Folk maser og jeg får aldri fred

[AnonymBruker]

Kanskje luksusproblem, men nå er jeg så sliten at jeg tilter snart. Vennene mine maser sånn på meg om å finne på ting. I tillegg til familien min. Har hatt 2 uker ferie og det har vært et mas uten like. Det verker i kroppen og jeg har bare lyst å gråte.. burde hatt 2 uker på sofaen jeg. Problemet er at mine venner blir sure om jeg sier nei til å være med på ting. "Nei skjerp deg, du kan ikke sitte inne, bli med på grillfest/ut på byen/whatever". Nå skal det være hyttetur til helgen med masse folk og jeg har bare lyst å si NEEI, men vet det blir et helvetes mas om jeg sier nei. 

Hvordan takler man sånne folk, som ikke tar et nei for et nei og blir sure? 

Anonymkode: 610de...2e3

[AnonymBruker]

Bare si du er syk bare for å slippe denne helgen. For det er du nå syk av utmattelse og må sove. Så etter du har hvilt jobber du deg på å si nei og dempe samvittigheten din.

Anonymkode: 66aff...a68

[AnonymBruker]

Skru av telefonen.

Anonymkode: b4705...1cc

[Hactar]

Lar dem bli sure.

[Gjest O.G.]

Si du er syk.

[AnonymBruker]

Når det gjelder hytteturen sier du at du er syk. Og så øver du deg heretter på å si nei når du ikke har lyst, og drit i å forklare og la dem bare bli sur. Folk som klarer å si nei får faktisk respekt!   Jeg har vært der du er selv, og ble helt utmattet av å aldri si nei. I dag er jeg blitt mye flinkere, selv om jeg noen ganger kan få dårlig samvittighet. Hvis jeg kjenner at jeg bare vil slappe av alene en dag, så sier jeg rett og slett at "Nei, idag skal jeg ha en "Maria"-dag" og slappe av.  Det går så fint så! Alle trenger en timeout, noen oftere enn andre. 

Anonymkode: 4c8f4...1e6

[Perle]

Du må bare lære deg til å si nei. Vennene dine høres kansje sure og skuffet ut, men tro meg du er én av mange, og det er ikke slik at folk sittter å griner for at du sier nei.

 

[Gjest NotNaomi]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje luksusproblem, men nå er jeg så sliten at jeg tilter snart. Vennene mine maser sånn på meg om å finne på ting. I tillegg til familien min. Har hatt 2 uker ferie og det har vært et mas uten like. Det verker i kroppen og jeg har bare lyst å gråte.. burde hatt 2 uker på sofaen jeg. Problemet er at mine venner blir sure om jeg sier nei til å være med på ting. "Nei skjerp deg, du kan ikke sitte inne, bli med på grillfest/ut på byen/whatever". Nå skal det være hyttetur til helgen med masse folk og jeg har bare lyst å si NEEI, men vet det blir et helvetes mas om jeg sier nei. 

Hvordan takler man sånne folk, som ikke tar et nei for et nei og blir sure? 

Anonymkode: 610de...2e3

Haha. Det kjente jeg meg litt igjen! Vel? En får takle at folk blir sure da. Nå blir ikke de rundt meg det tror jeg,men jeg blir litt lei av mas jeg også. Samtidig tenker jeg at det er veldig hyggelig at andre tenker på meg og vil ha meg med. Ikke sant? Det fins dem som er ensomme og sjelden blir kontaktet! Så er ydmyk oppe i det hele,og tenker :-hva om den dagen kom hvor ingen ba en med lengre? Altså sette ting i litt perspektiv.

Men jeg sier nei  når jeg ikke orker,vil eller har behov for alenetid. En må si fra. På en ordentlig måte og forklare.

 

[Supernova17]

Det er mange ganger jeg har holdt på å "tilte" selv. Jeg blir så irritert av å lese dette, for slik har jeg hatt det selv. Det som skjedde var at jeg svarte jeg ikke ville/kunne. Enten sykdom eller ikke lyst. Da mistet jeg alle vennene mine.

Men det var nesten like greit. Nå har jeg venninner som er mer lik på meg selv. De skjønner godt hvis jeg ikke har lyst og jeg kan være ærlig uten at noen blir sure.

[AnonymBruker]

Takk for svar Jeg vet jeg er heldig som har så mange fine venner å finne på ting med. De er i tillegg som meg, single og i 30-åra, noe som er vanskelig å finne i dag siden så mange har barn og familieliv. Føler meg som Paris Hilton av og til, og har tullet med at jeg kunne trengt en social events organizer  Samtidig er jeg klar over at mye er min egen feil, jeg legger ofte planer langt fram og tenker at dette har jeg lyst å bli med på! Også kommer dagen og jeg syns bare det er tiltak.. Jeg har også fått kjeft for at jeg ombestemmer meg litt når det gjelder ulike ting i vennegjengen. 

Jeg blitt lett sliten og overveldet av mye folk og trenger mye ro. Ser ut til at en del bare ikke forstår dette, og nekter å ta et nei for et nei. Må nok bli flinkere til å balansere avslapning og sosialt liv kjenner jeg. Er bare så vanskelig! 

TS

Anonymkode: 610de...2e3

[The Kitten]

Jeg skjønner deg kjempegodt, TS. 

Særlig i ferietider vil vennegjengen samles hele tiden. Jeg løser det med å velge en eller to ting jeg har lyst til å være med på. Så sier jeg at jeg ikke kan/vil eller at jeg må jobbe eventuelt har andre planer den dagen. 

Vet ikke om vennene mine forstår det helt, men de respekterer det heldigvis. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar Jeg vet jeg er heldig som har så mange fine venner å finne på ting med. De er i tillegg som meg, single og i 30-åra, noe som er vanskelig å finne i dag siden så mange har barn og familieliv. Føler meg som Paris Hilton av og til, og har tullet med at jeg kunne trengt en social events organizer  Samtidig er jeg klar over at mye er min egen feil, jeg legger ofte planer langt fram og tenker at dette har jeg lyst å bli med på! Også kommer dagen og jeg syns bare det er tiltak.. Jeg har også fått kjeft for at jeg ombestemmer meg litt når det gjelder ulike ting i vennegjengen. 

Jeg blitt lett sliten og overveldet av mye folk og trenger mye ro. Ser ut til at en del bare ikke forstår dette, og nekter å ta et nei for et nei. Må nok bli flinkere til å balansere avslapning og sosialt liv kjenner jeg. Er bare så vanskelig! 

TS

Anonymkode: 610de...2e3

Det er dårlig gjort å avlyse i siste liten, selv om jeg skjønner deg godt at det noen ganger kan bli for mye sosialt. Så du får bli flinkere til å planlegge, både for din egen del og vennene dine. Tenk over ting før du takker ja, ikke la deg bli overtalt til ting du er litt usikker på, for så å avlyse. 

Prøv å kjenn etter hvor mye du egentlig orker, f.eks. fire sosiale dager i uka og tre "alene-dager", i hvert fall dager der du ikke planlegger noe, og ser det an om du har overskudd.

Anonymkode: 1afc1...af6