Hvordan godta rullestolen?

[AnonymBruker]

Må begynne med rullestol som hjelpemiddel når jeg skal ut å gå mye (IKEA og andre varehus, mye gåing ellers). Dette er tøft for meg å godta siden jeg alltid har prøvd å skjule mine plager så godt som mulig. 

Du som har måtte begynt med rullestol i voksen alder, hvordan godtok du det? Kjenner det blir veldig vanskelig for meg å sitte i en rullestol når jeg hele livet har klart meg uten.... 

Anonymkode: ae4a2...a51

[AnonymBruker]

Nå har jeg aldri måttet bruke rullestol, men jeg har måttet bruke høreapparat. 

Jeg prøver å fokusere på det positive. Både at "hey, nå hører jeg godt. Uten apparatet hører jeg dårlig, og det er noe drit, og gjør det vanskelig å være sosial. Så apparatet er en fin ting, siden det gjør livet mitt lettere". Jeg tenker også litt småironisk hvor heldig jeg er som kan velge helt selv om jeg vil høre på når hr-sjefen står og messer i vei i to timer om noe iso-standard-ettellerannet, og jeg stille og diskret kan skru apparatet av og sitte i min egen lille verden og ikke kjedes til døde, som mine kolleger. 

Du kan jo prøve å tenke på hvordan livet er UTEN rullestolen, om det blir bedre for deg å bruke den. Og så kan du tenke hvor vondt i føttene vi andre har som må gå gjennom hele jævla ikea-helvete på egne bein  

Anonymkode: 203a7...8ce

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg aldri måttet bruke rullestol, men jeg har måttet bruke høreapparat. 

Jeg prøver å fokusere på det positive. Både at "hey, nå hører jeg godt. Uten apparatet hører jeg dårlig, og det er noe drit, og gjør det vanskelig å være sosial. Så apparatet er en fin ting, siden det gjør livet mitt lettere". Jeg tenker også litt småironisk hvor heldig jeg er som kan velge helt selv om jeg vil høre på når hr-sjefen står og messer i vei i to timer om noe iso-standard-ettellerannet, og jeg stille og diskret kan skru apparatet av og sitte i min egen lille verden og ikke kjedes til døde, som mine kolleger. 

Du kan jo prøve å tenke på hvordan livet er UTEN rullestolen, om det blir bedre for deg å bruke den. Og så kan du tenke hvor vondt i føttene vi andre har som må gå gjennom hele jævla ikea-helvete på egne bein  

Anonymkode: 203a7...8ce

Ja kjæresten min er veldig støttende og opptatt av at nå kan jeg jo faktisk gå rundt på markeder, varehus osv uten smerter. Å han har jo rett. 

Men jeg tenker så mye på de rundt meg vil si (ikke venner, de skjønner det). De som har sett meg gå rundt på butikk osv å plutselig skal jeg rulle rundt i en rullestol. Jeg veit at jeg ikke burde bry meg om hva andre tenker, og at de absolutt ikke har noe med det. Men tenker jo mye det uansett 🙄

Anonymkode: ae4a2...a51

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja kjæresten min er veldig støttende og opptatt av at nå kan jeg jo faktisk gå rundt på markeder, varehus osv uten smerter. Å han har jo rett. 

Men jeg tenker så mye på de rundt meg vil si (ikke venner, de skjønner det). De som har sett meg gå rundt på butikk osv å plutselig skal jeg rulle rundt i en rullestol. Jeg veit at jeg ikke burde bry meg om hva andre tenker, og at de absolutt ikke har noe med det. Men tenker jo mye det uansett 🙄

Anonymkode: ae4a2...a51

Det er ganske normalt å tenke sånn, vil jeg tro. Jeg hadde det sånn både da jeg måtte begynne med briller, og da jeg måtte begynne med høreapparat. Spesielt med høreapparatet tenkte jeg en del på det, når det var varmt og jeg pleier å håret opp i høy hestehale, da blir apparatet godt synlig. 

Men sånn er det nå bare. Folk tenker som regel mest på seg selv, og OM de nå skulle tenke noe, hva så? Ja, det er lett å si, det vet jeg, jeg sliter også en del med oi, hva tenker folk om meg nå, men sånn er det med all forandring. Ny frisyre, ny klesstil, lagt på seg mye, tatt av mye, briller, streng på tennene, en rar mann, alt kan tenkes om og diskuteres og slarves om av andre. Men som regel er det mye verre inni ens eget hode. 

Anonymkode: 203a7...8ce

[AnonymBruker]

Huff, det der er ikke lett... Burde hatt rullestol sist jeg var på Ikea selv, men feiga ut... Følte meg så dum ved at folk kunne se meg komme gående inn på senteret... Så jeg halta meg igjennom, pappa spurte flere ganger om han skulle gå å hente en rullestol til meg, for han så hvor vondt jeg hadde og merka hvor gretten jeg ble... Men jeg nekta, og lå med smerter i kneet i flere dager etter jeg kom hjem Neste gang MÅ jeg låne rullestolen... tror jeg

Anonymkode: 9bce1...952

[AnonymBruker]

Glemte å skrive;
Måtte forresten låne rullestol for noen år siden også, da hadde jeg ikke noe valg, men følte det var litt greiere, fordi jeg lånte den av brannvesenet og dermed hadde den når jeg kom fram til stedet jeg skulle (oslo spektrum)... Og det var helt OK at folk så meg sitte i den... Men på slutten av dagen, når jeg måtte strekke skikkelig påkroppen og rullestolen var blitt ubehagelig (hvorfor må de lage dem så harde?) fikk jeg trilla meg bort i ett mørkt hjørne hvor ingen så meg og tok en pause fra stolen, mens stakkars moren min som hadde trilla meg rundt hele dagen endelig fikk hvilt beina sine

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, det der er ikke lett... Burde hatt rullestol sist jeg var på Ikea selv, men feiga ut... Følte meg så dum ved at folk kunne se meg komme gående inn på senteret... Så jeg halta meg igjennom, pappa spurte flere ganger om han skulle gå å hente en rullestol til meg, for han så hvor vondt jeg hadde og merka hvor gretten jeg ble... Men jeg nekta, og lå med smerter i kneet i flere dager etter jeg kom hjem Neste gang MÅ jeg låne rullestolen... tror jeg

Anonymkode: 9bce1...952

 

Anonymkode: 9bce1...952

[FelineH]

Jeg forstår deg veldig godt!

Da jeg fikk første rullestolen min for tre år siden var det nærmest revolusjonerende; jeg hadde vært sengeliggende i flere måneder og kom meg endelig utav huset. Var 20 da jeg ble syk, så flyttet hjem til foreldrene mine den første stunden jeg var syk, og de trillet meg på turer nesten hver dag i begynnelsen. Et halvt år senere fikk jeg manuell rullestol med elektrisk tilkobling (e-fix heter den, anbefales på det sterkeste!!), og plutselig kunne jeg "klare meg selv" igjen. Var superstolt, og er det fremdeles på nye steder, men selv etter tre år så kjenner jeg at jeg "skjems" litt. Bare når jeg møter tidligere bekjente. Og bare fordi ingen av oss vet helt hva vi skal tenke eller føle eller gjøre. 

 

Min erfaring: de kunne ikke brydd seg mindre om stolen og er bare glad på mine vegne fordi jeg nå kommer meg utav sengen. De ser at uten stolen kunne jeg nok ikke vært med dem, og mennesker som før bare sendte sinte blikk, smiler og hilser, så det er veldig fint! 

Barn og noen voksne stirrer. Stirr tilbake og lag rare fjes til barna, spør om de vil "sitte på" om det er barn du kjenner, er ofte derfor de stirrer: de lurer på hvordan det er osv...

 

min måte å akseptere det på er som anonym sier å bare tenke på alt der kjekke du går glipp av ved å ikke bruke hjelpemiddelet. Tenk på hvor kjekt ikea er, hvor kjekt shopping er; tenk på alle de tunge posene du SLIPPER å bære fordi du kan henge dem på "ryggen" (ikea posene passer perfekt bakpå, andre vil gjerne ta borti hjulene, så fest posene på begge håndtakene, slik at det ikke blir hull). Også har i perfekt fang til å bære småting på! Du kan dessuten gå mye lengre fordi du slipper smerter i bena og resten av kroppen, og slipper å lete etter sitteplasser overalt! 

 

 

...jeg vil derimot virkelig ikke sammenligne det med høreapparat at all; selv da jeg var skallet var det ingen som kunne se eller kommentere høreapparatet mitt (er døv på et øre, og hadde i flere år en svær skrue stikkende ut av bakhodet mittt, noe som bare var kult eller fancy piercing i manges øyne), mens rullestolen kan ikke unngås å se. Mens rullestolen er ubeleielig, klumpete og forholdene MÅ tilpasses til den, henger bare høreaparatet der og eneste vanskeligheten en at det piper når batteriet er tomt. Stolen må ha ramper og heiser g restauranter er klumpete på sitt beste.. bare husk at INGEN tenker negativt om at i sitter i rullestol eller om at du kan reise deg fra stolen og gå om nødvendig! De om jobber på steder vil dessuten bare bli oppmerksom på hva de kan gjøre bedre neste gang, og tenker virkelig ikke dumt om deg. 

 

Til tider får jeg ekstra store smil fra fremmede, kun pga stolen, prøv å huske de øyenblikkene når du føler det er tungt å trenge stolen..

 

det er tre år siden jeg fikk stolen, og det går i bølgedaler. TIl tider tror jeg alle dømmer meg, men det gjør de ikke. Det er bare i hodet..!

 

jeg kom ikke med noe særlig råd, dette er bare min erfaring og jeg håper det kan hjelpe! Alle er forskjellige og takler det forskjellig, bare husk at du ikke er alene! Og ta imot hjelpen du får, selv om alle steder helst skulle vært rullestolvennlig.. de er det ikke.. men mange butikker har ramper som de henter ut om du vil inn..

 

ps! I Stockholm har nesten alle butikker heis som går mellom selv halve etager, småbutikker har ofte ramper og muligheter til å komme deg inn om "ledsager" går inn og spør. Sopot i Polen er også veldig ok, mange butikker stolen ikke går inn i, men folk er veldig hjelpsomme! Mye brosten begge stedene eneste.. Mange steder vil folk spørre om de skal bære deg inn osv.. fly går også fint, de har muligheter for å få deg til å gå minst mulig til ingenting, alt etter hva du ønsker; så livet er ikke over selv om du har fått noen ekstra hjul. Alt er litt vanskeligere, men så er er alltid muligheter.. hotellene har vanligvis store gode rullestolrom, både innenlands og utenlands, og folk vil til tider sy puter under armene dine. Og det er jo litt godt når er trengs.

Internet har mange grupper og reiseanbefalinger også! 

 

Husk at du kan få arbeidsstol til kjøkkenet, så du kan sitte å lage mat også! Pluss mange flere hjelpemiddel! Bare snakk med ergoterapaut og sjekk ut på nett, ergoterapautene informerer ikke alltid om alt. Du kan også få praktisk bistand, som hjelp med vasking mm slik at du kan bruke krefter på kjekkere ting! 

[AnonymBruker]

Rullestol er fantastisk! Jeg bruker det slik som deg, steder der jeg må gå og stå mye. Det er en terskel å komme over første gang. Fint å "øve seg" et annet sted enn i hjembyen, så blir du vant til å bruke den uten at du møter kjente. Jeg var en hel dag i fornøyelsespark med rullestol, og uten rullestolen måtte jeg ha kastet inn håndkledet etter en time max. Rullestol er frihet! Prøv å få en med hjelpemotor. Jeg prøvde først e-fix, som en annen nevnte, men da ble stolen for tung til at jeg klarte å håndtere den selv (ut og inn av bil etc). Jeg fikk deretter e-motion, det er en hjelpemotor som sitter i hjulene. Jeg bare skyver en ekstra ring på hjulene framover, og så ruller stolen. Genialt, så sliter jeg meg ikke ut på å kjøre den. 

Ja, det er tøft! Å sitte i rullestol er selvfølgelig ikke noe man ønsker, men når man har behovet, gir det en enorm frihet! Jeg er kjempeglad for at jeg har min rullestol de gangene jeg trenger den! Du må bare øve deg og så venner du deg til det etter hvert.

