Er dette en vanlig respons på melding

[Gjest Blondie65]

Du var litt vag i svaret ditt, men jeg forstår ærlig talt ikke vitsen med å sende SMS med "hvordan har du det". Plukk opp telefonen og ring i stedet, stemor. Vis at du bryr deg og før en dialog der du kan tolke det som blir sagt og LYTTE til det som ikke blir sagt,

Historien bak med egen familie er ofte vanskelig for utenforstående å skjønne. Det må man lære seg å leve med, selv om det er vanskelig.

Det kan være lurt å tenke nytt når det gjelder behandling for depresjonen. Vær ærlig med behandleren om at du har forsøkt før uten å komme så langt.

Lykke til

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Blondie65 skrev:

Du var litt vag i svaret ditt, men jeg forstår ærlig talt ikke vitsen med å sende SMS med "hvordan har du det". Plukk opp telefonen og ring i stedet, stemor. Vis at du bryr deg og før en dialog der du kan tolke det som blir sagt og LYTTE til det som ikke blir sagt,

Historien bak med egen familie er ofte vanskelig for utenforstående å skjønne. Det må man lære seg å leve med, selv om det er vanskelig.

Det kan være lurt å tenke nytt når det gjelder behandling for depresjonen. Vær ærlig med behandleren om at du har forsøkt før uten å komme så langt.

Lykke til

Takk for fint og ærlig svar! Og takk for støtten ang stemor. Hun har aldri ringt meg for å høre hvordan jeg har det. Kjent hverandre i 18 år. 

Takk igjen for reflektert svar. Skal absolutt ta med meg dette. 

Anonymkode: 9fb14...027

[AnonymBruker]

Umulig å svare på. De færreste vet jo hvem disse er, så du vet jo best selv om dette er et vanlig svar pr sms for din stemor.

Anonymkode: 76e9d...388

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at du er en furteguri som må gå på kg for å klage

Anonymkode: 9a404...742

Måtte gi denne poeng etter å ha lest svarene til TS.

Anonymkode: 65437...3b5

[AnonymBruker]

For noen drittsekker som har svart i tråden. TS har hatt selvmordstanker, og tidligere fått kjeft av foreldre for å snakke om kjipe tanker. Så blir hun jammen meg kjeftet ned her også, i en sårbar situasjon. 

Du burde kanskje skrevet "ikke så Ok", men samtidig hadde f.eks min mor spurt "hva mener du?" Om jeg hadde skrevet "sånn passe" og ikke "bra". Spesielt om hun hadde visst at jeg ikke hadde det så bra i utgangspunktet. 

Anonymkode: 9c994...276

[exictence]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For noen drittsekker som har svart i tråden. TS har hatt selvmordstanker, og tidligere fått kjeft av foreldre for å snakke om kjipe tanker. Så blir hun jammen meg kjeftet ned her også, i en sårbar situasjon. 

Du burde kanskje skrevet "ikke så Ok", men samtidig hadde f.eks min mor spurt "hva mener du?" Om jeg hadde skrevet "sånn passe" og ikke "bra". Spesielt om hun hadde visst at jeg ikke hadde det så bra i utgangspunktet. 

Anonymkode: 9c994...276

Jeg har ikke lest alle svarene, men mener at mange av svarene er gode og velmenende svar. 

Noen ganger er det en trøst i å prøve og forstå den andre parten, hvorfor hun handler som hun gjør. Kanskje har stemor også store problemer, kanskje hun rett og slett ikke har den sosiale intelligens, som Ts sier. Det er synd på de rundt og dem det går utover, men det er kanskje også synd på stemor, på en eller annen måte. 

Men vanskelig ofte det med å gi støtte. Det er godt når noen "holder med en", men samtidig også kan det være godt å prøve og forstå og prøve og godta.

