Karoline234 Skrevet 8. juli 2017 #1 Skrevet 8. juli 2017 Jeg er en kvinne på 30 år som ble utdannet siviløkonom fra NHH for noen år siden. Jeg jobber i et av de store internasjonale oljeselskapene, har godt over millionen i lønn og har fått bodd/jobbet mye i utlandet. Jeg elsker jobben min, den er både utfordrende og spennende, og jeg har store muligheter til å komme meg opp og frem. Jeg hadde svært gode karakterer på videregående, og kunne kommet inn på hva jeg ville av studier. Det viktigste for meg ved valg av utdanning og yrke var prestisje/lønn, og det er det fortsatt (av den enkle grunn at jeg trivdes med de fleste fag og arbeidsoppgaver, samt har valgt å beholde fritidsinteressene mine som nettopp bare fritidsinteresser). Til tross for at jeg trives svært godt der jeg her, tenker jeg mye på om jeg valgte det riktige (30-årskrise?). Jeg hadde et hav av muligheter - burde jeg valgt annerledes? Har jeg "utnyttet potensialet mitt godt nok", eller burde jeg studert f.eks. jus eller medisin i stedet? Det har kommet dit hen at jeg vurderer å sette meg på skolebenken igjen, og ta et av de nevnte studiene. Jeg vet jo selvsagt at 5-6 nye år med jus/medisinstudier er uhyre lite smart økonomisk sett. Samtidig er jeg veldig redd for følelsen av å ha "settled" og tatt til takke med noe, når jeg hadde mulighet til å gjøre mer. På den andre siden vil jo et nytt studieløp føre til at jeg setter en stopper for en spennende og lukrativ karriere der jeg er nå. Hva bør jeg gjøre? Noen jus- eller medisinstudenter her inne med input, hvordan trives dere og hva ville dere gjort hvis dere var i mine sko?
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #2 Skrevet 8. juli 2017 Jeg ser egentlig ikke helt hva du tror du vil oppnå ved å studere juss/medisin kontra å bli i en jobb du selv skriver er utfordrende, som gir mange muligheter og som du elsker. Jeg synes egentlig at du bare virker litt rastløs. Medisinstudiet er 6 år med påfølgende 1,5 år turnus (og det er ikke gitt at du får det stedet du ønsker deg). Videre er spesialisering og eventuell doktorgrad (hvis du vil arbeide på et universitetssykehus). Klart, du jobber jo hele tiden etter grunnutdanningen, men det tar lang tid å komme fremover i dette yrket, og lønn er ikke så bra i forhold til lengde på utdanning og arbeidsforhold. For en som er opptatt av prestisje, lønn og å komme seg til topps vil jeg egentlig ikke anbefale legeyrket. Anonymkode: a945c...eb7 1
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #3 Skrevet 8. juli 2017 Hvis det er som du sier, at du har millionlønn, ser jeg virkelig ikke hvordan du kan vurdere å studere i 5-6 år på nytt. Legeyrket er kraftig glorifisert og vil tvilsomt gi deg så god lønn som du har nå. Rent økonomisk sett (noe du som siviløkonom bør se selv) er det en idiotisk idé. Men dersom penger ikke er så viktig for deg og du ser på dette som nødvendig for å realisere dine drømmer, tja... Jeg ville iallfall ikke gjort det, men kanskje du vil. Anonymkode: 2df68...083 2
Gjest mshi Skrevet 8. juli 2017 #4 Skrevet 8. juli 2017 Har du prøvd å finne ut hva som er forskjellen ved de ulike yrkene du vurderer å studere til? Hvordan er arbeidsmetoden, altså om du må jobbe mye på egenhånd, blir det mye kontorvirksomhet, mye stress og mas, flere baller i lufta å forholde deg til, osv? Med det nåværende yrket ditt så får du reist mye, du tjener nok, og du får nok tid til fritidsinteressene dine. Vil du miste noen av de fordelene du har i dag hvis du velger å utdanne deg til lege eller jurist? Må du jobbe mye mer for mindre lønn? Synes du skal skrive en for-og-imot-liste for din egen del, og finne ut hva du egentlig ønsker deg, hva du mangler, og hvis du vil satse, ta ett år av gangen først.
