Gi far hovedomsorgen?

[Gjest xx girl xx]

Jeg hadde uten tvil flyttet nærmere. Barna er viktigst. 

Jeg har skilte foreldre. De bodde langt fra hverandre. Så jeg såg bare min far noen få ganger i året. Når jeg reiste hjem gråt jeg i flere dager. Unner ingen barn det samme. 

Jeg hadde nok ikke latt far få omsorgen for minste heller. Det er han som har splittet familien. Du strekker deg langt om du flytter nærmere. Da ville jeg bedt om mer samvær med eldste også. 

Du kommer til å angre bittert hvis du "mister" begge barna dine. 

[Vera Vinge]

Dette er jo en så vanskelig situasjon å gi råd i - jeg ville søkt hjelp på familievernkontor. Og det er også der jeg tenker dere burde vært i utgangspunktet, før far dro og tok med seg det ene barnet. For det er jo det sprø her, at far flyttet så langt unna som det er mulig å komme i Norge (?), og frarøvet eldste barnet noe særlig kontakt med mor og reiste fra sitt yngste barn. Jeg syns også det er spesielt hjerteskjærende at søsken splittes. Samtidig, det er ikke sikkert 5-åringen din vil få det bedre av å reise fra deg, ts, det kan også føles som et svik. Jeg håper du tenker på hva som er barnets beste her, og ikke lar deg friste av tanken på frihet siden du har vært bundet av barn i flere år. Om du sender barnet til far, er det trolig et valg for livet, da barn slår rot og det ikke er bare-bare å tenke at barnet/barna skal flytte tilbake til deg på sikt.

Men om dette var snakk om mine barn, hadde jeg enten gjort alt i min makt for å stoppe far fra å flytte med eldste i utgangspunktet, eller så hadde jeg flyttet etter eller nærmere. Med noen få samvær i året mister barna i praksis kontakten med forelderen.

[Peter007]

Jeg vet at dette er et kvinneforum. Jeg vet at kvinner flest mener barnet har det best hos mor. 

Men hva om begge foreldrene er like egnet? 

Savner kvinner barna mer enn far? Det virker slik her på mange innlegg. Jeg har ikke sett dette dokumentert. 

Kvinner i tråden som savner barna beskriver egentlig hvordan far føler med. Det er ikke noen forskjell. Det handler vel mer om at kvinner også må lære takle at barna bor hos far. 

Men om det skulle være slik og barnet trives best hos far. Skal ikke barnet få bo hos far? 

At far her flyttet langt avsted et ikke noe argument. Det er slik at bosteds-forelder kan flytte landet rundt.  Det er faktisk slik kvinneorganisasjoner vil ha det. Det har vært både organisasjoner og politikere som har villet endre lovverket, slik at foreldrene ikke skulle kunne flytte langt fra hverandre. Men dette har faktisk kvinnorganisjoner fått stoppet . Litt morsom hele tråden med argumenter. 

[AnonymBruker]

Jeg synes far kan flytte nærmere sitt yngste barn. Flytte 30 timer unna barnet sitt og separere søsknene , hva er det for noe!? 

Anonymkode: 52b8f...114

[AnonymBruker]

6 timer siden, Peter007 skrev:

Jeg vet at dette er et kvinneforum. Jeg vet at kvinner flest mener barnet har det best hos mor. 

Men hva om begge foreldrene er like egnet? 

Savner kvinner barna mer enn far? Det virker slik her på mange innlegg. Jeg har ikke sett dette dokumentert. 

Kvinner i tråden som savner barna beskriver egentlig hvordan far føler med. Det er ikke noen forskjell. Det handler vel mer om at kvinner også må lære takle at barna bor hos far. 

Men om det skulle være slik og barnet trives best hos far. Skal ikke barnet få bo hos far? 

At far her flyttet langt avsted et ikke noe argument. Det er slik at bosteds-forelder kan flytte landet rundt.  Det er faktisk slik kvinneorganisasjoner vil ha det. Det har vært både organisasjoner og politikere som har villet endre lovverket, slik at foreldrene ikke skulle kunne flytte langt fra hverandre. Men dette har faktisk kvinnorganisjoner fått stoppet . Litt morsom hele tråden med argumenter. 

