Deaktivering/sletting overalt - drittlei og sliten

[AnonymBruker]

Nå orker jeg ikke mer av sosiale medier, ikke med folk jeg kjenner ihvertfall. Alle viser så perfekt fasade at jeg føler meg helt verdiløs. Jeg er i prossessen å bli ufør, og datamaskinen er min eneste måte å være sosial på. Likevel orker jeg ikke mer. Har mye sykdom og plager som gjør at jeg ikke kommer meg noe sted, og ikke noe særlig penger -så livet blir stort sett å pusle i kåken og drive på pcn. Jeg er i kø for å få enda en behandler i rekken av gud vet hvor mange, ikke for å bli frisk, det er det ikke håp for, men for å gjøre ting minst mulig ille. Får forhåpentligvis ny i løpet av året.

Jeg har ikke noe slekt eller venner i nærheten, og ikke råd eller er frisk nok til å reise til de heller. Men nå nettopp deaktiverte jeg alt av sosiale medier, slettet appene fra telefonen og pcen og allting. Alle flommer over av friske, pene mennesker som koser seg og er sosiale med andre friske,pene mennesker. Og her sitter jeg, uten utsikter til noe som helst, eller noe å glede meg til, antagelig noen gang. Hvis jeg har flaks en måned kan jeg spare en hundrelapp til neste måned, så jeg får ikke spart til noe annet enn uforutsette utgifter.

Det som plager meg er at så mye av det er falskt. Jeg er sånn som er rett frem og det plager meg når jeg ser folk som forteller meg via chatsamtaler at de sliter med ting som økonomi, sykdom, samlivsbrudd ogsåvidere ogsåvidere viser frem ferier de ikke har råd til, for eksempel. Jeg unner dem alt godt, det bare gjør vondt at alle utelukkende viser sine beste (og kanskje ikke helt ekte) sider - selv om jeg forstår at folk gjør det - så gjør det at jeg føler meg mer og mer liten, verdiløs og ubrukelig. Jeg har ikke noe å vise til i livet, annet enn en skummel mengde med nivå med tre stjerner på facebookspill liksom. Jeg regner med at noen slarver om at jeg har deaktivert, hvis det er noen som legger merke til det i det hele tatt, men det får de bare gjøre, for jeg er lei og sliten og tris

Jeg lurer bare på om noen føler det samme, om det er helt dust alt dette her, eller hva. Takk.

 

Anonymkode: 61d9e...c16

[AnonymBruker]

Ser ikke helt hvorfor man skal brette ut om livets elendigheter på sosiale medier for at man skal oppfattes som ekte. På Facebook har man jo ofte svært mange man kjenner, alt fra kollegaer til venner av barna. Jeg synes man forventer mye når man mener at Facebook er riktig arena for å blottlegge alle negative sider ved livet sitt. Det viktige er jo hvordan man er med familie og venner, og du sier jo at disse betror seg til deg om det de har problemer med. Det er jo dét som betyr noe. 

Så ja, kanskje det er lurt at du melder deg ut av sosiale medier. 

Anonymkode: b23e3...db3

[AnonymBruker]

Man trenger ikke si noe alltid om all dritten, men ikke noe noengang? Det blir nesten rart for meg. Men jeg har veldig få på min facebook - dvs hadde -, så ser poenget ditt med forskjellen der. Jeg hadde ikke kolleger, naboer og lignende på min, for eks.

Slettet facebook, snapchat, instagram, twitter, osv osv 

Anonymkode: 61d9e...c16

[AnonymBruker]

Har en venninne som meldte seg ut på akkurat samme måte fordi hun ikke tålte å se at andre hadde det bedre enn henne. Hun sa akkurat de samme tingene, men skjønte vel tilslutt at det var hun som måtte jobbe med seg selv

Anonymkode: c492f...de0

[AnonymBruker]

Det vet jeg at jeg må - men jeg unner dem alt godt, dette er jo mennesker jeg er glad i - jeg skulle bare ønske jeg også hadde noe positivt å vise frem, som de har.

