Få bukt med sosial angst?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt sosial angst så lenge jeg kan huske. Da mener jeg den typen som er så intens at jeg har besvimt hver morgen før skolen, at jeg har kastet opp i friminutter, at jeg har unngått alt av sosiale sammenkomster fra jeg gikk på barneskolen, øvd på hvordan man sier hei førti ganger før jeg har turt å gå inn i en butikk etc... Jeg har presset meg til så mye i mange år og dette har gitt resultater. Men fortsatt sliter jeg med mye. Jeg skulle ønske jeg klarte å slippe meg mer løs. At jeg ikke alltid var så låst, at jeg kunne være mer meg selv, slik jeg bare tør å være når jeg er helt alene eller med mine aller beste venner. Jeg tyr mye til rusmidler fordi det helt klart hjelper. Både alkohol, sigaretter og annet. Jeg tenker det sikkert er mange her som er eldre enn meg og som har slitt med det samme, og vil veldig gjerne ha tips som kan hjelpe. Jeg vet at å eksponere meg selv for det i stor grad hjelper, og det gjør jeg, men å komme meg over det siste er svært vanskelig og føles veldig umulig.

Anonymkode: 89dbc...f63

[Gjest Blondie65]

Jeg har vært svært sjenert selv, dog ikke med lammende sosial angst. For meg hjalp det som @Livinglittle<3 skriver: å engasjere meg i noe slik at jeg fikk en omgangskrets og sosiale settinger der jeg var trygg.

[Solivagant]

Utfordre deg selv, gjør det du har angst for igjen og igjen. Terapi hjalp meg virkelig. 

[rikoChett]

Jeg vil oppfordre til å få hjelp til dette av en psykolog. De har peiling og vet hvordan du får kommet deg trygt gjennom disse tingene.

[AnonymBruker]

famous words: alkohol, rus, og sigaretter gjør det verre. 
alkohol letter situasjonen der og da, og gjør angsten verre etterpå, derav er det stor fare for alkoholisme blant oss med angst. 
Jeg merker det selv, situasjoner hvor jeg kan drikke er lettere, enn hvor jeg må være edru, og det er et faresignal... 
sigaretter roer meg der og da... 
Angst er en sykdom, angst kan utløse andre sykdommer. Angst som forhindrer deg i daglige situasjoner bør håndteres av profesjonelle. 

Jeg har alltid vært "hun sterke", som tåler alt, og ble rammet plutselig av angst. Jeg merket at i det jeg turte innrømme det, og begynne snakke om det, så aksepterte jeg også angsten, og kunne jobbe med den. Men jeg er avhengig av god hjelp, både av venner og profesjonelle, for å få riktig eksponeringsterapi. Jeg er livredd for å eksponere meg, samtidig som jeg vil så gjerne... Dette fører ofte til dårlig samvittighet om jeg ikke pusher meg til bristepunktet. Jeg prøver innse at jeg skal stoppe før bristepunktet, men det er vanskelig... for jeg vil jo bare være frisk... men det er en reel sykdom...
Om du ikke har venner å snakke med om angsten, og ikke har venner som faktisk har hatt angst, så må du ha annen hjelp. 
Men det er ikke farlig. Det å innrømme angst til legen, det å snakke med psykolog, det å få medisiner for en periode er ikke farlig, det er ikke en skam, det betyr ikke at du er svak, det betyr at du er sterk og prøver gjøre noe med sykdommen din. 
For angst ER en sykdom, og du er ikke svak som har angst. 

Anonymkode: a132a...1ba

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

famous words: alkohol, rus, og sigaretter gjør det verre. 
alkohol letter situasjonen der og da, og gjør angsten verre etterpå, derav er det stor fare for alkoholisme blant oss med angst. 
Jeg merker det selv, situasjoner hvor jeg kan drikke er lettere, enn hvor jeg må være edru, og det er et faresignal... 
sigaretter roer meg der og da... 
Angst er en sykdom, angst kan utløse andre sykdommer. Angst som forhindrer deg i daglige situasjoner bør håndteres av profesjonelle. 

Jeg har alltid vært "hun sterke", som tåler alt, og ble rammet plutselig av angst. Jeg merket at i det jeg turte innrømme det, og begynne snakke om det, så aksepterte jeg også angsten, og kunne jobbe med den. Men jeg er avhengig av god hjelp, både av venner og profesjonelle, for å få riktig eksponeringsterapi. Jeg er livredd for å eksponere meg, samtidig som jeg vil så gjerne... Dette fører ofte til dårlig samvittighet om jeg ikke pusher meg til bristepunktet. Jeg prøver innse at jeg skal stoppe før bristepunktet, men det er vanskelig... for jeg vil jo bare være frisk... men det er en reel sykdom...
Om du ikke har venner å snakke med om angsten, og ikke har venner som faktisk har hatt angst, så må du ha annen hjelp. 
Men det er ikke farlig. Det å innrømme angst til legen, det å snakke med psykolog, det å få medisiner for en periode er ikke farlig, det er ikke en skam, det betyr ikke at du er svak, det betyr at du er sterk og prøver gjøre noe med sykdommen din. 
For angst ER en sykdom, og du er ikke svak som har angst. 

Anonymkode: a132a...1ba

Kjenner meg igjen i det du skriver ja og det hjelper å høre at andre også sliter.. Alt er så mye lettere når jeg har drukket, og angsten slipper litt tak når jeg røyker og annet. Det er så sykt digg fordi jeg konstant er stressa pga angsten, og det å da få noen øyeblikk der jeg kan være rolig er helt fantastisk. Jeg har dog hatt angst hele livet, så lenge jeg kan huske. Når jeg omsider kom til alderen der man begynte å drikke ble jeg mye mer sosial og fikk mer venner... Det er ikke akkurat tilfeldig. Begynte å røyke veldig tidlig også. Men nå har jeg faktisk en periode der jeg verken drikker eller røyker. Men er også ekstremt lite sosial akkurat nå. Jeg liker ikke å si at jeg har sosial angst, for da føler jeg at dette er noe folk tenker over og legger merke til og det trigger det altså mer. Men jeg har i hvert fall ei venninne som sliter med noe av de samme tingene, men jeg prøver jo egentlig å ikke fokusere på det og presse meg til å være helt normal 

Anonymkode: 89dbc...f63