Mange av rådene her handler jo ikke om kvinnen da, om du kan se forbi hele kampen for fedres rettigheter så påpeker de fleste konsekvensene for barnet! Her spiller det ingen rolle om det er noe eller far, poenget er at her hadde mor tilfeldigvis omsorg for barnet siden fødsel. Det har skjedd en lengre tilknytning og da å gå fra det til å kun sees et par ganger i året vil være traumatisk.

Jeg snakker av erfaring, min far var hovedomsorgsperson for meg frem til jeg var 4. Da jeg ble 4 fikk han ny kjæreste og det var ikke lenger aktuelt å være hovedomsorgperson, jeg ble plassert hos besteforeldre 4 timer unna og så far heretter to ganger i året. Hvilken sorg tror du jeg bar som barn? 

Er hensynet til far eller mor viktigst her? Er ungene bare brikker i et spill? Ærlig talt virker det som du gir litt beng i ungene!

Anonymkode: ccf94...c75

[AnonymBruker]

7 timer siden, Peter007 skrev:

Jeg vet at dette er et kvinneforum. Jeg vet at kvinner flest mener barnet har det best hos mor. 

Men hva om begge foreldrene er like egnet? 

Savner kvinner barna mer enn far? Det virker slik her på mange innlegg. Jeg har ikke sett dette dokumentert. 

Kvinner i tråden som savner barna beskriver egentlig hvordan far føler med. Det er ikke noen forskjell. Det handler vel mer om at kvinner også må lære takle at barna bor hos far. 

Men om det skulle være slik og barnet trives best hos far. Skal ikke barnet få bo hos far? 

At far her flyttet langt avsted et ikke noe argument. Det er slik at bosteds-forelder kan flytte landet rundt.  Det er faktisk slik kvinneorganisasjoner vil ha det. Det har vært både organisasjoner og politikere som har villet endre lovverket, slik at foreldrene ikke skulle kunne flytte langt fra hverandre. Men dette har faktisk kvinnorganisjoner fått stoppet . Litt morsom hele tråden med argumenter. 

Problemet jo at ingen av foreldre har svelget kamelen og bosatt seg i nærhet av den andre. Du må slutte lage lage mor, far og likestillingskamp av alt her inne.

Anonymkode: 83101...72d

[Peter007]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemet jo at ingen av foreldre har svelget kamelen og bosatt seg i nærhet av den andre. Du må slutte lage lage mor, far og likestillingskamp av alt her inne.

Anonymkode: 83101...72d

Det med kameler er et poeng. Men det er nå nettopp kjønnskampen jeg har kommentert. 

[Peter007]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange av rådene her handler jo ikke om kvinnen da, om du kan se forbi hele kampen for fedres rettigheter så påpeker de fleste konsekvensene for barnet! Her spiller det ingen rolle om det er noe eller far, poenget er at her hadde mor tilfeldigvis omsorg for barnet siden fødsel. Det har skjedd en lengre tilknytning og da å gå fra det til å kun sees et par ganger i året vil være traumatisk.

Jeg snakker av erfaring, min far var hovedomsorgsperson for meg frem til jeg var 4. Da jeg ble 4 fikk han ny kjæreste og det var ikke lenger aktuelt å være hovedomsorgperson, jeg ble plassert hos besteforeldre 4 timer unna og så far heretter to ganger i året. Hvilken sorg tror du jeg bar som barn? 

Er hensynet til far eller mor viktigst her? Er ungene bare brikker i et spill? Ærlig talt virker det som du gir litt beng i ungene!

Anonymkode: ccf94...c75

Du har nå egentlig sagt det. Så lenge barna ikke får velge selv, eller at de blir kjøpt av en forelder med goder er de brikker i et spill 

Endret 28. juni 2017 av Peter007

[AnonymBruker]

En far som flytter 30 timer unna sitt barn?! Vet du hva, her hadde jeg faktisk ikke gitt han hovedomsorgen for noen av barna, i og med at det er han som har valgt å flytte så langt unna. Da kunne han enten valgt å flytte nærmere og hatt jevnlig kontakt med sine barn eller blitt boende langt utti huttiheita og sett sine barn noen få ganger i året. Det er far som har skapt denne situasjonen, noe som setter både barna og mor i en uutholdbar situasjon. For en fjott av en mann! 

