet. Hun er rett og slett frekk i kjeften, helt uten grunn. Hun har også sagt at hun skal kverke hunden min, truet henne på livet rett og slett. Samtlige hundeeiere i blokken hater henne, for hun er så frekk i kjeften.
 

Hunden min er aldri løs. Dersom barn vil hilse, så spør jeg foreldrene først. For ikke alle barn er flinke til å ta hensyn til egne allergier. Har opplevd å blitt brølet til av en mamma, for datteren var allergisk. Selv om at det var datteren selv som kom opp til oss. Hunden min er ikke med meg noen steder, verken butikker eller buss. 
Jeg ser fort om noen er redd hunder. Jeg stopper da opp, snur og går tilbake eller flytter meg på en eller annen måte. For jeg vet at folk kan få panikk av frykt, og kan da ende opp med å løpe uti veien eller få enda mer panikk fordi de ikke klarer å tenke klart. I mitt gamle nabolag så var det en mann som var ekstremt redd, og han løp uti veien alt for mange ganger. Gikk inni ting fordi han fikk helt panikk. På den tiden så hadde jeg en ganske stor hund også. Så han var ekstremt redd min hund, for han så skummel ut. Han beklaget seg og sa det rett ut "jeg er redd hunder", da jeg møtte han på butikken en gang. Det står det respekt av. 

Anonymkode: 2043b...c66

Du er en hunde eiere som tar hensyn. Ikke alle som gjør det. Mange som vil "helbrede" min angst uten at jeg har bedt om det. Se svarene mine over. 

Anonymkode: 399be...ede

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hundeeier, og tar selvfølgelig hensyn til at folk er redd. Det skulle da bare mangle! Hunden min går løs ( utenfor båndtvangperioden ), men jeg lar den aldri oppsøke fremmede folk/hunder. 
Prøver og kun slippe på steder der det er minst sjanse for å treffe på andre.
Under båndtvangen går den i bånd.
Holder den også inntil meg ved passering. Opplever at folk som er redde krysser veien selv, før jeg evnt rekker å gjøre det.

Noe som irriterer meg grenseløst, er alle disse folka ( gamle som unge ), som tar det som en selvfølge at de kan gå rett bort og hilse på hunden min - uten å spørre først! Nei, nei og atter nei! Det er aldri greit. Dette er noe foreldre burde være flinkere til å lære barna sine. Når det er sagt, så er det godt voksne menn, som jeg opplever at er aller verst.

Blir jeg bedt bort, og ikke har mulighet til hundepass, velger jeg å takk nei dersom hunden ikke kan være med. Så fremt det ikke er snakk om 3-4 t, da kan den fint være hjemme alene.
På lengre turer, i allefall hyttetur, vil jeg ha med hunden, ellers velger jeg nok mest sannsynlig å hjemme. Jeg har valgt å ha hund, og vil alltid prioritere den først. Det er et ansvar man har som hundeeier, det har ikke noe med menneskeliggjøring av hunden å gjøre.

Anonymkode: 940c3...001

Helt enig at man skal spørre. Jeg har en god venn som driver med oppdrett og han opplever det samme. Respekt begge veier.

Og jeg er ikke redd valper, kun voksne hunder

Anonymkode: 399be...ede

[AnonymBruker]

At du er redd eller allergisk mot hunden min er for meg veldig uinteressant,  jeg er ikke typen til å tvinge hunden min på noen, så bare si ifra du.

Anonymkode: 44364...131

[AnonymBruker]

Det skal selvfølgelig aksepteres. Men jeg lurer på en ting. Dersom en allergiker og en svaksynt med blindehund oppholder seg på samme sted, f.eks kollektiv transport etc, hvem må vike? 😅

Anonymkode: 25b15...060

[AnonymBruker]

På 7/16/2017 den 19.06, AnonymBruker skrev:

Du er en hunde eiere som tar hensyn. Ikke alle som gjør det. Mange som vil "helbrede" min angst uten at jeg har bedt om det. Se svarene mine over. 

Anonymkode: 399be...ede

Som hundeeier anbefaler jeg deg å treffe voksne, rolige hunder å "trene" med - dvs ikke min, som er ung og sprelsk. Men ei venninne har terapihund, som burde være perfekt å trene litt eksponering med.

Anonymkode: 43626...796

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som hundeeier anbefaler jeg deg å treffe voksne, rolige hunder å "trene" med - dvs ikke min, som er ung og sprelsk. Men ei venninne har terapihund, som burde være perfekt å trene litt eksponering med.

Anonymkode: 43626...796

Men du må jo ønske det selv da. "Problemet" er jo at det er hunder over alt i Norge, så sånn sett burde du jobbe med det.

Anonymkode: 43626...796