Er det andre som blir helt matt og frustrert av besøk hos eldre besteforeldre?

[AnonymBruker]

Har ikke hatt sånne besteforeldre, heldigvis. Men var besøksvenn for en eldre som - nevner i fleng:

1. digget hitler (helten til vedkommende)
2. hatet homofile
3. mente at alle som gikk i skjørt til knærne eller kortere ting ba om å bli voldtatt og fortjente det
4. syns det var tull at man KUNNE anmelde voldtekt, for det var da bare å lære seg å leve med - menn måtte ha det de måtte ha
5. konemishandling og barnemishandling var helt ok, ikke noe barnevern/politi/krisesenter skulle legge seg opp i - en privatsak
6. hatet ALLE som ikke var norske/hvite, være seg negre, argentinere, latviere, jøder (spesielt jøder) eller hva det måtte være
7. hatet overvektige 
8. hatet uføre (noe h*n sa til meg mange ganger hver gang jeg var der - og jeg er ufør - noe som egentlig var veldig praktisk for vedkommende da h*un KUN ville ha besøksvenn mellom kl. 10-14 når de fleste som ikke er uføre er på jobb...)

Det var det jeg kom på i farten. I tillegg klaget h*n all den tiden jeg var der, begynte å gråte krokodilletårer når jeg skulle gå hver gang selvom jeg var langt over tiden. Når jeg prøvde å hjelpe henne med noen av problemene hun klaget over (f. eks. manglet hun en genser på sykehjem, jeg sa jeg kunne spørre personalet om de hadde sett den) - så ville hun ikke fikse problemet heller. Hun hadde konspirasjoner om at legen og personalet var ute etter henne og ville drepe henne. To av gangene jeg kom dit hadde hun omgangssyke og løy om at hun ikke hadde det så jeg ikke skulle dra hjem igjen/la være å komme (jeg hadde gitt vedkommende beskjed om at jeg lider av en sykdom som gjør at jeg blir veldig mye dårligere enn andre av omgangssyke og alltid må ligge over lengre perioder på sykehus etter en kule med det). I tillegg klaget hun over alt mulig annet, som priser/vær/bompenger/kø/klær folk gikk med osv. I de fleste tilfeller var det "de svarte" eller jødene sin feil alt sammen.

Og nei, h*n var IKKE dement, men helt krystallklar.

Anonymkode: 1afa3...591

[AnonymBruker]

Mormor ble gradvis sånn etter hun fylte 80 en gang. Mer og mer misfornøyd, sutrete og egosentrisk. 

Farmor og farfar ble ikke sånn. Kanskje de ikke ble gamle nok. Eller kanskje fordi de hadde hverandre? 

Mange eldre blir i alle fall sånn. Jeg tror det for mange rett og slett har noe med det å bli gammel å gjøre. De orker ikke så mye som før, opplever et gradvis funksjonstap, føler seg unyttige. Mange har kanskje mistet ektefellen, og blir ensomme i hverdagen. Stadig flere venner faller fra. Svært mange eldre går inn i en lett depresjon på grunn av det ovenfor. De blir engstelige og lettbekymret. Jeg mener også å ha sett forskning på at eldre faktisk etter hvert mister sosial kompetanse rett og slett på grunn av aldring.

Hun detaljstyrer for å være med, og fordi hennes måte blir stadig viktigere for henne. Hun maser om at du må spise xx for å vise omsorg. Hun snakker nedsettende om f.eks homofile fordi hennes mening for henne er den viktigste å ytre og filteret hennes er svekket. Hun bekymrer seg for alt og ingenting fordi hun opplever manglende kontroll i økende grad - og hun er glad i familien og vil ikke at noe vondt skal skje dere.

Alt dette skjer selvfølgelig ikke med alle eldre. Noen er kanskje predisponert for depresjon/engstelse. Noen er predisponert for å gradvis miste sosiale evner. Noen er predisponert for detaljstyring. Og noen er kanskje predisponert for alt. 

Og jeg må med all respekt å melde si at min kjære mormor i en alder av 96 år er mindre rasjonell enn seksåringen min med adhd. Og det helt uten å være dement.

Anonymkode: 11059...7e7

[Gjest Lønnetre]

16 minutter siden, Lill3My skrev:

Har vokst opp med besteforeldre i annen by og tidvis i et annet land og kanskje nettopp derfor har jeg alltid elsket å tilbringe tid hos dem. Diverse irritasjonsmoment som du nevner her finner også jeg, men velger å heller le litt av det og forsøke å sette pris på generasjonsskiftet. Gruer meg vanvittig til å miste mine besteforeldre og setter enorm pris på all tid jeg får med dem frem til da. 

Jeg tror ikke den oppførselen der bestemoren min pirker og kritiserer har med generasjonsskiftet å gjøre i grunn. 

Du er god hvis du klarer å le litt av at noen forteller deg hvor trist de blir hvis du innrømmer at du er homofil, eller klarer å le etter at noen har kritisert deg for at du drikker for mye vann (for jeg burde heller drikke melk eller saft). Jeg prøver å holde smilet klistret på da. Men ikke fordi jeg egentlig synes kritikk er hyggelig. 

[AnonymBruker]

1 time siden, lurven skrev:

husk at besteforeldre er oppvokst i en annen tid  en deg, når du blir bestemor kommer også dine barnebarn til å synes du er dust/rar

Ingen av mine besteforeldre har hatt den type tone ovenfor meg. 

Ja, de er i en annen generasjon - men de får med seg grunnleggende utvikling i samfunnet, og er opptatt av å holde en OK tone. Sånn har de alltid vært, og jeg er 36 år nå - så de er i 80årene.

Ingen demens da(foreløpig iallefall) på noen av dem, så mulig det er en medvirkende årsak.

Anonymkode: b8133...dfc

[tirben]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da skal du bare snakke dem etter munnen

Anonymkode: 509a8...08b

Og være enig i at homofile er ekle?? 

[Gjest noe tilfeldig]

42 minutter siden, Lønnetre skrev:

Haha! Vet ikke om du sikter til meg eller hva men fikk meg til å smile.  

Ja, jeg skrev det et sted over. At jeg burde gjerne ikke fokusert på at det er eldre besteforelder,  men hvem hun er. Som jeg også skrev så er det jo absolutt ikke sånn med mine andre besteforeldre. 

Men det er liksom det: er dette sånn alle opplever med sine besteforeldre,  eller er det spesielt denne her. Og det er det kanskje. Vet ikke. Så er det den der at siden det er en eldre person så er mange av oppfatningen at man bare skal holde kjeft og tåle hva enn de sier. 

Menmen tregt jo egentlig bare å lufte litt. Ser noen har kommet med godt råd om å avlede, men den småpirkingen klarer man ikke avlede. Det blir jo sånn at vi barna ikke vil besøke, men det synes jeg er for ille av oss. Blæ. 

Sikter til slitsomme besteforeldre. 

 

[Gjest Lønnetre]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mormor ble gradvis sånn etter hun fylte 80 en gang. Mer og mer misfornøyd, sutrete og egosentrisk. 

Farmor og farfar ble ikke sånn. Kanskje de ikke ble gamle nok. Eller kanskje fordi de hadde hverandre? 

Mange eldre blir i alle fall sånn. Jeg tror det for mange rett og slett har noe med det å bli gammel å gjøre. De orker ikke så mye som før, opplever et gradvis funksjonstap, føler seg unyttige. Mange har kanskje mistet ektefellen, og blir ensomme i hverdagen. Stadig flere venner faller fra. Svært mange eldre går inn i en lett depresjon på grunn av det ovenfor. De blir engstelige og lettbekymret. Jeg mener også å ha sett forskning på at eldre faktisk etter hvert mister sosial kompetanse rett og slett på grunn av aldring.

