Kjedelige - vi med barn.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke vits i å ta seg nær av at man er forskjellig. Når man får barn så havner man i en ny verden av veldig store følelser og bekymringer. Plutselig er det ikke så utrolig ille å gå glipp av den festen eller den filmen på kino. Har man ikke barn, så forstår man ikke akkurat de følelsene, og det er naturlig.

Anonymkode: 74e36...d73

[AnonymBruker]

Vel, åpenbart snakker du bare om barnet ditt og det som har noe med det å gjøre, og gjør ikke noe uten å ha barna med. Ja, du er kjedelig for andre mennesker som ikke har barn og flere av de med barn.

Anonymkode: 0232c...8b7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke vits i å ta seg nær av at man er forskjellig. Når man får barn så havner man i en ny verden av veldig store følelser og bekymringer. Plutselig er det ikke så utrolig ille å gå glipp av den festen eller den filmen på kino. Har man ikke barn, så forstår man ikke akkurat de følelsene, og det er naturlig.

Anonymkode: 74e36...d73

Det er da mange med barn som ikke gir opp sitt eget liv når de får barn. 

Anonymkode: 0232c...8b7

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som har fått barn, ser ikke til å drive med noe som ikke inkluderer barna. Alle oppdateringer på sosiale medier er med eller av barna, og det er tema i alle samtaler. Tiden de er uten barn virker også som det er hjemmetid med mannen og Netflix, utifra bildene av et vinglass fulgt av #barnalagtseg.

Jeg forstår at det blir slik for mange som får barn (hvilket også er en del av grunnen til at jeg ikke har veldig lyst å barn),så jeg dømmer dem ikke, men vi har lite felles nå ettersom barn ikke er en "interesse" for meg.

Anonymkode: 9820f...096

[AnonymBruker]

Tja, jeg er 34 og har en rekke venninner som nå er gravide, har babyer og småbarn. Disse venninnene mine er jeg veldig glade i, men Gud bedre meg så kjedelige de er. Baby ditt, barnet datt, barselgruppe sånn.

Jeg vil utbringe en skål til alle kule damer som gikk i mammafella og forsvant.

Anonymkode: 97186...b47

[Trolltunge]

Jeg har tre barn, og er enig i at noen kvinner blir svært kjedelige når de får barn. Det virker som at de går helt opp i å være mamma, og at de selv viskes helt ut. De er KUN mamma. 

Jeg er mamma først og fremst. Barna prioriteres alltid først, men jeg er likevel bevisst på at jeg er en person som har egne interesser. Samt at jeg også er datter, søster og venninne , og at det også er viktige roller. Roller man uten problemer kan kombinere med å være mamma. 

Jeg snakker ganske lite om barna mine når jeg er med venner. Jeg svarer selvfølgelig om noen spør om dem, og deltar i diskusjoner om barn, der det er naturlig, men jeg er bevisst på å ikke henge fast i mamma- rolle når jeg er med andre. Det er godt for meg også å prate om helt andre ting enn barn. Å være et individ, utover det at jeg er mamma. 

De som ønsker å gå helt opp i mamma- rollen, og som trives best med det, det er ok! Helt ok... men da må de tåle at andre synes det er kjedelig, og at de antagelig ikke gidder å prioritere tid med dem. Det blir det samme som om noen er veldig opptatt av bil og motor, og kun evner å snakke om det. Man blir lei, om man ikke har samme interesse. Og det er få, svært få, som har glødende interesse for andres barn. 

[AnonymBruker]

Vel jeg må bare si...Jeg er 33, student. Jeg har barn og er den eneste i klassen som er mor. 

Jeg gleder meg veldig til å komme meg i jobb og bli kjent med folk som har barn, for å si det slik  Jeg synes ikke nødvendigvis unge mennesker uten barn er så veldig interessante.

Anonymkode: 74e36...d73

[AnonymBruker]

Utifra denne tråden ser det ut som alle legger opp alle hobbyer når dere får første barnet.

Kan det ikke være lurt å ha egen velvære og trivsel i fokus av og til? Hvordan kan dere være gode mødre ig ikke bry dere om dere selv? Kan jo ikke være sunt i lengden tenker jeg.  

Anonymkode: a8927...7b6

[Kara W]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utifra denne tråden ser det ut som alle legger opp alle hobbyer når dere får første barnet.

