fattige familier og barn - min erfaring

[AnonymBruker]

La oss være enige i at det er sårt for barn å skille seg ut. At barn ikke får være med på  ting som andre barn gjør pga økonomi er vanskelig. At ikke foreldrene klarer å styre pengene er ofte problemet og det går gjerne i arv har jeg sett. Fattige er tapere på alle arenaer idag.

Anonymkode: cc75c...7da

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går vel mer på det at en ikke bør få så mange barn om en ikke har råd til å gi dem god livskvrlitet da!

Anonymkode: 93ed3...e8d

Men nå er det jo sånn at unger ikke kan stappes inn igjen retroaktivt når livet endrer seg. 

Anonymkode: a0962...a5e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hm... Jeg har muligens ordlagt meg noe feil .... Barn som ikke får spist seg mette og som ikke har klær eller tak over hodet! Som har det vondt! Det må man gjøre noe med!  

Men en forventning eller tanke om at det er synd på barna  som ikke får reist til utlandet  eller går med billige klær! Det synes jeg at vi bør kunne leve med og, og vri litt på holdningen til at noen har bedre råd enn andre. Ja, i Norge synes jeg at skatter og avgifter er nødvendig for å opprettholde trygdeytelse, bedre helsetjenestene og eldreomsorg... Jeg synes ikke at uføretrygdede nødvendigvis bør få høyere trygd men heller at det øremerkes penger til  aktiviteter for barn som noen foreslo over her😊

Anonymkode: 41255...ac1

Har naboer som er full i verdier og har veldig stor lønn.Begge to.

De kjører en gammel bil. Den går og funker som bare det. Har ikke sett ungene i dyre merkeklær. Den eldste må jobbe i sommer i bedriften.  Han skal studere i Oslo, og da trenger han penger. Han har trål Finn lenge,for å finne seg et billig sted å bo. Det ble bofellesskap.

De lever ikke annerledes enn andre. 

Og de lærer ungene verdien av penger.

Så lykken kommer ikke med penger. Ingen veske,genser vil gi deg lykke.

 

Anonymkode: 375cb...bcd

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med min mor,som var barn under krigen.

Hun definerer ikke oppveksten under krigen,og etterkrigstiden som de var fattige.

Det var ingenting å få kjøpt. De fikk lapper når de skulle ha noe å kjøpe. De spiste fisk 7 d i uken,da de hadde tilgang på det. 

En tante fikk tak i litt stoff,så min mormor sydde kjole til henne. De manglet alt. Livet og dagene gikk. De hadde tak over hodet,og mat. Mye manglet de,men kreativitet satt i.

Ikke et ord om fattig. 

I dag er det blitt sånn at unger er fattige om de ikke får ny mobil, sydenreiser, dyre klær.

De aner ikke hva fattig er,og ordet fattig blir misbrukt hele tiden

Du er ikke fattig om du ikke kan reise til Syden. 

Luxusfellen viser oss hvilke prioriteringer som er blant folk. De betaler på kreditt et tomt liv. Er de på luxusfellen fattige?de som er i ferd med å miste hus og bil,plassen i bhg for ungen?nei, de er ikke fattige. De har feilprioritert. Kjøpt seg fasader på kreditt.

Ei som skrev i går. De hadde ikke bil i hennes oppvekst på 70 tallet. Det var vanlig fremkomstmiddel. Nei, på den tiden brukte folk tog og buss.  Bilsalget ble sluppet løs først på 60 tallet Norge.  Så skal hun innbille folk at hun er fra fattige kår.

Anonymkode: 375cb...bcd

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å ha dårlig råd/være fattig i et rikt land som Norge. Og det handler ofte om å ha for lite penger, ikke at man er dårlig med å disponere dem. Som flere skriver her, så var forskjellene mindre før. Jeg var heller aldri på ferie som barn, men det var null problem. Det var bare sånn det var, og det var helt vanlig der jeg bodde. De fleste hadde gårder og hadde derfor aldri ferie. Hele sommeren ble tilbrakt på fjellet. Vi hadde nok ikke råd heller, men det var underordnet og ikke tema. 

