Personer som sier de ikke har penger men som har det

[AnonymBruker]

Diskuterte dette med en nær vennegjeng for et års tid siden om en felles bekjent av oss som alltid snyltet på andre fordi hun sa hun var blakk , skulle vi ha hun med på noe måtte vi alltid betale, og etterpå viste det seg at hun hadde mer penger enn de fleste av oss andre og brukte på bil og merkeklær.
Alle i samtalen sa seg enig i at det er teit å si man er blakk da, men at man for eksempel ikke vil bruke pengene sine på det eller at man ikke vil bli med på akuratt den tingen fordi man ikke vil legge penger i sånt. (istedet får "ååhhh nei jeg vil kjempe gjerne men er HELT blakk huff stakkars meg" sånn at det blir naturlig for den som spør å tilby seg å legge ut)

Nå har det vist seg at en av de andre som var med i denne samtalen er helt lik. For en stund siden skrøt hun av hvor mye penger hun sparte og at det skulle gå til boliglån , kjempe smart og bra, men hver gang jeg har spurt om vi skal finne på noe sier hun at hun ikke har råd,  men nå drar hun på sin tredje ferie bare i sommer!

Hva er det med sånne folk, kan de ikke heller bare si "Nei, jeg sparer til ferie/boliglån/bil" i stedet for å si at man er blakk og ta i mot tilbud fra andre som føler seg nødt til å spandere?! Jeg hadde nok hatt råd til mange ferier jeg også om jeg ikke hadde lagt ut penger for disse menneskene hver gang! Det plager meg så mye at de som har BEDRE RÅD enn meg/oss andre, går rundt å spiller fattig og gjerrige, og tar i mot pengene til oss andre som på grunn av man gir de penger, kanskje må leve på loff en uke selv som konsekvensen av det..

Anonymkode: f46e9...b13

[AnonymBruker]

Synes ofte det er vanskelig å si at jeg ikke vil bruke pengene mine på ting. Føler kjøpepress! Sier av og til at jeg ikke har penger, og da mener jeg at jeg ikke har penger å bruke til dette. Ikke ment som tigging, og ønsker IKKE å låne penger. Kunne kanskje sagt at jeg ikke har lyst på middag ute/øl ute etc, men føler det er dårlig stemning å si nei..

Anonymkode: e8553...840

[AnonymBruker]

Aldri skjønt meg på folk som spanderer på andre i den grad du beskriver. Jeg hadde aldri orket å henge med venner som ikke betaler for seg.

Anonymkode: 22170...e4f

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ofte det er vanskelig å si at jeg ikke vil bruke pengene mine på ting. Føler kjøpepress! Sier av og til at jeg ikke har penger, og da mener jeg at jeg ikke har penger å bruke til dette. Ikke ment som tigging, og ønsker IKKE å låne penger. Kunne kanskje sagt at jeg ikke har lyst på middag ute/øl ute etc, men føler det er dårlig stemning å si nei..

Anonymkode: e8553...840

Bruker du å la andre spandere på deg i slike tilfeller?

I så fall, er det lettere for deg å la andre spandere på deg, enn det er å si at du ikke vil bruke pengene dine til disse tingene?

Anonymkode: 1fa54...772

[AnonymBruker]

Fordi du er en idiot. Når man sier at man ikke har råd mener man åpenbart at man ikke har råd til akkurat det man snakker om, og dette kommer av at man prioriterer noe annet, eksempelvis mat for uken, sparing, kjøpe sårt trengte sko, etc. Dersom du tror at folk er helt blakke når de sier at de ikke har råd er du jammen meg et nek. 

Ikke spander på andre mennesker om du ikke har råd til det. Dette er jo også helt idiotisk. 

Anonymkode: c7e94...7c9

[Gjest Blondie65]

Sånne avslører man lett: 

Du: Skal vi møtes til lunsj på lørdag?

Snylteren: Å, nei eh, Jeg er helt blakk jeg altså.

Spareren: Dette vil jeg ikke prioritere nå da jeg sparer til XXX.

Venninne: Ja, når skal vi møtes?

Du: OK. Snylteren og Spareren da møtes vi en annen gang. Venninne, skal vi møtes kl 13?

 

[Gjest GT-R]

Jeg sier også ofte at jeg ikke har råd. Jeg er den sparsomme typen som synes det er waste å spise ute eller drikke på byen f.eks, men føler alle synes jeg er kjip hvis jeg sier det. Kanskje grunnen til at jeg har sparepenger og de ingenting når de prioriterer å spise ute istedet for å spare.

[AnonymBruker]

Jeg sier av og til at jeg er blakk - selv om jeg EGENTLIG ikke er det.
Har alltid en buffer på sparekonto på minst 50 tusen, pluss vi har utgiftskonto der jeg kan overføre litt ekstra til brukskonto i tilfelle krise, så penger får jeg alltid tak i om jeg MÅ, men jeg prøver å unngå det, så da sier jeg heller at jeg er blakk  om jeg bare har noen hundrelapper igjen på brukskonto.
 

