Føler at jeg mister kontakten med vennene mine

[AnonymBruker]

Jeg har tre venner som jeg anser som mine nærmeste venner, to venninner og en venn. De er vel egentlig de eneste vennene jeg har. Vi er alle venner med hverandre. De to venninnene bor langt unna så de ser jeg bare et par ganger i året. Han som jeg er venn med bor 10 minutter unna, men likevel ser jeg han aldri mer enn en gang hver andre måned. Jeg prøver å avtale å møtes, men det passer aldri for han. Jeg har derfor sagt flere ganger at han bare må ta kontakt når det passer for han, men det er likevel veldig sjeldent at han tar initiativ til å møtes likevel. Vi har en gruppechat på messenger der vi alle har brukt å snakke sammen hver eneste dag, men nå i det siste har det ofte gått flere dager før noen sier noe og jeg merker at vi bare har mindre og mindre å snakke om. Dette merker jeg også når vi møtes, det er ikke som det har pleid å være og jeg føler at vi bare glir lengre og lengre fra hverandre for hver gang vi møtes. Vi har vært venner siden ungdomsskolen og er alle nå 23 år. Noen som har opplevd det samme? Er det noe jeg kan gjøre eller må jeg bare godta at vi holder på å vokse fra hverandre? 

Anonymkode: a287d...b93

[AnonymBruker]

Veldig, veldig normalt i alderen dere er i nå. Man vokser fra hverandre, man sees ikke daglig i forbindelse med skole eller andre aktiviteter.

Anonymkode: 55f88...08a

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tre venner som jeg anser som mine nærmeste venner, to venninner og en venn. De er vel egentlig de eneste vennene jeg har. Vi er alle venner med hverandre. De to venninnene bor langt unna så de ser jeg bare et par ganger i året. Han som jeg er venn med bor 10 minutter unna, men likevel ser jeg han aldri mer enn en gang hver andre måned. Jeg prøver å avtale å møtes, men det passer aldri for han. Jeg har derfor sagt flere ganger at han bare må ta kontakt når det passer for han, men det er likevel veldig sjeldent at han tar initiativ til å møtes likevel. Vi har en gruppechat på messenger der vi alle har brukt å snakke sammen hver eneste dag, men nå i det siste har det ofte gått flere dager før noen sier noe og jeg merker at vi bare har mindre og mindre å snakke om. Dette merker jeg også når vi møtes, det er ikke som det har pleid å være og jeg føler at vi bare glir lengre og lengre fra hverandre for hver gang vi møtes. Vi har vært venner siden ungdomsskolen og er alle nå 23 år. Noen som har opplevd det samme? Er det noe jeg kan gjøre eller må jeg bare godta at vi holder på å vokse fra hverandre? 

Anonymkode: a287d...b93

Det er vanlig å vokse i fra hverandre i fra ungdomskole til voksen alder tror jeg. Det kommer vel an på  

Anonymkode: 97217...41c

[AnonymBruker]

Det var det jeg tenkte. Veldig leit, men er vel ikke så mye å gjøre med det. 

Anonymkode: a287d...b93

[Neptunsnigel]

Eg vaks i frå alle mine venner etter endt skulegong. So flytta eg halve lande og har no ingen nye venner. Men har kone, barn, telefonsamband med eiga familie. Svigerfamilia vert besøkt eit par gongar i åre. Det er nok sosialisering på meg. Har og hund som er ein god venn, leve lenge på ein solid bamseklem frå ein firbeint. Står fritt til og finne på det meste eg vil åleine heile åre. Det gjer berre godt!

[ElineRB]

Det er vanlig at folk "vokser" fra hverandre. Ofte fordi folk glemmer det som ikke er rett forrand dem. Jeg hadde noen venner fra uskolen som jeg har kjent på i flere år at jeg har savnet. Jeg flyttet til en ny by og var kjeldent "hjemme" på besøk.  Vi går alle på skole, har jobb, fått barn eller noe annet som tar opp tiden vår. For ikke så lenge siden sendte jeg de melding på facbook, sa at jeg ikke hadde mulighet til å reise "hjem" i sommer og derfor ikke fikk mulighet til å se de, men at jeg savnet dem og gjerne ville ringe de en dag det passet for å høre hvordan det gikk med de. Jeg har fått utelukkende positive svar. De har savnet meg også! Men de viste heller ikke helt hva de skulle gjøre for å holde kontakt. Nå ringes vi gjerne en gang i mnd og snakker i flere timer. Kjempe koselig! Annbefaler deg å gjøre det samme Masse lykke til <3