Gå til innhold

Mild psykisk sykdom og graviditet - erfaringer


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man får ikke behandling hvis man ikke er syk nok. Det er altfor lite ressurser tilgjengelig i psykisk helsevesen i Norge. Jeg har diagnosen moderat depresjon med generalisert angst og panikkanfall, og måtte kjempe i tre år før DPS tok meg inn! Tre henvisninger før de anså meg som syk nok til å få hjelp. 

Men jeg skjønner ikke helt, du sier ingen av de kjenner deg? Går du ikke i behandling? Har du kun hatt en time med psykologen? De kjenner jo sykdomsbildet ditt, både via henvisning og ved å ha snakket med deg. 

Ellers kan jeg nevne at jeg selv har barn og ser jo at det påvirker barnet at jeg har perioder som går opp og ned. Hadde ikke disse lidelsene da jeg gikk gravid og fikk barnet, så jeg vet ikke hvordan selve graviditeten påvirker. Men når du er så syk at du går til behandling ville jeg ventet og snakket mer om det. Jeg har aldri blitt frarådet flere barn pga min psykiske helse. 

Anonymkode: dab21...81c

Takk for tilbakemelding :) Det er trist at det tok så lang tid for deg, men jeg har ikke samme erfaring. Jeg ble diagnostisert for over 3 år siden etter en del angst og fikk utrolig god hjelp med en gang. Jeg gikk til fastlegen og fortalte om angsten og hun henviste meg rett til DPS og jeg fikk akutttime dagen etter. Der fikk jeg gode råd og fikk medisiner som også hjalp meg å sove. Jeg gikk deretter til behandling i et halvt år, der jeg fikk diagnose og har siden bare gått til oppfølging hos fastlegen. Jeg har aldri vært sykemeldt og fungerer godt i hverdagen. Akkurat nå har jeg kun vært inne på DPS for å nettopp spørre om graviditet, ikke for ny behandling :) Hun jeg gikk i behandling til for 3 år siden jobber der ikke lenger, og fastlege har jeg byttet fra den jeg hadde for 3 år siden. Jeg går veldig sjelden til lege. Jeg gikk til lege for flere måneder for å spørre litt rundt medisiner. Fastlege visste ikke, som henviste meg til DPS, der fikk jeg snakke med en psykolog som måtte spørre en lege-kollega om medisinene. Fikk tilslutt svar på at det var uproblematisk å bruke medisinene. Det jeg reagerte på var at alle tre måtte nevne noe om at graviditet og psykisk sykdom ikke var anbefalt. De sa alle at "det er jeg pålagt å si". Jeg bestiller ihvertfall ny tid for å spørre mer rundt dette, hvis ingen andre har fått samme informasjon som meg.  

 

 

Anonymkode: c4e95...743

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du skriver at du følger legens råd med å fortsette med medisin for søvn, trur du de tuller med å fraråde deg å bli mor for "bare å si det"? Det trur ikke jeg.

Det høres ut som du har bestemt deg for å følge hva du selv ønsker, men barnevernet vil nok bli koblet inn. Tenk om i verste fall at du blir fratatt barnet? Tør du virkelig ta sjansen på det?

AnonymBruker
Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Skjønner at mange henger seg opp i at jeg "må være sykere enn jeg sier", men værsåsnill å ta utgangspunkt i at jeg snakker sant og ber om erfaringer fra de som har vært gjennom det samme. :) 

Merk at her er IKKE snakk om at jeg har blitt frarådet å få barn på noen som helst måte. Her er det snakk om selve det å være gravid og at det er for stor påkjenning. Det er ingen som betviler at jeg kan tilby et godt hjem til et barn. Beklager hvis det var uklart, men det er selve gravidtiten som er blitt diskutert med lege, ikke evne til å passe barn :) 

Anonymkode: c4e95...743

Graviditet er jo en påkjenning også for psykisk friske. Jeg kan ikke helt skjønne hvordan de skal kunne fraråde det? Skjønner egentlig ikke hvorfor du har spurt heller, hvis du er så frisk som du sier?