Anonymkode: bf2c4...8bc

[AnonymBruker]

Jeg sier at jeg er blakk når jeg sparer til ting. Det er fordi hvis andre hører at jeg er blakk godtar folk det og sier vi kan finne på noe en annen gang eller endre planer til noe som er gratis. Hvis jeg sier at jeg sparer hører folk bare at jeg egentlig har råd, men vil prioritere noe annet. Da begynner maset om "men, du kan vel være med da?! Kan du ikke bare spare senere, du har vel råd til å være med denne gangen osv.". 

Mye enklere å si at jeg er blakk.

Anonymkode: 24aaa...d10

[AnonymBruker]

sånne snyltere er det mange av dessverre. Husker første gang jeg hadde en kompis som var sånn. Vi var kanskje 17 eller 18 år og han sa han var helt blakk, fordi jeg syns synd på han spanderte jeg en kaffe. Betalte med de eneste pengene jeg hadde, husker det var en 200 lapp. Noen dager senere snakket han om at han bare hadde 7000 kroner på sparekontoen. Jeg hadde på den tiden ingen sparepenger og brukte av mine siste 200 kroner på en kaffe til han. Etter det forandret jeg helt synet på han. 

Senere har jeg hatt venner som snylter mye men på mer subtile måter, gir kun veldig billige gaver (om de i det hele tatt gir no), aldri vil dele av ting de har ,men gjerne bruke av andres ting. Venninner som når det er deres tur til å ta en runde på byen tar det billigste i baren selvom de selv tok en drink i runden før (som noen andre betalte). Jeg har etterhvert skjønt at disse folka bevist snylter på andre for å ha mer til seg selv. Jeg har også skjønt at selv de "blakkeste" vennene mine som snakker om at de ikke har råd til husleie har penger på en sparekonto. Jeg har blitt mye mer selektiv på hvem jeg spanderer på og sparer heller selv. 

Anonymkode: 9e40b...4a0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

sånne snyltere er det mange av dessverre. Husker første gang jeg hadde en kompis som var sånn. Vi var kanskje 17 eller 18 år og han sa han var helt blakk, fordi jeg syns synd på han spanderte jeg en kaffe. Betalte med de eneste pengene jeg hadde, husker det var en 200 lapp. Noen dager senere snakket han om at han bare hadde 7000 kroner på sparekontoen. Jeg hadde på den tiden ingen sparepenger og brukte av mine siste 200 kroner på en kaffe til han. Etter det forandret jeg helt synet på han. 

Senere har jeg hatt venner som snylter mye men på mer subtile måter, gir kun veldig billige gaver (om de i det hele tatt gir no), aldri vil dele av ting de har ,men gjerne bruke av andres ting. Venninner som når det er deres tur til å ta en runde på byen tar det billigste i baren selvom de selv tok en drink i runden før (som noen andre betalte). Jeg har etterhvert skjønt at disse folka bevist snylter på andre for å ha mer til seg selv. Jeg har også skjønt at selv de "blakkeste" vennene mine som snakker om at de ikke har råd til husleie har penger på en sparekonto. Jeg har blitt mye mer selektiv på hvem jeg spanderer på og sparer heller selv. 

Anonymkode: 9e40b...4a0

Hvorfor bruker du de eneste pengene du har på å kjøpe kaffe ute? Og i tillegg legge ut for noen andre? Dette er utrolig lite fornuftig. Dette er din egen feil da det var du som tilbydde deg å spandere. 

De aller fleste fornuftige mennesker har en sparekonto de ikke rører. 7000 kr på en sparekonto er ikke all verdens, og det er ikke bærekraftig å bruke penger fra sparekontoen din på å kjøpe kaffe ute. 

Anonymkode: c7e94...7c9

[AnonymBruker]

Har 200 000 på sparekonto. Det veit kona om. Men at eg har nærare 150 000 på brukskonto veit ho ikkje. Ho er alltid blakk i slutten av månaden og ho trur det gjeld meg også

Er av den ekstremt sparsomlige typen. Kan f.eks bruke eit par år på og kjøpe meg noko eg ønskar meg og som egentleg ikkje kostar noko særleg. Nye sko f.eks. Ser ofte på ting eg gjerne skulle ha kjøpt og hatt, men er like fornøgd kvar gong eg ikkje let meg friste. Til gjengjeld veit eg at eg kan kjøpe det meste eg motte ynskje om eg verkeleg har behov for det.

Men er ikkje kjip, kona og barna får gåver i ny og ne.

Vert nok mykkje arvepengar etter meg om eg lev lenge nok, er endå bere 33 år

Anonymkode: 4890e...2b0