Kan det ikke være lurt å ha egen velvære og trivsel i fokus av og til? Hvordan kan dere være gode mødre ig ikke bry dere om dere selv? Kan jo ikke være sunt i lengden tenker jeg.  

Anonymkode: a8927...7b6

Det handler ikke om å legge bort alle hobbyer, men at man plutselig har mye mindre fritid, og derfor må være mye mer selektiv til hva man blir med på.  Det er ikke lenger mulighet til å være med på seilturer, shoppingturer, storbyferier, konserter og ukentlige sykvelder.  Isteden velger man kanskje bort shoppingturer, drar bare på de to konsertene man virkelig har lyst på, storbyferie med jentene blir bare hvert tredje år, og sykvelden dukker man opp på når man har overskudd.  Det er klart at utenifra så ser det ut som om man har blitt mye kjedeligere og aldri gjør de tingene man før syntes var morsomt og spennende.

[Søgni]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke vits i å ta seg nær av at man er forskjellig. Når man får barn så havner man i en ny verden av veldig store følelser og bekymringer. Plutselig er det ikke så utrolig ille å gå glipp av den festen eller den filmen på kino. Har man ikke barn, så forstår man ikke akkurat de følelsene, og det er naturlig.

Anonymkode: 74e36...d73

Snakker du til TS, eller til alle? Kan til nød forstå det hvis du snakker til en 18-åring, men selv om man ikke har barn, så er man da altså deltaker i voksenlivet, som ikke består i å kun feste og dra på kino. Jeg synes en del foreldre henger alt for mye på foreldre-knaggen, av det som er menneskelige følelser, voksenliv, ansvar og det å i det hele tatt eksistere. Mulig en del foreldre levde totalt bekymringsløst og kun drev med festing før de fikk barn, og ikke var følelsesmessig utvikla, men slik er det jo heldigvis ikke for alle. Jeg nekter, som voksen kvinne, å si jeg er forskjellig fra alle på min alder som har barn fordi de har barn. Slik opplever jeg det heldigvis heller ikke, da. 

Selvsagt skjønner jeg at det er ulikt å leve med eller uten barn, og som jeg også skrev, så er det ikke disposisjon av tida jeg bryr meg om. Det er at noen foreldre blir veldig snevre. For å ta et eksempel: Folk som tidligere var engasjerte i politikk og samfunn for mange grupper, går stort sett over til å bry seg om det som står de absolutt nærmest, sine egne barn, og sitt eget, og andre foreldres hverdagsliv. Til nød kan de komme med et utspill nå og da om familiepolitikk, som har med sin egen situasjon å gjøre. Selv om vi alle står oss selv nærmest, så er dette påfallende. Og dette blir, for meg, ganske kjedelig. 

Endret 2. juli 2017 av Søgni

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Kara W skrev:

Det handler ikke om å legge bort alle hobbyer, men at man plutselig har mye mindre fritid, og derfor må være mye mer selektiv til hva man blir med på.  Det er ikke lenger mulighet til å være med på seilturer, shoppingturer, storbyferier, konserter og ukentlige sykvelder.  Isteden velger man kanskje bort shoppingturer, drar bare på de to konsertene man virkelig har lyst på, storbyferie med jentene blir bare hvert tredje år, og sykvelden dukker man opp på når man har overskudd.  Det er klart at utenifra så ser det ut som om man har blitt mye kjedeligere og aldri gjør de tingene man før syntes var morsomt og spennende.

Jo, det er jo det som er litt av poenget. Når man først omgås venner er det mange av disse som kun snakker om barna sine og det som angår det. Det er heller ikke slik at man overhodet ikke har tid til å gjøre andre ting når man får barn, men at det er mange som ikke prioriterer det. 

Når barna alltid er med og det ikke snakkes om noe annet enn at man tror at barnet er dårlig fordi man har hørt litt hosting, hvordan barnet går og om det er normalt, spisevaner etc. så er det jo klart at dette ikke er så spennende for folk som ikke bare er mamma, men har andre interesser i livet. 

Anonymkode: 0232c...8b7

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakk om å rakke ned på livene til barnløse. Tant og fjas du liksom. Det synes jeg faktisk er en ren og skjær fornærmelse.

