Lei av bitre, sutrete damer i 30-årene som ikke er "kommet noe vei i livet"

[AnonymBruker]

Har merket mer og mer av dette de siste par årene, venninner som valgte festing, evt. barn, reising, jobbing for å "leve livet" når de var i 20-årene. Nå er de blitt 30 (+), og begynner kjenne på at butikkjobben de tjente så "godt på" i tidlig 20-årene, ikke lengre er så veldig bra når de skal fø på en familie, kjøpe egen bolig, trenger bil etc.

Så nå har de begynt sutre/deppe over at de føler sitter fast, ikke er kommet lengre enn når de var 20, ikke har tatt utdanning, ingen karriere.

Burde de ikke ha tenkt på dette når de var i slutten av tenårene/begynnelsen av 20årene?

At siden de valgte å "leve livet" da, vil det slå tilbake på dem nå, og gi dem et kjipt voksenliv?

Og at det nå er de som valgte leve et "kjipt"/nøkternt liv i 20-årene, mens de studerte og dannet seg ett fundament, sin tur å leve livet?

Anonymkode: 7d4f4...f86

[AnonymBruker]

Pass på så du ikke faller ned fra den høye hesten din. Det er mye som kan skje og det vil jo være synd hvis du er like dømmende mot deg selv hvis du plutselig får lyst på en helt annen utdannelse når du er i 40-årene, eller må omskoleres pga. helseproblemer.

Anonymkode: b327e...c6c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pass på så du ikke faller ned fra den høye hesten din. Det er mye som kan skje og det vil jo være synd hvis du er like dømmende mot deg selv hvis du plutselig får lyst på en helt annen utdannelse når du er i 40-årene, eller må omskoleres pga. helseproblemer.

Anonymkode: b327e...c6c

Dette syntes jeg ikke er sammenlignbart.

Poenget er jo at når man selv velger en blindvei i 20-årene, så kan man ikke etterpå sutre over at man ikke er kommet noen vei.

Anonymkode: 7d4f4...f86

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette syntes jeg ikke er sammenlignbart.

Poenget er jo at når man selv velger en blindvei i 20-årene, så kan man ikke etterpå sutre over at man ikke er kommet noen vei.

Anonymkode: 7d4f4...f86

Er ikke alltid så lett å vite hva man vil bli,bare å gjøre det beste ut av det, jobb er nemlig ikke alt;)

Anonymkode: 180af...527

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke alltid så lett å vite hva man vil bli,bare å gjøre det beste ut av det, jobb er nemlig ikke alt;)

Anonymkode: 180af...527

Og det er helt greit, jeg kjenner flere som er fornøyde med dette livet.

Men jeg er så lei av sutringa fra de som virkelig hadde det fett, dro på jorda-rundt tur, kjøpte masse merke-produketer, levde staselig mens de jobbet på BIK-BOK i 20-årene, nå sutrer over at de er falt etter de som levde ett nøkternt liv mens de utdannet seg, og nå kan unne seg mer goder enn hva de selv kan.

Det blir litt sånn, amøbe-tenkning i mine øyne.

Anonymkode: 7d4f4...f86

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette syntes jeg ikke er sammenlignbart.

Poenget er jo at når man selv velger en blindvei i 20-årene, så kan man ikke etterpå sutre over at man ikke er kommet noen vei.

Anonymkode: 7d4f4...f86

Livet er fullt av læremuligheter og jeg syns det er smålig av deg å bli irritert fordi andre ikke alltid har tatt perfekte valg.

Anonymkode: b327e...c6c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette syntes jeg ikke er sammenlignbart.

Poenget er jo at når man selv velger en blindvei i 20-årene, så kan man ikke etterpå sutre over at man ikke er kommet noen vei.

Anonymkode: 7d4f4...f86

Har du reflektert litt over hvilke hjem / familier disse kom fra? Min erfaring er at de aldri hadde særlig veiledning hjemmefra, foreldrene hadde enten nok med egne problemer eller de var ikke så oppegående at de gjorde barna bevisst på viktige livsvalg. Det er mest synd på dem. De fleste hadde ikke så mye klok ballast hjemmefra..

Anonymkode: 4a52e...43b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet er fullt av læremuligheter og jeg syns det er smålig av deg å bli irritert fordi andre ikke alltid har tatt perfekte valg.

Anonymkode: b327e...c6c

Jeg blir ikke irritert for at de ikke har tatt perfekte valg.

Jeg blir irritert fordi de sutrer i mitt nærvær over det.

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du reflektert litt over hvilke hjem / familier disse kom fra? Min erfaring er at de aldri hadde særlig veiledning hjemmefra, foreldrene hadde enten nok med egne problemer eller de var ikke så oppegående at de gjorde barna bevisst på viktige livsvalg. Det er mest synd på dem. De fleste hadde ikke så mye klok ballast hjemmefra..

Anonymkode: 4a52e...43b

De jeg tenker på kommer fra helt normale familier.

Anonymkode: 7d4f4...f86

[AnonymBruker]

Hvor er det du treffer alle disse da? Jeg kjenner flere som har bodd mange år i utlandet/reist mye (meg selv inkludert). Vi har alle klart oss helt fint i Norge også, og henger ikke etter på noe vis. Sikker på at dette ikke handler om deg selv og at du skulle ønske du hadde turt å reise mer, oppleve mer, og ikke være så a4? 

Anonymkode: f0f9a...af1

[AnonymBruker]

Er dette noe som er spesielt for kvinner mener du? Vil påstå det er minst like vanlig for menn. 

For øvrig så kjenner jeg ikke så mange sånne damer. De som hadde interessen for studier inne, de gjennomførte det, mens de som aldri tok tak i livet sitt, alltid har vært den typen, og har heller ingen illusjoner om at de burde studert. Og en del som er butikkansatte trives helt greit med det, det er ikke alle som passer til lang universitetsutdannelse heller, samfunnet trenger alle slags typer.

Selv tok jeg mastergrad i tjueåra, men levde fortsatt et morsomt liv med fester, dating, reising osv. Det er vel det vanligste er mitt inntrykk, det er fullt mulig å kombinere. Studentlivet er jo som regel det gøyeste.

Anonymkode: 7383a...8ca

[AnonymBruker]

 

Kansje du rett og slett trenger noen nye venner TS? Noen som har det perfekt og er overfladiske fasade mennesker?

Eller så kan du forandre på degselv. Det er faktisk ikke nødvendig å være så sur over at noen er misfornøyd.

Anonymkode: c5e70...9e2

[AnonymBruker]

Du er den eneste som framstår som bitter og sutrete her. Alle har dårlige dager hvor en føler livet er noe dritt, men tviler sterkt på at mange som valgte bort utdanning går rundt og klaget over dette i tide og utide.

Anonymkode: eeb20...eb7

[AnonymBruker]

Utdannelse kan man ta hele livet  ting er ikke ødelagt selv om man er 30 uten utdannelse 

Anonymkode: 05f36...444

[Gjest C.Tramell]

Kan du ikke heller være litt støttende og bidra til å gi dem tro på at de kan klare å utdanne seg i voksen alder? Jeg vil tro det er et gigantisk skritt å ta når man er godt voksen, og at selvtilliten ikke er på topp når man vet at man har stått igjen på stasjonen i årevis etter at toget gikk. Da blir du kvitt klagingen og sutringen også, for folk som er på vei et sted er mer fornøyde med seg selv. Du blir ikke mindre selv om de vokser vet du, og de kan være gode å ha på lag hvis du en gang i framtida skulle trenge en støttende arm. Man glemmer aldri de som hjalp en da en trengte det mest.

[AnonymBruker]

Så dere syntes, på generelt grunnlag, at det er helt greit med folk som sutrer over ting som er 100% selvvalgt og selvforskyldt?

Anonymkode: 7d4f4...f86

[ajarRun]

Jeg tror ingenting på påstandene i HI. Studier viser helt klart at kvinner blir lykkeligere av barn enn av karriere (til feministene store forargelse).

Det virker som om det er hipt å klage på jobbene sine innenfor enkelte grupperinger. Merkelig nok er mine venner fornøyd med det de driver med.

Kanskje de TS nevner er mer forarget over at når man velger kukkarusellen framfor et ekte forhold så ender de opp alene og uelsket...

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utdannelse kan man ta hele livet  ting er ikke ødelagt selv om man er 30 uten utdannelse 

Anonymkode: 05f36...444

Selvsagt kan man ta utdannelse, men yngre foretrekkes over eldre i yrkeslivet. De fleste som er eldre kan veie opp for det med erfaring, men når man er både litt opp i årene og ikke har noen relevant erfaring stiller man sist i køen.

Anonymkode: d3c83...7b2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så dere syntes, på generelt grunnlag, at det er helt greit med folk som sutrer over ting som er 100% selvvalgt og selvforskyldt?

Anonymkode: 7d4f4...f86

99% av alt folk klager over er jo situasjoner som har oppstått som et resultat av egne valg. Kjipt arbeidsmiljø? Hold kjeft og bytt jobb. Gubben nekter å hjelpe til i huset? Du som valgte å bo med han, din idiot. Litt værsyk om dagen? Slutt med sutringen eller flytt til varmere strøk. Osv., osv. Du ser vel at det er en ganske asosial holdning?

Anonymkode: eeb20...eb7

[AnonymBruker]

23 minutter siden, amativeReflection skrev:

Jeg tror ingenting på påstandene i HI. Studier viser helt klart at kvinner blir lykkeligere av barn enn av karriere (til feministene store forargelse).

Det virker som om det er hipt å klage på jobbene sine innenfor enkelte grupperinger. Merkelig nok er mine venner fornøyd med det de driver med.

Kanskje de TS nevner er mer forarget over at når man velger kukkarusellen framfor et ekte forhold så ender de opp alene og uelsket...

Kukkarusell? Hva er det? Litt vanskelig å få barn da, siden menn bare vil ligge rundt og ikke vil ha barn og forhold. Menn bytter damer som vi damer bytter truseinnlegg. Patetisk er det. Og hvorfor nevner du feminister? Det er viktig å ha sitt eget liv, og en jobb. Noen klager, noen er fornøyde. 

Anonymkode: 193a0...b00

[ajarRun]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kukkarusell? Hva er det? Litt vanskelig å få barn da, siden menn bare vil ligge rundt og ikke vil ha barn og forhold. Menn bytter damer som vi damer bytter truseinnlegg. Patetisk er det. Og hvorfor nevner du feminister? Det er viktig å ha sitt eget liv, og en jobb. Noen klager, noen er fornøyde. 

Anonymkode: 193a0...b00

Det er når kvinner hopper fra mann til mann i en periode. Kvinner har andre navn for det, og de slår villig opp med et langvarig forhold for det.

Man kan ha sitt egent liv uten å kaste bort masse år på å utdanne seg til arbeidsledighet. Hvorfor er karriere så viktig?