Er dette en vanlig respons på melding

[AnonymBruker]

Mmmm du er slitsom og konstant i offerrollen. Såeh.. Du jobber ikke antar jeg? Det er for vanskelig? Ellers bruker du mange krefter på å tenke på hvor vanskelig og tungt du har hatt det. 

Gå til psykolog. Om ikke fastlegen din har henvist deg enda, må du be rett ut om en henvisning. Eventuelt gå privat. 

Anonymkode: 55cb0...eaf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mmmm du er slitsom og konstant i offerrollen. Såeh.. Du jobber ikke antar jeg? Det er for vanskelig? Ellers bruker du mange krefter på å tenke på hvor vanskelig og tungt du har hatt det. 

Gå til psykolog. Om ikke fastlegen din har henvist deg enda, må du be rett ut om en henvisning. Eventuelt gå privat. 

Anonymkode: 55cb0...eaf

Jeg jobber😉 150%. Og er student. Nice try. 

Anonymkode: 9fb14...027

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mmmm du er slitsom og konstant i offerrollen. Såeh.. Du jobber ikke antar jeg? Det er for vanskelig? Ellers bruker du mange krefter på å tenke på hvor vanskelig og tungt du har hatt det. 

Gå til psykolog. Om ikke fastlegen din har henvist deg enda, må du be rett ut om en henvisning. Eventuelt gå privat. 

Anonymkode: 55cb0...eaf

Det går opp og ned. Har klart meg bra i mange år, men det kommer tilbake innimellom. 

Anonymkode: 9fb14...027

[Gjest NotNaomi]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for støtten😊

Som skrevet før, skjønner at dette er småtteri for andre normale mentalt oppegående folk. Jeg føler meg ikke som det nå. Og at det virker som jeg sutrer, er jeg enig i. 

Jeg aner ikke hvordan jeg snakker om følelser og hvordan gjøre dette riktig, fordi jeg alltid har blitt fortalt at jeg føler feil, overreagerer, blitt kjeftet på osv. Så ja, jeg trenger trening. Men for en som er deppa/nedfor så går man ikke rundt annonser det. Man har lyst til at noen skal forstå. 

En gang mamma fant meg gråtende på rommet mitt ble hun dritforbanna fordi jeg gråt og ikke ville bli med til bestemoren min som avtalt. Spurte ikke hvorfor jeg gråt, hun sa bare at jeg var en egoistisk drittunge som ikke ble med på besøk. Var kald som en fisk. Dette er en episode av mange, mange flere. Så det har nok preget meg. Blant mye annet. Men skal få hjelp så jeg slutter å klandre dem , og ikke blir en bitter sur gammel dame😉.

Anonymkode: 9fb14...027

Ikke bra. Er selv veldig følsom av natur og stengte meg bort fra andre da jeg var barn og ungdom. I gen kom og spurte hvordan jeg hadde det. I ettertid ser jeg at dette var feil. De burde kommet og spurt litt om ting iblant. 

Men samtid kjære Ts,Så vil jeg si at etter at jeg ble voksen,så forstår jeg at vi mer enn normalt følsomme ikke blir lett forstått. Ikke av vond vilje,men de er ikke tankelesere. Og vi formidler ikke alltid akkurat heller.

Nå kommer jeg med et råd : Finn noe kreativt hvor du kan få ut ting. For meg har fotografering vært en "redning". Og å lese bøker :-) 

Det er ikke sånn at alle må forstå oss,men vi må også prøve å skjønne andre :-) 

Det er ikke helt sikkert at de vi føler er "kalde" nødvendigvis er det. De har bare ikke vårt følelseregister. Håper du ser hva jeg mener,og ikke oppfatter det som om jeg bagatelliserer dine tanker osv.Kanskje du kan skrive? Male? 

Men trenger du hjelp fra psykolog,så håper jeg du får det! Klem fra meg.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mmmm du er slitsom og konstant i offerrollen. Såeh.. Du jobber ikke antar jeg? Det er for vanskelig? Ellers bruker du mange krefter på å tenke på hvor vanskelig og tungt du har hatt det. 

Gå til psykolog. Om ikke fastlegen din har henvist deg enda, må du be rett ut om en henvisning. Eventuelt gå privat. 

Anonymkode: 55cb0...eaf

Hvorfor antar du ts ikke jobber?

 

Anonymkode: 8be7d...c39

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at du er en furteguri som må gå på kg for å klage

Anonymkode: 9a404...742

Tenker du er en livsnyter som er på kg for å skryte :D 

Anonymkode: f9dda...a1e

[AnonymBruker]

2 timer siden, NotNaomi skrev:

Ikke bra. Er selv veldig følsom av natur og stengte meg bort fra andre da jeg var barn og ungdom. I gen kom og spurte hvordan jeg hadde det. I ettertid ser jeg at dette var feil. De burde kommet og spurt litt om ting iblant. 

