Forferdelig frekk søster

[AnonymBruker]

På 7 år. Jeg bor ikke i barndomshjemmet lenger, så jeg er nesten ikke hjemme. Så det må være oppdragelsen. Men hun har ikke respekt for voksne. Heller ikke storebroren. Dette er med å gjør så jeg synes det er slitsomt å være der. Jeg tror ikke vi kommer til å ha så mye kontakt når hun blir voksen om hun skal være slik. Hun kan snoke i skapet og ta penger fra andres lommebok. Hun kan stille seg foran meg om jeg finner meg mat i kjøleskapet og ta det hun skal ha, og si "og du skal rydde for jeg er fremdeles et barn". Hun kan faktisk kommandere meg til å rydde, eller hva som helst annet. Ikke det at jeg gjør som hun sier, men det er den manglende respekten jeg synes er så slitsom. 

Så hva er det, som gjør at en jente på 7 kan begynne og kommentere voksne?  I tillegg, jeg har en stor hund. Når jeg skulle ut og gå med den og skulle ta på båndet så kom hun og tviholdt på hektet og sa "jeg skal feste det og holde henne!" og selvfølgelig får hun ikke holde henne alene. Men hun prøvde virkelig å rive båndet ut av hendene mine og tviholdt i båndet, for det var hun som skulle gå med henne. 

Hun kan også plutselig, ut av det blå finne ut at hun skal ødelegge ting som tilhører broren. 

Hva er det som gjør slik? 

Anonymkode: f5ca8...42a

[Fjaselina]

Ho treng alvorlig hjelp! Og foreldra må skjerpe seg... Ingen likar drittungar, og det blir ikkje betre når ho er 15 eller 25.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Fjaselina skrev:

Ho treng alvorlig hjelp! Og foreldra må skjerpe seg... Ingen likar drittungar, og det blir ikkje betre når ho er 15 eller 25.

Altså, hun kan jo finne på å gjøre klar frokost før de voksne står opp. Sånne hyggelige ting. Det er når hun finner ut at hun skal være slem at det blir grusomt. Jeg sover på jenterommet når jeg besøker mamma. Hun er så liten at hun sover inne hos mamma når jeg er der.

Hun kan komme inn til meg mens jeg sover og si at jeg skal stå opp og at jeg skal gå ut av rommet hennes. Jeg bodde der faktisk før henne, men "nå er det hun som bor her". Og ja, hun kan starte å kaste klærne mine ut i gangen så jeg må rydde etterpå.

Hun kommenterer andres utseende høyt. En overvektig kvinne stod ved oss en dag og hun bare "hvordan kan noen få så stor rumpe". Gå bort til gjester og si at de er rynkete. "det er ikke lenge før du er gammel og rynkete". "du er allerede veldig rynkete".  

Jeg bare lurer på hvordan hun kan bli som tenåring og opp. 

Det er folk som har kommentert at hun er vel mye noen ganger. Og at foreldrene mine bør ta seg sammen, for våres egen del.

Anonymkode: f5ca8...42a

[Gjest Springfjær]

Har du tatt opp dette med foreldrene dine? Sånn kan det ikke fortsette hvertfall. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Springfjær skrev:

Har du tatt opp dette med foreldrene dine? Sånn kan det ikke fortsette hvertfall. 

De ser det. Kjefting blir det. Men jeg vet ikke helt.. 

Anonymkode: f5ca8...42a

[Gjest Springfjær]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De ser det. Kjefting blir det. Men jeg vet ikke helt.. 

Anonymkode: f5ca8...42a

Virker som at de kanskje trenger litt rådgivning. Det er sjeldent det hjelper å kjefte, da skjønner jo barnet at kjefting er greit. Kanskje du kan be dem om å snakke med BUP eller noe? 

[AnonymBruker]

Er det noen som reagerer når hun oppfører seg sånn, da? Om alle passivt ser på og ignorer, så kan det gjøre oppførselen verre. At voksne er likegyldige til et barns følelser kan gi voldsomt sinne og utagering. 

Anonymkode: 3a337...aec

[AnonymBruker]

Fy søren så slemt! En 7 år gammel jente har problemer pga dårlig oppdragelse, og ditt fokus er at du neppe vil gidde å ha noe med henne å gjøre når hun blir voksen!?

Anonymkode: cf873...c49

[Gjest Froning]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De ser det. Kjefting blir det. Men jeg vet ikke helt.. 

Anonymkode: f5ca8...42a

Hun er nok utrolig intelligent for alderen sin.

Det gjelder bare å holde hodet kaldt og ikke bøye seg for kravene hennes. Ikke kast bort energi på gi henne oppmerksomhet hvis hun er frekk. Kjefting er meningsløst. Gjør dette lenge nok og hun slutter å se noe poeng med å oppføre seg dårlig..

