Gå til innhold

Er det andre som blir helt matt og frustrert av besøk hos eldre besteforeldre?


Gjest Lønnetre

Anbefalte innlegg

Gjest Lønnetre
19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Mormoren min er psyko. Hun er utrolig spesiell. Masse smålige og negative kommentarer hele tiden, baksnakking om andre i familien, skikkelig nedlatende dame. Attpåtil kommer hun med disse nedlatende kommentarene om andre mennesker drithøyt slik andre hører det, hun er gjerrig, hun har flere millioner i banken og et hus til 15 mill, likevel driver hun og stjeler småting i butikker og skal ha meg til å spandere alt for henne... Hun klager også alltid på hva jeg spiser eller ikke spiser. Spiser jeg ikke kake en dag jeg er der, så har jeg spiseforstyrrelse...  Samtidig hinter hun til at jeg burde gå nde et par kg... Eller at håret er for tynt. Hun har aldri sagt at hun er glad i meg en gang. Hun løper rundt og er kjempestresset døgnet rundt, og er en utrolig lite trivelig person å være med. Synes så synd på moren min som måtte vokse opp med henne. Jeg vet at mormor er ensom og kjeder seg nok. Hun har vært pensjonist i mange år, mange av de hun kjenner er døde, og alle andre har travle hverdager. Så jeg besøker henne, overser det hun gjør som jeg ikke liker, og prøver å snakke om andre ting. Det er en plikt jeg har, men jeg har aldri noensinne hatt et nært eller godt forhold til henne eller kunnet snakke med henne om noe annet enn meningsløse ting. 

Anonymkode: 83bbf...b71

Det er det jeg prøver å gjøre også. Overse de slitsomme og negative tingene og gjøre det beste ut av det. Det er heldigvis ikke så ille at jeg ville omtalt henne som psyko, så der har nok du vært uheldig i forhold til meg. Men ja, denne gangen fikk jeg bare nok og måtte blåse ut her litt. 

Vi vil jo det beste for dem! Men noen ganger er det vanskelig å like noen som er ekkel mot deg. Det tipset ab_7e7 kom med hjalp meg ganske mye. Kanskje det kan hjelpe deg også? Det å tenke at hun er sånn for en grunn, og å prøve å se positive motiver bak negative handlinger på en måte. Dette med å ikke si at man er glad i har jeg tenkt at har med generasjon å gjøre, men jeg vet ikke, men det har i alle fall jeg aldri hørt heller. Men jeg har sett andre handlinger som uttrykk for nettopp det da, heldigvis. 

Konklusjonen min blir vel at ja, det er himla slitsomt, men det er verdt det fordi det er viktig og bra å ta vare på forholdet, og å gi tilbake. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...