Jeg klarer bare ikke å få det til å stemme, at jeg aldri mer hører fra han!

[AnonymBruker]

En fyr jeg liker. Men pga lidelsen jeg har psykisk har jeg oppført meg uintressert. Jeg jobber intenst med meg selv og kan se på meldingene vi sendte oss imellom, at jeg ville svart annerledes i dag. Sist han kontaktet meg var for en mnd siden. Da ble jeg sur for at han skrev et kompliment til meg. Jeg tok det som skjult spydighet fra han, fordi jeg er tillært at "menn kaller kvinner slike ting for å få kvinnen til å tro at hun er noe bra". Han vet ikke om følelsene mine. Jeg vet ikke hva han føler, hvorfor han har giddet å ta kontakt eller hvorfor..ja.

men den siste meldingen har han ikke sett. Han visste kanskje ikke hva han skulle svare, og merket den mest sannsynlig som lest uten at jeg skulle se at den var lest. Han har likt bilder av meg i ettertid. Saken er at han har byttet jobb. Vi jobber innenfor det samme, ogjeg har ferie nå. Han har skiftet stilling, så jeg er egentlig avhengig av at han tar kontakt for å treffes, ellers må jeg gjøre det og det tør jeg ikke!:( men jeg klarer bare ikke å få det til å stemme, at vi aldri skal se hvernadre igjen heller....

 

Anonymkode: d16c1...a08

[Gjest NotNaomi]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En fyr jeg liker. Men pga lidelsen jeg har psykisk har jeg oppført meg uintressert. Jeg jobber intenst med meg selv og kan se på meldingene vi sendte oss imellom, at jeg ville svart annerledes i dag. Sist han kontaktet meg var for en mnd siden. Da ble jeg sur for at han skrev et kompliment til meg. Jeg tok det som skjult spydighet fra han, fordi jeg er tillært at "menn kaller kvinner slike ting for å få kvinnen til å tro at hun er noe bra". Han vet ikke om følelsene mine. Jeg vet ikke hva han føler, hvorfor han har giddet å ta kontakt eller hvorfor..ja.

men den siste meldingen har han ikke sett. Han visste kanskje ikke hva han skulle svare, og merket den mest sannsynlig som lest uten at jeg skulle se at den var lest. Han har likt bilder av meg i ettertid. Saken er at han har byttet jobb. Vi jobber innenfor det samme, ogjeg har ferie nå. Han har skiftet stilling, så jeg er egentlig avhengig av at han tar kontakt for å treffes, ellers må jeg gjøre det og det tør jeg ikke!:( men jeg klarer bare ikke å få det til å stemme, at vi aldri skal se hvernadre igjen heller....

 

Anonymkode: d16c1...a08

Altså. Du må bare ta kontakt! Ring ham. Ellers skjer jo ingenting. Og du vil angre i lange tider. Så,enten jobber du med deg selv nå. Eller du jobber med angsten i lang tid framover. Hva er best og verst? :-)

Ps. Ikke angsten! Men angeren.

Endret 10. juli 2017 av NotNaomi

[AnonymBruker]

Dette er det mest fornuftige innspillet du kommer til å få. Glem fyren. Oppsøk hjelp om du ikke alt har hjelp. Jobb med deg selv noen år. Møt mennesker som er ok på en ok måte. Selvsagt går fyren når han blir psykisk trakasert av deg - det er ikke sunt å finne seg i sånn, uansett grunn du har. En grunn er nemlig en grunn og aldri en unskyldning. Trakasering er trakasering.  

Lag pannekaker, ts. Ikke plag fyren igjen.

Anonymkode: 703ce...b59

Endret 11. juli 2017 av Edie
Ryddet for slettet innhold i sitat. Edie, mod.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det mest fornuftige innspillet du kommer til å få. Glem fyren. Oppsøk hjelp om du ikke alt har hjelp. Jobb med deg selv noen år. Møt mennesker som er ok på en ok måte. Selvsagt går fyren når han blir psykisk trakasert av deg - det er ikke sunt å finne seg i sånn, uansett grunn du har. En grunn er nemlig en grunn og aldri en unskyldning. Trakasering er trakasering.  

Lag pannekaker, ts. Ikke plag fyren igjen.

Anonymkode: 703ce...b59

Uansett grunn jeg har, til å trakassere han mener du?

Mener du her at jeg har funnet meg i går mye fra han eller at han ikke burde finne seg i min oppførsel? 

Anonymkode: d16c1...a08

[AnonymBruker]

Dessuten klarer jeg ikke å glemme noen (på kommando).  Mine følelser må gå over, noe de sålangt har gjort etter ca 3 år. Ofte fordi en ny har dukket opp

Anonymkode: d16c1...a08

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det mest fornuftige innspillet du kommer til å få. Glem fyren. Oppsøk hjelp om du ikke alt har hjelp. Jobb med deg selv noen år. Møt mennesker som er ok på en ok måte. Selvsagt går fyren når han blir psykisk trakasert av deg - det er ikke sunt å finne seg i sånn, uansett grunn du har. En grunn er nemlig en grunn og aldri en unskyldning. Trakasering er trakasering.  

Lag pannekaker, ts. Ikke plag fyren igjen.

Anonymkode: 703ce...b59

Hvor mener du at TS har trakasert? (hvis jeg tolker svaret ditt riktig)

Anonymkode: 3ef11...51c

[AnonymBruker]

Noen ganger er det kanskje best å akseptere at ting ikke ble som man hadde tenkt. Mest for sin egen del, for det blir fort slitsomt å leve i fortiden følelsesmessig. Det vet jeg desverre en del om. Vet ikke om du er ute etter noen råd TS, men mitt er å prøve å jobbe med deg selv mest mulig og få en slags mening i livshistorien sånn at det blir lettere å akseptere og gå videre.