Foreldra må spille på lag her.. Jeg er sikker på hun får etter annet ut av oppførselen sin til vanlig. Sannsynligvis er foreldrene late som har latt henne komme inn i dette sporet.

[Fjaselina]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fy søren så slemt! En 7 år gammel jente har problemer pga dårlig oppdragelse, og ditt fokus er at du neppe vil gidde å ha noe med henne å gjøre når hun blir voksen!?

Anonymkode: cf873...c49

Eg oppfattar ikkje ts som slem, men realistisk. Eg hadde vel ikkje sett for meg å ha eit nært søskenforhold til den slags søsken som ho beskriver her....

[AnonymBruker]

Kanskje ungen er psyko 

Anonymkode: 92014...b89

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig ikke man kan bebreide en 7-åring for dårlig oppførsel. Dette går jo helt klart på oppdragelsen. Selv om foreldrene kjefter når hun ikke oppfører seg bra trenger ikke dette å være spesielt konstruktivt. 

Grensesetting er kjempeviktig, og det er viktig at hun ikke får lov til å kommandere andre rundt eller ikke behandle andre eller andres ting med respekt. Og, det er ikke bare foreldrene som er viktige i oppdragelsen. Det er helt greit å si til lillesøsteren din at hun ikke kan snakke til deg på den måten og om hun vil ha noe så må hun spørre pent og takke for det i etterkant. Dersom hun har lyst til å ta på båndet eller holde det får hun spørre, og ikke ta seg til rette på denne måten, så kan hun gjøre det med din hjelp i "bakgrunnen". 

Men faktisk må du snakke med foreldrene dine om at dette er et problem. At de ikke kan la henne oppføre seg slik og at de gjør henne en bjørnetjeneste om de lar henne holde på. Det er faktisk ikke så uvanlig å få veiledning fra en nøytral (profesjonell) tredjepart for utagerende barn eller barn som viser annen uheldig oppførsel. 

Men jeg synes generelt ikke noe om å straffe henne og tenke at dere ikke kommer til å ha så mye kontakt i voksen alder på grunn av noen fakter i barndomsalderen hun kan bli korrigert på. Hun er ikke voksen før om mange år, og hun har mange år på å korrigere oppførselen sin. 

Anonymkode: 8dd06...213

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Fjaselina skrev:

Eg oppfattar ikkje ts som slem, men realistisk. Eg hadde vel ikkje sett for meg å ha eit nært søskenforhold til den slags søsken som ho beskriver her....

Hun er 7 år og oppfører seg slik foreldrene tillater henne. I stedet for å vende ryggen til en 7-åring som oppfører seg ugreit er det jo kanskje en idé å tenke litt mer konstruktivt og ha en voksen samtale med foreldrene om dette. 

Anonymkode: 8dd06...213

[Blod]

Barn som blir skikkelig bortskjemt og ikke er vant til å bli satt grenser for, har en tendens til å bli sånn.

[WubWub]

Syntes ikke det hørte noe særlig ille ut jeg. Og hun har jo rett når hun sier at det er hennes rom du er i. Det var en gang ditt ja, men nå er det hennes. 

[Fjaselina]

Kan det vere at 7-åringen oppfører seg så dårlig berre mot deg, ts? At det er eit forsøk på å finne ut kvar dine grenser går? 

Kva gjer du når ho oppfører seg frekt, eller stygt?

[AnonymBruker]

Ene kusina mi var sånn. Helt uspiselig. Enebarn og dronning i familien. Sjefet med andre voksne og forlangte oppmerksomhet og forsetet i alle situasjoner. Det toppet seg når hun var rundt ti. Jeg kokte av raseri når jeg måtte bruke tid med den ungen, jeg er åtte år eldre. 

Men det skjedde noe rart når hun ble tenåring. Hun ble mer ydmyk, hyggelig og snill. Rareste tenåringsopprør noensinne, men hun er en kjempetrivelig jente i dag som jeg gjerne har på besøk, hun bruker da bilen (nylig fått sertifikat) og hjelper med barnepass. Ungene elsker henne og hun er flittig til å hjelpe til. 

Foreldrene hennes er koselige mennesker, så den utfordragelige ungen var alltid et mysterium...

Anonymkode: a01a7...b86

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem som er nøyaktig lik det du beskriver. Barnet blir ikke satt grenser for på riktig måte. Når et lite barn kan sitte å banne og si stygge ting om andre mennesker mens foreldrene sitter og ler så er det klart at barnet kommer skjevt ut..

Ville begynt å sette en standard på hvordan å oppføre seg når barnet er i ditt hjem. Si i fra om hva du synes er ok oppførsel av barnet og ikke. Om du velger å gjøre dette på en tydelig eller litt vagere måte slik at barnet etterhvert forstår at slik oppførsel verken er normalt eller akseptabelt uten at du konfronterer henne er opp til deg. Men hun har kanskje ikke helt begrep om at hun trenger litt justering.

Anonymkode: bacfe...5e7