Men samtid kjære Ts,Så vil jeg si at etter at jeg ble voksen,så forstår jeg at vi mer enn normalt følsomme ikke blir lett forstått. Ikke av vond vilje,men de er ikke tankelesere. Og vi formidler ikke alltid akkurat heller.

Nå kommer jeg med et råd : Finn noe kreativt hvor du kan få ut ting. For meg har fotografering vært en "redning". Og å lese bøker :-) 

Det er ikke sånn at alle må forstå oss,men vi må også prøve å skjønne andre :-) 

Det er ikke helt sikkert at de vi føler er "kalde" nødvendigvis er det. De har bare ikke vårt følelseregister. Håper du ser hva jeg mener,og ikke oppfatter det som om jeg bagatelliserer dine tanker osv.Kanskje du kan skrive? Male? 

Men trenger du hjelp fra psykolog,så håper jeg du får det! Klem fra meg.

Takk for et veldig fint og reflektert svar. 

Ja, har skjønt i ettertid at ikke alle er som meg og at jeg ikke kan forvente at alle forstår meg. Men blir likevel skuffa over familien når de vet jeg har hatt det tungt og likevel velger å lukke øya, slik jeg ser det. Prøver ikke la det gå inngå meg, men enkelte dager er jeg mer sårbar enn andre. I går hadde jeg en veldig dårlig dag. I tillegg merker at jeg trekker meg unna dem og ikke klarer å ha en god nok relasjon siden det ligger så mye minner og sårhet der. Orker ikke tanken på å besøke dem, er veldig sjeldent hjemme.  Tror spesielt mamma merker det og blir lei seg,  uten at hun sier noe. Hun er som meg (eller jeg som henne) - ekstremt dårlig på å formidle følelser og fortelle hvordan hun har det. Istedet eksploderer hun. Ikke så mye nå, mer da jeg bodde hjemme. Ok, nok om det. 

Uansett - skal ta til meg det du sier om å bli flinkere tilå forstå at ikke alle forstår meg. Jeg er ikke akkurat en enkel nøtt, så det må jeg klare å ha forståelse for😉

Veldig god idé det med å gjøre noe praktisk. Tenkt på det flere ganger. Malte litt som ungdom, men er vel ikke noe kjempetalent nå tror jeg. Redd for å ikke få det til, og er det som stopper meg (generelt i livet også). 

Men vil si tusen takk igjen for gode og ærlige ord, du var ikke bagatelliserende i det hele tatt😊

Anonymkode: 9fb14...027

[Gjest NotNaomi]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et veldig fint og reflektert svar. 

Ja, har skjønt i ettertid at ikke alle er som meg og at jeg ikke kan forvente at alle forstår meg. Men blir likevel skuffa over familien når de vet jeg har hatt det tungt og likevel velger å lukke øya, slik jeg ser det. Prøver ikke la det gå inngå meg, men enkelte dager er jeg mer sårbar enn andre. I går hadde jeg en veldig dårlig dag. I tillegg merker at jeg trekker meg unna dem og ikke klarer å ha en god nok relasjon siden det ligger så mye minner og sårhet der. Orker ikke tanken på å besøke dem, er veldig sjeldent hjemme.  Tror spesielt mamma merker det og blir lei seg,  uten at hun sier noe. Hun er som meg (eller jeg som henne) - ekstremt dårlig på å formidle følelser og fortelle hvordan hun har det. Istedet eksploderer hun. Ikke så mye nå, mer da jeg bodde hjemme. Ok, nok om det. 

Uansett - skal ta til meg det du sier om å bli flinkere tilå forstå at ikke alle forstår meg. Jeg er ikke akkurat en enkel nøtt, så det må jeg klare å ha forståelse for😉

Veldig god idé det med å gjøre noe praktisk. Tenkt på det flere ganger. Malte litt som ungdom, men er vel ikke noe kjempetalent nå tror jeg. Redd for å ikke få det til, og er det som stopper meg (generelt i livet også). 

Men vil si tusen takk igjen for gode og ærlige ord, du var ikke bagatelliserende i det hele tatt😊

Anonymkode: 9fb14...027

Jeg forstår godt hvor sårende det oppleves altså! Vet ikke hvorfor noen bare ikke klarer å bry seg mer om eller "ser"enkelte ganger.

Å male noe konkret trenger du ikke begynne med. Lær litt om farger om du vil,og bare bruk pensler eller hva det er du vil bruke. Det er utrolig godt å være "oppslukt"av noe. Eller bare "opptatt" om du vil.

Ps. Husk at de fleste kunstnere i de fleste sjangre er veldig følsomme! Det er det som kalles "kunstnersjeler" :-) 

Masse lykke til framover uansett! :-)

[Gjest O.G.]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Meldingsutvekslingen gikk slik:

Stemor:  Bra med deg?

