(

[BerntHulken]

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[Gjest supernova_87]

Det du beskriver høres ut som du har svært dårlig selvfølelse. Selvfølelse kan være en del av psykiske problemer, det kan føre til psykiske problemer, men helt utenom det så er det også dritkjipt å ha dårlig selvfølelse fordi man går rundt sånn som du beskriver og føler at alt er galt med en selv, man er ikke god nok og man sammenligner seg med andre. 

Så mitt beste råd for å slutte å sammenligne seg med andre er å jobbe med sin egen selvfølelse. Om man har god selvfølelse vil ikke andres prestasjoner lenger være truende. Man vil lettere glede seg over andres suksess, fordi man har det godt med seg selv og er fornøyd med seg selv. 

Selvfølelse kommer ikke gratis eller ut av det blå. Det er litt jobbing med seg selv. Selvutvikling og å ta tak i sine destruktive tanker. Selvfølelse NÅ av Mia Tornblom er en helt basic bok om temaet, lettfattelig, lettlest, og med en del oppgaver som man kan gjøre for å jobbe med selvfølelsen. Koster 119 kr på adlibris. 

Det typiske er at du leser dette, og tenker "men det er for mye jobb, jeg vil jo bare slutte med sammenligningen", og så avskriver du forslaget, og gjør ikke noe med det. Men da kommer man ingen vei. Nothing worth having comes easy. Man må få ut fingeren, og anerkjenne at ting krever litt innsats, enten det er å jobbe med selvfølelsen, gå ned i vekt, eller bli god i fotball. Boken jeg foreslo er bare en av mange måter å gripe det an på, men det er i alle fall et sted å starte. Så kan du jobbe deg videre ut i fra det. 

Ta tak i eget liv, og ikke vent på at noen skal fikse deg. Det er kun du som kan gjøre det. Og det skjer ikke ved å håpe og drømme og ønske. Slutt å håp, begynn å gjøre. 

[BerntHulken]

På 28.6.2017 den 23.07, Rainstorm skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, Steffieboy skrev:

Takk for svar, @Rainstorm

Jeg vet jeg har en selvhjelpsbok. Iallefall en slags, "Bli best" av Erik Bertrand. For noen år siden leste jeg den, og det hjalp midlertidig. Det skapte ingen synlige resultater, men jeg hadde det bedre meg meg selv.

Jeg ble ikke helt knekt av tankene som dukket opp idag, det var mer som at jeg ble tankefull og litt alvorlig. Jeg er god i fotball til vanlig, men når prestasjonen og formen ikke blir bra, forsvinner jeg inn i tankeland.. Tror nok at på en verre dag, hadde jeg gått lenger ned i kjelleren.

Det er så klart mye jobb, og helt ærlig så er det vanskelig å finne motivasjonen for det. Det er mange ting som jeg tenker jeg skal gjøre, men så orker jeg bare ikke. F.eks ta oppvasken, rydde, eller vaske gulvet. Til og med slikt kan være et ork iblant. Men jeg skal prøve, iallefall.

Selv synes jeg nok at å ta oppvasken eller vaske gulvet er mye mer slitsomt/plagsomt/ork enn å lese en bok om selvfølelse. 

Nå har jeg ikke lest boken du omtaler, men jeg blir litt skeptisk jeg kjenner jeg, fordi bare tittelen legger opp til nettopp det du ønsker å la være, å sammenligne seg med andre. Bli best? Hvorfor det egentlig? Det må i så fall bli den beste versjonen av seg selv. Men å bli best, det insinuerer liksom at noen er dårligere, eller at man er bedre enn andre, og det motstrider ønsket ditt å om la være å sammenligne. Jeg tenker at har man god selvfølelse, er trygg på sin egen verdi og sine egne egenskaper og styrker, men også svakheter, så klarer man i mye større grad å la være å uffe seg og akke seg over at andre gjør det godt. Det handler ikke om å bli best, det handler om å være trygg, og ha en følelse av at "jeg er bra nok", selv når man tabber seg ut, eller gjør noe feil eller selv når man blir avvist eller dårlig behandlet. 

Du sier at "det er jo ikke så ille" og neida, det er det sikkert ikke, du gikk ikke i kjelleren. Men høres det ikke SÅ mye mer tiltalende ut å være fornøyd med deg selv, ha troen på deg selv og å være din egen støttespiller enn å få tankekaos rundt alt du ikke får til selv når du bare har vært på banen og spilt fotball? Jeg synes det høres ut som et mål som er verdt å lese en bok, og legge inn litt jobb i seg selv. Så kan du jo heller droppe å vaske gulvet.  

(Men her ser du det jeg skrev i første innlegg, du prøver å unnskylde eller komme med argument for hvorfor det egentlig ikke er så viktig å ta tak i det her, ro deg unna. Det gjør ikke noe for meg, jeg lever ikke ditt liv. Men husk det da, at det er kun opp til deg. Og nei, man er ikke mester og klarer ikke alt alltid, men du klarer noe, og du klarer å ta tak i dette om det er verdt det for deg.) 

[AnonymBruker]

1 time siden, Steffieboy skrev:

Jeg gjør det hele tida, og jeg klarer liksom aldri å la være. Det dukker alltid opp, og spesielt på dårlige dager hvor nedturene er fremtredende.

Var idag på fotballtrening, og siden formen ikke er på topp, uteble prestasjonen også. Da går jeg alltid inn i en tankemodus, og forsvinner litt fra tilstedeværelsen på banen. Tankene kvernet og kvernet, og de ble mer og mer negative.

Jeg kom frem til at alle de andre på treningen hadde ordinær jobb, eller studerte på høyskole, men ikke jeg. Veldig mange hadde kjæreste, men ikke jeg. Alle kjørte bil, men ikke jeg med min moderate angst for det. Alle hadde fin og tykk hårmanke, jeg var den eneste med tynt hår.. Jeg vet det er banale ting å tenke på, det bare dukker opp.

Jeg klarte ikke å finne en positiv ting som jeg har, som ikke de andre har. Jeg føler jeg har fått alle de negative tingene; alle mulige angster og sperrer, mens andre har ingen.

I tillegg at de andre var bedre enn meg i fotball også var en tanke som kom frem. Og det er liksom den ultimate dråpen, siden fotball alltid har vært min greie. Jeg reiste hjem med en sur mine, og trening skal jo egentlig være en positiv greie. Kjipt at selv fotballen skal være en arena hvor slikt dukker opp.

Jeg kom frem til at alle de andre hadde normale liv, men at det er et eller annet galt med meg siden jeg ikke klarer det. Jeg trodde at alle gjorde feilvalg, og det har jo jeg også gjort. Men hvorfor er det akkurat jeg som ikke klarer å få ordnet meg? Jeg jobber jo mot det, men virker som om det tar lenger tid for meg.

Spørsmålet er; hvordan klare å slutte med sammenligninger mot andre? Det gjør jo ingen godt, men det føles som helt umulig. Det bare skjer automatisk, og det er vanskelig å snu det når det først har skjedd.

Du har angst det er det som jobber mot deg i tillegg til at du sitter og tenker for mye spesielt rundt din egen situasjon.

Du må slutte å tenke og bare gjøre.

Du kan sitte å analysere hver eneste lille detalj om hva det skulle være, gjøre risikoanalyser og sammenligne deg med alle andre. Men du er fortsatt på stedet hvil om du ikke velger å ta tak i tingene i livet ditt og slutte med å granske deg selv. 

Nå skal jeg fortelle deg 4 positive ting ved deg bare ved å ha lest dette innlegget ditt her:

Du har stor selvinnsikt (noe som er få mennesker forunt)

Du er flink til å kjenne på følelser og er sannsynligvis veldig emosjonelt intelligent (dette er en veldig viktig egenskap i omsorgsyrker for eksempel) 

Du er observant på dine omgivelser (detkan komme bra med i visse jobber f.eks vekter eller andre ting hvor du overvåker områder eller folk)

Du skriver godt her og har lite skrivefeil 

____

Jeg tror det er viktig at du begynner å ta tak i livet ditt, får inn rutiner på søvn og mat om du ikke har det og fortsette med trening. Begynn prosessen med å komme deg videre med tanke på jobb og utdanning, det er på tide nå. 

Anonymkode: 2cddd...6a0

[BerntHulken]

På 29.6.2017 den 0.16, AnonymBruker skrev:

 

____

 

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Steffieboy skrev:

Takk for fine ord Jeg jobber jo med barn, så er innom omsorgsyrket.

Det er bra. Nå må du få orden på resten også, begynn å jobbe med angsten og utfordre deg selv hver dag. Gjør noe du synes er ubehagelig selv om det bare er en liten ting. Du kan for eksempel lage deg ei lita bok hvor du noterer ned hver ting du har klart å strekke deg litt på og utfordre deg selv med, gi deg selv en stjerne i margen for hver ting.

Det er viktig å gjøre litt nytt hver eneste dag. Ta en kjøretur, gå innom butikken og kjøp deg et blad, ta deg en ekstra tur ut selv om du absolutt ikke har lyst. Det er den viktigste jobben du har nå, å bli friskere så du kan fungere så optimalt som mulig.

Husk at i racet om å komme i mål mellom haren og skilpadden så var det skilpadden som vant fordi den jobbet jevnt og trutt mot målet.