Rikdommen i Norge har økt veldig de siste årene og de som ikke kan ta del i den festen får merke det mye mer enn min generasjon gjorde. Det er på en måte et stort i-landsproblem at familier ikke kan dra på fancy ferier til eksotiske reisemål. Men for barna aldri kan ta del av dette, er det selvfølgelig veldig vondt. Jeg kjenner til og med familier med ok råd som reiser på utenlandsferier rett som det er. Men de bor i strøk der de fleste har så sykt mye penger at det ikke er bra nok om man ikke kan dra på impuls til fasjonable luksusdestinasjoner. 

Anonymkode: 8d0f7...db4

[AnonymBruker]

Før jeg kan ta dette alvorlig, så må folk sette seg inn i hva fattigdom egentlig er.

At unger på lik linje med naboens barn, kan dra på impulsturer,sydenferie har ingenting med fattigdom å gjøre.

At unger ikke kan få jeans til 1500 kr, eller skolesekk til store summer...har ingenting med fattigdom å gjøre.

 

Anonymkode: 375cb...bcd

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å ha dårlig råd/være fattig i et rikt land som Norge. Og det handler ofte om å ha for lite penger, ikke at man er dårlig med å disponere dem. Som flere skriver her, så var forskjellene mindre før. Jeg var heller aldri på ferie som barn, men det var null problem. Det var bare sånn det var, og det var helt vanlig der jeg bodde. De fleste hadde gårder og hadde derfor aldri ferie. Hele sommeren ble tilbrakt på fjellet. Vi hadde nok ikke råd heller, men det var underordnet og ikke tema. 

Rikdommen i Norge har økt veldig de siste årene og de som ikke kan ta del i den festen får merke det mye mer enn min generasjon gjorde. Det er på en måte et stort i-landsproblem at familier ikke kan dra på fancy ferier til eksotiske reisemål. Men for barna aldri kan ta del av dette, er det selvfølgelig veldig vondt. Jeg kjenner til og med familier med ok råd som reiser på utenlandsferier rett som det er. Men de bor i strøk der de fleste har så sykt mye penger at det ikke er bra nok om man ikke kan dra på impuls til fasjonable luksusdestinasjoner. 

Anonymkode: 8d0f7...db4

Da får de flytte til nabolag hvor folk ikke bryr seg så himla mye om hvor mye naboene drar på ferie. Uansett, de der folkene er ikke fattige. De har penger til å betale regningene i tide og mat på bordet.

[Gjest O.G.]

De folkene jeg ser sliter med penger blandt meg er folk som er single og har ansvaret for unger i skolealder. 

[AnonymBruker]

Man er da ikke fattig fordi man ikke har råd til en sydenferie, den nyeste iphonen eller egen bolig i tidlig 20-årene. De som hevder at de er fattige på dette grunnlaget trenger jammen meg å få øynene opp for hvordan verden virkelig er og at de aller fleste i Norge sitter mye bedre i det økonomisk enn nesten hele verdens befolkning. Vi har gratis utdanning, gratis helsevesen og også et trygdesystem som sikrer deg dersom man blir syk, varig syk, arbeidsledig, og også for de som bare driver dank. Jeg mener ikke at man ikke skal få lov til å klage over noe fordi andre har det verre, men jeg synes rett og slett det er hårreisende at man hevder at man er fattig når man har mat på bordet hver dag og lever i et av de beste landene i verden der du får penger for å utdanne deg og du aldri trenger å måtte avse medisinsk behandling fordi du ikke har råd. 