Jeg: Sånn passe. Med deg?

S: Bra med meg vet du

End of conversations. 

Kjenner jeg blir irritert over at det ikke går an å spørre "hvorfor har du det ikke bra?". Stemoren min vet jeg ikke har hatt det lett. Men bryr seg tydeligvis ikke. Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 9fb14...027

Synes det virker som at hun bryr seg.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det å vise støtte? Haha. Ok. Da er det der isåfall den største støtten jeg har fått av henne noen gang. Jeg skylder ikke på henne for at jeg har det kjipt. Jeg skylder på henne, pappa og mamma. Og nå vil de jeg skal glemme hvordan de var mot meg og later som alt er perfekt. Jeg kommer ikke over dette av meg selv. Jeg må ha hjelp. Det er ikke min feil hvordan jeg ble behandlet som barn. De hadde ikke kunnskap og forståelse for hvordan oppdra et følsomt/sensitivt barn. Og derfor er jeg på kjøret (mentalt sett) i dag. 

Les om emosjonell neglekt så forstår du og dere andre kanskje litt mer om hvordan jeg har det.

Anonymkode: 9fb14...027

Så hvorfor går du ikke å får hjelp da? Ansvaret for din helse er din egen, ingen andres.

Anonymkode: 0f8a9...fe5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hvorfor går du ikke å får hjelp da? Ansvaret for din helse er din egen, ingen andres.

Anonymkode: 0f8a9...fe5

I alle dager, jeg skriver jo at jeg har bestilt legetime😊 Du er litt streng synes jeg😉 

Anonymkode: 9fb14...027

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kaller meg et problem fordi jeg er deprimert? Og hvordan vet du at det ikke kan komme av behandlingen jeg har fått fra familien? Stemoren min kalte meg også et problem, egoistisk møkkaunge osv da jeg fortalte jeg var deprimert og at det var derfor jeg ikke svarte på mld osv. Aldri sagt unnskyld for det. Så det henger igjen. Jeg føler de som ser på meg som en byrde enda. Og en egoistisk drittunge. Selv om jeg aldri har spurt om penger eller hjelp av noe slag. Jo, én gang jeg spurte om de kunne hente meg et kvarter unna stedet vi bor fordi det ikke kom noe tog. Hadde så lite lyst å ringe, grua meg helt forferdelig. Da de kom var de dritsure og trodde jeg løy og kalte meg litt av hvert da også. Så, ja. Er nok litt av hvert som har preget meg. I tillegg til at jeg er en følsom person. 

Anonymkode: 9fb14...027

Altså, vitenskapen trumfer din mening altså.

Jeg sår ikke tvil om at du har det vondt, men det er bare vas å legge ansvaret for din egen helse over på noen andre. Du kan ikke forvente at andre reagerer og handler som akkurat du vil fordi de er egne mennesker med egne personligheter og tanker. Du klager over at familien din syter over måten de oppfører seg på også gjør du akkurat det samme selv i stede for å akseptere at de ikke er deg, på lik linje som om du ikke er de. Du kan ikke kontrollere de på samme måte som de ikke kan kontrollere deg. 

Du må seriøst slutte å klandre andre for hvordan du har det fordi de har faktisk null kontroll over deg og dine reaksjoner. Din mentale helse er faktisk kun ditt eget ansvar og du er selv ansvarlig for å oppsøke hjelp. 

Anonymkode: 0f8a9...fe5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, vitenskapen trumfer din mening altså.

Jeg sår ikke tvil om at du har det vondt, men det er bare vas å legge ansvaret for din egen helse over på noen andre. Du kan ikke forvente at andre reagerer og handler som akkurat du vil fordi de er egne mennesker med egne personligheter og tanker. Du klager over at familien din syter over måten de oppfører seg på også gjør du akkurat det samme selv i stede for å akseptere at de ikke er deg, på lik linje som om du ikke er de. Du kan ikke kontrollere de på samme måte som de ikke kan kontrollere deg. 

Du må seriøst slutte å klandre andre for hvordan du har det fordi de har faktisk null kontroll over deg og dine reaksjoner. Din mentale helse er faktisk kun ditt eget ansvar og du er selv ansvarlig for å oppsøke hjelp. 

Anonymkode: 0f8a9...fe5

Tror kanskje vi snakker forbi hverandre.

Du kan ikke mene at mennesker som har hatt vonde barndomsopplevelser  ( feks fysisk, seksuell eller psykisk mishandling, eller fysisk og emosjonell neglekt) er skyld i dette selv? Man takler det selvsagt på ulike måter når man blir eldre, jeg kunne kanskje taklet det bedre. Og det er mange ting jeg kan bli bedre på, blant annet å ikke forvente at andre skal forstå meg og å spille offer. 

