Hvordan dele matutgiftene når vi spiser så ulikt?

[AnonymBruker]

Her betaler jeg mindre for mat. Men så er jeg vegetarianer, og har veldig mange matallergier. Så jeg spiser både veldig lite, og billig mat. Da jeg bodde alene, så klarte jeg meg på 1500 kr i måneden, da med dopapir, såpe osv. Så hvorfor skal jeg plutselig betale det dobbelte, fordi han vil spise masse kjøtt, nå spiser han mye dyr mat og, han trener og mye, så spiser vel 3 ganger så mye som meg. Så da fortsetter jeg å betale 1500 kr i måneden. Han betaler 4000 kr i måneden.

Han tjener over 1 mill, jeg 200 000. Ellers deler vi husleie, strøm og nett helt likt. Men da bor vi i min bolig, som jeg eier. Og derfor har vi og veldig lave boutgifter. Når jeg har så lav inntekt, han får bo billig, fordi jeg eier bolig, så skal da ikke jeg betale for maten hans og.

Anonymkode: d8f6e...7ce

[AnonymBruker]

Sånn gjør man bare ikke!!!

 

Anonymkode: 203f6...c48

[AnonymBruker]

Eller....anbefaler deg å kjøpe deg et minikjøleskap. Så kan du ha din lille mat der. Og han sitt skap. Gå sammen på butikken...betale hver for dere

Hvordan gjør dere det med varmt vann?det koster penger. Dusjer du lengre enn han?da må du betale mere. 

Strømmen? Fryser du mer enn han. Trenger litt varmere?da betaler du mere

Enn hva med vaskemaskinen?slitasje...og strømforbruk. Hvem av dere har mest klær?som må vaskes?

Tror du må få deg litt realitetsorientering

Anonymkode: 203f6...c48

[MariaHP]

Her betaler samboer ca 500kr mer enn meg fordi han både spiser mer og og har en sønn fra tidligere forhold som er hos oss 50%. Går shampoo, balsam,dusjsåpe, intimsåpe,tamponger, bind på samme budsjett så bør dere kanskje betale like mye, siden vi kvinner bruker mye penger på sånt.

[Atea]

Var sammen med en såkalt storspiser, eller kanskje det er jeg som spiser lite. Han var ikke tykk, men spiste tre ganger mer enn meg. Det gikk i mye sjokolade,chips, flere stk. yoghurt daglig, juice, brus, store mengder brød med pålegg, masse frukt. Middagen var ganske lik for oss begge. Jeg spiser ikke frukt, sjokolade, yoghurt, vanlig brød (lavkarbobrød bakte jeg selv, også knekkebrød). Selvsagt ville jeg ikke betale 50 prosent.

En pakke bind koster rundt 35 kroner, bruker jeg mer dopapir, var jeg oppe i den nette sum av cirka 150 kroner i mnd. Så bind-argumentet holder ikke. Sminke er ikke en del av et matbudsjett. Varmt vann var med i fellesutgiftene, men han dusjet også daglig. Jeg vasket ikke mer klær enn han gjorde.

Men har vært i andre forhold der vi har delt omtrent likt uten å telle hver krone. Da har ikke mannen spist så vanvittig mye, men normalt. Det er forskjell på en som har høy forbrenning og er en storspiser, og det vistes på alle kvitteringene at det gikk mye penger jeg ellers aldri ville brukt. Er med i historien at han var velstående, mens jeg ikke var det. Likevel reagerte han når jeg ikke ville være med på 50/50. Jeg ga meg ikke, og det ble ingen krangel. Vi begynte å ta vare på alle kvitteringene, og det vistes fort at han spiste for cirka 70 kroner mer enn meg, daglig.

Endret 8. juli 2017 av Atea

[AnonymBruker]

Her skjevdelte vi matutgiftene da han spiste mye mer enn meg.  Personlige ting som bind,  barberskum mm betalte vi selv. Det var uaktuelt for meg å øke matutgiftene mine bare fordi jeg ble samboer. 

Anonymkode: 39c1d...b63

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så stort tabu å skjevdele matutgifter. Jeg har vært i et langvarig forhold med en som har dyre vaner, også på mat, og angrer jo litt på fellesøkonomi i ti år, når jeg ser hvor mye penger jeg sparer hver eneste måned på at det forholdet tok slutt. Han har vært typen som kjøper dyre, fancy, økologiske matvarer, og ofte ender opp med å kaste det, fordi han ikke får brukt det. Jeg er nøysom og småspist. Over hele perioden har jeg nok tapt minst en brutto årslønn på dette. Så nå er jeg glad jeg har funnet en fyr som er mer lik meg i matveien, så slipper jeg å tenke på dette.