Venner med barn er ikke kjedelige fordi de har fått barn, eller fordi ungene må være med, eller fordi de ikke kan drikke øl på en ukedag.

De er kjedelige fordi alt de noensinne snakker om er ungene sine. Det er som deres tidligere selv har opphørt å eksistere. 

Mine i utgangspunktet interessante og samfunnsengasjerte venner evner knapt å ha en samtale om noe som ikke handler om podene lenger og alt samvær må skje på deres premisser. Ikke rart man sklir litt fra hverandre.

Anonymkode: d93b8...40e

Jeg kjenner ingen med barn som er blitt slik, så her kan det være at kanskje ikke det engasjementet stakk spesielt dypt?

Anonymkode: 3622d...bdd

[AnonymBruker]

For min del handler det om at jeg er så SYKT sliten og har nesten alltid underskudd på søvn, så selvom jeg har veldig lyst til å være sosial og feste litt med venner en sjelden gang så er det først og fremst SØVN og å få gjort ting alene når man først får mulighet til det. Jeg har små barn så håper det blir bedre. Men jeg tenkte at de med barn var kjedelige før jeg selv fikk barn. Man må nesten oppleve det selv før man kan forstå. 

Anonymkode: 24e8b...958

[AnonymBruker]

På 3.7.2017 den 0.22, AnonymBruker skrev:

For min del handler det om at jeg er så SYKT sliten og har nesten alltid underskudd på søvn, så selvom jeg har veldig lyst til å være sosial og feste litt med venner en sjelden gang så er det først og fremst SØVN og å få gjort ting alene når man først får mulighet til det. Jeg har små barn så håper det blir bedre. Men jeg tenkte at de med barn var kjedelige før jeg selv fikk barn. Man må nesten oppleve det selv før man kan forstå. 

Anonymkode: 24e8b...958

De med barn er ikke blitt mindre kjedelig bare fordi du kan forstå dem nå. Du er bare blitt like kjedelig. 

Anonymkode: be080...ac2

[Inwe]

På 2.7.2017 den 2.22, AnonymBruker skrev:

Jeg har venninner uten barn men de skal bare kjøre ego løpet hele tiden. 

Skikkelig lei. Og jeg og ett-åringen kan ikke bli med på det ego-racet. 

Anonymkode: 5a135...15a

Aldri kjørt noe egotripp, har aldri sagt noe på at barnet må være med. Jeg bare ser ikke den at alt som ikke har med barn å gjøre plutselig ikke var interessant? Jeg kan sitte å høre på og spørre hvordan det går med barnet, men så fort jeg forteller om noe i mitt liv er det helt uinteressant. I tillegg til at alle med barn blir prioritert først. Kjedelig å miste gode venninner bare fordi jeg selv ikke er klar for barn. 

Og nei, jeg mener ikke de skal være med på byen, jeg mener bare det bør være mulig med en kaffe i en gang i blant. Og ja, jeg er fleksibel og drar stort sett til de da jeg ser det er vanskeligere med barn. 

[mortilen]

Kan ikke folk bare få være😑

Kan de som hater folk med barn bare få seg venner uten barn. 

Kan de som liker folk med barn være sammen med andre med barn 

kan ikke de som pririterer barna sine over alle andre aktiviteter være venner med folk som også gjør det 

kan ikke de som vil leve som før med barn. Være venner med andre som vil leve som før som har barn og sine kule barnløse venner. 

Ja, det vil si man må gi slipp på noen Folk, men Gud bedre så flott det blir å slippe å irritere seg over de med/uten barn da. 😂😅.. 

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på folk med barn og folk med spedbarn. Mange av oss som har skolebarn er likedan som det vi var før babytiden. Klart jeg er mest med familien min, men min familie hindrer meg aldri i å være sosial. Jeg spiser gjerne middag ute med venner en vanlig hverdag, og da ordner mannen min middag til seg selv og ungene. Og går jeg på kino eller stikker ut på byen, så er mannen selvsagt hjemme på kveldstid. Og vice versa.

Sjelden jeg gidder å snakke om barna forresten. Har ei singel venninne som gjerne vil høre meg prate om dem, da hun nok er litt verpesyk, men jeg hopper fort videre til et annet tema. Sånn sett er det veldig greit å ha mange kompiser; tror ikke de vet hva ungene mine heter engang 😅

Anonymkode: 5f039...cae