Anonymkode: 2cddd...6a0

[BerntHulken]

På 29.6.2017 den 1.26, AnonymBruker skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

Bare å slutte det. Å sammenlikne seg med andre blir alltid feil. Livet deres trenger ikke være rosenrødt heller, selv om det kan virke sånn.

folk legger sjelden ut annet enn glansbildesidene på sosiale medier uansett.

Anonymkode: b291b...1df

[BerntHulken]

På 29.6.2017 den 15.43, AnonymBruker skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[BerntHulken]

På 28.6.2017 den 23.40, Rainstorm skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[NewInTown]

Det er helt normalt å sammenligne seg selv med andre. Man tenker på sine egne usikkerheter og de trekk ved seg selv man stiller spørsmål ved, og så sammenligner disse med andre mennesker på samme alder. Hvis man tidligere har vært usikker på dette med førerkort, og at man av ulike årsaker ikke har tatt førerkortet, kan man sitte å sammenligne seg selv med andre som har førerkort. Å sammenligne prestasjoner i forbindelse med jobb og skole, kropp og utseende er kanskje det aller vanligste. Også dette med forhold da. "Hun har kjæreste, og han har kjæreste, så hvorfor har ikke jeg kjæreste?". Det går igjen.. det er en naturlig del av tankegangen - i moderate mengder, riktig nok.

Det viktigste man kan gjøre er å prøve å kanalisere tankegangen. Prøve å tenke over positive ting man har i livet, fokusere på fremtidsplaner og ting man har lyst å oppleve i livet. Sannheten er at voksne mennesker stort sett kun bryr seg om seg selv og sine, noe som innebærer at de ikke har tid eller energi til å sette seg inn i hva alle andre rundt seg har eller gjør. Det er ingen som sitter hjemme i sin egen stue og tenker over ditt liv og hvordan du har valgt å leve det. Det er ingen som fordømmer deg over dine valg. De sitter nok mest sannsynlig å stusser over hva de skal spise til middag, hvor neste ferietur går, hvordan de skal klare å betale regningene sine i tide, etc... Og alle har sine egne bekymringer. Sine egne usikkerheter og laster. Det bare kommer ikke så godt frem i dagens mediasamfunn, der vi aktivt poster perfekte bilder og statusoppdateringer på sosiale media om hvor lykkelige vi er, hvor mye vi har, hvor intelligente vi har blitt og hvor mye vi har oppnådd på kortest mulig tid. Mange er så opptatte av å poste og like og upvote, at vi glemmer å nyte de små øyeblikkene rett og slett. Glemme å sette pris på den andre verdenen "der ute". De tingene som gjør livet komplett. For det er ikke høyere utdanning, jobb, førerkort og bil, kjæreste og forhold som gjør deg lykkelig. Det er DU SELV som gjør deg lykkelig. Og du kan være lykkelig både med og uten disse tingene. Det handler om perspektiv på livet, det handler om tanker og det handler om viljestyrke og motivasjon.

Mitt beste råd er at du konsentrerer deg om å nå dine egne mål. Følge dine egne drømmer, og gi mer faen i andre.

[Midt.i.smørøyet]

6 timer siden, Steffieboy skrev:

Ja, jeg tror det handler om å bli den beste utgaven av seg selv, men den er ganske prestasjonsfokusert. Karriere og idrett hovedsaklig.

Så nei, den er nok ikke akkurat ment for de som sliter og har selvmordstanker hver eneste dag.

Hvorfor skal andre eller andres prestasjoner i livet ha noe med hvordan du føler deg? Du er deg, unik og en fin og spesiell person mange setter veldig stor pris på og er glad i. Slutt å se på deg selv som et offer, du er bra nok akkurat som du er! 

Alle vi som leser her ser at du har en veldig fin personlighet og det finnes ingen annen hindring enn din dårlige selvtillit og selvfølelse for at du skal få mange venner og et fint liv som du drømmer om!

Uansett om du er kommet lang eller kort i forhold til hva du ønsker per dags dato så er det alltid mulig å forandre sin situasjon uansett hvor mørkt det kan se ut der og da. Det viktige er å ha fokuset på det der fremme som viser vei. 

Har du noen teknikker for hvordan å skifte fokus når de mørke tankene kommer? 

Endret 30. juni 2017 av Midt.i.smørøyet

[AnonymBruker]

6 timer siden, Steffieboy skrev:

Ja, jeg tror det handler om å bli den beste utgaven av seg selv, men den er ganske prestasjonsfokusert. Karriere og idrett hovedsaklig.

Så nei, den er nok ikke akkurat ment for de som sliter og har selvmordstanker hver eneste dag.

Det handler ikke om å bli best. Det handler om å kose seg i livet og dyrke sine interesser og lidenskaper. Det å ha omsorg for dem rundt seg og gjøre ting som gjør deg selv frisk og glad. Det er det mesteparten av livet handler om. 