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemelding :) Det er trist at det tok så lang tid for deg, men jeg har ikke samme erfaring. Jeg ble diagnostisert for over 3 år siden etter en del angst og fikk utrolig god hjelp med en gang. Jeg gikk til fastlegen og fortalte om angsten og hun henviste meg rett til DPS og jeg fikk akutttime dagen etter. Der fikk jeg gode råd og fikk medisiner som også hjalp meg å sove. Jeg gikk deretter til behandling i et halvt år, der jeg fikk diagnose og har siden bare gått til oppfølging hos fastlegen. Jeg har aldri vært sykemeldt og fungerer godt i hverdagen. Akkurat nå har jeg kun vært inne på DPS for å nettopp spørre om graviditet, ikke for ny behandling :) Hun jeg gikk i behandling til for 3 år siden jobber der ikke lenger, og fastlege har jeg byttet fra den jeg hadde for 3 år siden. Jeg går veldig sjelden til lege. Jeg gikk til lege for flere måneder for å spørre litt rundt medisiner. Fastlege visste ikke, som henviste meg til DPS, der fikk jeg snakke med en psykolog som måtte spørre en lege-kollega om medisinene. Fikk tilslutt svar på at det var uproblematisk å bruke medisinene. Det jeg reagerte på var at alle tre måtte nevne noe om at graviditet og psykisk sykdom ikke var anbefalt. De sa alle at "det er jeg pålagt å si". Jeg bestiller ihvertfall ny tid for å spørre mer rundt dette, hvis ingen andre har fått samme informasjon som meg.  

 

 

Anonymkode: c4e95...743

Hvorfor kontaktet du DPS for å spørre om dette? Jeg ville laget min egen test. Fungerer jeg uten medisiner = graviditet ok. Når du går på så milde medisiner at de kan brukes under graviditet så bør jo det gå fint? Ta det selvsagt opp med lege før du slutter. Anbfaler deg også å bytte fastlege, en fastlege skal kunne svare på sånne ting. 

Har ellers aldri hørt at de er pålagt å fraråde noe sånt. Men klart, når de ikke kjenner deg tør de vel ikke annet. Synes hele spørsmålet ditt blir rart og unødvendig når du er så frisk. Og ikke minst at du må ha en veldig tafatt fastlege.

Anonymkode: dab21...81c

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har selv en bipolar lidelse type 2. Har slitt psykisk i mange år, men har de siste to årene hatt det veldig bra pga god oppfølging fra fastlege, psykolog og en medisinering som fungerer. Jeg er i dag 6 uker på vei. Graviditeten er planlagt og ingen av mine behandlere har anbefalt meg og ikke få barn. Nå kjenner mine behandlere meg veldig godt etter mange års sammarbeid, men hvis de hadde frarådet graviditet ville jeg nok hørt på de.

Anonymkode: 88f55...832

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvis du er så lite syk som du sier så ser jeg ikke problemet. 

Jeg sliter med angst og til tider lette depresjoner. Har i lange perioder selvmordstanker, men har aldri prøvd. Jeg gikk ikke til lege med dette før jeg var godt voksen, fordi jeg rett og slett ikke forsto at jeg hadde problemer. Jeg trodde det var helt normalt. Så jeg fikk barn før jeg ba om hjelp. For min del så har det ikke vært noe problem å ha barn, det har heller hjulpet meg. Nå må jeg komme meg ut, jeg må opp og gjøre ting hver dag og jeg har fått noe å leve for. 

Anonymkode: 39077...979

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har også blitt frarådet å bli gravid da jeg var langt nede ved depresjon og jeg forstår veldig godt nå hvorfor jeg fikk en slik tilbakemelding fra psyk den gang. Ofte ser en ikke helt selv hvor langt nede en er og hvor mye depresjon går ut over både barn og mann. Jeg var uansett enig og ønsket ikke barn den gang så det gjorde ikke meg noe om jeg fikk en slik beskjed men forstår at det kan føles veldig sårt om det er noe du ønsker deg. Det kan kanskje fungere som et insentiv til å prøve å bli så frisk som mulig? 