Anonymkode: ed88b...ad0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger er det kanskje best å akseptere at ting ikke ble som man hadde tenkt. Mest for sin egen del, for det blir fort slitsomt å leve i fortiden følelsesmessig. Det vet jeg desverre en del om. Vet ikke om du er ute etter noen råd TS, men mitt er å prøve å jobbe med deg selv mest mulig og få en slags mening i livshistorien sånn at det blir lettere å akseptere og gå videre.

Anonymkode: ed88b...ad0

IGJEN er jeg den som har plassen "utenfor".  Jeg turte ikke å møte ham fordi jeg var redd for å bekrefte at jeg ikke er bra nok. At jeg er kjedelig eller om vi skulle finne på å bli mer close. Jeg hadde også tenkt konstant og forberedt meg på at snart kommer en mld om at han har møtt en annen. Fordi, drømmemannen vil alltid finne andre. Plassen min er på en måte "utenfor".  En annen kvinne som tør derimot vil klare å holde på han

Anonymkode: d16c1...a08

[AnonymBruker]

Og hvordan aksepterer man slik? Hos meg ligger det veldig tungt for. Jeg klarer bare ikke å bare gå uten et svar

Anonymkode: d16c1...a08

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

IGJEN er jeg den som har plassen "utenfor".  Jeg turte ikke å møte ham fordi jeg var redd for å bekrefte at jeg ikke er bra nok. At jeg er kjedelig eller om vi skulle finne på å bli mer close. Jeg hadde også tenkt konstant og forberedt meg på at snart kommer en mld om at han har møtt en annen. Fordi, drømmemannen vil alltid finne andre. Plassen min er på en måte "utenfor".  En annen kvinne som tør derimot vil klare å holde på han

Anonymkode: d16c1...a08

Du vil aldri lykkes med denne tankegangen,og når du blir sint pga et kompliment er det ikke rart han blir borte.. Du kan jo ta en siste sjanse og sende ham en beklager-melding, han kommer neppe til å ta kontakt.

Anonymkode: adfdf...362

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvordan aksepterer man slik? Hos meg ligger det veldig tungt for. Jeg klarer bare ikke å bare gå uten et svar

Anonymkode: d16c1...a08

Hva er det du trenger svar på?

Anonymkode: 28e44...8a7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil aldri lykkes med denne tankegangen,og når du blir sint pga et kompliment er det ikke rart han blir borte.. Du kan jo ta en siste sjanse og sende ham en beklager-melding, han kommer neppe til å ta kontakt.

Anonymkode: adfdf...362

Hmm.. Dette føles så fjernt. Han tok kontakt hver kveld da vi nettopp hadde havnet i samme miljø. Jeg angrer litt på at jeg ikke traff ham. 

Det som føles fjernt er at jeg ikke treffer ham igjen. Vi får se hva som skjer. Gleda meg så til å på jobb igjen!!  Men nå bare gruer jeg meg:(

Anonymkode: d16c1...a08

[Gjest supernova_87]

Han kommer mest sannsynlig ikke til å ta kontakt siden du har vært avvisende. Men siden han fremdeles liker bilder av deg kan det hende han vil reagere positivt om du sender en hyggelig melding tilbake. Jeg ville ikke gjort det dog hvis jeg ikke visste at jeg var mye bedre nå. Jeg hadde ikke ønsket å utsette en fin fyr for min psykiske ubalanse i en dårlig fase. Jeg ville ventet til jeg hadde det bra, og visste at jeg kunne behandle ham skikkelig. Synes det er lurt å prøve å legge bånd på seg slik at den største negativiteten ikke går utover andre.

Dersom du har det bedre nå, og det virker det jo på innlegget ditt så send ham bare en melding. 

F.eks "Hei, hvordan går det med deg for tiden? Er lenge siden jeg har hørt noe fra deg, så kom jeg til å tenke på deg i dag. Jeg har fått sommerferie, blir deilig med litt fri nå!  Hva med deg, ferie?"

[Gjest mimoe]

2 minutter siden, mimoe skrev:

.

 

Endret 10. juli 2017 av mimoe

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

IGJEN er jeg den som har plassen "utenfor".  Jeg turte ikke å møte ham fordi jeg var redd for å bekrefte at jeg ikke er bra nok. At jeg er kjedelig eller om vi skulle finne på å bli mer close. Jeg hadde også tenkt konstant og forberedt meg på at snart kommer en mld om at han har møtt en annen. Fordi, drømmemannen vil alltid finne andre. Plassen min er på en måte "utenfor".  En annen kvinne som tør derimot vil klare å holde på han

Anonymkode: d16c1...a08

Poenget mitt var det å jobbe med seg selv og finne ut av tankemønstre og tanker som du nevner i innlegget jeg siterer.

Anonymkode: ed88b...ad0

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det mest fornuftige innspillet du kommer til å få. Glem fyren. Oppsøk hjelp om du ikke alt har hjelp. Jobb med deg selv noen år. Møt mennesker som er ok på en ok måte.

Anonymkode: 703ce...b59

Herregud, hvorfor skal hun trekke seg unna han og glemme han egentlig?  

Anonymkode: 67b30...43c

[Edie]

Ryddet for avsporinger og brukerdebatt.

Edie, mod.