Hun detaljstyrer for å være med, og fordi hennes måte blir stadig viktigere for henne. Hun maser om at du må spise xx for å vise omsorg. Hun snakker nedsettende om f.eks homofile fordi hennes mening for henne er den viktigste å ytre og filteret hennes er svekket. Hun bekymrer seg for alt og ingenting fordi hun opplever manglende kontroll i økende grad - og hun er glad i familien og vil ikke at noe vondt skal skje dere.

Alt dette skjer selvfølgelig ikke med alle eldre. Noen er kanskje predisponert for depresjon/engstelse. Noen er predisponert for å gradvis miste sosiale evner. Noen er predisponert for detaljstyring. Og noen er kanskje predisponert for alt. 

Og jeg må med all respekt å melde si at min kjære mormor i en alder av 96 år er mindre rasjonell enn seksåringen min med adhd. Og det helt uten å være dement.

Anonymkode: 11059...7e7

Takk for godt innlegg. Det hjelper litt å tenke på at hun gjør ditt og datt for slik og sånn. Gir mening at noe av det kan være på grunn av aldring, men det var sånn for 10 år siden også når bestefar levde.  Og hun har kritisert faren min helt siden han møtte min mor. Husker jeg som 10-åring måtte sitte og høre på henne snakke dritt om min far, at hn var fæl og hadde ødelagt ditt og datt etter at han kom inn i familien. Jeg ble lei meg og skjønte ikke hvorfor faren min var så ekkelt mot bestemor. Jeg gråt til moren min om det, for jeg følte meg dum som ikke hadde opplevd pappa sånn. Men mamma kunne heldigvis forklare at det ikke var sant om faren min da, men det ga meg en enorm tillitskonflikt (eller hva det heter) å bli en søppelbøtte innimellom for kritikk mot min far fra bestemor. Så ja, kan ikke bare være alderdom.

Men godt innlegg, kan hjelpe å tenke på det på den måten. 

[Gjest Lønnetre]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av mine besteforeldre har hatt den type tone ovenfor meg. 

Ja, de er i en annen generasjon - men de får med seg grunnleggende utvikling i samfunnet, og er opptatt av å holde en OK tone. Sånn har de alltid vært, og jeg er 36 år nå - så de er i 80årene.

Ingen demens da(foreløpig iallefall) på noen av dem, så mulig det er en medvirkende årsak.

Anonymkode: b8133...dfc

Ja, jeg tenker f.eks at det et naturlig at vi ikke er enige om alt. Og jeg hører gjerne på snakk om tema jeg ikke interesserer meg for fordi det nettopp interesserer bestemoren min. 

Men når hun får min eventuelle legning til å handle om hennes skam om det skulle være tilfellet det er tungt å svelge etter en dag med pirking for alt annet. 

[Gjest Lønnetre]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke hatt sånne besteforeldre, heldigvis. Men var besøksvenn for en eldre som - nevner i fleng:

1. digget hitler (helten til vedkommende)
2. hatet homofile
3. mente at alle som gikk i skjørt til knærne eller kortere ting ba om å bli voldtatt og fortjente det
4. syns det var tull at man KUNNE anmelde voldtekt, for det var da bare å lære seg å leve med - menn måtte ha det de måtte ha
5. konemishandling og barnemishandling var helt ok, ikke noe barnevern/politi/krisesenter skulle legge seg opp i - en privatsak
6. hatet ALLE som ikke var norske/hvite, være seg negre, argentinere, latviere, jøder (spesielt jøder) eller hva det måtte være
7. hatet overvektige 
8. hatet uføre (noe h*n sa til meg mange ganger hver gang jeg var der - og jeg er ufør - noe som egentlig var veldig praktisk for vedkommende da h*un KUN ville ha besøksvenn mellom kl. 10-14 når de fleste som ikke er uføre er på jobb...)

Det var det jeg kom på i farten. I tillegg klaget h*n all den tiden jeg var der, begynte å gråte krokodilletårer når jeg skulle gå hver gang selvom jeg var langt over tiden. Når jeg prøvde å hjelpe henne med noen av problemene hun klaget over (f. eks. manglet hun en genser på sykehjem, jeg sa jeg kunne spørre personalet om de hadde sett den) - så ville hun ikke fikse problemet heller. Hun hadde konspirasjoner om at legen og personalet var ute etter henne og ville drepe henne. To av gangene jeg kom dit hadde hun omgangssyke og løy om at hun ikke hadde det så jeg ikke skulle dra hjem igjen/la være å komme (jeg hadde gitt vedkommende beskjed om at jeg lider av en sykdom som gjør at jeg blir veldig mye dårligere enn andre av omgangssyke og alltid må ligge over lengre perioder på sykehus etter en kule med det). I tillegg klaget hun over alt mulig annet, som priser/vær/bompenger/kø/klær folk gikk med osv. I de fleste tilfeller var det "de svarte" eller jødene sin feil alt sammen.

Og nei, h*n var IKKE dement, men helt krystallklar.

Anonymkode: 1afa3...591

Høres ut som et kjipt oppdrag! Min bestemor er langt i fra så ille. Men dette med krokodilletårene kjenner jeg igjen. For å få oss til å bli litt til. 

Og å klage over noe for så at jeg sier jeg kan ordne det for så at hun sier at jeg sikkert ikke klarer det eller at det er nå så fælt (men at jeg skal slippe når jeg har tilbudt meg!) Jeg vil jo helst bare ha det unnagjort i stedet for å høre henne gå og gnure på det. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Lønnetre skrev:

Takk for godt innlegg. Det hjelper litt å tenke på at hun gjør ditt og datt for slik og sånn. Gir mening at noe av det kan være på grunn av aldring, men det var sånn for 10 år siden også når bestefar levde.  Og hun har kritisert faren min helt siden han møtte min mor. Husker jeg som 10-åring måtte sitte og høre på henne snakke dritt om min far, at hn var fæl og hadde ødelagt ditt og datt etter at han kom inn i familien. Jeg ble lei meg og skjønte ikke hvorfor faren min var så ekkelt mot bestemor. Jeg gråt til moren min om det, for jeg følte meg dum som ikke hadde opplevd pappa sånn. Men mamma kunne heldigvis forklare at det ikke var sant om faren min da, men det ga meg en enorm tillitskonflikt (eller hva det heter) å bli en søppelbøtte innimellom for kritikk mot min far fra bestemor. Så ja, kan ikke bare være alderdom.

Men godt innlegg, kan hjelpe å tenke på det på den måten. 

Vel, den type personlighetstrekk vil gjerne bli forsterket med alderen når de er tilstede fra før. Forsøk å finne fornuftige forklaringer på særegenhetene hennes. Og ikke gå i diskusjon med henne om holdningene hennes. Forsøk å le det bort med et 'her blir vi nok aldri enige bestemor, men begynner ikke beat for beat snart?' 😉

Anonymkode: 11059...7e7

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lønnetre skrev:

Klageinnlegg incoming:

Si at det ikke bare er meg! At det ikke bare er jeg som er forferdelig som er helt matt til beinet av under et døgn hos min bestemor! At jeg ikke er den eneste som hver gang man drar på besøk husker hvorfor man synes det er så travelt. Lurer på om jeg nærmest underbevisst utsetter det fordi jeg vet jo hvordan det blir. Men det liker jeg ikke tenke på? 

Dråpen nå sist var diskusjonen om homofile. Jeg orker ikke høre på mer dissing av en eller annen gruppe som hun ikke liker. Det er ekkelt, sa hun. Det blir flere av dem. Det er en trend, sa hun. "Du er vel ikke homofil!?" da jeg sa i mot. Og utbasuneringer om hvor forferdelig trist hun hadde blitt da. 

Jeg orker ikke å høre mer om sladring om ditt og datt og hvor fælt og forferdelig alt er. Det er så stakkarslig bare. 

Sladring om en som hadde tatt livet sitt. Nei, jeg vil ikke at det er det vi skal snakke om mens vi spiser middag. Jeg vil overhodet ikke høre detaljer om hvordan personen ble funnet. Det er så lite rasjonelt å kverne om og om på det mens vi "hygger oss" med en middag ("det var ikke så godt dette her egentlig"). Er det flere som kjenner folk som har holdningen "stakkars meg, nn tok livet sitt"? For det er sånn det virker. Som at det var mest trist fordi da måtte hun tenke på det. Men hun må jo ikke det. 

Snakk om mat hele dagen. "Bruker du ikke smør? Du kan ta en skive til! Hæ, skal du ikke ha en til? Drikker du ikke melk? Du drikker litt mye vann. Du kan bare ta xx! Det er xx i skapet!  Hvis du vil ha xx må du ta det. Du kan jo ta litt xx" (<-- xx samme ting hver gang). Kommentarer om vekta mi. Jeg vet hun ikke kan vite at jeg har gått ned snart 20 kg, men kommentaren om at jeg hadde gått ned kanskje 3 kg den var sur altså. Drar frem minnet om alle gangene hun kommenterte vekt da jeg var barn (og normalvektig!). Kommentar om at jeg MÅ gå ned i vekt. 

Og så den der at man gjør noe hele dagen det går ikke an å sette seg ned. Samtidig som alt går så seint, på en måte. Om noen kjenner seg igjen? For kunne jeg ikke bare fått en oppgave så hadde jeg brukt den tiden det tar. I stedet for er det sånn instrukser hele veien. Gjør A,  gjør b, gjør c osv. 

Dette ble langt. Jeg fatter ikke at det er mulig å bli så sliten og lei og nærmest gal inni hodet av sånt. Ikke bare sliten men sånn "nå går jeg på veggen!". Og man føler at man kan ikke si skikkelig fra for det er bare sånn hun er og så er hun gammel. Men mikromanaging via kommentarer om "du kan gå på do først", "stå der" og at noen snakker til deg hvert skritt du tar så det er vanskelig å komme fra nettopp for å gå på toalettet, det tar på! 

Men så vil man jo være her fordi hun er ensom og man vil hjelpe til. Vil at hun skal ha det hyggelig og bra og bruke tid sammen. Og jeg gjør jo det altså så det er sagt. Det er jo andre hyggelige ting. Men er så mye ... kjas og mas og en generell negativ innstilling til det meste på et vis.

Så ja, si at det er andre som kjenner seg igjen! Gjerne tips til hvordan la være å la det påvirke meg sånn. Hvordan ikke bli helt matt? Hvordan ikke bli trist av svært motstridende meninger på visse områder og sånt. 

(Det ironiske er jo virkelig at jeg med dette innlegget blir den som virker å ha en generelt negativ innstilling til alt! ) 

Utenfor tema, men hvordan har du gått ned 20 kg? Hvor mye kalorier spiser du og hvor mye trener du :)? 
Hvor lang tid tok det for deg å gå ned 20 kg? Du har vært kjempe flink!! (samme person som i vi som skal ned i vekt før høsten som hadde det samme som deg <3 )

Anonymkode: cc6cf...31b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lønnetre skrev:

Høres ut som et kjipt oppdrag! Min bestemor er langt i fra så ille. Men dette med krokodilletårene kjenner jeg igjen. For å få oss til å bli litt til. 

Og å klage over noe for så at jeg sier jeg kan ordne det for så at hun sier at jeg sikkert ikke klarer det eller at det er nå så fælt (men at jeg skal slippe når jeg har tilbudt meg!) Jeg vil jo helst bare ha det unnagjort i stedet for å høre henne gå og gnure på det. 