Anonymkode: 61d9e...c16

[AnonymBruker]

Enig med deg. Også enig i at man ikke trenger å dele det som er vanskelig på sosiale medier. Men mange viser frem en ekstremt velpolert side.

Har vært syk en periode og da er det tøft å kontinuerlig bli minnet på det jeg går glipp av. Selv om jeg selvfølgelig unner dem det. Jeg har bare så innmari lyst til å kunne være med selv. 

Anonymkode: 1277b...2ea

[Daria]

Den bittelille delen av livet mitt som havner på facebook er ting jeg er komfortabel med at alle vet - inkludert kollegaer, fjerne slektninger, venner av foreldrene mine. Det sier seg selv at det ikke blir en representativ framstilling av alt jeg er.

Personlig synes jeg det er et større problem med folk som helt uten filter bretter ut alle detaljer om livet sitt, enten det handler om alvorlig sykdom, klissete kjærlighetserklæringer eller familiekrangler. Det er så mye jeg ikke trenger å vite om andre enn mine nærmeste... Alt trenger ikke være fantastisk supert og verdens beste hele tiden, men litt polering og selvsensur kan være en god ting.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser ikke helt hvorfor man skal brette ut om livets elendigheter på sosiale medier for at man skal oppfattes som ekte. På Facebook har man jo ofte svært mange man kjenner, alt fra kollegaer til venner av barna. Jeg synes man forventer mye når man mener at Facebook er riktig arena for å blottlegge alle negative sider ved livet sitt. Det viktige er jo hvordan man er med familie og venner, og du sier jo at disse betror seg til deg om det de har problemer med. Det er jo dét som betyr noe. 

Så ja, kanskje det er lurt at du melder deg ut av sosiale medier. 

Anonymkode: b23e3...db3

Hvorfor ikke? Det er jo nettopp at ingen gjør det, som gjør at folk som har det vanskelig distanserer seg fra andre og får det værre.
jeg syns det er veldig viktig at flest mulig er åpne om dårlige dager og nedturer i livet, og ikke bare fremstiller det rosenrødt og perfekt.

Anonymkode: 98207...ef9

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke? Det er jo nettopp at ingen gjør det, som gjør at folk som har det vanskelig distanserer seg fra andre og får det værre.
jeg syns det er veldig viktig at flest mulig er åpne om dårlige dager og nedturer i livet, og ikke bare fremstiller det rosenrødt og perfekt.

Anonymkode: 98207...ef9

Men du VET jo at de ikke har det perfekt selv om de legger ut fine bilder og lette kommentarer, så hvorfor bryr du deg da? Alle voksne mennesker vet at livet ikke alltid er lett, jeg trenger ikke å få lange innlegg på min facebook-side, om depresjoner, angst, uføretrygd og lignende for at jeg skal skjønne at livet kan være svært vanskelig til tider. Jeg snakker jo med venninner og vet at mange sliter, så trenger ikke å få det inn med teskje på facebook.

Anonymkode: e9e55...df9

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke? Det er jo nettopp at ingen gjør det, som gjør at folk som har det vanskelig distanserer seg fra andre og får det værre.
jeg syns det er veldig viktig at flest mulig er åpne om dårlige dager og nedturer i livet, og ikke bare fremstiller det rosenrødt og perfekt.

Anonymkode: 98207...ef9

Jeg er uenig. Det er verken mitt eller andre sitt ansvar å få de som har det dårlige med seg selv til å føle seg bedre ved å dele det man sliter med på en åpen plattform som Facebook. Det har ikke noe med å fremstille livet sitt som rosenrødt og perfekt, men hvor privat man er og hva slags behov man har for å dele det man selv sliter med. De færreste ønsker at alle på vennelisten får kjennskap til økonomiske problemer, utroskap, rusavhengighet, problemer med barna (som også skader personvernet til barna) etc. Da får man heller danne gode relasjoner i det virkelige liv der det er naturlig å åpne seg om dette.