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #5 Skrevet 8. juli 2017 Hva er fristende med å bli lege egentlig? Du må omgås syke og klagende folk hele dagen, veldig lite oppbyggelig. I tillegg er prestisjen i fritt fall grunnet alle som utdannes i østeurop Anonymkode: e9ad1...ccb 2
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #7 Skrevet 8. juli 2017 Du har studert til å bli siviløkonom og de to andre profesjonene du vurderer er innen medisin og jus...tviler sterkt på at det er tilfeldigheter som gjør at du står mellom 3 høystatusyrker, spørsmålet er vel hvorvidt interessen for disse (ganske ulike) fagretningene faktisk eksisterer. Bryr du deg virkelig så mye om anseelse og hva andre tenker om deg at du er villig til å ofre nye 5-6 år av livet ditt på skolebenken? I så fall, lykke til.. Anonymkode: 7777a...bd9 3
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #8 Skrevet 8. juli 2017 Hva er det som nå får deg til å tenke de tankene du gir uttrykk for i HI? Er det utrygghet og faren for tap av jobb(med påfølgende tap av prestige) i forbindelse med mulige nedskjæringer? Anonymkode: 887e3...dc5
Aquaman Skrevet 8. juli 2017 #9 Skrevet 8. juli 2017 Hvorfor føler du at du ikke har utnyttet potensialet ditt godt nok og hvorfor tror du at du vil gjøre det om du studerer jus/medisin? Selv har jeg studert jus og om du velger å studere det så går det an å jobbe mye ved siden av studiet om man er disiplinert.
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #10 Skrevet 8. juli 2017 Er selv siviløkonom fra NHH, ti år eldre enn deg. Synes du virker drevet av prestisje og er litt "stuck" i de gode karakterene på videregående. Om det stemmer, så vil du ikke oppnå noe mer ved å studere medisin el juss; da blir du en novise som 36-37 åring mens dine "konkurrenter" (for bransjefeller blir jo det om deg er prestisje man jager) er mange år yngre enn deg. Du vil da være mer tjent med å fokusere der du er nå, gå gradene. Er du 30 m millionlønn, har du kommet uvanlig langt på få år. Lurer på om du har kuttet på alder el rundet lønn litt oppover . Har ansatt sivøker og sivinger i din generasjon og ingen er på dette lønnsnivået, med unntak av noen stjerner i finansbransjen. Oljebransjen har heller ikke sett den feteste veksten de senere år, men m utlandsopphold så har du kanskje fått kompensasjon som får deg opp i syvsifret kompensasjon. Jo lenger du kommer, desto flere muligheter eksternt (andre stillinger, styreverv etc) og innflytelse vil du kunne få. Om du derimot føler på at du med de gode valgmulighetene du har, burde gjøre noe mer meningsfylt enn å jobb som økonom, eller jobbe i oljebransjen, så har det mer for seg å se på andre muligheter. Men da må du tenke gjennom hva du vil oppleve som meningsfylt og om du vil klare å nå det; å jobbe som fastlege? Barnelege? Forske på kreft? Eller andre medisinske temaer? Eller jobbe med juss, feks med menneskerettigheter, internasjonal rett, for regjeringsadvokaten, el med barnerett? Antar da at feks skatterett blir i samme gate og like "lite meningsfylt" som å være økonom. Altså; glem de gode karakterene du hadde. Alle på sivøk NHH, medisin, juss, endel studieretninger ved NTNU, hadde det og evt mindre forskjeller kan skyldes at noen gikk på videregående skoler som var rauserecmed 6-erne. Fokuser på hva som er viktig for deg på kort og lang sikt og la det være førende for valget ditt. Anonymkode: 37574...48e 1
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #11 Skrevet 8. juli 2017 Jeg tenker at du burde velge utifra hvordan du tror livssituasjonen din blir de neste 5-10 åra. Ser du for deg å være relativt fri og frank, eller kan du tenke deg familie, barn? Hvis du ikke kunne tenke deg familie og barn, ja - da er det jo bare opp til deg. For all del, studer mer, men jeg skjønner ikke poenget annet enn at du virker rastløs for øyeblikket. Skal du ha barn er det en idiotisk idè å "studere bare for å studere". Du begynner på scratch igjen, og livet ditt vil bli ustabilt med tanke på hvor du får jobb, hvis du får jobb. Hvem vet hvordan arbeidsmarkedet er når du er ferdig utdannet - og eldre enn alle de andre du konkurrerer mot. Anonymkode: e31cc...323
