AnonymBruker Skrevet 26. juni 2017 #1 Skrevet 26. juni 2017 Jeg var sist innlagt med psykose for tre år siden, etter det har jeg vært medisinert i perioder. Fungerer bra om dagen. Holder på med en bachelor grad i vernepleie, trener, har kjæreste som jeg har vært sammen med i to år og ser lyst på fremtiden. Jeg har ikke billappen, leier leilighet(planer om å flytte sammen med kjæresten til vinteren) og er ufør. Hvis jeg hadde blitt gravid i den livssituasjonen som jeg er i nå, er det sjanse for at barnevernet kan ta babyen fra meg fordi jeg har diagnose og har vært mye verre før!? Jeg har fast oppfølging på Dps, uten tvang. Vet at om jeg hadde blitt uplanlagt gravid nå så hadde jeg ikke klart å ta abort( er 32) Men det forutsetter selvfølgelig at jeg får lov til å oppdra barnet mitt selv... Har blitt litt skremt av noen historier om mennesker med for eksempel bipolar lidelse som har blitt fratatt sine nyfødte barn... Håper noen har/ vil dele kunnskap eller erfaringer om dette temaet : ) Anonymkode: 623fb...977
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2017 #2 Skrevet 26. juni 2017 Det bør du spørre dine behandlere om. Vil de varsle bv eks? Anonymkode: 2fd5d...6cf
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2017 #3 Skrevet 26. juni 2017 Her er noe som ikke stemmer. Du kan ikke holde på med bachelor og dermed studere samtidig som du er ufør. Det tillater ikke Nav. Uansett hva som skjer dersom du skulle bli gravid er en sak du må diskutere med dem som kjenner deg, nemlig behandlere og fastlege. Noen medisiner er heller ikke forenelig med å bære frem et barn. Ingen på et nettforum kan si at du har god nok omsorgsevne til å klare å ta deg av et barn og heller ikke det motsatte. Anonymkode: 4126d...1ec 2
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2017 #4 Skrevet 26. juni 2017 Det er ingen regler som tilsier at det er ulovlig å være student når man er ufør. Er stor forskjell mellom å jobbe og studere og jeg ønsker å prøve å få meg jobb etter at jeg er ferdig selvfølgelig. Anonymkode: 623fb...977 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2017 #5 Skrevet 26. juni 2017 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det bør du spørre dine behandlere om. Vil de varsle bv eks? Anonymkode: 2fd5d...6cf Jeg har ikke spurt om det direkte, men har flere ganger nevnt at jeg ønsker barn i fremtiden. Tviler sterkt på at de vil gjøre det(varsle) Anonymkode: 623fb...977
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2017 #6 Skrevet 26. juni 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ikke spurt om det direkte, men har flere ganger nevnt at jeg ønsker barn i fremtiden. Tviler sterkt på at de vil gjøre det(varsle) Anonymkode: 623fb...977 Ville faktisk diskutert både at du tenker på barn, frykten du sitter med og hva de tenker rundt dette i forhold til sykdom/risiko for tilbakefall etc. Det er jo mye bra her, det virker som som du fungerer relativt godt og du er jo heller ikke alene. Men samtidig så har du hatt psykose og hormoner etc kan påvirke deg, så en handlingsplan om noe skulle skje om du velger å få barn trenger du jo uansett. Vær åpen med dem! Mye bedre at du har Dps på din side og har støtte i dem uansett hva du finner ut av. Anonymkode: ea373...02d
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2017 #7 Skrevet 26. juni 2017 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Her er noe som ikke stemmer. Du kan ikke holde på med bachelor og dermed studere samtidig som du er ufør. Det tillater ikke Nav. Uansett hva som skjer dersom du skulle bli gravid er en sak du må diskutere med dem som kjenner deg, nemlig behandlere og fastlege. Noen medisiner er heller ikke forenelig med å bære frem et barn. Ingen på et nettforum kan si at du har god nok omsorgsevne til å klare å ta deg av et barn og heller ikke det motsatte. Anonymkode: 4126d...1ec Klart det er mulig å studere samtidig som man er ufør. Det er til og med mulig å jobbe litt inntil enn viss inntektsgrense. Når det gjelder spørsmålet ditt er det ingen som har en interesse av å ta fra deg et (potensielt) barn bare fordi du har en diagnose på papiret. Det er urimelig, og i tillegg hadde det vært lite hensiktsmessig da flere hadde blitt skremt fra å oppsøke helsetjenesten. Det de vil se på er hvor godt du fungerer i hverdagen, om du er stabil og følger behandlingen. I tillegg vil det jo også avhenge av samboeren din (hvor godt han fungerer). Hvis situasjonen du beskriver samsvarer med livssituasjonen din har du egentlig ikke noe å bekymre deg over. Samtidig er dette helt naturlig å bekymre seg over. Jeg synes også det er lurt å ta opp disse tankene med behandleren din slik at dere er på samme side og kan snakke litt om hvordan det vil være å få barn med et slikt utgangspunkt og hvordan dere skal håndtere det hvis du skulle få tilbakefall. Anonymkode: f9d68...bcb
Gjest GoldenLioness Skrevet 26. juni 2017 #8 Skrevet 26. juni 2017 Mange lever helt normalt og fint med diagnose. Forskjellen er om man er klar over situasjonen sin, er åpen om det og tar alle forhåndsregler og får veiledning og råd på veien. Du virker bevisst og reflekter over situasjonen din og ved å være åpen med behandler, dps og nav og situasjonen din så er det ikke noe som tilsier at du ikke skal kunne ha et barn. Et barn tas ikke bare fra foreldre uten grunn så lenge du ikke blir ansett som en fare for deg selv eller for barnet så vil ikke bv ha noe interesse av å involveres. Men som andre nevner så er det dette med tilbakefall og dårlige perioder. Hvor dårlig blir du? Hva konsekvens kan det få for deg og barnet? Vil du klare å innse tidsnok at du er på vei til å bli dårlig og kunne forebygge det med behandling og medisiner eller vil du skli ut før noen tar tak i det for deg.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå