Hva burde jeg si? Noen som har råd?

[Drakan]

Faren min får meg til å virke som en dårlig person fordi jeg har skiftet navn (han sa jeg ikke var datteren hans lenger og nektet telefoner og slikt etter at jeg sa det). 
Hva kan jeg si for å få dem til å forstå? Det har ingenting om at jeg ikke har respekt for dem, har ingen respekt for min voldelige far derimot. 
Jeg føler det er beviste forsøk på å rive meg ned som person, og at de ikke har respekt for meg som individ. 
Alle andre har godtatt og aksepterer det da jeg hele livet har sagt jeg hater navnet mitt, og gjort det tydelig at jeg ville endre navn konstant. 
Moren min sier sånt som at hun ikke kjenner meg lenger (regner med far driver å sier vås til henne, siden hun respekterte det bedre i starten). 

Far skiftet navn selv nylig, så jeg føler det er spesielt respektløst fra hans side og føler jeg blir sett på som mindre verdt som et individ (har opplevd denne nedlatende holdningen hele livet som er "Mine ord betyr noe, gjør det du blir fortalt og ikke snakk" type holdning). 
Hva skal jeg si? Det er slitsomt å prøve å forklare når man konstant blir angrepet. 

Hva kaller man det når folk ikke respekterer ditt valg eller den du er? Hva burde jeg si for å i alle fall få min mor til å forstå og respektere valget? Og kanskje om noen kan... hjelp meg finne en måte å forklare det enkelt for min far. 
Jeg har sagt det er greit om de vil kalle meg det gamle navnet i et-to år, da jeg forstår det sikkert er rart å vende seg til, men å si at jeg ikke er samme person og slikt. Jeg føler det går langt over linjen over akseptabelt. 

Jeg er svært sliten mentalt (oppvekst og slikt), så jeg klarer ikke helt å finne gode ord til tider. 
Jeg blir svært sint og emosjonell med faren min, da jeg klandrer han for min dysfunksjon (sosial angst/frykt, angst, depresjon, traumer) med mennesker. Han har hele livet mitt prøvd å kontrollere meg, og holdt på å ødelegge meg som menneske for 4-5 år siden som førte til en regresjon i min mentale tilstand, med amnesia. Det gjør det vanskelig å formulere meg til tider også. 

Jeg vil helst ikke bjeffe på telefon om min far er med moren min på andre siden, orker ikke å snakke med en vegg heler.

 

Derfor tenker jeg... om noen kan hjelpe meg finne gode ord å bruke? Muligens er det egoistisk å spørre, men ønsker bare at valget mitt skal bli respektert og forstått.  

[emilie123]

Ts, skjønner deg godt at du ønsket å bytte navn, gjorde det selv da jeg var ung. Det tok over 2 år før de godtok det nye navnet og det var etter at jeg nektet å svare/reagere da de kalte meg det gamle. Det tok da ca 6 måneder før de da konsekvent brukte det nye navnet. Jeg byttet også navn fordi jeg hatet det gamle og fordi jeg hadde så mange dårlige minner. 

Utifra det du skriver så ville jeg kanskje bare sagt at jeg har så mange dårlige minner med det gamle navnet og at jeg ønsket å begynne med blanke ark fra nå av. Kanskje også si til din mor at du fortsatt ønsker å ha henne i ditt liv. Hvis din mor fortsatt er sint så ville jeg kanskje holdt litt avstand en periode for og så prøve på nytt av.

Ønsker deg lykke til

[Drakan]

9 minutter siden, emilie123 skrev:

Ts, skjønner deg godt at du ønsket å bytte navn, gjorde det selv da jeg var ung. Det tok over 2 år før de godtok det nye navnet og det var etter at jeg nektet å svare/reagere da de kalte meg det gamle. Det tok da ca 6 måneder før de da konsekvent brukte det nye navnet. Jeg byttet også navn fordi jeg hatet det gamle og fordi jeg hadde så mange dårlige minner. 

Utifra det du skriver så ville jeg kanskje bare sagt at jeg har så mange dårlige minner med det gamle navnet og at jeg ønsket å begynne med blanke ark fra nå av. Kanskje også si til din mor at du fortsatt ønsker å ha henne i ditt liv. Hvis din mor fortsatt er sint så ville jeg kanskje holdt litt avstand en periode for og så prøve på nytt av.

Ønsker deg lykke til

Takk for svar.  
Hun er ikke sint, men hun virker mindre og mindre forståelsesfull. :/  
Planlegger å nekte å reagere på mitt gamle navn etter 1 år har gått (da har folk fått tid til å venne seg til navnet).  

Når det gjelder det, vil jeg anta at det vil fremstå negativt med foreldrene mine om jeg sier sånt som "at jeg ønsker blanke ark", da de konstant nevner oss "barna" som bortskjemt. :/ 
F.eks, faren min satt inn penger til meg uten at jeg ba om penger og så tok seg til rette med å nekte unnskyld og snakket nedlatende og stygt i respons på telefon når moren min ringte meg. Om han gjør det igjen tenker jeg å overføre pengene tilbake til han, da det virker som han tror penger gir han rett til å snakke stygt til meg/søsken. 

Endret 3. juli 2017 av Drakan

[emilie123]

Ingen har rett til å snakke stygt til noen, det skal du ikke godta. Ingen blir bedre mennesker av å bli snakket stygt til, heller motsatt. Tydelig at du må sette helt andre grense på andre plan enn det nye navnet ditt. Nå vet jeg jo ikke hvor gammel du er, om du bor med foreldrene ennå. Hvis du bor med foreldrene (eller en av dem) så er det kanskje en løsning å flytte for deg selv? Det å leve med slikt er svært ødeleggende.

Det og gjøre andre tjenester eller å gi noen penger gir ikke rett til å behandle vedkommende dårlig, uansett hvilken relasjon en har til vedkommende. 

[Drakan]

4 minutter siden, emilie123 skrev:

Ingen har rett til å snakke stygt til noen, det skal du ikke godta. Ingen blir bedre mennesker av å bli snakket stygt til, heller motsatt. Tydelig at du må sette helt andre grense på andre plan enn det nye navnet ditt. Nå vet jeg jo ikke hvor gammel du er, om du bor med foreldrene ennå. Hvis du bor med foreldrene (eller en av dem) så er det kanskje en løsning å flytte for deg selv? Det å leve med slikt er svært ødeleggende.

Det og gjøre andre tjenester eller å gi noen penger gir ikke rett til å behandle vedkommende dårlig, uansett hvilken relasjon en har til vedkommende. 

Jeg er 27 år og bor for meg selv (har holdt meg unna de siste årene fra å besøke dem). 
Om du vil ha litt mer informasjon om forholdet mellom meg og min far og situasjonen generelt i livet mitt, har jeg oppsummert litt her. Det var svært ødeleggende for min del

Faren min tror at man kan kjøpe respekt og at man er glad i noen. :/ 

[emilie123]

Det er mange som dessverre tror at en kan kjøpe seg respekt. Respekt mener jeg at en får via handling og ikke via penger og ting.

Godt du har kommet deg bort fra dette. Det er iallfall en start på noe bedre. Vet ikke helt hva jeg skal si, det høres så absurd ut, men vet dessverre av erfaring at absurde ting kan skje i en familie. Det å glemme episoder er nok hjernens måte å overleve på, ting er/har vært så vanskelig at en bare må gjemme bort minnene for og i det hele tatt overleve. Selv begynte jeg å huske mer da jeg ble trygg nok, først da greide kroppen å takle noen konkrete minner.

Utifra det du skriver så tror jeg at du kan få et bedre liv, du er nok også et løvetannbarn. Husk bare de 3 T'er, Ting Tar Tid. Kan ikke skrive mer nå, men hører gjerne om  hvordan det går.

[Gjest NotNaomi]

For noen er det tydeligvis vanskelig når noen i nær familie bytter navn.

Min bror gjorde og jeg kalte ham det gamle navnet noen måneder før jeg vente meg til det nye.

I begravelsen hans insisterte min søster på å bruke hans gamle navn. Jeg så forsiktig at det betød mye for ham med det nye navnet,men hun ville ikke høre. Lagde ikke mer styr av det. De fleste i familien hadde lite sporadisk kontakt med ham.

Så for dem var han fremdeles "Glenn",mens han hadde skiftet til "Viktor"for flere år siden. Det var jo greit sånn sett. Men en bør jo selvfølgelig respektere navnebytte. En blir ikke en annen person for det.

Å

[Drakan]

På 3.7.2017 den 8.04, emilie123 skrev:

Det er mange som dessverre tror at en kan kjøpe seg respekt. Respekt mener jeg at en får via handling og ikke via penger og ting.

Godt du har kommet deg bort fra dette. Det er iallfall en start på noe bedre. Vet ikke helt hva jeg skal si, det høres så absurd ut, men vet dessverre av erfaring at absurde ting kan skje i en familie. Det å glemme episoder er nok hjernens måte å overleve på, ting er/har vært så vanskelig at en bare må gjemme bort minnene for og i det hele tatt overleve. Selv begynte jeg å huske mer da jeg ble trygg nok, først da greide kroppen å takle noen konkrete minner.

Utifra det du skriver så tror jeg at du kan få et bedre liv, du er nok også et løvetannbarn. Husk bare de 3 T'er, Ting Tar Tid. Kan ikke skrive mer nå, men hører gjerne om  hvordan det går.

Takk  Håper fremtiden er bedre selv
Føles en smule tomt da jeg ikke har noen omkring meg, men overlever. 

På 3.7.2017 den 15.48, NotNaomi skrev:

For noen er det tydeligvis vanskelig når noen i nær familie bytter navn.

Min bror gjorde og jeg kalte ham det gamle navnet noen måneder før jeg vente meg til det nye.

I begravelsen hans insisterte min søster på å bruke hans gamle navn. Jeg så forsiktig at det betød mye for ham med det nye navnet,men hun ville ikke høre. Lagde ikke mer styr av det. De fleste i familien hadde lite sporadisk kontakt med ham.

Så for dem var han fremdeles "Glenn",mens han hadde skiftet til "Viktor"for flere år siden. Det var jo greit sånn sett. Men en bør jo selvfølgelig respektere navnebytte. En blir ikke en annen person for det.

Å

Jeg forstår at det kan være vanskelig, men jeg synes det er manglende forståelse og respekt for et individ om de nekter å godta det valget de har gjort. Å gi folk tid er greit, men å ødelegge valget en person har gjort i begravelsen deres attpåtil... virker ufattelig trist at de ikke engang kunne respektere valget hans i hans egen begravelse.   

Man er ikke noen andre nei.  
Prøver å få de til å forstå det.  

[emilie123]

Vil bare si at selv om du ikke har noen rundt deg nå så kan det snu.  Da jeg flyttet hit jeg nå bor så hadde jeg ingen rundt meg. Nå har jeg noen gode venner og mange litt mer perifere venner. Så med litt egeninnsats så går det an. Hvis du bor i en by så er det iallefall en del muligheter.