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #12 Skrevet 8. juli 2017 Som jurist med 10 års erfaring fra arbeidslivet, og som såvidt prøvde meg på økonomiske studier etterpå, kan jeg fortelle deg følgende: - Jus er et metodefag, dvs at det du lærer er den juridiske metode. Den skiller seg MYE fra økonomi, og når du er så "satt" i en fagdisiplin fra før av, kan det være vanskelig å bytte. Har tidligere hatt en kollega som opprinnelig var siviløkonom, så tok jussen og var en helt håpløs jurist fordi personen ikke skjønte juridisk metode. Det betyr ikke at du ikke klarer det, men du må være forberedt på å jobbe hardt for å få gode karakterer. - Utdanning: Jusstudiet er 5 år. Skal du bli advokat, må du ha 2-3 år (tid avhenger litt av når du får rettssakene dine bl.a) som advokatfullmektig, politifullmektig eller dommerfullmektig først. Sammenlikn det med å være lærling - eller turnus som leger. Mange advokat- eller politifullmektiger jobber sykt mye til rare tider. - Lønn: Jurister er ikke nødvendigvis godt lønnet. Har siviløkonomer i familien og de tjener bedre med kortere erfaring. Skal du opp i millionlønn (fast lønn inkl bonus), må du regne med å jobbe deg opp som fast advokat i forretningsadvokatfirmaene e.l.. Det er mye, hardt arbeid. Fordelen din er at hvis du tar jus, får du en kjempekompetanse, så du kan nok fint finne godt betalte prestisjejobber utenfor advokatbransjen. F eks revisjonsselskaper, konsulentselskaper, annet privat næringsliv. Kanskje også med millionlønn. Vil det være mer meningsfullt? Tvilsomt... Har det litt som deg; veldig usikker på om jeg valgte rett hylle. Så kan være vi begge har en slags 30års krise. Du bør også tenke over hva du egentlig ønsker i livet. Ønsker du barn og familie? Hvis svaret er ja, ville jeg droppet å studere jus eller medisin. Tror du da på sikt vil finne andre verdier i livet som gjør at ekstra studier på en måte blur bortkastet. Hvis du svarer nei, og karriere er viktig for deg, så hvorfor ikke satse? Du kan også vurdere om det er annen kunnskap, kortere studier e.l. som du kan ta for å lettere få andre type jobber. Prosjektledelse? IT-fag? Enkeltfag innen juss? Du kan også se mot andre ting - hva med å joine kvinnenettverk e.l. for å få styrejobber i næringslivet? Uansett hva du velger, lykke til ☺ Anonymkode: 61a4d...ad3
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #13 Skrevet 8. juli 2017 For en tulletråd. Eller dårlig kamuflert skrytetråd, om man vil. Anonymkode: a52c2...ded 6
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #14 Skrevet 8. juli 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: For en tulletråd. Eller dårlig kamuflert skrytetråd, om man vil. Anonymkode: a52c2...ded For en tullekommentar. Eller dårlig kamuflert misunnelseskommentar, om man vil. Anonymkode: 61a4d...ad3 1
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #15 Skrevet 8. juli 2017 Du må spørre deg selv hvorfor du vil dette. Med den grunn at du tross alt trives i nåværende jobb og har god lønn, ville jeg ha forsøkt å ta jussen ved siden av nåværende jobb. Får du gode resultater uten altfor mye arbeid, kan det tyde på at tar metoden lett. Går det dårlig, ville jeg ha sluttet og fortsatt livet ditt med OK jobb og god lønn. Medisin er nok vanskeligere å ta ved siden av fulltidsjobb pga mye obligatorisk oppmøte/aktiviteter. Anonymkode: 4c177...0a8