Det er leit når det går utover uskyldige barn. Det burde ikke noen gang skje. Det hjelper barnet senere å vite at det var ikke fordi barnet ikke var verdifullt og elsket at det vonde skjedde. Grunnen var rett og slett de voksne som ikke evnet bedre, eller hadde ting å kjempe med selv. Ja, de voksne burde, men klarer dessverre ikke alltid.

Endret 15. juli 2017 av exictence

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, sant. Får gå til fastlegen å høre om psykolog. Bare at jeg har gjort det flere ganger før, begynner å bli flaut.

Vet det virker sutrete å reagere på en slik melding, men ligger ganske mange vonde følelser bak. 

Takk for svar:)

Anonymkode: 9fb14...027

Det er ingenting som er flaut med det å gå til psykolog!  Mange må bytte psykolog flere ganger for å finne en de har den nødvendige kjemien med. (For noen kan det også funke like fint med en flink coach)  Veien til helbredelse ligger i deg selv, men når alt lett går i svart så trenger du hjelp til å endre tankemønster og å se hva som faktisk gjør deg bedre. Ikke gi opp 

Anonymkode: a2e0e...654

[AnonymBruker]

Jeg synes det er spesielt og unødvendig bruk av energi å være opphengt i fortiden. Greit ts, du hadde det sikkert ikke bra og noen burde kanskje bedt deg om unnskyldning eller noe. Men nå er du faktisk voksen og det er på tide å gå videre og glemme det som har skjedd. Vil du virkelig kaste bort livet ditt på å være bitter over barndommen? Jeg har vokst opp med foreldre som har vært altfor glad i alkohol, noe som var flaut for meg. De er fortsatt der hvor de alltid har vært mtp alkohol, og selv om det fortsatt plager meg, så går jeg ikke rundt og bruker tid på det. Jeg mener også at en del av barndommen ble ødelsgt pga det da de måtte drikke til enhver anledning, selv om ingen andre rundt dem gjorde det. Eller at de avsluttet tidlig når vi var hos noen det ikke var alkohol hos, for de skulle hjem og drikke. Jeg sørger heller for at barna mine skal slippe det jeg har gått igjennom. 

Anonymkode: 42049...faa

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Meldingsutvekslingen gikk slik:

Stemor:  Bra med deg?

Jeg: Sånn passe. Med deg?

S: Bra med meg vet du

End of conversations. 

Kjenner jeg blir irritert over at det ikke går an å spørre "hvorfor har du det ikke bra?". Stemoren min vet jeg ikke har hatt det lett. Men bryr seg tydeligvis ikke. Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 9fb14...027

Du må ikke hinte om at du ikke har det bra. Ikke alle tolker den "Sånn passe" som at man ikke har det bra. Det betyr at man har det ok.

Si det heller rett ut da. Om du vil prate om det.

 

NEi, vet du - jeg har det faktisk ikke så bra. Har du tid til en liten prat? Jeg trenger noen å snakke med.

 

 

Anonymkode: 88711...816

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint og ærlig svar! Og takk for støtten ang stemor. Hun har aldri ringt meg for å høre hvordan jeg har det. Kjent hverandre i 18 år. 

Takk igjen for reflektert svar. Skal absolutt ta med meg dette. 

Anonymkode: 9fb14...027

Jeg er alvorlig syk - og har aldri følt meg mer ensom.

Ingen ringer og spør hvordan jeg har det.

Ikke sender de meg melding på facebook. 
Jeg pleier ikke å skrive dagbøker som enkelte andre gjør...

Om folk lurer på hvordan jeg har det, får de ta kontakt.

For alt de vet kan jeg jo være sengeliggende...

Selv om jeg la ut et fortryllende bilde av mine barn i går.

Dette var litt off topic, men enkelte folk er sånn.... De tror kanskje at folk vil være i fred, man skal ikke blande seg bla bla....

mens den som sliter - tror kanskje at alle er tankelesere, og at DE burde stille opp. Dessverre er de færreste tankelesere. 
Så med mindre vi tar dette opp med de det gjelder, så får vi bare furte der for oss selv  

 

Anonymkode: 88711...816

[Rosalie]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint og ærlig svar! Og takk for støtten ang stemor. Hun har aldri ringt meg for å høre hvordan jeg har det. Kjent hverandre i 18 år. 

Takk igjen for reflektert svar. Skal absolutt ta med meg dette. 

Anonymkode: 9fb14...027

Men det viser jo at dere aldri har utviklet bie nært forhold. At hun plutselig skulle bli en omsorgsfull ekstramamma er ikke særlig sannsynlig. 

Dersom du har behov for å prate med noen, syns jeg for det første det er merkelig at du velger en person du selv ikke har noe positivt å si om, og for det andre må du ta initiativet selv. Folk er ikke tankelesere. 

[AnonymBruker]

Så barnet er ansvarlig for at det utvikles et nært forhold? Når jeg skrev på en mld litt senere til stemor om at jeg skulle til legen for å høre om mulighet for å gå til  psykolog (stemor lurte på om jeg kunne passe katten deres den tiden jeg hadde legetime). Da svarer hun: ja, det er mange som hadde hatt godt av å gå til psykolog.  Så tror jeg bare gir opp at hun noen gang skal bry seg om meg. Viser seg gang på gang. 

Anonymkode: 9fb14...027

[AnonymBruker]

Så du er sur på stemoren din fordi hun ikke klarer å lese tanker å burde vite at du løy? Seriøst, grow up. Det er faktisk du som er problemet her og ikke henne. 

Det er ikke deres feil at du er deprimert. Det er hjernen din som kødder det til med diverse signaler den sender ut. Altså hjernen er på tur. Kom deg i behandling og få medisiner å ta ansvar for egen helse.

Anonymkode: 0f8a9...fe5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så barnet er ansvarlig for at det utvikles et nært forhold? Når jeg skrev på en mld litt senere til stemor om at jeg skulle til legen for å høre om mulighet for å gå til  psykolog (stemor lurte på om jeg kunne passe katten deres den tiden jeg hadde legetime). Da svarer hun: ja, det er mange som hadde hatt godt av å gå til psykolog.  Så tror jeg bare gir opp at hun noen gang skal bry seg om meg. Viser seg gang på gang. 

Anonymkode: 9fb14...027

Jammen kjære deg, hva sa hun galt der da? Hun viser jo støtte.

Jeg tror det er på tide at du vurderer om du ubevisst har satt skylda for at du har det kjipt i hennes retning så du skal slippe å ta ansvar for egen helse. Det er faktisk ingen andre enn deg selv som kan gjøre at du får det bedre. Jobben må du selv ta.

Anonymkode: 0f8a9...fe5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du er sur på stemoren din fordi hun ikke klarer å lese tanker å burde vite at du løy? Seriøst, grow up. Det er faktisk du som er problemet her og ikke henne. 

Det er ikke deres feil at du er deprimert. Det er hjernen din som kødder det til med diverse signaler den sender ut. Altså hjernen er på tur. Kom deg i behandling og få medisiner å ta ansvar for egen helse.

Anonymkode: 0f8a9...fe5

Hvordan vet du dette? Er du psykolog? Var du til stede hjemme hos meg da jeg var barn? 

Anonymkode: 9fb14...027

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du dette? Er du psykolog? Var du til stede hjemme hos meg da jeg var barn? 

Anonymkode: 9fb14...027

http://www.altomhelse.no/artikkel/depresjon-–-hjernens-hormoner-kontrollerer-følelsene-våre

Anonymkode: 0f8a9...fe5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jammen kjære deg, hva sa hun galt der da? Hun viser jo støtte.

Jeg tror det er på tide at du vurderer om du ubevisst har satt skylda for at du har det kjipt i hennes retning så du skal slippe å ta ansvar for egen helse. Det er faktisk ingen andre enn deg selv som kan gjøre at du får det bedre. Jobben må du selv ta.