Anonymkode: 1ea16...aa3

[AnonymBruker]

Ikke alle har mat på bordet hver dag i norge. Jeg har ikke råda til skikkelig middag hver dag. Alt ned til minimal. Man har ikke kjøttdeig til spaghetti ,bacon på pannekaken.. å kjøpe en korg jordbær er utenkelig ,koster like mye som middagsbudskjettet den dagen .. Tror ingen kan skjønne hvordan det er å leve sånn.. og jeg tror ingen av oss forventer syndentur . Men en liten tur vekk i norge og gjør noe skikkelig gøy. Og kan få slippe å sei nei som man må gjør resten av året.

Anonymkode: 8dea3...f49

[Måbarefåsiat...]

Hvor lærer barna at det er greit å se ned på unger som ikke har iPhone? Det tror jeg vi alle vet.
Min sønn er kjempefrustrert, men vi kjøper ikke epleskrotter - uansett. Han har en flott telefon som funker til alt han trenger og enda litt til.
Vi er ikke fattige, men kan ikke fyre sigaren med pengesedler. Vi reiser ikke på sydenferie hvert år, men han får dra på alt som har med fritidsaktiviteten hans å gjøre.
Lær unger verdier og romslighet!

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle har mat på bordet hver dag i norge. Jeg har ikke råda til skikkelig middag hver dag. Alt ned til minimal. Man har ikke kjøttdeig til spaghetti ,bacon på pannekaken.. å kjøpe en korg jordbær er utenkelig ,koster like mye som middagsbudskjettet den dagen .. Tror ingen kan skjønne hvordan det er å leve sånn.. og jeg tror ingen av oss forventer syndentur . Men en liten tur vekk i norge og gjør noe skikkelig gøy. Og kan få slippe å sei nei som man må gjør resten av året.

Anonymkode: 8dea3...f49

Jeg sier ikke at jeg ikke tror på deg, men jeg har enda til gode å se et faktisk budsjett satt opp fra disse som påstår de ikke har råd til mat. Hva er livssituasjonen, hvilke inntekter har man og hvilke utgifter.Først da går det an å diskutere, ellers blir det bare påstander.

Anonymkode: 995b1...867

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Statistisk sentralbyrå sier at gjennomsnitt inntekt etter skatt er kr, 70.000,-. når 2 foreldre er i jobb og har 2 barn skolepliktig alder. Sjekk selv .

Anonymkode: cc75c...7da

Når begge foreldre er i jobb ja og de dessuten har bare to barn, men det er da uhyre sjelden at det er disse familiene som sliter med fattigdom.

Anonymkode: 33b83...9fe

[AnonymBruker]

Jeg tenker over min oppvekst.  Var vi fattig? Ikke et tema engang. 

Jeg hadde aldri egen sykkel. Det var ikke penger til det. Mor kan aldri huske jeg ble "sur" av den grunn. Fikk låne naboen sin innimellom. Skiene mine hadde jeg til jeg flyttet hjemmefra. Jeg vokste vel fra de, men de var gode nok.

Ferie? Mine foreldre hadde bygd hus. De hadde langsiktige planer.

Vi tok tog/ buss til slektninger noen ganger. Vi gledet oss til det. Vi jobbet hele ferien. Hjalp til med slottene eller plukket bær. I høstferien plukket vi poteter.  Vi så frem til dette.

Når vi kom til slektninger var det ikke eget rom til alle. Vi lå på flatsenger, stuet sammen

Husker godt vår skikkelige påskeferie. Far hadde fått ny jobb,mor hadde begynt i jobb. Bil skulle det spares til. Ikke låne alle pengene. Vi tok tog til et kjent skisted.dro med oss ski og alt som var. Tenk.3 netter på hotell. Vi lagde mat på rommet. De betalte ikke for frokost. Vi spiste frokost på rommet. Vi spiste ikke middag på hotellet heller. De hadde funnet en billig kafé i bygden. Tenk påsketur da.

 

Anonymkode: 375cb...bcd

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke at jeg ikke tror på deg, men jeg har enda til gode å se et faktisk budsjett satt opp fra disse som påstår de ikke har råd til mat. Hva er livssituasjonen, hvilke inntekter har man og hvilke utgifter.Først da går det an å diskutere, ellers blir det bare påstander.

Anonymkode: 995b1...867

Ja dette vil jeg også høre mer om

Anonymkode: e6e57...cbc

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle har mat på bordet hver dag i norge. Jeg har ikke råda til skikkelig middag hver dag. Alt ned til minimal. Man har ikke kjøttdeig til spaghetti ,bacon på pannekaken.. å kjøpe en korg jordbær er utenkelig ,koster like mye som middagsbudskjettet den dagen .. Tror ingen kan skjønne hvordan det er å leve sånn.. og jeg tror ingen av oss forventer syndentur . Men en liten tur vekk i norge og gjør noe skikkelig gøy. Og kan få slippe å sei nei som man må gjør resten av året.

Anonymkode: 8dea3...f49

Fortell mer om din situasjon? 

Anonymkode: e6e57...cbc

[Tillion]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Før jeg kan ta dette alvorlig, så må folk sette seg inn i hva fattigdom egentlig er.

At unger på lik linje med naboens barn, kan dra på impulsturer,sydenferie har ingenting med fattigdom å gjøre.

At unger ikke kan få jeans til 1500 kr, eller skolesekk til store summer...har ingenting med fattigdom å gjøre.

 

Anonymkode: 375cb...bcd

Blir alltid surr når noen snakker om relativ fattigdom og andre snakker om absolutt fattigdom, men begge deler er viktig å snakke om når det faktisk har blitt et "samfunnsproblem" at ikke alle barnefamilier har råd til sydenferie og fine klær. At det eksisterer absolutt fattigdom er åpenbart et stort problem, men når verdigrunnlaget til hele landet skakkjøres i takt med medianinntekten (som styrer grensa for relativ fattigdom) vil jeg påstå det også er ganske problematisk.

[Blodets rett]

På 14.7.2017 den 23.20, AnonymBruker skrev:

Det ble ikke definert som fattigdom på 70 tallet. Det var likt for alle i arbeiderklassen.  Selvsagt mindre å rutte med,når det var en forsørger. På 70 tallet gikk kvinnene fra mennene. Fikk skilsmisse,  uten at det var spesielt lengre. På 70 tallet var fastegene gratis.Fotograf var veldig dyrt. Folk tok heller ikke bilder i utide. En filmrull varte hele sommeren. Det var dyrt å fremkalle. Det var ikke forbrukslån som det er i dag. Det var lite butikker, det var spesialbutikker. Møbelbutikk solgte like møbler til alle. Vi hadde ikke den klesinporten som et i dag heller. Bil var fraværene? Ingen rundt der vi bodde hadde bil. Vi tok tog og buss. Vi gikk til butikken. Det var ingen som tenkte at dette var fattigdom. I 83 fikk vi bil. En 10 år gammel Opel.  Det skyldes at mor kom ut i jobb også. Så jeg tror ikke du er vokst opp i fattigdom.

 

Anonymkode: 375cb...bcd

Problemet er bare at fattigdom ikke er en absolutt størrelse. Fattigdom er relativt i forhold til hva du har i forhold til de andre i samfunnet hvor du lever.

 

[Blodets rett]

På 14.7.2017 den 23.20, AnonymBruker skrev:

Går vel mer på det at en ikke bør få så mange barn om en ikke har råd til å gi dem god livskvrlitet da!

Anonymkode: 93ed3...e8d

Resurssvake menn får færre barn i velferdsstaten Norge enn de gjør i det mer eller mindre velferdsstatsløse USA. Bare sånn til etterretning.

 

[Blodets rett]

16 timer siden, jenta7 skrev:

Men hvorfor skal det være skam å være fattig. Og hvorfor folk som faktisk jobber og får lav lønn skal kalles fattige. 

I stedet for å spørre hvorfor det skal være skam at du er fattig, så bør du spørre hvorfor du skal være fattig.