Anonymkode: b23e3...db3

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uenig. Det er verken mitt eller andre sitt ansvar å få de som har det dårlige med seg selv til å føle seg bedre ved å dele det man sliter med på en åpen plattform som Facebook. Det har ikke noe med å fremstille livet sitt som rosenrødt og perfekt, men hvor privat man er og hva slags behov man har for å dele det man selv sliter med. De færreste ønsker at alle på vennelisten får kjennskap til økonomiske problemer, utroskap, rusavhengighet, problemer med barna (som også skader personvernet til barna) etc. Da får man heller danne gode relasjoner i det virkelige liv der det er naturlig å åpne seg om dette.

Anonymkode: b23e3...db3

Jeg er litt enig her jeg altså. Jeg har over 500 venner på Facebook, så det er ikke et sted jeg deler private ting! Dit går ting som jeg tåler at hele landet har sett, om så er. De 500 er familie, venner, tidligere skolekamerater, jobbforbindelser, venner av foreldrene mine etc. Kunne nok slettet mange, men plager meg heller ikke å ha det der. Facebook er ikke den private sfæren og jeg deler ikke sykdom, usikkerhet, vonde tanker, problemer i familien etc der. Deler ikke så skrekkelig mye annet heller, men et og annet bilde fra ferier og spesielle ting som skjer blir det jo. Oppdaterer ikke med hvor skrekkelig lykkelig jeg er hele tiden, men velger noen ganger å dele bilder som betyr noe for meg. Og da ser det sikkert ut som alt er bra hele tiden?

Jeg innser at jeg framstår vellykket for mange, også i det virkelige liv. Jeg har mange ting på stell, og selv om jeg ikke har det perfekt, ser det kanskje sånn ut utenfra.  Jeg har også folk i min omgangskrets som sliter med mange ting. Jeg tenker jo over hvordan jeg framstår, og prøver ikke å skryte eller få meg til å høres perfekt ut - samtidig er jeg jo bare meg. Jeg må få snakke om de tingene som betyr noe for meg i sosiale lag, selv om jeg har det bra. Synes ikke jeg er falsk selv om jeg ikke deler mine innerste tanker og problemer med andre...

Jeg må få glede meg over graviditet på Facebook selv om jeg har bekjente der som er ufrivillig barnløse. Jeg må få lov å poste bilde fra en fin ferie, selv om ikke alle har råd til samme ferien. Og jeg må jo få poste et bilde av meg og mannen på bryllupsdagen selv om andre skiller seg... Jeg lever mitt liv, og noen ganger deler jeg glimt fra det.

Det er jo en grense for hvor mye man skal gjemme seg i frykt for at andre blir lei seg også. Minner meg om meg selv på ungdomsskolen, da jeg måtte skynde meg å legge prøver med god karakter i sekken før noen så dem, for andre kunne bli lei seg om de ikke hadde gjort det like bra! 

Tror det er viktig å huske på, når man føler at alle er så vellykket... At det er jo ikke de samme folka! Det er sjelden de samme folka som har nyoppusset hus, er på fin ferie, feirer kjærligheten, får ny jobb eller spiser god mat med mange venner. Det er jo summen av det som blir belastende. Også må man være bevisst på at man bare  får se høydepunktene til andre. De har det som regel ikke så fantastisk hele tiden som det ser ut. Alle sliter med noe.

Anonymkode: a9440...3b3

[Jus sanguinis]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger ikke si noe alltid om all dritten, men ikke noe noengang? Det blir nesten rart for meg. Men jeg har veldig få på min facebook - dvs hadde -, så ser poenget ditt med forskjellen der. Jeg hadde ikke kolleger, naboer og lignende på min, for eks.

Slettet facebook, snapchat, instagram, twitter, osv osv 

Anonymkode: 61d9e...c16

Det er nok ikke alle som er like komfortable med å dele det negative i sitt liv med hvermannsen, som facebook i realiteten er. Tross alt er det en grunn til at kommunikasjonen mellom deg og NAV har strenge krav til personvernsikkerhet, og derfor ikke foregår på facebook, snapchat, instagram og twitter også videre.

Sånn sett er det egentlig bare naturlig at det stort sett bare er det positive i folks liv som deles på sosiale medier.

 

Endret 30. juni 2017 av Jus sanguinis

[AnonymBruker]

Jeg har nå slettet meg, og med god grunn ser jeg. Det er jo meg det er noe gæernt med. Så får det bare være at jeg ikke har noe sosialt liv utenfor sosiale medier.

Anonymkode: 61d9e...c16

[AnonymBruker]

Jeg sletter stadig vekk facebookkontoen min uten at det av den grunn trenger være noe galt.

Jeg er ved mine "fulle fem" fordi om.

Jeg er blitt kalt egoisten fordi jeg gjør dette.Det tar jeg med stor ro fordi jeg setter meg selv først.

 

Jeg trenger mye egentid borte fra kjas og mas.Jeg er rett og slett min egen beste venn og prioriterer deretter.

 

 

Det ergrer mange.

 

Anonymkode: 08622...8a6

[AnonymBruker]

På 29.6.2017 den 21.36, AnonymBruker skrev:

Nå orker jeg ikke mer av sosiale medier, ikke med folk jeg kjenner ihvertfall. Alle viser så perfekt fasade at jeg føler meg helt verdiløs. Jeg er i prossessen å bli ufør, og datamaskinen er min eneste måte å være sosial på. Likevel orker jeg ikke mer. Har mye sykdom og plager som gjør at jeg ikke kommer meg noe sted, og ikke noe særlig penger -så livet blir stort sett å pusle i kåken og drive på pcn. Jeg er i kø for å få enda en behandler i rekken av gud vet hvor mange, ikke for å bli frisk, det er det ikke håp for, men for å gjøre ting minst mulig ille. Får forhåpentligvis ny i løpet av året.

Jeg har ikke noe slekt eller venner i nærheten, og ikke råd eller er frisk nok til å reise til de heller. Men nå nettopp deaktiverte jeg alt av sosiale medier, slettet appene fra telefonen og pcen og allting. Alle flommer over av friske, pene mennesker som koser seg og er sosiale med andre friske,pene mennesker. Og her sitter jeg, uten utsikter til noe som helst, eller noe å glede meg til, antagelig noen gang. Hvis jeg har flaks en måned kan jeg spare en hundrelapp til neste måned, så jeg får ikke spart til noe annet enn uforutsette utgifter.

Det som plager meg er at så mye av det er falskt. Jeg er sånn som er rett frem og det plager meg når jeg ser folk som forteller meg via chatsamtaler at de sliter med ting som økonomi, sykdom, samlivsbrudd ogsåvidere ogsåvidere viser frem ferier de ikke har råd til, for eksempel. Jeg unner dem alt godt, det bare gjør vondt at alle utelukkende viser sine beste (og kanskje ikke helt ekte) sider - selv om jeg forstår at folk gjør det - så gjør det at jeg føler meg mer og mer liten, verdiløs og ubrukelig. Jeg har ikke noe å vise til i livet, annet enn en skummel mengde med nivå med tre stjerner på facebookspill liksom. Jeg regner med at noen slarver om at jeg har deaktivert, hvis det er noen som legger merke til det i det hele tatt, men det får de bare gjøre, for jeg er lei og sliten og tris

Jeg lurer bare på om noen føler det samme, om det er helt dust alt dette her, eller hva. Takk.

 

Anonymkode: 61d9e...c16

Jeg har også sletta face for godt. Nå har jeg bare Snapchat, der jeg har nærmest familie og venner. 

Mange som ikke la merke til at jeg ikke var på Facebook før det hadde gått mange mnd. 

Klem

Anonymkode: 78d81...028