Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ved å studere jus eller medisin ville utnytte potensialet ditt bedre? Føler du at du ikke utnyttet karakterene fint fra vgs godt nok? Det burde du i tilfelle legge bort, det er irrelevant. 

Hvorfor vil du bli lege? Hvorfor vil du bli jurist? Hva er det med yrkene som gjør at du tenker det er bedre for deg å være lege/jurist enn siviløkonom? Har du satt deg inn i lønns- og arbeidsvilkår? Mannen min er lege. Han er overlege, grenspesialist innen et attraktivt område (vanskelig å finne spesialister). Han tjener nå litt over en mill i året. Dette etter å ha vært lege i snart 15 år, og han har forhandlet seg fram til gode lønnsvilkår, bedre enn tariff. Lønna hans inkluderer alle tillegg (inkl mye overtid). Mao: mange sykehusleger tjener betydelig mindre enn ham. Økonomisk vil det neppe lønne seg for deg å bytte beite, så hva annet er det som trekker? 

Anonymkode: 54329...a96

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner tankene til HI. Jeg har til tider de tankene selv. Jeg kommer nok ALDRI til å følge de, men de er der. Er sykepleier, med spesial videreutdannelse. Tjente nesten 700.000 kr i 2015 (var litt syk i 2016, så da var lønnen litt lavere). Elsker jobben min, fantastiske kollegaer, og pasientgruppe. 

MEN noen ganger tenker jeg om jeg skulle ha gått JUSS isteden eller begynne nå. Begynte rett etter videregående på Juss avd 1 (vet ikke om det er bygd sånn fortsatt), for 25 år siden. Det var på lokal folkeuniversitetet, og resten av "avdelingene" skulle så være i Oslo, kun 1. avd som var lokalt. Den var på 1,5 år, men jeg gikk ett år, leverte noen oppgaver med gode karakter, men fullførte aldri hele 1.avd. Tror jeg rett og slett var for ung, kose seg med venner og finne på ting ble liksom viktigere. 

Etter noen år begynte jeg på sykepleie, og det har jeg nå vært i over 15 år, og stortrives.

MEN jeg tenker tilbake på det som ikke ble, noen ganger. Jeg valgte ikke juss gr. prestisje den gangen, mer fordi jeg hadde rettslære som fag på vgs, og det fanget interessen min. 

Så jeg skjønner på en måte hva TS tenker. Jeg er 44, og det er rett og slett forsent for min del, å starte på nytt. MEN tankene er der. 

Anonymkode: 48c17...44b

AnonymBruker
Skrevet

The grass is always greener...

Det faktum at prestisje er hovedmotivator gjør at jeg vil fraråde deg å skifte beite...i et parallelt univers hvor medisin og jus hadde hatt opptakskrav på nivå med ergoterapi og afrikastudier hadde nok aldri denne tråden eksistert, nettopp fordi det er ikke fagene/fagretningene i seg selv som trekker deg, men prestisje og behov for bekreftelse

Anonymkode: 7777a...bd9

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror slike tanker som du har ts, er svært vanlig. Vi går alle innimellom rundt og tror at vi besitter spesielle evner og potensial. Det er en form for selvglorifisering som er helt normalt. Realiteten er annerledes. Velger du å begynne på medisin, så kommer du mest sannsynlig ikke til å utrette noe stort. Det er mange flinke folk om beinet, og som andre sier så vil dine jevnaldrende ha mye større kompetanse enn deg. Tenk deg at du begynner med praksis under studietiden som 34 åring, og får veiledning av en 20-åring? Hvordan vil det føles? Når du er ferdig utdannet, så vil det også være mange om beinet. Hvis du er heldig så ender du kanskje opp med å jobbe turnus i en by du egentlig ikke vil bo. 

Jeg tror du bør gå dypere inn i dine egne tanker og finne ut hvorfor medisin og jus vil utnytte ditt potensial bedre. Tror du at du er i stand til å komme med banebrytende forskning eller andre høye tanker? Det er ikke noe i veien med å ha slike tanker om seg selv, men da må man også se på hva som faktisk er realistisk å få til. 

Anonymkode: b20a5...a55

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...