Gi far hovedomsorgen?

[AnonymBruker]

For litt over 1 år siden gikk barnefar og jeg fra hverandre etter 8 år sammen. Han hadde fått et nytt forhold på si, og dette var grunnen til at vi gikk fra hverandre. 

Han flyttet 30 timer unna (med bil), og eldste på da 7.5 år ville bo hos far. Det går veldig bra, og h*an trives veldig godt hos far, hans nye kjæreste og kommende babysøster. 

Jeg har hovedomsorgen for 5 åringen. Men far vil helst ha 5 åringen også. Jeg har tenkt at det har vært uaktuelt hele tiden, fordi jeg ikke kan se for meg et liv uten "babyen" min i hverdagen. 

Men jeg ser at dette skaper noen problemer. Minste vil ikke få et godt forhold til eldste, og jeg kan ikke tilby det samme familielivet som far kan. 

Men han har flyttet langt oppi ingenplass der verken jeg eller han har familie på 100vis av mil. Jeg vil ikke få se barna mer enn noen ganger i året, det vil heller ikke familiene våres. På samme måte som det har gått fint å ha eldste der oppe i 1 år nå. 

Kan legge til at jeg er ung, og far en del eldre. Jeg kunne tenke meg å ta en utdanning, og komme meg videre i livet på personlig plan, da jeg har hatt barn hele mitt voksne liv. (fra 18 år). 

Trenger litt hjelp til å veie for og imot. Eldste kommer til å fortsette å bo med far, da h*n ønsker det. 

Anonymkode: 8a218...bd1

[AnonymBruker]

Jeg synes søsknene skal få vokse opp sammen. De har så mye glede av hverandre. Hvis du vil ta en utdannelse så vil jo barna dine uansett "tjene" på i det lange løp:) Synes det er kjempe flott at du ikke er så egoistisk at du utelukker mulighetene for at de kan vokse opp hos far:) Tommel opp til deg! 

Du kan evt ha samvær litt ferre dager så du kan konse på studier? Så kan dere lage en annen avtale når du er ferdig og fått jobb foreks? Fremtiden er mye lengre enn de få årene du skal studere:) Masse lykke til! 

Anonymkode: 93dfb...3a3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes søsknene skal få vokse opp sammen. De har så mye glede av hverandre. Hvis du vil ta en utdannelse så vil jo barna dine uansett "tjene" på i det lange løp:) Synes det er kjempe flott at du ikke er så egoistisk at du utelukker mulighetene for at de kan vokse opp hos far:) Tommel opp til deg! 

Du kan evt ha samvær litt ferre dager så du kan konse på studier? Så kan dere lage en annen avtale når du er ferdig og fått jobb foreks? Fremtiden er mye lengre enn de få årene du skal studere:) Masse lykke til! 

Anonymkode: 93dfb...3a3

Hvis du leser ts sin tråd så er da ikke samvær mulig mer enn et par ganger i året. 

Det vil uten tvil sannsynligvis ha konsekvenser for deres relasjon dere imellom. Jeg så min far bare et par ganger i året under oppveksten, og selv om vi har et uproblematisk forhold i dag er vi på ingen måte nære. Han er i beste fall som en fjern onkel. 

Anonymkode: ccf94...c75

[AnonymBruker]

Tanken er god, men jeg vil tro at det skader jenta. Ikke å flytte til far, men å miste deg.

Anonymkode: 83101...72d

[AnonymBruker]

Altså..skjønner ikke helt hvordan du klarer å bare se ditt eget barn et par ganger i året jeg da. Jeg hadde aldri i livet klart det. Og ja, fint med utdanning og alt det der, men det kan du fint ta med barn også. Egentlig hadde det vært lurt å gjøre det mens du fikk OS? 

Høres litt ut for meg som at du føler deg ferdig med småbarnslivet og helst bare vil være fri, jeg har hatt samme tanker som deg, men da har jeg vært skikkelig deprimert også. Har fått behandling og er fin igjen.

Anonymkode: 614f2...626

[Gjest NotNaomi]

Jeg har tro på at søsken vokser opp sammen! De trenger"allierte" :-)

Skjønner at situasjonen sin mht til dette er vanskelig! Men som mor vil en gjøre det beste for barna. Sette seg selv i annen rekke. Lytt til magefølelse TS.

Man holder kontakt ned andre på hvilken måte en vil i dag.. Og kvalitet betyr mer enn kvantitet.

Vurder hva som er best for barna Ts. Du vet best :-)

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du leser ts sin tråd så er da ikke samvær mulig mer enn et par ganger i året. 

Det vil uten tvil sannsynligvis ha konsekvenser for deres relasjon dere imellom. Jeg så min far bare et par ganger i året under oppveksten, og selv om vi har et uproblematisk forhold i dag er vi på ingen måte nære. Han er i beste fall som en fjern onkel. 

Anonymkode: ccf94...c75

Slik har mange menn det i norge også da det er egoistiske alenemødre med økonomiske motiv bak. Så det der må hun tåle.

Jeg tror uansett det er bedre både for barnet og ts. Barna får vokse opp med hverandre og ts kan ta utdanning. Eneste minus er at ts skal betale barnebidrag til faren da:)

Anonymkode: 391e5...422

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

For litt over 1 år siden gikk barnefar og jeg fra hverandre etter 8 år sammen. Han hadde fått et nytt forhold på si, og dette var grunnen til at vi gikk fra hverandre. 

Han flyttet 30 timer unna (med bil), og eldste på da 7.5 år ville bo hos far. Det går veldig bra, og h*an trives veldig godt hos far, hans nye kjæreste og kommende babysøster. 

Jeg har hovedomsorgen for 5 åringen. Men far vil helst ha 5 åringen også. Jeg har tenkt at det har vært uaktuelt hele tiden, fordi jeg ikke kan se for meg et liv uten "babyen" min i hverdagen. 

Men jeg ser at dette skaper noen problemer. Minste vil ikke få et godt forhold til eldste, og jeg kan ikke tilby det samme familielivet som far kan. 

Men han har flyttet langt oppi ingenplass der verken jeg eller han har familie på 100vis av mil. Jeg vil ikke få se barna mer enn noen ganger i året, det vil heller ikke familiene våres. På samme måte som det har gått fint å ha eldste der oppe i 1 år nå. 

Kan legge til at jeg er ung, og far en del eldre. Jeg kunne tenke meg å ta en utdanning, og komme meg videre i livet på personlig plan, da jeg har hatt barn hele mitt voksne liv. (fra 18 år). 

Trenger litt hjelp til å veie for og imot. Eldste kommer til å fortsette å bo med far, da h*n ønsker det. 

Anonymkode: 05bb2...05b

Høres ut som en person som ikke harcrealisert seg selv men fikk to barn og taklet krisen dårlig. Så ressurssvak at hun gir opp sitt eget barn?! 

Anonymkode: a4cec...d1c

[Fireflies]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en person som ikke harcrealisert seg selv men fikk to barn og taklet krisen dårlig. Så ressurssvak at hun gir opp sitt eget barn?! 

Anonymkode: a4cec...d1c

"Gir opp eget barn" Barna har vitterlig to foreldre og hun frykter forholdet mellom egne barn. Det handler ikke om å være ressurssvak, det handler om å tenke seg to ganger om før man tar en avgjørelse.

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik har mange menn det i norge også da det er egoistiske alenemødre med økonomiske motiv bak. Så det der må hun tåle.

Jeg tror uansett det er bedre både for barnet og ts. Barna får vokse opp med hverandre og ts kan ta utdanning. Eneste minus er at ts skal betale barnebidrag til faren da:)

Anonymkode: 391e5...422

Er ikke TS jeg tenker på, alt handler vel ikke om foreldrene? Er barnet jeg tenker på. Spiller ingen rolle om det er mor eller far man bare ser et par ganger i året, konsekvensene må BARNET tåle. Jeg gråt så jeg hulket i dagevis etter at jeg reiste hjem etter besøk hos min far i oppveksten (og det var han som flyttet og gjorde det slutt). Ønsker ingen barn den samme opplevelsen, å føle seg uelsket og lite prioritert av en av foreldrene.

Anonymkode: ccf94...c75

[ildprinsen]

Ts. logg deg av, ikke les tråden, og ta kontakt med familievern kontoret eller noe lignedne.

[AnonymBruker]

En venninne gjorde det, lot sønnen flytte til faren på andre siden av landet da han var rundt 6. Hun hadde det litt kaotisk, var sliten og ville studere og skape en bedre framtid. Gutten flyttet, mor startet studiene og fikk raskt kontroll på livet. De hadde lange samvær rundt jul og ferier de første årene. Da gutten var 9 prøvde hun å få han tilbake, men da hadde han slått rot der han var og ville ikke. Da hun var ferdig å studere og hadde fått et godt betalt jobb var han 11 og ville hvertfall ikke. Nå er han 16 og har vært så travel med skole og trening og annet at de knapt har sett hverandre  de siste årene. Hun sier hun mistet han, og bare kan håpe at de får kontakt igjen når han blir voksen.

Tenk deg nøye om. 

Jeg sier ikke at barnet ville hatt det bedre hos mor enn hos far, da. I tilfellet over har gutten det veldig bra hos far, men far har ikke vektlagt at samvær med mor var spesielt viktig og lagt til rette for det.

Anonymkode: cc716...2eb

[Siri_H]

Hvis du skal studere så er det kanskje mulighet til å gjøre det i nærheten av der far bor? Så blir det ikke så lang avstand, og mulighet for mer samvær enn noen ganger i året.