Anonymkode: 128cd...516

Gjest lillagubban
Skrevet

TS her :)

 

Takk for alle svar. Jeg skjønner at jeg kanskje var litt kraftig i utrykket i første innlegg. Det er ingen måte slik at jeg går jevnlig i terapi til mange leger og har fått beskjed om å ikke få barn av behandlere. Det er jeg selv som har hatt lyst å gjøre alt riktig og spurte lege i god tid i forveien om det er noe spesielt jeg må tenke på i forhold til medisinene og graviditet. Det står i pakningsvedlegget at medisinene kun skal brukes ved samråd av lege under graviditeten, det var derfor jeg spurte. Det var problematisk å ta medisinene fordi det er så lav dose i flg lege. Jeg var helt forberedt på å måtte slutte. Jeg har slitt med søvn hele livet, så klarte meg jo uten medisiner i 27 år, men de gjør jo livet hakket enklere, så det er jo fint at jeg kan fortsette. Det jeg var overrasket over var at de la så mye vekt på at man ikke bør bli gravid ved psykisk lidelse pga påkjenning for kroppen. Som en annen nevnte er jo graviditet en påkjenning for alle sine kropper. Jeg syntes bare at som en som kommer til legen og prøver å gjøre alt "etter boka", så var det en rar beskjed å få, og ikke det jeg forventet. Jeg gleder meg til å bli gravid, og det la litt demper på gleden å få det som "råd" når jeg spør. 

Jeg føler meg ikke psyk, jeg gikk til lege i utgangspunktet pga angstepisoder for tre år siden som jeg ikke kjenner mye på i dag. Hvis jeg ikke tar medisinene så ligger jeg våken om natten med kvernetanker som kan utvikle seg til angst igjen, så  jeg foretrekker å ta de, men er på ingen måte nødt. Ellers blir jeg sliten av å være sosial, men jeg er introvert av type og trenger bare å lade batteriene litt. Føler ikke at det er noe av dette som er uforenlig med å være gravid. 

AnonymBruker
Skrevet
15 minutter siden, lillagubban skrev:

TS her :)

 

Takk for alle svar. Jeg skjønner at jeg kanskje var litt kraftig i utrykket i første innlegg. Det er ingen måte slik at jeg går jevnlig i terapi til mange leger og har fått beskjed om å ikke få barn av behandlere. Det er jeg selv som har hatt lyst å gjøre alt riktig og spurte lege i god tid i forveien om det er noe spesielt jeg må tenke på i forhold til medisinene og graviditet. Det står i pakningsvedlegget at medisinene kun skal brukes ved samråd av lege under graviditeten, det var derfor jeg spurte. Det var problematisk å ta medisinene fordi det er så lav dose i flg lege. Jeg var helt forberedt på å måtte slutte. Jeg har slitt med søvn hele livet, så klarte meg jo uten medisiner i 27 år, men de gjør jo livet hakket enklere, så det er jo fint at jeg kan fortsette. Det jeg var overrasket over var at de la så mye vekt på at man ikke bør bli gravid ved psykisk lidelse pga påkjenning for kroppen. Som en annen nevnte er jo graviditet en påkjenning for alle sine kropper. Jeg syntes bare at som en som kommer til legen og prøver å gjøre alt "etter boka", så var det en rar beskjed å få, og ikke det jeg forventet. Jeg gleder meg til å bli gravid, og det la litt demper på gleden å få det som "råd" når jeg spør. 

Jeg føler meg ikke psyk, jeg gikk til lege i utgangspunktet pga angstepisoder for tre år siden som jeg ikke kjenner mye på i dag. Hvis jeg ikke tar medisinene så ligger jeg våken om natten med kvernetanker som kan utvikle seg til angst igjen, så  jeg foretrekker å ta de, men er på ingen måte nødt. Ellers blir jeg sliten av å være sosial, men jeg er introvert av type og trenger bare å lade batteriene litt. Føler ikke at det er noe av dette som er uforenlig med å være gravid. 

Ja men så fint da 😀 Da er det jo bare å begynne å lage barn. Også er det kanskje greit å ikke smøre på så tykt i HI da hvis det ikke stemmer. Lykke til med babylaging og baby👍

Anonymkode: 64544...21b

  • Liker 1
Gjest lillagubban
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men så fint da 😀 Da er det jo bare å begynne å lage barn. Også er det kanskje greit å ikke smøre på så tykt i HI da hvis det ikke stemmer. Lykke til med babylaging og baby👍

Anonymkode: 64544...21b

Jeg følte ikke at jeg smurte så tjukt på egentlig, det var ihvertfall ikke med vilje! Jeg skal ihvertfall snakke med legen om det igjen. Jeg ble overraska over at alle legene på en måte "måtte" legge til en bisetning om at graviditet ikke anbefales. Jeg vet jo at kroppen forandrer seg under graviditet og at når man har forhistorie med psykisk lidelse så er det større sjanse for at det kan bli verre under graviditet. Så hadde nok heller forventet et "så bra du spør i god tid", enn bare få høre at det frarådes. Men nå har jo flere svart at de ikke har fått samme beskjed selv om de har psykisk lidelse, så jeg må nok spørre lege igjen. 

Takk, hvis ikke det er ironisk, vi gleder oss til babylaging. Men la litt demper på hele greia når hele tråden her ble full av trusler om barnevernet omtrent. :/

AnonymBruker
Skrevet
50 minutter siden, lillagubban skrev:

Jeg følte ikke at jeg smurte så tjukt på egentlig, det var ihvertfall ikke med vilje! Jeg skal ihvertfall snakke med legen om det igjen. Jeg ble overraska over at alle legene på en måte "måtte" legge til en bisetning om at graviditet ikke anbefales. Jeg vet jo at kroppen forandrer seg under graviditet og at når man har forhistorie med psykisk lidelse så er det større sjanse for at det kan bli verre under graviditet. Så hadde nok heller forventet et "så bra du spør i god tid", enn bare få høre at det frarådes. Men nå har jo flere svart at de ikke har fått samme beskjed selv om de har psykisk lidelse, så jeg må nok spørre lege igjen. 

Takk, hvis ikke det er ironisk, vi gleder oss til babylaging. Men la litt demper på hele greia når hele tråden her ble full av trusler om barnevernet omtrent. :/

Det er jo ikke rart. En person som for flere år siden gikk til behandling, og ikke er særlig syk lenger, trenger ikke spørre om det er forsvarlig med graviditet. Ergo ble hele hovedinnlegget basert på feil situasjon. Du er jo per definisjon frisk igjen, så hvorfor skulle noen måtte spørre om det da? Du spurte de om medisiner, og de slang på dette siden de ikke kjenner deg. Verre at fastlegen frarådet nå når du har delt mer info.

Husk også at det er farmasøyter som er spesialister på medisiner, det er de du burde spørre om en medisin er forenlig med graviditet. Gratis på apoteket! 

Anonymkode: dab21...81c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo faktisk ikke graviditeten som er mest slitsom, TS!! 

Det er å ha et barn som er slitsomt. Si alt du vil om samboer, men omtrent alle kvinner blir skuffet over manglende innsats fra mannen. 

Du skal jo klare å ha et barn. Og det er langt tøffere enn du kan forestille deg. 

Anonymkode: 5dd93...2a8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

De aller fleste mennesker i verden har ett eller annet som er litt hemmende i hverdagen. Noen har mye vondt i magen, noen er bipolare, har amputert ett bein, har søvnapne, er spillavhengig, røyker som en skorstein, har leddgikt, har ticks, har diabetes, osv osv. I forhold til mange andre føler jeg meg veldig frisk!

Det virker som du ikke ser alvorligheten i de tingene du nevner.

Anonymkode: 57977...5ff

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som du ikke ser alvorligheten i de tingene du nevner.

Anonymkode: 57977...5ff

Jo, selvfølgelig er tingene alvorlig, det er nettopp det jeg sier, at mange med mye mer alvorlige plager enn meg, og jeg føler meg heldig som ikke har noe som er mer hemmende enn det jeg har :)

 

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo faktisk ikke graviditeten som er mest slitsom, TS!! 

Det er å ha et barn som er slitsomt. Si alt du vil om samboer, men omtrent alle kvinner blir skuffet over manglende innsats fra mannen. 

Du skal jo klare å ha et barn. Og det er langt tøffere enn du kan forestille deg. 

Anonymkode: 5dd93...2a8

Ja, jeg er enig med det, selvfølgelig er det det å ha barn som blir slitsomt, men det bekymrer jeg meg ikke mer om enn hvermannsen. Jeg regner absolutt med å måtte kutte ut mye av det sosiale, hobbier og fritidsaktivitetene jeg gjør nå med barn, som alle andre. Jeg liker ansvar og liker å ha ting å gjøre. Jeg gleder meg masse til å finne ut akkurat hvor slitsomt det er :) Hvis ingen skal ha barn fordi det er slitsomt så blir det jo ikke barn :) nå er det graviditeten jeg spør om fordu det var det legen nevnte, at graviditeten sliter på kroppen. 

 

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke rart. En person som for flere år siden gikk til behandling, og ikke er særlig syk lenger, trenger ikke spørre om det er forsvarlig med graviditet. Ergo ble hele hovedinnlegget basert på feil situasjon. Du er jo per definisjon frisk igjen, så hvorfor skulle noen måtte spørre om det da? Du spurte de om medisiner, og de slang på dette siden de ikke kjenner deg. Verre at fastlegen frarådet nå når du har delt mer info.

Husk også at det er farmasøyter som er spesialister på medisiner, det er de du burde spørre om en medisin er forenlig med graviditet. Gratis på apoteket! 

Anonymkode: dab21...81c

Men,jeg bruker jo medisiner det står skal brukes i samråd med lege på pakningen. Selvfølgelig må jeg spørre om det da, selv om jeg føler meg frisk. Klart jeg kunne ha bare sluttet uten å spørre, men jeg ville jo gjøre ting "etter boka". Jeg burde kanskje ha spurt på apoteket, men tippet at de også hadde sagt at "det må du ta med legen". 

 

Ts

Anonymkode: c4e95...743

AnonymBruker
Skrevet

Dette høres underlig ut. Jeg tror ikke på historien din. Fagpersoner ville aldri frårådet graviditet når du går på c-preparater som er forlignelig med graviditet og ellers er frisk som en fisk. Det blir som om lege/behandler skulle slengt ut noe sånt til hvem som helst på gata. Vel finnes det mye uproffesjonelt helsepersonell, men ikke så mange på samme person. 

Anonymkode: c0446...80e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men,jeg bruker jo medisiner det står skal brukes i samråd med lege på pakningen. Selvfølgelig må jeg spørre om det da, selv om jeg føler meg frisk. Klart jeg kunne ha bare sluttet uten å spørre, men jeg ville jo gjøre ting "etter boka". Jeg burde kanskje ha spurt på apoteket, men tippet at de også hadde sagt at "det må du ta med legen". 

 

Ts

Anonymkode: c4e95...743

Selvsagt skal du spørre ja, og det gjorde du. Legen din klarte ikke svare, og burde selv kontaktet farmasøyt, eller vurdert selv. Bytt fastlege, og rådfør deg alltid med farmasøyter i tillegg! 

Selv ville jeg aldri tatt medisiner som kun skal brukes i samråd med lege under graviditet. Ikke når de er så lite viktige som du sier dine er. 

Anonymkode: dab21...81c

AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres underlig ut. Jeg tror ikke på historien din. Fagpersoner ville aldri frårådet graviditet når du går på c-preparater som er forlignelig med graviditet og ellers er frisk som en fisk. Det blir som om lege/behandler skulle slengt ut noe sånt til hvem som helst på gata. Vel finnes det mye uproffesjonelt helsepersonell, men ikke så mange på samme person. 

Anonymkode: c0446...80e

 

Hva er det du ikke tror på? :) Jeg sier ikke jeg er frisk som en fisk. Jeg går jo medisiner som jeg fungerer bra på :) Uten medisiner kan det være jeg hadde følt meg mindre frisk da jeg får lettere angst om jeg ikke får sove, men på medisiner føler jeg meg bra og jeg har lært gode strategier for å takle angst. :)

Igjen, jeg har ikke spurt noen direkte om "bør jeg bli gravid", jeg og samboer har jo for lengst følt oss klare. Legene har sagt det når jeg spør om de har noe råd om medisinering. Det er ikke leger som kjenner meg særlig godt men de har lest journal. Jeg forsto det på de som om at det var noe de måtte si, i forbindelse med at jeg spurte om råd om medisinering. Jeg trodde at flere kom til å ha lignende erfaring, men tydeligvis ikke, så som sagt må jeg ta en ny samtale med legen. Jeg er ikke spesielt fornøyd med svarene jeg får og føler det er veldig "samlebånd"-svar, uten at de er særlig interessert i å hjelpe.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt skal du spørre ja, og det gjorde du. Legen din klarte ikke svare, og burde selv kontaktet farmasøyt, eller vurdert selv. Bytt fastlege, og rådfør deg alltid med farmasøyter i tillegg! 

Selv ville jeg aldri tatt medisiner som kun skal brukes i samråd med lege under graviditet. Ikke når de er så lite viktige som du sier dine er. 

Anonymkode: dab21...81c

Selv om det er veldig lav dose og ikke et medikament det er knyttet særlig fare med å bruke i så lav dose, så er de jo viktige for at jeg føler meg bra. Uten må jeg jo regne med å slite oftere Jeg kommer meg jo gjennom det, men da vil jeg gjerne hatt litt støtte og råd fra lege. Jeg skulle gjerne byttet igjen, var kjempefornøyd med forrige lege, men har flyttet fylke og vil helst ha fastlege i nærområdet. :/

Anonymkode: c4e95...743

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva er det du ikke tror på? :) Jeg sier ikke jeg er frisk som en fisk. Jeg går jo medisiner som jeg fungerer bra på :) Uten medisiner kan det være jeg hadde følt meg mindre frisk da jeg får lettere angst om jeg ikke får sove, men på medisiner føler jeg meg bra og jeg har lært gode strategier for å takle angst. :)

Igjen, jeg har ikke spurt noen direkte om "bør jeg bli gravid", jeg og samboer har jo for lengst følt oss klare. Legene har sagt det når jeg spør om de har noe råd om medisinering. Det er ikke leger som kjenner meg særlig godt men de har lest journal. Jeg forsto det på de som om at det var noe de måtte si, i forbindelse med at jeg spurte om råd om medisinering. Jeg trodde at flere kom til å ha lignende erfaring, men tydeligvis ikke, så som sagt må jeg ta en ny samtale med legen. Jeg er ikke spesielt fornøyd med svarene jeg får og føler det er veldig "samlebånd"-svar, uten at de er særlig interessert i å hjelpe.

Selv om det er veldig lav dose og ikke et medikament det er knyttet særlig fare med å bruke i så lav dose, så er de jo viktige for at jeg føler meg bra. Uten må jeg jo regne med å slite oftere Jeg kommer meg jo gjennom det, men da vil jeg gjerne hatt litt støtte og råd fra lege. Jeg skulle gjerne byttet igjen, var kjempefornøyd med forrige lege, men har flyttet fylke og vil helst ha fastlege i nærområdet. :/

Anonymkode: c4e95...743

Jeg har vanskelig for å tro historien din fordi den ikke virker plausibelt og hvis det er sant, overdriver du din egen tilstand helt sykt.. Halve Norge får da angst eller depresjon en eller flere ganger i livet, de som har mer alvorlige angst og depresjonstilstander går gjerne på medisiner, men det er sjeldent ved lett angstlidelse som hos deg. Dessuten: de aller fleste friske folk får faktisk angst av lite søvn/lite mat eller etter en sen kveld med alkohol, det er helt normalt. Folk får hverken medisiner eller psykolog for sånt akkurat, selv om det det gjerne er greit at du går på søvnfremmende medisiner siden lite søvn går ut over fungering i hverdagen.

Jeg ser faktisk ikke hva problemet ditt er i forhold til barn utover vurderinger alle må ta, du virker helt normal bare svært usikker eller et eller annet siden du ber om lov til å bli gravid pga en lite alvorlig angstlidelse som ligger tilbake i tid. Det er absurd.. Ville sluttet på medisinene da det virker helt idiotisk å gå på angstmedisiner fordi du blir frynsete av lite søvn og ingen medisiner er gunstigst for et foster om ikke det går ut over mors helse å la være å ta dem. Husk at hvis du blir gravid vil du naturlig bli veldig trett i alle fall i starten (som også er den tiden fosteret er mest sårbart) å få et stort søvnbehov uansett og medisinene dine blir mest sannsynlig helt overflødig.