Anonymkode: 9fb14...027

[Arabella]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Meldingsutvekslingen gikk slik:

Stemor:  Bra med deg?

Jeg: Sånn passe. Med deg?

S: Bra med meg vet du

End of conversations. 

Kjenner jeg blir irritert over at det ikke går an å spørre "hvorfor har du det ikke bra?". Stemoren min vet jeg ikke har hatt det lett. Men bryr seg tydeligvis ikke. Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 9fb14...027

TS, det er jo du som avslutter her. Hvorfor fulgte du ikke opp?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Arabella skrev:

TS, det er jo du som avslutter her. Hvorfor fulgte du ikke opp?

Fullstendig klar over at jeg kunne vært tydeligere. Jeg forventet at hun skulle følge opp siden jeg svarte utenfor "normalen". Noe jeg nå har fått prentet inn her at jeg ikke burde forvente😉. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle fulgt opp heller. Er amøbe på slikt som dette. Vil heller ikke være til bry for noen.

Uansett, dette er nok bare en høflighetsfrase og vi pleier aldri snakke om følelser eller dypere temaer så jeg burde forstått at det ikke var noe vits å prøve på noe mer. Tar min del av skylda. 

Anonymkode: 9fb14...027

[Rosalie]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så barnet er ansvarlig for at det utvikles et nært forhold? Når jeg skrev på en mld litt senere til stemor om at jeg skulle til legen for å høre om mulighet for å gå til  psykolog (stemor lurte på om jeg kunne passe katten deres den tiden jeg hadde legetime). Da svarer hun: ja, det er mange som hadde hatt godt av å gå til psykolog.  Så tror jeg bare gir opp at hun noen gang skal bry seg om meg. Viser seg gang på gang. 

Anonymkode: 9fb14...027

Nen du er jo ikke et barn, men en voksen. Du sier du har kjent henne i 18 år. Hvorfor skulle hun på mirakuløst vis plutselig bli en virkelig omsorgsperson for deg nå når hun ikke har vært det tidligere?

For øvrig er ikke alle flinke til å prate om følelser og vanskelige ting, selv ikke om de er av hunkjønn. 

Endret 15. juli 2017 av Rosalie

[Elghund]

Har ikke lest hele tråden.  Beklager hvis jeg nerder/er aspisk.

Jo mer hun må 'lokke' for å få høre hvordan du egentlig har det, jo mer av ansvaret får hun for at det skal vise seg å være en god idé å åpne deg for henne.  For at du skal føle deg bedre etterpå. 

Kanskje hun spurte sånn passe oppriktig i utgangspunktet, men ble usikker da du signaliserte en grad av mistillit og sårbarhet.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Elghund skrev:

Har ikke lest hele tråden.  Beklager hvis jeg nerder/er aspisk.

Jo mer hun må 'lokke' for å få høre hvordan du egentlig har det, jo mer av ansvaret får hun for at det skal vise seg å være en god idé å åpne deg for henne.  For at du skal føle deg bedre etterpå. 

Kanskje hun spurte sånn passe oppriktig i utgangspunktet, men ble usikker da du signaliserte en grad av mistillit og sårbarhet.

Til det første  - helt i orden😊

Til det siste -  det høres sannsynlig ut. 

Hva mente du med det midterste? At hun ikke vil "lokke" fordi hun da får mer ansvar? Eller at jeg krever mer som samtalepartner når hun evt "lokker"? (Ved at jeg skal føle meg bedre osv). Eller ingen av delene kanskje 😬 Beklager om jeg er litt kort her. 

TS

Anonymkode: 9fb14...027

[Elghund]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til det første  - helt i orden😊

Til det siste -  det høres sannsynlig ut. 

Hva mente du med det midterste? At hun ikke vil "lokke" fordi hun da får mer ansvar? Eller at jeg krever mer som samtalepartner når hun evt "lokker"? (Ved at jeg skal føle meg bedre osv). Eller ingen av delene kanskje 😬 Beklager om jeg er litt kort her. 

TS

Anonymkode: 9fb14...027

Hm, altså... jo, det er vel det jeg mener (det midterste).  Litt unnvikende svar ('sånn passe').  føler det kan bety 'ikke ok, men usikker på om det er lurt å snakke (med deg) om det'.  Da må hun ved å stille oppfølgingsspørsmål i større grad 'garantere' for at det er lurt å snakke/at hun er solid nok til å håndtere miseren din.

Jeg føler i hvert fall det, hvis det kommer fra venninner.  At det er litt 'vi kan snakke om hvordan jeg har det hvis du har overskudd og følelsesmessig nærvær akkurat nå'.  Ca.

[Elghund]

Ps. men ja - det betyr ikke 'ok' - og jeg ignorerer det ikke totalt hvis noen sier det (selv om jeg kan være mer eller mindre oppmuntrende) - særlig når jeg har spurt først hvordan det går.