Hvor mystisk er selvtillit?

[AnonymBruker]

Nå skriver jeg bare rett ut! Jeg er så lei av å føle at jeg ikke finner min mening med livet! Jeg kan studere andre mennesker. Noen skjønner jeg godt er ettertraktet og får seg en karriere, andre skjønner jeg ikke hva andre ser i. Jeg har fått kjeft hos en tidligere sjef av meg, at hadde det ikke vært for den negative holdningen til meg selv så hadde jeg nådd langt og at det er direkte trist å se på. Jeg har et par bekjente som klarte å leve opp til forventninger med en gang. Jeg er HELE TIDEN den som bruker lengst tid på å komme meg litt videre. Jeg kan ikke huske sist jeg var fornøyd med hva jeg gjør og hvem jeg er. Er det lav selvtillit eller er det noe annet???

Anonymkode: 3a592...1b1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå skriver jeg bare rett ut! Jeg er så lei av å føle at jeg ikke finner min mening med livet! Jeg kan studere andre mennesker. Noen skjønner jeg godt er ettertraktet og får seg en karriere, andre skjønner jeg ikke hva andre ser i. Jeg har fått kjeft hos en tidligere sjef av meg, at hadde det ikke vært for den negative holdningen til meg selv så hadde jeg nådd langt og at det er direkte trist å se på. Jeg har et par bekjente som klarte å leve opp til forventninger med en gang. Jeg er HELE TIDEN den som bruker lengst tid på å komme meg litt videre. Jeg kan ikke huske sist jeg var fornøyd med hva jeg gjør og hvem jeg er. Er det lav selvtillit eller er det noe annet???

Anonymkode: 3a592...1b1

Hvis det du gjør ikke gir deg noe gnist gjør du feil ting prøv noe annet

Anonymkode: b7201...ca9

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det du gjør ikke gir deg noe gnist gjør du feil ting prøv noe annet

Anonymkode: b7201...ca9

Det er dette hele livet har bestått av! Jeg vet hva jeg vil men får det ikke til. Er redd jeg bare er født slik. Kanskje jeg tror jeg kan det, mens grunnen til at jeg ikke gjør det er nettopp at jeg ikke passer.. 

Anonymkode: 3a592...1b1

[AnonymBruker]

Barndommen har fått deg til å ha en mening og syn på deg selv som konstant drar deg ned. Du forstår ikke hvor negativ effekt foreldrene dine hadde på deg, i dine øyne var det ikke "så ille", men de har gjort at du har lagt deg til vaner som saboterer for deg selv per idag

Anonymkode: 535ad...d07

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barndommen har fått deg til å ha en mening og syn på deg selv som konstant drar deg ned. Du forstår ikke hvor negativ effekt foreldrene dine hadde på deg, i dine øyne var det ikke "så ille", men de har gjort at du har lagt deg til vaner som saboterer for deg selv per idag

Anonymkode: 535ad...d07

Foreldrene har ikke vært slemme eller snakket stygt. Pappa var aldri tilstede da han reiste i jobben. Det ble slutt da jeg var baby mellom mamma og han. 

Men jeg er oppvokst i liten bygd. Janteloven. Mamma har alltid vært redd for at jeg skulle bli skuffa, så å drømme stort kan være risikabelt. Vel..jeg hadde lyst å bli mye som krever en del. Og hun sa jo aldri at jeg ikke vil klare det. Men det har hele tiden vært den "det er et nåløye" "det er høye krav"! Blir så irritert. Og jeg hater å sitte i tlf med henne og høre den slitne dialekten... 

Anonymkode: 3a592...1b1

[AnonymBruker]

Å være unyansert, pessimistisk og negativ kan ha ganske stor påvirkning på hvordan du tenker. Noen ganger trenger man ikke være direkte slem, bare å si "det er nå høye krav, da" kan gi et signal om at hun mener du ikke er bra nok, og at det ville vært for vanskelig for deg. Det er ikke sikkert det hun har tenkt i eget hodet, men det er en veldig lett konklusjon å trekke når man er barn og tenåring, og har man først fått plantet en ide om at man aldri vil klare noe, at det ikke er vits å prøve, at man ikke er bra nok og ikke vil nå opp, så kan det sitte ganske godt fast. Og når du ser at andre klarer ting med "en gang", så tenker du at det må være en sannhet i at du ikke er bra nok og at du ikke vil klare det andre klarer, akkurat slik moren din sa

Anonymkode: 535ad...d07

[Gjest Annetnavn_]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå skriver jeg bare rett ut! Jeg er så lei av å føle at jeg ikke finner min mening med livet! Jeg kan studere andre mennesker. Noen skjønner jeg godt er ettertraktet og får seg en karriere, andre skjønner jeg ikke hva andre ser i. Jeg har fått kjeft hos en tidligere sjef av meg, at hadde det ikke vært for den negative holdningen til meg selv så hadde jeg nådd langt og at det er direkte trist å se på. Jeg har et par bekjente som klarte å leve opp til forventninger med en gang. Jeg er HELE TIDEN den som bruker lengst tid på å komme meg litt videre. Jeg kan ikke huske sist jeg var fornøyd med hva jeg gjør og hvem jeg er. Er det lav selvtillit eller er det noe annet???

Anonymkode: 3a592...1b1

Høres ut som lav selvfølelse mer enn lav selvtillit. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Strixa skrev:

Høres ut som lav selvfølelse mer enn lav selvtillit. 

Det er mulig. Disse forveksles vel ofte nok

Anonymkode: 3a592...1b1

[Gjest Gjestinnom]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå skriver jeg bare rett ut! Jeg er så lei av å føle at jeg ikke finner min mening med livet! Jeg kan studere andre mennesker. Noen skjønner jeg godt er ettertraktet og får seg en karriere, andre skjønner jeg ikke hva andre ser i. Jeg har fått kjeft hos en tidligere sjef av meg, at hadde det ikke vært for den negative holdningen til meg selv så hadde jeg nådd langt og at det er direkte trist å se på. Jeg har et par bekjente som klarte å leve opp til forventninger med en gang. Jeg er HELE TIDEN den som bruker lengst tid på å komme meg litt videre. Jeg kan ikke huske sist jeg var fornøyd med hva jeg gjør og hvem jeg er. Er det lav selvtillit eller er det noe annet???

Anonymkode: 3a592...1b1

Du må jobbe mye mer hver dag år for år med holdningene du har til deg selv. 

Slik du beskriver det høres du ut som om du er din egen autoimmune sykdom som jobber mot deg selv.

Løsningen er ikke medisiner men at du stiller deg selv spørsmålet hvorfor du er slik - og at du kommer opp med egenkomponerte løsninger og livsstilsendringer.

Du er din egen verste fiende - og kun du bestemmer når du skal begynne å spille på lag med deg selv. 

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde også veldig lav selvtillit i en periode. Jeg trodde ikke jeg hadde noen egenverdi i det hele tatt. For meg hjalp det å begynne å snakke positivt om meg selv og liste opp de tingene jeg visste jeg var god til. Og jeg trodde ikke det var noen så jeg måtte spørre andre. Jeg skrev ned alt de sa og hang det opp så jeg kunne se det i nærheten av speilet på badet, slik at jeg så det hver dag. Merk at nære slektninger ikke ble spurt, det var venner og kolleger som fikk si positive ting.