Hehe, ja, jeg måtte gi meg etter en stund. Klarte bare ikke mer. Betalte en del penger for å besøke henne også etterhvert, så ble jeg smittet av noe HVER gang jeg var der.. Så summen ble at jeg ikke orket mer. Jeg var visst ikke den første. Syns selvfølgelig synd i vedkommende og lurer på hvordan det går.. Har dårlig samvittighet, men faktum er at en del mennesker som er ensomme faktisk er det for en grunn - dessverre.

Krokodilletårer og ikke ville løse problemer syns jeg ofte er en gjenganger med gamle folk.  hehe.
Jeg tror jeg ville rett og slett kuttet ned på kontakt hvis min mormor hadde vært som din, for å være helt ærlig.

Anonymkode: 1afa3...591

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mormor ble gradvis sånn etter hun fylte 80 en gang. Mer og mer misfornøyd, sutrete og egosentrisk. 

Farmor og farfar ble ikke sånn. Kanskje de ikke ble gamle nok. Eller kanskje fordi de hadde hverandre? 

Mange eldre blir i alle fall sånn. Jeg tror det for mange rett og slett har noe med det å bli gammel å gjøre. De orker ikke så mye som før, opplever et gradvis funksjonstap, føler seg unyttige. Mange har kanskje mistet ektefellen, og blir ensomme i hverdagen. Stadig flere venner faller fra. Svært mange eldre går inn i en lett depresjon på grunn av det ovenfor. De blir engstelige og lettbekymret. Jeg mener også å ha sett forskning på at eldre faktisk etter hvert mister sosial kompetanse rett og slett på grunn av aldring.

Hun detaljstyrer for å være med, og fordi hennes måte blir stadig viktigere for henne. Hun maser om at du må spise xx for å vise omsorg. Hun snakker nedsettende om f.eks homofile fordi hennes mening for henne er den viktigste å ytre og filteret hennes er svekket. Hun bekymrer seg for alt og ingenting fordi hun opplever manglende kontroll i økende grad - og hun er glad i familien og vil ikke at noe vondt skal skje dere.

Alt dette skjer selvfølgelig ikke med alle eldre. Noen er kanskje predisponert for depresjon/engstelse. Noen er predisponert for å gradvis miste sosiale evner. Noen er predisponert for detaljstyring. Og noen er kanskje predisponert for alt. 

Og jeg må med all respekt å melde si at min kjære mormor i en alder av 96 år er mindre rasjonell enn seksåringen min med adhd. Og det helt uten å være dement.

Anonymkode: 11059...7e7

Dette synes jeg var det beste innlegget i hele tråden. Og til TS; Hvorfor nevner du dette med at hun synes homofile er ekle gang på gang? Er det virkelig såå fælt å høre dette? At noen mener at homofile er ekle er selvfølgelig ikke greit, men når det blir sagt av en gammel dame som er oppvokst i en helt annen tid så hadde jeg bare latt det gå inn det ene øret og ut det andre. Husk at hun er gammel og før du vet ordet av det kan hun være borte.

Anonymkode: 55d8c...80b

[AnonymBruker]

Ja. Mormoren min er psyko. Hun er utrolig spesiell. Masse smålige og negative kommentarer hele tiden, baksnakking om andre i familien, skikkelig nedlatende dame. Attpåtil kommer hun med disse nedlatende kommentarene om andre mennesker drithøyt slik andre hører det, hun er gjerrig, hun har flere millioner i banken og et hus til 15 mill, likevel driver hun og stjeler småting i butikker og skal ha meg til å spandere alt for henne... Hun klager også alltid på hva jeg spiser eller ikke spiser. Spiser jeg ikke kake en dag jeg er der, så har jeg spiseforstyrrelse...  Samtidig hinter hun til at jeg burde gå nde et par kg... Eller at håret er for tynt. Hun har aldri sagt at hun er glad i meg en gang. Hun løper rundt og er kjempestresset døgnet rundt, og er en utrolig lite trivelig person å være med. Synes så synd på moren min som måtte vokse opp med henne. Jeg vet at mormor er ensom og kjeder seg nok. Hun har vært pensjonist i mange år, mange av de hun kjenner er døde, og alle andre har travle hverdager. Så jeg besøker henne, overser det hun gjør som jeg ikke liker, og prøver å snakke om andre ting. Det er en plikt jeg har, men jeg har aldri noensinne hatt et nært eller godt forhold til henne eller kunnet snakke med henne om noe annet enn meningsløse ting. 