Anonymkode: c0446...80e

AnonymBruker
Skrevet
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vanskelig for å tro historien din fordi den ikke virker plausibelt og hvis det er sant, overdriver du din egen tilstand helt sykt.. Halve Norge får da angst eller depresjon en eller flere ganger i livet, de som har mer alvorlige angst og depresjonstilstander går gjerne på medisiner, men det er sjeldent ved lett angstlidelse som hos deg. Dessuten: de aller fleste friske folk får faktisk angst av lite søvn/lite mat eller etter en sen kveld med alkohol, det er helt normalt. Folk får hverken medisiner eller psykolog for sånt akkurat, selv om det det gjerne er greit at du går på søvnfremmende medisiner siden lite søvn går ut over fungering i hverdagen.

Jeg ser faktisk ikke hva problemet ditt er i forhold til barn utover vurderinger alle må ta, du virker helt normal bare svært usikker eller et eller annet siden du ber om lov til å bli gravid pga en lite alvorlig angstlidelse som ligger tilbake i tid. Det er absurd.. Ville sluttet på medisinene da det virker helt idiotisk å gå på angstmedisiner fordi du blir frynsete av lite søvn og ingen medisiner er gunstigst for et foster om ikke det går ut over mors helse å la være å ta dem. Husk at hvis du blir gravid vil du naturlig bli veldig trett i alle fall i starten (som også er den tiden fosteret er mest sårbart) å få et stort søvnbehov uansett og medisinene dine blir mest sannsynlig helt overflødig.

Anonymkode: c0446...80e

Jeg er enig med deg, jeg syntes ikke jeg har noe alvorlig sykdom, jeg skriver jo "mild" i overskriften også. Hva er det du mener jeg overdriver? Jeg enig i at "alle" opplever angst eller depresjon i livet, og føler ikke jeg er noe annerledes. Søvn har alltid vært vanskelig og søvnmangel er nok roten til mye. Jeg fungerer godt på de medisinene jeg tar, som først og fremst er for søvn og uro om kvelden. Jeg syntes at legene overdriver, men samtidig vil jeg jo høre på fagfolk. Jeg spør her fordi jeg fikk inntrykk fra de at det var vanlig å få beskjed om å ikke bli gravid uansett så lenge man har historie med psykisk sykdom, og ville ha erfaringer fra ekte folk. Jeg tar en ny samtale med lege. Jeg kommer ikke til å slutte å bruke medisiner fordi "en på Internett sa det", men skal ihvertfall ta det opp med legen igjen. Dette er jo ikke noe jeg må ta fast, men tar ved behov. 

Igjen, jeg har ikke bedt noen om lov å bli gravid, jeg spurte hva jeg må tenke på ift medisiner. Hadde aldri trodd de ville si noe i mot mitt ønske om å bli gravid.

ts 

Anonymkode: c4e95...743

AnonymBruker
Skrevet

Jeg må si jeg stusser over at 3 ulike fagpersoner fraråder deg å bli gravid - om helsen din er slik du beskriver.

Jeg kjenner mange, og har selv vært hos psykolog/DPS, enkelte har hatt spiseforstyrrelser i tillegg osv. Og ingenhar blitt frarådet av noen å få barn.

Jeg fikk tips av ei på DPS om å vente med forsøk på nummer 2 fordi vi var helt utmattet av søvndeprivasjon hele gjengen og hadde samlivsproblemer(når jeg selv sa at jeg ville vente lenge - hun er selv skilt og sa dette på et vis i den kontekst). 

Men uansett; min erfaring er at det blir verre under graviditet, og kan bli verre særskilt i småbarnsfasen om man går uten søvn lenge. For meg ble ikke angsten verre, det handlet litt om at jeg var for utmattet til å føle på noe som helst egentlig annet enn "la oss komme gjennom dagen". Det hadde litt å gjøre med at jeg har en kronisk sykdom som jeg opplevde ble forverret av graviditet(pga hormoner).

Jeg fikk også svangerskapsdepresjon, men vet ikke om dette var situasjonsbetinget av andre faktorer i livet mitt da. Angsten ble bedre etter jeg fikk barn, men så var aldri jeg innlagt/i kontakt med psykiater - og jeg trenger ikke medisinering.