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #16 Skrevet 8. juli 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Som jurist med 10 års erfaring fra arbeidslivet, og som såvidt prøvde meg på økonomiske studier etterpå, kan jeg fortelle deg følgende: - Jus er et metodefag, dvs at det du lærer er den juridiske metode. Den skiller seg MYE fra økonomi, og når du er så "satt" i en fagdisiplin fra før av, kan det være vanskelig å bytte. Har tidligere hatt en kollega som opprinnelig var siviløkonom, så tok jussen og var en helt håpløs jurist fordi personen ikke skjønte juridisk metode. Det betyr ikke at du ikke klarer det, men du må være forberedt på å jobbe hardt for å få gode karakterer. - Utdanning: Jusstudiet er 5 år. Skal du bli advokat, må du ha 2-3 år (tid avhenger litt av når du får rettssakene dine bl.a) som advokatfullmektig, politifullmektig eller dommerfullmektig først. Sammenlikn det med å være lærling - eller turnus som leger. Mange advokat- eller politifullmektiger jobber sykt mye til rare tider. - Lønn: Jurister er ikke nødvendigvis godt lønnet. Har siviløkonomer i familien og de tjener bedre med kortere erfaring. Skal du opp i millionlønn (fast lønn inkl bonus), må du regne med å jobbe deg opp som fast advokat i forretningsadvokatfirmaene e.l.. Det er mye, hardt arbeid. Fordelen din er at hvis du tar jus, får du en kjempekompetanse, så du kan nok fint finne godt betalte prestisjejobber utenfor advokatbransjen. F eks revisjonsselskaper, konsulentselskaper, annet privat næringsliv. Kanskje også med millionlønn. Vil det være mer meningsfullt? Tvilsomt... Har det litt som deg; veldig usikker på om jeg valgte rett hylle. Så kan være vi begge har en slags 30års krise. Du bør også tenke over hva du egentlig ønsker i livet. Ønsker du barn og familie? Hvis svaret er ja, ville jeg droppet å studere jus eller medisin. Tror du da på sikt vil finne andre verdier i livet som gjør at ekstra studier på en måte blur bortkastet. Hvis du svarer nei, og karriere er viktig for deg, så hvorfor ikke satse? Du kan også vurdere om det er annen kunnskap, kortere studier e.l. som du kan ta for å lettere få andre type jobber. Prosjektledelse? IT-fag? Enkeltfag innen juss? Du kan også se mot andre ting - hva med å joine kvinnenettverk e.l. for å få styrejobber i næringslivet? Uansett hva du velger, lykke til ☺ Anonymkode: 61a4d...ad3 Veldig merkelig erfaring fra økonomi vs juss. Om du fokuserte på regnskapsføring, som er mekanisk og regelstyrt, ja, men det er lite regnskapsføring på sivøkstudiet, som er mer analytisk - og nær sagt all økonomisk og finansiell analyse og anvendelsen er metodebasert. Spørs om ikke din bekjente var en dårlig siviløkonom også. Gode siviløkonomer blir ofte dyktige jurister. Det er da mange dyktige jurister og økonomer som har begge grader - smarte hoder fikser begge deler. Om Ts var sterk på sivøk vil hun sannsynligvis også bli en dyktig jurist. Anonymkode: 37574...48e
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #17 Skrevet 8. juli 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: For en tullekommentar. Eller dårlig kamuflert misunnelseskommentar, om man vil. Anonymkode: 61a4d...ad3 Hva skulle jeg være misunnelig på? Jeg tjener er syvsifret beløp i året selv. Anonymkode: a52c2...ded 1
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #18 Skrevet 8. juli 2017 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva skulle jeg være misunnelig på? Jeg tjener er syvsifret beløp i året selv. Anonymkode: a52c2...ded Hvorfor trigges du da av denne tråden? Dersom du er fornøyd med din egen jobbsituasjon er det ganske snodig å mene at dette er en skrytetråd. Dette har ikke slått meg. Anonymkode: a945c...eb7 2
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2017 #20 Skrevet 8. juli 2017 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva skulle jeg være misunnelig på? Jeg tjener er syvsifret beløp i året selv. Anonymkode: a52c2...ded Spesielt å klage over at dette er en skrytetråd når du selv sier du tjener syvsifret selv om ingen spurte deg om hva du tjener. Anonymkode: 400eb...cc6 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå