Blir du lett forelsket?

[hyggeligfyr]

Jeg har knapt vært forelsket i voksen alder og lillesøsteren min kan ikke forstå jeg ikke blir forelsket i de jeg dater, eller bare generelt. Hun blir jo betatt og forelsket hele tiden! Jeg prøver å forklare henne at ikke alle blir forelsket bare du ser på en annen. Noen av oss blir det bare ikke så lett.

Hva med dere? Ser du noen du liker og står med sommerfugler i magen allerede dagen etter?

Tilleggsspørsmål: Er det noen stor forskjell på betatt og forelsket, og når vet du evt. forskjellen...?

Kjør debatt!

[*M*]

Jeg blir lett betatt, men nesten aldri forelsket.

Jeg mener det er en forskjell på å være betatt og å være forelsket.

Jeg kan bli betatt av gutter av og til, men det går som oftest fort over.

Hvis jeg er forelsket tenker jeg på personen hele tiden, jeg snakker om han ofte, dagdrømmer + +. Jeg tror jeg må kjenne personen godt før jeg blir forelsket.

(jeg er også slik at jeg har vanskelig for å bli forelsket dersom personen ikke har følelser for meg også )

[Lestat]

Blir lett betatt av kvinner ja, men forelskelsen sitter litt lengre inn.

Hmm, hvordan definere forskjellen.

Betatt=Oi, for et interresant menneske. Her må jeg bruke mer tid og finne ut hvem det er....

Forelskelse=Min,min,min og masset annet ulogisk rør. Tenker stort sett kun på det menneske hele tiden. Fullstendig berg og dalbane følelsesmessig. Ganske mye pes egentlig :-?

Spørsmålet var vel hvorvidt man forelsket seg raskt så jeg svarte nei jeg.

[LilleBille]

Har ikke vært hverken betatt eller forelsket på evigheter .. (kjedelig er det ) .. og ikke blir jeg forelsket særlig raskt heller.

Det er jo opplagt en forskjell på å være betatt og forelsket - og når det ene eller det andre skjer er jeg ikke i tvil om hva det er .. og betatt kan godt føre til forelskelse... (om jeg husker rett )

[Gjest TomKrus]

Jeg værer fort at en vordende betatthet vil kunne ende opp i en forelskelse. En gang til og med bare av å høre stemmen rundt hjørnet, men slikt hører med til sjeldenthetene (heldigvis og beklageligvis).

[Lestat]

Og så til dagens digresjon....

Jeg leste et sted at rent biokjemisk ligner faktisk effekten av forelskelse mye på effekten av amfetamin/kokain. Ved en forelskelse frigjøres dopamin i hjernen (samme som ved bruk amfetamin/kokain) noe som fører til bl.a mindre søvnbehov, mindre apetitt og forhøyet energinivå.

Forelskelse er nok noe sunnere enn å satse på å fremprovosere den effekten via andre "preparater".

Hmm, lurer på om det er mulig å bli avhengig av forelskelse. Altså, hvis man har lett for å forelske seg så blir hjernen vant til å ha høyt dopamin nivå og "krever" det etter en stund ?

(Forelsket i forelskelsen på en måte....)

Eller kanskje det er slik at man har vanskeligere for å forelske seg når man blir gamlere fordi hjernen har opparbeidet dopamin toleranse og det skal mere til før "kicket" kommer ?

*Lestat roper høyt: Finnes det en Biokjemier her ?*

Okey, nå begynner nerdefaktoren min å bli vel høy her.... På tide å planlegge fredagskvelden i stedet....

[hyggeligfyr]

Det ville jo i såfall kanskje forklare hvorfor de som ofte forelsker seg...øh...ofte forelsker seg.

[Lestat]

Jepp. Og som ung forelsket jeg meg til stadighet jeg. Kan jo teoretisk ha noe med dopamin toleranse at jeg ikke gjør det lengre, hvem vet......

Vi burde legge opp en mer vitenskapelig tråd med alder vs forelskelseshyppighet for å se om det er en generell tendens.

[Gjest Anonymous]

Jeg er "gammel" og forelsker meg fremdeles meget lett!

[Gjest Anonymous]

Det med dopamin-nivå har jeg også lest om - mener det er et "belønningssystem" for kroppen som gjør at du får mer (og mer og mer) lyst til å bli i et forhold. Dermed også en av grunnene til at det kan være vanskelig å gjøre det slutt med en kæreste også, selv om all fornuft sier deg at du BØR gjøre det slutt. Det er vel her skillet mellom fornuft og følelser går...

[Gjest Gjesten]

Har for første gong på litt for mange år følt noko i nærleiken av forelskelse i det siste, og det er på toppen av alt i forhold til ein tidlegare kjæreste eller forhold eller kva vi skal kalle det... Så nei, eg har berre vore forelska 4 gonger i heile mitt liv, inkludert barneskulen...

[Gjest *Fiona*]

BARE fire ganger...?

:o Har liksom hatt to sånne store kjærligheter jeg.

SMåcrush ganske mange flere, men går ikke det under "betatt"? SÅnn som nå med Loverboy - fascinasjon, skrekk, kiling i magen og litt spenning og usikkerhet. Da jeg var 16 ville jeg kanskje blitt besatt og kalt det forelskelse. Nå vet jeg at det bare er sånn morsom kjemi/connection/tiltreknings ting som egentlig kan skje ganske ofte, men som i de færreste tilfeller leder opp i en Forelskelse - som Lestat beskriver; altoppslukende greie over lang tid med forhold som følge liksom.

Forelsket i forelskelsen var en ganske god beskrivelse - det blir jeg ofte, relativt da. Altså at hele situasjonen og omstendighetene virvler deg med og du elsker det - men hvis det blir snakk om noe heavy så blekner det fort.

Ja, Forelskelse både savner og frykter jeg... De parene jeg har sett som har det godt med hverandre har ikke vært vilt forelsket; det har vokst fem kjærlighet over tid.

Og for oss tålmodige sjeler er jo det lyse utsikter

[Gjest Gjesten]

Tja, eg trur at ein er forelska på ulike måtar gjennom livet, alt etter kva opplevingar ein har hatt. Så eg hadde ein besettelse som eg reknar som forelsking på det stadiet i livet mitt, frå 6. - 9. klasse, så hadde eg ein intens og nesten skremmande besettelse som tok frå meg matlyst og konsentrasjonsevne i eit halvt år då eg var 18. Så møtte eg eks- sambo då eg var 22 og han var det ein rolegare og tryggare forelskelse med og no han her på feil side av kloden, men han var eg temmeleg borte vekk i for 7 år sidan og forresten. Det er meir ei "gammal kjærleik rustar ikkjer" historie.

Men vaksen forelskelse, den meir inderlege greia som også inkluderer fysisk intimitet har eg verre følt to gonger. Likevel tykkjer eg ikkje ein skal sjå vekk frå dei kjenslene barn og unge har, for dei er intense og sanne nok for dei det gjeld

[*melis*]

Blir lett betatt, men ikke fullt så lett forelsket. Men når jeg først blir forelsket så varer den ofte i ganske lang tid, selv om jeg har en tendens til å forelske meg i de jeg ikke kan få :-(

Skulle ønske jeg ble lettere forelsket, (i de som var forelsket i meg) for da hadde jeg nok unngått å såre en del mennesker og så hadde jeg kanskje ikke endt opp som evig singel

[Gjest Anonymous]

Altoppslukende forelskelse...? Aldri. Altoppslukende betatthet/fascinasjon? To-tre ganger etter at jeg fylte tjue. Ikke så mye oftere da jeg var yngre heller. Å elske noen og være forelsket i denne personen? En gang, holder fortsatt.

Jeg er 27 og et halvt.

[Gjest lurven]

blir lett betatt men forelsker meg svært sjelden

men er jo forelsket nå for tiden da

[Tusseline]

Sier som Lurven; blir lett betatt, men sjelden forelska.

[Gjest gjest1]

Kan bli nokså lett betatt, men det går alltid fort over. Så fort jeg blir bedre kjent med fyren, så er det over....

Kan ikke huske sist jeg var ordentlig forelsket... må ha vært han som ble faren til ungene mine det..

[Gjest GreenSky]

Jeg kan raskt bli betatt, fascinert og glad i personen, men blir sjelden forelsket. Pleier å falle for nerder.

Tilleggsspørsmål: Er det noen stor forskjell på betatt og forelsket, og når vet du evt. forskjellen...?

Betatt er vel mer en fysisk en psykisk følelse, tror jeg. Altså at det går mer på begjær.

[Gjest Anonymous]

Ja, blir lett forelsket, kan forelske meg opptil to ganger per dag (overdriver litt, men pytt...).

Bare er sånn, og alltid vært sånn, men det betyr ikke det samme som at jeg innbiller meg at det blir noe, verken sex eller forhold - det er i grunnen logisk - for jeg verken kan; eller vil, ha et helt "harem" av menn... (og de vil garantert ikke...)

Det er ikke sikkert jeg vil ha et forhold i det hele tatt...

Og så spørs det hva man legger i ordet forelskelse, tiltrekning? Magisk tiltrekning? Midt i mellom? Eller innbildning? (innbilskhet?) Ønskedrøm?

Kan jo også oppleve å møte jenter man føler spesielt for, og at kontakta sitter der fra første øyeblikk. Siden jeg dessverre ikke er lesbisk, (tror jeg) - så tar jeg lett på mine s.k. forelskelser i menn. Synes bare det spriter opp livet litt ekstra.

Men å flørte, blikkflørte, eller hva og hvordan man gjør det, unngår jeg - vet ikke, liker best å sitte og skravle, og ikke...tenke koffert? - ble det riktig forklart... samme det.

vega (som ikke leste at dere debatterer "betatt" - så kanksje det er betatt jeg blir, men da blir jeg det mer enn to ganger per dag...)