Mulig en dag kommer da jeg også trenger medisiner selv om ting virker bra nå, men om 3 fagfolk frarådet meg å få barn så ville jeg kanskje spurt meg selv om virkelighetsoppfattelsen min var helt kurant.

Og så ville jeg oppsøkt en ny psykolog for vurdering - rett og slett bedt om en eller annen form for diagnose, og hvorvidt dette egnet seg til eksempelvis familieliv nå eller senere.

Jeg kan ikke tro at så mange fagfolk fraråder uten grunn, det har jeg rett og slett aldri hørt om utenom mer alvorlige tilfeller.

Men om disse tre fagfolkene tilfeldigvis var helt på bærtur, så handler jo dette om alvorlighetsgraden i sykdomsbildet ditt og hvordan du funker under stress. 

Forskningen tilsier at barn tar like stor skade av å vokse opp med foreldre som har alvorlige/moderate(altså krever ofte oppfølging) psykiske lidelser som med rusmisbrukere. Og ingen anbefaler rusmisbrukere å få barn.

Så igjen; dette handler om hvor i spekteret du er.

Man skal tåle søvnmangel og høyt stressnivå uten at det er betyr høy sannsynlighet for å havne i psykose/alvorlig depresjon/få langvarige episoder av SF/selvskading eller hvaenn man måtte slite med under langvarig stress.

Anonymkode: 21c5d...cc0

Gjest NotNaomi
Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Anonym av åpenbare grunner her :)

Er det noen her som har mild psykisk sykdom (eller annen sykdom som gjør deg sliten) som har fått barn og kan fortelle litt? 

Jeg lurer også på om det er andre som har opplevd å bli frarådet hos lege å bli gravid ved depresjon/angst? 

Både fastlege, psykolog og lege ved psykiatrisk har sagt at de fraråder graviditet. Jeg syntes det er ganske sårt! Jeg føler at jeg er godt egnet til å bli mor og har gledet meg lenge. Jeg sa til de at jeg føler meg klar og kommer ikke til å følge rådet. Jeg skjønner veldig godt at de må si det, for å ha sitt på det rene, men syntes også det er litt rart at de ikke kommer med andre råd. Tok jo kontakt for å få hjelp og støtte ved graviditet, men får bare råd om å ikke bli gravid. 

Jeg har en depresjon/angst-diagnose som jeg opplever som lite alvorlig. I hverdagen merker jeg at jeg blir sliten av å være sosial og sliter med å koble av og sove. Angsten har jeg blitt flink til å jobbe meg gjennom og overvinne. For å sove bruker jeg ikke-avhengighetsskapende medisin i veldig lav dose (lege beskrev dosen som "homeøpatisk"). Iflg lege er ikke medisinen skadelig for foster og kan brukes under graviditeten. Jeg er 31 år, jobber 100 prosent i fast jobb, har samboer, familie i nærheten som følger godt opp på begge sider og mange gode venner. Jeg er høyt utdannet, aldri brukt røyk/narkotika, aldri gjort noe kriminelt, drikker lite alkohol, er slank og aktiv, frisk kroppslig og jobber med barn til daglig. Jeg har aldri vurdert selvmord eller selvskading, aldri vært manisk, alltid hatt høy ansvarsfølelse og har full kontroll over meg selv. Samboer er veldig støttende og veldig god med barn. Jeg skjønner at graviditeten og hvordan den påvirker kroppen må jeg gjennom på egenhånd, men jeg føler meg jo klar for oppgaven. Jeg skjønner at graviditet er slitsomt,  men det er skal jo også være en positiv opplevelse og jeg er optimist. 

Tar gjerne i mot erfaringer med graviditet fra alle som har sykdom som gjør at man blir sliten! :) Håpet på litt hjelp fra lege, men ser ut til at jeg må finne ut litt på egenhånd!  

Anonymkode: c4e95...743

Når alle nevnte fraråder,ville ikke jeg kommet med eventuelle erfaringer. Du gir på en måte andre veldig stort ansvar her. Du har jo enda noen år og se an på. Jeg syns bare at disse tre (uavhengig av hverandre?) fraråder,bør du ta det til etterretning. 

Du har som sagt noen år til på deg,så mulig ting blir bedre/lettere?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...