Anonymkode: 6ebe8...95d

[BerntHulken]

På 1.7.2017 den 1.42, Midt.i.smørøyet skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[Midt.i.smørøyet]

Akkurat nå, Steffieboy skrev:

Nei, det har jeg ikke. På en eller annen måte mestret jeg det for noen år siden. Jeg hadde et veldig bra år i 2013, men i dag har kameratene mine nådd ganske mye lenger mens jeg har stått på stedet hvil, så ting blir vanskeligere å takle etter hvert.

Hva så om de har nådd lenger? Er det om å gjøre å være Hercules liksom? Det er jo helt tåpelig å sammenligne seg med andre, spesielt om du har andre forutsetninger. Eller har du kanskje ikke det?

Hvis du ikke har andre forutsetninger hva gjør du i så fall hver dag for å nå målene dine? Sitte på kg å og klage på at du har det dritt eller går du aktivt ut og forandrer livet ditt? 

[Gjest noe tilfeldig]

40 minutter siden, Steffieboy skrev:

Nei, det har jeg ikke. På en eller annen måte mestret jeg det for noen år siden. Jeg hadde et veldig bra år i 2013, men i dag har kameratene mine nådd ganske mye lenger mens jeg har stått på stedet hvil, så ting blir vanskeligere å takle etter hvert.

Du har jobb, er sosial og fysisk aktiv. Bare der har du mer enn en god del andre. 

Hva er det kompisene dine har som du primært savner? En kjæreste? Barn? Sosial status på en eller annen måte? 

Forskning har vist at sosiale media har bidratt til å forsterke usikkerhet og misnøye hos folk flest. 

Jeg tror derfor alle kan identifisere seg med følelsene du beskriver i større eller mindre grad. 

Jeg tror det er viktig å sortere i hva disse følelsene kommer av.

Om de har noe du ønsker deg, hva er det isåfall ? Kan du jobbe mot å nå det målet, om det er noe du ønsker deg? 

Kan det være noe du har som de ikke har? Klarer du å finne noen fordeler med ditt liv som du setter ekstra pris på? Om de er i samboerskap og har barn, og dette er hva du misunner, så bør du huske at du har mer frihet i livet ditt til å bestemme ting selv og prioritere egne interesser. De aller fleste "goder" har en bakside eller det er andre alternativ som kanskje er like så gode. 

Om sosiale media trigger disse tankene er det kanskje noe du burde unngå, eller minimere bruken av? 

Endret 2. juli 2017 av noe tilfeldig

[AnonymBruker]

Det er vondt og plagsomt å ha det slik. Jeg forstår det veldig godt. Men min erfaring er at man aktivt kan forbedre selvfølelsen - man må bare trene på det og gi det tid, som med mange andre ting her i livet. 

Du har kommet langt på vei allerede! Du er bevisst over tankene dine og at du sammenligner deg med andre og ikke tenker positivt om deg selv. Det er først med bevisstgjøring du kan gjøre en endring. Steget videre er å snu disse tankene og forsøke å forholde deg til de på en annen måte. Vær streng med deg selv og finn minst fem ting som er bra med deg som person, da mener jeg ikke utseende eller prestasjoner, men egenskaper ved deg selv. Forsøk å minne deg selv på disse egenskapene hver eneste dag. Forsøk å stadig oppdage nye ting ved deg selv som gjør deg unik! 

Forsøk å behandle deg selv på samme måte som du ville behandlet din bestevenninne eller dine nærmeste. På samme måte som personer man er glad i, fortjener også du å få skryt og bli løftet opp av deg selv. Forsøk å finne alle små ting som du kan være fornøyd med. Om det er vanskelig i starten, så faker du det til du faktisk begynner å tro på det. 

En annen ting som har hjulpet for min del er å forsøke å bare være her og nå i situasjonen, og aktivt flytte fokus over på noe annet enn seg selv og sine mangler eller andre sine tilsynelatende "perfekte" liv. Videre kan det hjelpe å finne saker du står for, uansett hva det er, og jobbe med å stå for det og ytre det ved passende anlendninger. 

Forsøk å tenke rasjonelt og ikke tro på alle tankene dine. Selv om man kan føle seg "mindre" enn andre, er det kun en følelse, IKKE en sannhet - slike ting er så viktig å huske på. 

Omgå personer som løfter deg opp og gir deg noe positivt og betydningsfult! Om personer behandler deg dårlig, velg å stole på deg selv og si hva du mener. 

Øv på å forstå at alle mennesker er like mye verdt, og at alle har sine skavanker. Det er ingenting perfekt, det er bare en illusjon!

Ta små steg av gangen, være snill med deg selv og tro mot deg selv. Det er en prosess og det tar tid, men jeg lover deg at det kan bli bedre! 

 

Anonymkode: 91dd1...c61