Anonymkode: 83bbf...b71

[Simbyxor]

16 timer siden, Lønnetre skrev:

Hvorfor det egentlig? De er eldre, ikke skjøre blomster. 

At vi er uenige er en ting. Hun er f.eks rasist. Men å bare sitte å være enig i helt horrible utsagn om utlendinger, narkomane og homofile gidder jeg ikke. Uten at det betyr at jeg lager noe styr av det. 

Jeg kan godt være rar. Men å behandle familien min på den måten bestemoren min gjør håper jeg at jeg aldri gjør med å pirke og mase og alt er feil og negativt om alt håper jeg at jeg ikke gjør når jeg blir gammel heller. Så det handler jo egentlig ikke om at hun er gammel. 

Og bare så det er sagt, jeg synes ikke hun er verken dust eller rar. Jeg synes hun er slitsom og usympatisk når hun snakker så stygt om alt mulig. 

Men i Norge før var det forbudt å være homofil. Det er det hun har vokst opp med og tror på. 

Synes du det er så jævlig viktig å sitte og diskutere sånne ting med bestemora di? Slik verden er idag, er det utrolig lett å forstå at HUN blir frustrert. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke hatt sånne besteforeldre, heldigvis. Men var besøksvenn for en eldre som - nevner i fleng:

1. digget hitler (helten til vedkommende)
2. hatet homofile
3. mente at alle som gikk i skjørt til knærne eller kortere ting ba om å bli voldtatt og fortjente det
4. syns det var tull at man KUNNE anmelde voldtekt, for det var da bare å lære seg å leve med - menn måtte ha det de måtte ha
5. konemishandling og barnemishandling var helt ok, ikke noe barnevern/politi/krisesenter skulle legge seg opp i - en privatsak
6. hatet ALLE som ikke var norske/hvite, være seg negre, argentinere, latviere, jøder (spesielt jøder) eller hva det måtte være
7. hatet overvektige 
8. hatet uføre (noe h*n sa til meg mange ganger hver gang jeg var der - og jeg er ufør - noe som egentlig var veldig praktisk for vedkommende da h*un KUN ville ha besøksvenn mellom kl. 10-14 når de fleste som ikke er uføre er på jobb...)

Det var det jeg kom på i farten. I tillegg klaget h*n all den tiden jeg var der, begynte å gråte krokodilletårer når jeg skulle gå hver gang selvom jeg var langt over tiden. Når jeg prøvde å hjelpe henne med noen av problemene hun klaget over (f. eks. manglet hun en genser på sykehjem, jeg sa jeg kunne spørre personalet om de hadde sett den) - så ville hun ikke fikse problemet heller. Hun hadde konspirasjoner om at legen og personalet var ute etter henne og ville drepe henne. To av gangene jeg kom dit hadde hun omgangssyke og løy om at hun ikke hadde det så jeg ikke skulle dra hjem igjen/la være å komme (jeg hadde gitt vedkommende beskjed om at jeg lider av en sykdom som gjør at jeg blir veldig mye dårligere enn andre av omgangssyke og alltid må ligge over lengre perioder på sykehus etter en kule med det). I tillegg klaget hun over alt mulig annet, som priser/vær/bompenger/kø/klær folk gikk med osv. I de fleste tilfeller var det "de svarte" eller jødene sin feil alt sammen.

Og nei, h*n var IKKE dement, men helt krystallklar.

Anonymkode: 1afa3...591

Har ikke du taushetsplikt?
 

Det er lett å kjenne igjen den personen der

Anonymkode: 509a8...08b

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke du taushetsplikt?
 

Det er lett å kjenne igjen den personen der

Anonymkode: 509a8...08b

Er det? Jeg har anonymisert kjønn, det står ikke alder, det står ikke by, det står ikke når dette var... Hvordan skulle noen kjenne det igjen? Jeg har jo ikke nevnt vedkommende for noen.

Anonymkode: 1afa3...591

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det? Jeg har anonymisert kjønn, det står ikke alder, det står ikke by, det står ikke når dette var... Hvordan skulle noen kjenne det igjen? Jeg har jo ikke nevnt vedkommende for noen.

Anonymkode: 1afa3...591

Ser at det snek seg inn et hun noen steder. Beklager. Utover det skal det vel være ganske anonymt?

Anonymkode: 1afa3...591

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke du taushetsplikt?
 

Det er lett å kjenne igjen den personen der

Anonymkode: 509a8...08b

Ser også at jeg ikke har nevnt hvordan opplegget med besøksvenn var. Det finnes jo mange organisasjoner, bedrifter og private som driver med det. Kan ikke skjønne at noen skal kjenne det igjen med mindre de har vært hos vedkommende selv. Og fortsatt hadde jo dette vedkommendet andre den omgikkes med som mente de samme tingene.

Anonymkode: 1afa3...591

[Gjest Lønnetre]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette synes jeg var det beste innlegget i hele tråden. Og til TS; Hvorfor nevner du dette med at hun synes homofile er ekle gang på gang? Er det virkelig såå fælt å høre dette? At noen mener at homofile er ekle er selvfølgelig ikke greit, men når det blir sagt av en gammel dame som er oppvokst i en helt annen tid så hadde jeg bare latt det gå inn det ene øret og ut det andre. Husk at hun er gammel og før du vet ordet av det kan hun være borte.

Anonymkode: 55d8c...80b

Dette med hennes meninger om homofile var egentlig mer et eksempel. Når dette eksempelet ble siktet til tok jeg det opp og svarte på tiltale fra svar i tråden om hvorfor det plaget meg. Dette er ikke en spesielt stor del av problemet i grunn, men skjønner at det virker sånn utifra innleggene mine. Jeg skjønner jo selvsagt at det er forskjellig fra noen som har vokst opp for 70 år siden og nå. Men som jeg skrev det med homofile var bare dråpen. Og ja, det er ganske ekkelt å høre på min bestemor gjøre mine kjærlighetsforhold til hennes business. Men dette handler jo åpenbart ikke bare om homofile, hun har ment noe om tidligere kjærester også, og legger seg bort i anliggender som absolutt hun ikke har noe med. Menmen. Akkurat det med homofili var ikke egentlig problemet, det var bare dråpen.  

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utenfor tema, men hvordan har du gått ned 20 kg? Hvor mye kalorier spiser du og hvor mye trener du :)? 
Hvor lang tid tok det for deg å gå ned 20 kg? Du har vært kjempe flink!! (samme person som i vi som skal ned i vekt før høsten som hadde det samme som deg <3 )

Anonymkode: cc6cf...31b

Hvis du vil vite alderen min kan du sende en PM.
Helt enkelt sagt er det mindre kalorier inn og mer kalorier ut. Det kjedelige gamle svaret. Jeg jobber mye med vanene mine i forhold til spising, og det er nok et stort problem fremdeles. Begynte ca. i midten av mars. Mindful eating. Trener for å regulere sultbehovet, og gir bedre humør så mindre behov for å trøstespise. Setter mål også på treningssiden og har fokuset på helse ikke utseendet. Kanskje jeg oppretter en dagbok om det en gang og skriver litt mer. Ikke noe fullt og helt svar her men kanskje hvis jeg får summa meg til den dagboka en gang.