Anonymkode: 98522...a52

[Gjest Nanna87]

Høres ut som meg og samboer. Vi flyttet sammen for 2 år siden, og han spiser dobbelt så mye som meg men aldri har jeg tenkt at jeg skal betale mindre av den  grunn. Det som er fint med oss er at han spanderer en del utenom så på en måte går det opp i opp. 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke tenkt så mye på dette. 

[AnonymBruker]

På 7.7.2017 den 18.16, AnonymBruker skrev:

Men dersom du synes det er greit å skjevdele bensin pga forbruk, hvorfor ikke mat? Vi kunne aldri skjevdelt bensin, for hvor man jobber og hvor man bor er ofte resultat av kompromiss som par. Like unaturlig å skjevdele.. 

Anonymkode: 1da15...079

Poenget mitt var at ting jevner seg ut. Vi bytte kjøkken. Da brukte jeg av mine sparepenger og betalte regningen for materialene. Han gjorde jobben.

Jeg sa heller ikke at han alltid betalte bensin, men at han oftere betalte bensin siden han kjørte mer og ingen av oss så noen logikk i å kjøre tom for bensin fordi det var den andre sin tur til å betale. 

Vi startet det hele veldig enkelt ved å ta budsjettet som viste hvilke utgifter vi ville få hver måned, delte det på 12 og la på litt. Så la vi sammen total inntekt, trakk fra månedsutgiftene, og delte det som da stod tilbake på 2.  Med andre ord var hensikten at vi skulle ha lik sum tilbake på hver vår lønnskonto eter at alle utgifter var betalt og penger satt av.

Vi så overordnet på totalen og dillet ikke med at ting skulle være helt likt, på krona. Hadde den ene lyst på noe spesielt på maten så var det da aldri slik at vedkommende måtte betale det pålegget alene og at resten ble delt nøyaktig i 2. For stort detaljfokus kan knekke mer enn det bygger opp.

Anonymkode: 1d213...51e

[AnonymBruker]

Altså.. Jeg merket det da jeg flyttet sammen med kjæresten, hvor mye mer penger begynte å gå til mat. Det sier seg selv at ei jente på 50 kilo spiser mindre enn en gutt på 85! Toppa seg da jeg engang så ham smøre seg brødskiver for å ta med på jobb - 8 stykk!  Men altså.. vi har alltid delt 50/50. Jeg synes egentlig "sosialistisk" fordeling av felles utgifter i samboerskap blir mer realistisk og rettferdig, ærlig tatt. Altså, at man deler etter inntekt, og ikke etter forbruk. Den som tjenner mest, bidrar mest til fellesutgiftene. Her har vi storsett alltid tjent likt, og deler fellesutgiftene likt. 

Du må jo også tenke at hvis du leier sammen med kjæresten, så er det billigere å leie sammen, enn å leie alene. Det er jo ikke sånn att ettroms er halvparten av pris i leie av toroms. Samme hvis dere skal kjøpe sammen, er mye mer realistisk å kjøpe sammen. Altså, det lønner seg på sikt på mange måter å være to. Også økonomisk. Og selvom han spiser alt for mye.  

Anonymkode: 33bb5...7f3

[exictence]

Nå har jeg bodd med mann i flere år og har felles økonomi.

Men da jeg var ung og hadde to samboere (på forskjellig tidspukt altså  ), kjøpte jeg mat noen ganger for mine penger og han kjøpte inn noen ganger for sine penger. Var aldri sånn at vi talte eller snakket om hvem som betalte mest eller minst. Jeg kjøpte gjerne noe vi skulle ha felles og så kjøpte jeg noe ekstra jeg likte til meg. Det gjorde han også. Vi delte på all mat, men noe likte og spiste jeg gjerne mer av enn ham og omvendt.

[Gjest NotNaomi]

Unnskyld,men så rart å tenke på før en flytter sammen. Bli enige om et matbuskjett og hold det. Herregud. Tror at når sånne spørsmål dukker opp,Kan en like godt la vær å flytte sammen. Hvem bruker mest vært vann,strøm,såpe,vaskemiddel osv

 Altså. Bor en sammen må en bli enige om budsjett. Hadde aldri fælt meg inn å tenke på at ny samboer åt mer enn meg! Nei,alt for sært. 

[Hactar]

Vi skjevdeler ikke hver enkelt fellesutgift. Vi skjevdeler etter inntekt. Vi har tre felleskontoer, en til løpende utgifter, en til regninger og en til sparing.

Etter at vi har satt inn på de ulike kontoene, har vi hver en sum igjen vi gjør hva vi vil med. Da kan jeg kjøpe meg nye sko og han ta seg en tur på byen uten at vi trenger å føle om den andre har fått tilsvarende sum til noe unødvendig.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig blåøyd av flere her å tenke at det "jevner seg ut". Eneste garantien man har for at det er skjer er om man er to veldig like personer, og handler absolutt ALT med samme konto. 

Tenk over hva man faktisk deler av utgifter, skal begge betale for hverandres hudkrem felles? For meg virker det absurd. 

Jeg hadde sett på eget forbruk da man enslig/singel/bodde alene, og sammenlignet med forbruket som samboer. Er det noe som skurrer må man vurdere hva som faktisk skal bli "felles". 

Er det enklere å betale mat felles, så kan man se på flere løsninger:

x) Regn ut hvert forbruk av mat for en vanlig måned og betal inn ut ifra det (spiser en for 1/3 av summen så betaler de 1/3 av summen). Ta da gjerne en måned som har vært, så man ikke er overbevisst over sitt eget forbruk og kanskje bruker mindre.

x) Handle felles middag/frokost/lunsj - altså måltider begge tar del i. Evt. snacks som frukt osv. Så kan man handle godteri, tamponger, deodorant, flasshampoo og annet på egenhånd. 

x) Tro verden er rettferdig og alt ordner seg: betal alt 50/50.

Her går det i å kommunisere godt: begge liker ikke alltid det samme, så vi handler som regel sammen om vi skal spise det samme, og handler godteri og snop sammen kun om det skal spises sammen. Det er selvfølgelig ikke gjort med jernhånd; man kan jo plukke opp noe for den andre. Men for oss er det viktigste at begge er like bevisst på hva vi bruker, slik at dene ene ikke lever i uvitenhet om at den andre egentlig betaler mye mer.

VI er også veldig åpne om hva vi bruker pengene våre på, slik at begge vet hvordan det står til med hverandres økonomi.

Anonymkode: 66099...480

[msrnk]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er veldig blåøyd av flere her å tenke at det "jevner seg ut". Eneste garantien man har for at det er skjer er om man er to veldig like personer, og handler absolutt ALT med samme konto. 

Tenk over hva man faktisk deler av utgifter, skal begge betale for hverandres hudkrem felles? For meg virker det absurd. 

Jeg hadde sett på eget forbruk da man enslig/singel/bodde alene, og sammenlignet med forbruket som samboer. Er det noe som skurrer må man vurdere hva som faktisk skal bli "felles". 

Er det enklere å betale mat felles, så kan man se på flere løsninger:

x) Regn ut hvert forbruk av mat for en vanlig måned og betal inn ut ifra det (spiser en for 1/3 av summen så betaler de 1/3 av summen). Ta da gjerne en måned som har vært, så man ikke er overbevisst over sitt eget forbruk og kanskje bruker mindre.

x) Handle felles middag/frokost/lunsj - altså måltider begge tar del i. Evt. snacks som frukt osv. Så kan man handle godteri, tamponger, deodorant, flasshampoo og annet på egenhånd. 

x) Tro verden er rettferdig og alt ordner seg: betal alt 50/50.

Her går det i å kommunisere godt: begge liker ikke alltid det samme, så vi handler som regel sammen om vi skal spise det samme, og handler godteri og snop sammen kun om det skal spises sammen. Det er selvfølgelig ikke gjort med jernhånd; man kan jo plukke opp noe for den andre. Men for oss er det viktigste at begge er like bevisst på hva vi bruker, slik at dene ene ikke lever i uvitenhet om at den andre egentlig betaler mye mer.

VI er også veldig åpne om hva vi bruker pengene våre på, slik at begge vet hvordan det står til med hverandres økonomi.

Anonymkode: 66099...480

Veldig enig! 

Å ta ansvar for egen økonomi er ikke gnient i det hele tatt. Det er vel ingen som liker å bli snyltet på eller snylte på noen? Eneste er at det ikke er like åpenlyst i visse tilfeller med fellesøkonomi. 

[AnonymBruker]

På 7/7/2017 den 16.38, AnonymBruker skrev:

Du virker gnien. Da må du jo sitte å regne på nøyaktig hvert måltid og så regne ut pris av hvert gram da...

Anonymkode: bbaac...238

Noen har faktisk lav inntekt og dårlig økonomi. For feks studenter er det ikke "bare å tjene mer".

Anonymkode: 954f6...9f7

[QueenOfTheSidewalk]

Kjøp hver deres mat da, verre er det ikke. Eller liker dere nøyaktig sammne mat?

[Trude.lutt]

Har du tenkt å leve resten av livet med denne mannen? Vil du ha det sån resten av livet? De fleste par har felles økonomi.