Anonymkode: 9bc10...9ba

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Peter007 skrev:

Du har nå egentlig sagt det. Så lenge barna ikke får velge selv, eller at de blir kjøpt av en forelder med goder et de brikker i et spill 

Barna er ofte for små til å velge selv, og som du vet er det desverre oftest mor som får omsorg, uavhengig av hvem som er best skikket. Samtidig mener jeg at tilknytning må komme først i tilfeller der begge er skikket- er far i utgangspunktet hovedomsorgsperson bør barna bli hos han og omvendt. Eventuelt at foreldre bor så nære at det er uproblematisk for ungene. Jeg bor faktisk sammen med exen min fortsatt, slutt for over 2 år siden. Det var masse utroskap og løgn, men jeg hevet meg over det fordi det neste for ungene mine var å ha begge oss i hverdagen da de er like tilknyttet begge. Og sånn blir det, til de er store. Våre egne behov er 2 prioritet frem til da.

Anonymkode: ccf94...c75

[Carrot]

Jeg ville ikke gitt fra meg omsorgen men jeg kunne vært villig til å la barna bo fast hos far om jeg var sikker på at det var det beste for barna.

[Peter007]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

En far som flytter 30 timer unna sitt barn?! Vet du hva, her hadde jeg faktisk ikke gitt han hovedomsorgen for noen av barna, i og med at det er han som har valgt å flytte så langt unna. Da kunne han enten valgt å flytte nærmere og hatt jevnlig kontakt med sine barn eller blitt boende langt utti huttiheita og sett sine barn noen få ganger i året. Det er far som har skapt denne situasjonen, noe som setter både barna og mor i en uutholdbar situasjon. For en fjott av en mann! 

Anonymkode: 9bc10...9ba

Hva tenker du når en mor flytter 30 mil med barnet? 

[Peter007]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barna er ofte for små til å velge selv, og som du vet er det desverre oftest mor som får omsorg, uavhengig av hvem som er best skikket. Samtidig mener jeg at tilknytning må komme først i tilfeller der begge er skikket- er far i utgangspunktet hovedomsorgsperson bør barna bli hos han og omvendt. Eventuelt at foreldre bor så nære at det er uproblematisk for ungene. Jeg bor faktisk sammen med exen min fortsatt, slutt for over 2 år siden. Det var masse utroskap og løgn, men jeg hevet meg over det fordi det neste for ungene mine var å ha begge oss i hverdagen da de er like tilknyttet begge. Og sånn blir det, til de er store. Våre egne behov er 2 prioritet frem til da.

Anonymkode: ccf94...c75

Her var barna 7 og 5 år  Fra 7 år skal barna ha stor innflytelse på valg av hvilken forelder de ønsker bo med uten at de kjøpes med fordeler. Dette jf. Barnelova.

Tilknytning er viktig. 

Du hever deg over det som kalles uttroskap og løgn. Det er flott og stort av deg 

 

Endret 28. juni 2017 av Peter007

[AnonymBruker]

19 timer siden, xx girl xx skrev:

Jeg hadde uten tvil flyttet nærmere. Barna er viktigst. 

Jeg har skilte foreldre. De bodde langt fra hverandre. Så jeg såg bare min far noen få ganger i året. Når jeg reiste hjem gråt jeg i flere dager. Unner ingen barn det samme. 

Jeg hadde nok ikke latt far få omsorgen for minste heller. Det er han som har splittet familien. Du strekker deg langt om du flytter nærmere. Da ville jeg bedt om mer samvær med eldste også. 

Du kommer til å angre bittert hvis du "mister" begge barna dine. 

Eller så kan far flytte nærmere mor. Her er det jo far som er problemet som har flyttet langt bort. Det er helt tankeløst når man har barn! I samværssaker får man ikke medhold om man er den som har flyttet langt bort. 

Anonymkode: 8891f...17d