Hva skal jeg gjøre? Jeg er voksen, men foreldrene mine tror de bestemmer over meg.

[AnonymBruker]

Jeg har altså dette problemet at jeg ikke kan gjøre noen ting, fordi mine foreldre fortsatt tror de bestemmer. Jeg har planer om å flytte, men de sier at jeg bor der jeg bor og at jeg ikke får lov til å flytte, og hadde det vært aktuelt så hadde de nok ville bestemt hvor. Kan ikke dra på ferie sammen med venner, fordi foreldrene mine mener at de ikke klarer å passe på meg, hallo, jeg trenger ikke å passes på. Jeg har så lyst til å trosse dette, men det er så vanskelig. Jeg er 31 år, hvis noen skulle lure på det, og jeg klarer meg helt fint selv i hverdagen. Jeg kan ikke tro at det er normalt å ha det sånn. Noen tips om hva jeg skal gjøre? Og tilslutt, dette er ingen trolletråd om noen skulle tro det. Jeg bare  lurer på hvordan jeg skal løse problemet?

Anonymkode: e5599...2df

[AnonymBruker]

Jeg har pakistansk bakgrunn og jeg klarte ikke det livet der mer. Stikk for helvete og lev livet ditt. 

Anonymkode: 4b6a0...d05

[Gjest Catalina Culès]

Du må skjerpe deg, å drite i hva foreldrene dine sier. Makan.

[Fleur Delacour]

Du må ta dine valg og gjennomføre det du ønsker. 

Er du økonomisk uavhengig av dem?

Du må bare være sterk!

[rikoChett]

Har du egen inntekt, så flytter du. 

[AnonymBruker]

Det er nok på høy tid at du løsriver deg fra foreldrene dine. Dette høres verken sunt eller normalt ut. Hvorfor har de så stor makt over deg? 

Anonymkode: 6f5cf...728

[kamel]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok på høy tid at du løsriver deg fra foreldrene dine. Dette høres verken sunt eller normalt ut. Hvorfor har de så stor makt over deg? 

Anonymkode: 6f5cf...728

Jeg jobber med saken. Nei, vet egentlig ikke, de mener nok at fordi de er foreldrene mine så kan de bestemme. Men har prøvd å sagt mange ganger at de ikke har rett til å bestemme over meg.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har altså dette problemet at jeg ikke kan gjøre noen ting, fordi mine foreldre fortsatt tror de bestemmer. Jeg har planer om å flytte, men de sier at jeg bor der jeg bor og at jeg ikke får lov til å flytte, og hadde det vært aktuelt så hadde de nok ville bestemt hvor. Kan ikke dra på ferie sammen med venner, fordi foreldrene mine mener at de ikke klarer å passe på meg, hallo, jeg trenger ikke å passes på. Jeg har så lyst til å trosse dette, men det er så vanskelig. Jeg er 31 år, hvis noen skulle lure på det, og jeg klarer meg helt fint selv i hverdagen. Jeg kan ikke tro at det er normalt å ha det sånn. Noen tips om hva jeg skal gjøre? Og tilslutt, dette er ingen trolletråd om noen skulle tro det. Jeg bare  lurer på hvordan jeg skal løse problemet?

Anonymkode: e5599...2df

Sånn er ikke normalt. Du er år. Til og med din biologiske klokke tikker. Dog langsomt, men den tikker. Jobber du? Du kan gå rett ut,lukke døren når du går. Skaff seg en plass å bo. Helst et stykke bort,så du slipper kontroll.

Anonymkode: 51f56...e4b

[rikoChett]

Det som er er at det hjelper ikke å si det. Du må finne et sted å bo,og flytte dit. Du må gjøre det, ikke si det.

[Maleficenta]

Hvor er familien din fra? Dette høres sykelig ut. Du må sette hsrdt mot hardt og si til foreldrene dine at de kan ikke behandle deg som et lite barn lengre.

[AnonymBruker]

Løsningen er å finne et sted å bo uten å si noe til dem, og så bare flytte. Det forutsetter selvsagt at du har økonomi til å klare deg selv. Hvis de trakasserer deg etter det kan du evt. ta kontakt med et krisesenter og snakke med dem om hva du bør gjøre.

Anonymkode: 0fa46...94c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, kamel skrev:

Jeg jobber med saken. Nei, vet egentlig ikke, de mener nok at fordi de er foreldrene mine så kan de bestemme. Men har prøvd å sagt mange ganger at de ikke har rett til å bestemme over meg.

Ta en alvorsprat med dem. Fortell dem at du er voksen og at du må leve ditt eget liv og ta dine egne valg. Så nullstiller du deg, og deretter lever du livet ditt som du ønsker. 

At foreldre skal kontrollere et voksent menneske på en slik måte er sykelig. Det skal du ikke finne deg i! 

Anonymkode: 6f5cf...728

[Gremlin]

Du må nesten bare gjøre som de andre sier og rive deg løs. 
Jeg forstår at det er vanskelig når dette åpenbart vil gjøre det ubehagelig mellom deg og foreldrene dine, men det er i bunn og grunn de som skaper det ubehaget -ikke du. 
Se for deg ei vekt det du på den ene siden legger konflikt med foreldrene dine og på den andre siden legger følelsen av fangenskap resten av ditt liv. Jeg vil tro det siste veier mest. Derfor bør du bare bryte ut, så får du ta den konflikten som oppstår, men til gjengjeld vil du nok få et lykkeligere liv. 

[Gjest supernova_87]

Hva du skal gjøre? 

Du skal åpenbart flytte ut. 

Det er kanskje vanskelig, men det er jo den eneste løsningen. Det er ikke vanskelig som praktisk. En del utfordringer, men ganske enkelt sånn praktisk. Litt styr og kav men det ordner du. 1. Du begynner med å søke etter leiligheter. Dette trenger du ikke å fortelle dine foreldre om når de bare vil sette kjepper i hjulene for deg. 2. Du finner noe som passer din økonomi (jeg regner med du har inntekt?). 3. Du leier stedet og drar dit og ser hvilke møbler du trenger, ordner en del slik at noe av det er klart før du flytter fra dine foreldre. 4. Du pakker sakene dine og bestemmer deg for en dag å flytte. 5. Bravo, du bor alene! Og klarer deg selv. 

Men du, er det sånn at du har noen funksjonshemminger eller lav IQ eller noe sånt? Hva er grunnen til at dine foreldre har fått det for seg at du må passes på? Dersom det er slik at du har funksjonshemminger på det ene eller andre viset, så synes jeg likevel det kan være godt for deg å flytte. Men da kan du også satse på litt mer hjelp fra kommunen. 

Dersom du ikke har funksjonshemminger eller lignende, synes jeg du må rett og slett bare få hodet opp av sanden og fingeren ut av ræva og gjøre det! Det er nok skummelt når du har bodd hjemme hele tiden. Men det er likevel verdt det, og absolutt riktig. Kanskje foreldrene dine etter hvert også erfarer at selvsagt klarer du dette.