Anonymkode: f6137...e0a

[FelineH]

 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Rullestol er fantastisk! Jeg bruker det slik som deg, steder der jeg må gå og stå mye. Det er en terskel å komme over første gang. Fint å "øve seg" et annet sted enn i hjembyen, så blir du vant til å bruke den uten at du møter kjente. Jeg var en hel dag i fornøyelsespark med rullestol, og uten rullestolen måtte jeg ha kastet inn håndkledet etter en time max. Rullestol er frihet! Prøv å få en med hjelpemotor. Jeg prøvde først e-fix, som en annen nevnte, men da ble stolen for tung til at jeg klarte å håndtere den selv (ut og inn av bil etc). Jeg fikk deretter e-motion, det er en hjelpemotor som sitter i hjulene. Jeg bare skyver en ekstra ring på hjulene framover, og så ruller stolen. Genialt, så sliter jeg meg ikke ut på å kjøre den. 

Ja, det er tøft! Å sitte i rullestol er selvfølgelig ikke noe man ønsker, men når man har behovet, gir det en enorm frihet! Jeg er kjempeglad for at jeg har min rullestol de gangene jeg trenger den! Du må bare øve deg og så venner du deg til det etter hvert.

Anonymkode: f6137...e0a

Er helt enig med hun over! Det er seriøst et av de viktigste hjelpemidlene vi kunne fått! 

Jeg prøvde e-motion først selv, men kunne ikke bruke den da det å bevege hendene så mye slet meg helt ut, men dersom du har mulighet til å bevege på armene og ønsker å kunne stille "vanskelighetsgrad" etter dagsformen, er det helt genialt! Da får du inn litt "mosjon" også. 

For meg ble det for tungt selv på den enkleste innstillingen, og hadde uansett blitt vanskelig med barna; er godt å kunne ha en hand på de minste barna til tider. 

[AnonymBruker]

Åh så godt å lese alle positive vinklinger på dette! Dere er gull 💜 

Når det kommer til små trapper osv så er det ikke noe stress da jeg ikke har problemer med å reise meg og løfte stolen ved behov. Men begynner å se alt det positive, å det er jo faktisk mye! Jeg kan til og med gå (rulle) på butikken, noe jeg ikke klarer nå uten sykkelen. 

Anonymkode: ae4a2...a51

[FelineH]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Åh så godt å lese alle positive vinklinger på dette! Dere er gull 💜 

Når det kommer til små trapper osv så er det ikke noe stress da jeg ikke har problemer med å reise meg og løfte stolen ved behov. Men begynner å se alt det positive, å det er jo faktisk mye! Jeg kan til og med gå (rulle) på butikken, noe jeg ikke klarer nå uten sykkelen. 

Anonymkode: ae4a2...a51

Så godt å høre at du ser flere positive sider! Det er virkelig mange positive sider! Optimalt hadde vært å ikke trenge det, men bare se for deg vanskene om du skulle levd i middelalderen eller bare for 200 år siden med de samme plagene.. for ikke å nevne alle medisiner vi har nå... 

og husk at hver gang du ruller inn på en butikk, så er du med på å gjøre det lettere for alle de som ikke har muligheten til å gå i det hele tatt! Tenk på det om du må presse stolen gjennom trange ganger, om du river ned et display (de papp-greiene som holder tonnevis av shampoo og så altfor lett hekter seg i hjulet og faller overende...). 

 

En av mine største bekymringer var hvordan det ble med barn, og så for meg at det ville bli vanskelig, men  visst du har eller får barn trenger du aldri bekymre deg for om de blir slitne på tur, trenger ikke få vondt i ryggen av å bære dem og har alltid underholdningen klar like under rumpen -de elsker hvertfall å leke/styre stolen min (veldig greit når de store barna er med, da kan de styre når jeg blir for dårlig + at du får "kos" selv når de selv mener er er "for gamle"). De minste barna kan du ha i bæresjal på magen, så du slipper bruke 10 000 på den mest fancy barnevognen, og du har mange muligheter for å henge vesker og sekker rundt om + regntrekket henger bakpå, så om det plutselig regner er du alltid trygg! Også kan du få vinterpose og gå på tur i bare underbuksen om ut føler for det 😉 ...eller bare la være å fryse mens andre fryser rumpen av seg...