Anonymkode: 0f8a9...fe5

Er det å vise støtte? Haha. Ok. Da er det der isåfall den største støtten jeg har fått av henne noen gang. Jeg skylder ikke på henne for at jeg har det kjipt. Jeg skylder på henne, pappa og mamma. Og nå vil de jeg skal glemme hvordan de var mot meg og later som alt er perfekt. Jeg kommer ikke over dette av meg selv. Jeg må ha hjelp. Det er ikke min feil hvordan jeg ble behandlet som barn. De hadde ikke kunnskap og forståelse for hvordan oppdra et følsomt/sensitivt barn. Og derfor er jeg på kjøret (mentalt sett) i dag. 

Les om emosjonell neglekt så forstår du og dere andre kanskje litt mer om hvordan jeg har det.

Anonymkode: 9fb14...027

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noen drittsekker som har svart i tråden. TS har hatt selvmordstanker, og tidligere fått kjeft av foreldre for å snakke om kjipe tanker. Så blir hun jammen meg kjeftet ned her også, i en sårbar situasjon. 

Du burde kanskje skrevet "ikke så Ok", men samtidig hadde f.eks min mor spurt "hva mener du?" Om jeg hadde skrevet "sånn passe" og ikke "bra". Spesielt om hun hadde visst at jeg ikke hadde det så bra i utgangspunktet. 

Anonymkode: 9c994...276

Takk for støtten😊

Som skrevet før, skjønner at dette er småtteri for andre normale mentalt oppegående folk. Jeg føler meg ikke som det nå. Og at det virker som jeg sutrer, er jeg enig i. 

Jeg aner ikke hvordan jeg snakker om følelser og hvordan gjøre dette riktig, fordi jeg alltid har blitt fortalt at jeg føler feil, overreagerer, blitt kjeftet på osv. Så ja, jeg trenger trening. Men for en som er deppa/nedfor så går man ikke rundt annonser det. Man har lyst til at noen skal forstå. 

En gang mamma fant meg gråtende på rommet mitt ble hun dritforbanna fordi jeg gråt og ikke ville bli med til bestemoren min som avtalt. Spurte ikke hvorfor jeg gråt, hun sa bare at jeg var en egoistisk drittunge som ikke ble med på besøk. Var kald som en fisk. Dette er en episode av mange, mange flere. Så det har nok preget meg. Blant mye annet. Men skal få hjelp så jeg slutter å klandre dem , og ikke blir en bitter sur gammel dame😉.

Anonymkode: 9fb14...027

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

http://www.altomhelse.no/artikkel/depresjon-–-hjernens-hormoner-kontrollerer-følelsene-våre

Anonymkode: 0f8a9...fe5

Du kaller meg et problem fordi jeg er deprimert? Og hvordan vet du at det ikke kan komme av behandlingen jeg har fått fra familien? Stemoren min kalte meg også et problem, egoistisk møkkaunge osv da jeg fortalte jeg var deprimert og at det var derfor jeg ikke svarte på mld osv. Aldri sagt unnskyld for det. Så det henger igjen. Jeg føler de som ser på meg som en byrde enda. Og en egoistisk drittunge. Selv om jeg aldri har spurt om penger eller hjelp av noe slag. Jo, én gang jeg spurte om de kunne hente meg et kvarter unna stedet vi bor fordi det ikke kom noe tog. Hadde så lite lyst å ringe, grua meg helt forferdelig. Da de kom var de dritsure og trodde jeg løy og kalte meg litt av hvert da også. Så, ja. Er nok litt av hvert som har preget meg. I tillegg til at jeg er en følsom person. 

Anonymkode: 9fb14...027

[AnonymBruker]

Det her minner veldig om meg og min oppvekst. 

Anonymkode: 9fb14...027