Må si at jeg synes du gjør det rette med å vurdere hva som er best for barna, som søsken, og ikke hva som er best for deg. Hva synes 5-åringen om å bo fast hos far? Du har jo prøvd å la den eldste bo hos far et år nå, og det høres ut som det har gått fint for deg, så jeg ville nok absolutt vurdert det. Selvfølgelig under forutsetning av at den yngste ønsker det selv.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Siri_H skrev:

Må si at jeg synes du gjør det rette med å vurdere hva som er best for barna, som søsken, og ikke hva som er best for deg. Hva synes 5-åringen om å bo fast hos far? Du har jo prøvd å la den eldste bo hos far et år nå, og det høres ut som det har gått fint for deg, så jeg ville nok absolutt vurdert det. Selvfølgelig under forutsetning av at den yngste ønsker det selv.

Synes helt ærlig hun vurderer hva som er best for henne og jeg. Barnet er 5 år, relativt lite og mor har så langt vært hovedomsorgsperson. Så er der snakk om å gå fra det til å kun sees et par ganger i året.. eh. Hvis mor tenker på hva som er best for barnet får hun flytte nærmere far og ta evnt nettstudier. 

Fedre er for all del like gode omsorgspersoner, men her har mor hatt omsorg hele veien. Klart dette blir traumatisk for 5 åringen å regelrett miste mammaen sin uten at hun er død, 5 åringen er bare valgt bort. 

Anonymkode: ccf94...c75

[AnonymBruker]

For et grusomt dilemma, TS! 

Først av alt, ville jeg ikke gjort noe permanent før den nye babyen er kommet og alle er vel etablert med den. Det kan bli gnisninger av sånt, man vet aldri hvordan stemor blir mot de nye barna. 

For øvrig vil jeg ønske deg lykke til med en veldig vanskelig beslutning. 

Anonymkode: f64c2...d0c

[Biloba]

På Sunday, June 25, 2017 den 18.00, AnonymBruker skrev:

 Minste vil ikke få et godt forhold til eldste, og jeg kan ikke tilby det samme familielivet som far kan. 

Anonymkode: 8a218...bd1

Du tilbød barna dine familieliv i bøtter og spann, med både søsken og begge foreldre i samme hjem, og kontat med slektene. Far har tatt det fra både barna og deg, og tatt fra dem muligheten til å opprettholde rimelig samvær med begge foreldre, og begge slektene. Han har satt dem i denne situasjonen, i stedet for å bosette seg på samme kant av landet.

Hvem vet hvor stabilt fars nye forhold kommer til å være? Eller hva slags stemor samboeren hans vil være når hun får sitt eget barn. Jeg hadde krevd omsorgen for begge, faktisk, når far ikke er villig til å prioritere at begge barna skal ha god kontakt med begge foreldre. 

[Kontormus]

3 minutter siden, Biloba skrev:

Du tilbød barna dine familieliv i bøtter og spann, med både søsken og begge foreldre i samme hjem, og kontat med slektene. Far har tatt det fra både barna og deg, og tatt fra dem muligheten til å opprettholde rimelig samvær med begge foreldre, og begge slektene. Han har satt dem i denne situasjonen, i stedet for å bosette seg på samme kant av landet.

Hvem vet hvor stabilt fars nye forhold kommer til å være? Eller hva slags stemor samboeren hans vil være når hun får sitt eget barn. Jeg hadde krevd omsorgen for begge, faktisk, når far ikke er villig til å prioritere at begge barna skal ha god kontakt med begge foreldre. 

Enig!

[Minlillesky]

Har du ikke mulighet til å flytte nærmere barnas far? Ta nettstudier osv? Da får barna se mamma oftere  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Minlillesky skrev:

Har du ikke mulighet til å flytte nærmere barnas far? Ta nettstudier osv? Da får barna se mamma oftere  

Dette er jo det desidert beste rådet her. 

Anonymkode: 83101...72d

[Minlillesky]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo det desidert beste rådet her. 

Anonymkode: 83101...72d

Jepp  Det er med tanke på at barnet som TS har hatt omsorgen for siden fødselen, kan ta stor skade av å plutselig gå fra å se mamma hver dag til få ganger pr år. TS behøver ikke flytte til samme sted som BF, men i nærheten, så det er kort reisevei. Da kan barnet som bor hos far, også bo hos mor i tillegg og/eller ha samvær med mor. Og BF får ha samvær med 5 åringen sin jevnlig. Og søskenparet kan få beholde kontakten sammen og begge barna får holde god kontakt med både mamma og pappa. Vinn vinn! 

Nettstudier er veldig fleksibelt og det krever jo litt. Men hva gjør man ikke for barna liksom?