Barn nr 2

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil absolutt at barnet mitt skal ha søsken. Jeg kunne aldri tenke meg å være alenebarn selv, og vil ikke at barnet mitt skal bli det. 

Selv om graviditeten og fødselen var et helvete, så er det bare en kort stund. Mens enebarn er noe barnet da ville blitt resten av livet. 

Anonymkode: a80c2...48b

Ja..? Jeg er enebarn og kjenner flere enebarn: vi elsker det!

Masse oppmerksomhet, gaver, penger, reiser, utstyr, blir skjemt bort, osv.!S :-) Vi har jo venner og annen familie!

Anonymkode: e3912...c8e

[Gjest Fru Olsen]

11 minutter siden, Silje Lien skrev:

Jeg selv har vokst opp som enebarn, og jeg hatet det. Ble konstant ertet for det, og savnet veldig å ha søsken. Nå er jeg voksen, og har to barn. De har så glede av hverandre, og lærer mange sosiale ferdigheter jeg selv ikke lærte som barn. Man tenker ofte at man ikke trenger søsken for å lære seg slikt, så lenge barnet omgås andre barn, men det stemmer ikke. Å ha søsken er noe helt annet!

Kloke ord! Er så enig, da jeg var enebarn i 8 år. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja..? Jeg er enebarn og kjenner flere enebarn: vi elsker det!

Masse oppmerksomhet, gaver, penger, reiser, utstyr, blir skjemt bort, osv.!S :-) Vi har jo venner og annen familie!

Anonymkode: e3912...c8e

Jeg kjenner også flere lykkelige enebarn. Men hva så? 

JEG ville aldri likt å være enebarn. De tingene de lykkelige enebarna sier var så bra, hadde ikke gitt meg glede, og jeg håper ikke barnet mitt ville hatt større glede av penger og gaver og å bli bortskjemt enn å ha søsken... 

Forøvrig har vi så god råd at det er null problem med penger og gaver og reiser selv om vi får to unger

Anonymkode: a80c2...48b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det som er at jeg nermer meg 40 og vil gjøre meg ferdig med barn hvis vu skal ha flere.

Anonymkode: b9882...9b9

Ja, hvis du føler det haster får du bare veie for og imot.. men du høres litt usikker ut så uansett så er det ikke noe du bør gå for nå.

Anonymkode: ac253...740

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Carline skrev:

Helt uenig med dette utsagnet. 

Er ca 2år i mellom våre og vi merket nesten ikke at vi fikk nr 2. Så noen ganger er 1 som 1 og 2 som 2. (Barna er nå 8 og 10) 

Alle endringene i livet vårt ble gjort når nr 1 kom, med nr 2 var alt tilrettelagt allerede.

 

Ja, det er individuelt. Men nå har jeg hatt barnesykdom på begge ungene og jeg må si.. Da er 2 som 100 

Anonymkode: ac253...740

[AnonymBruker]

1 time siden, Vera Vinge skrev:

Hvis du med bleiebarn mener bare det faktum at de bruker bleier, er jeg enig. Det å skifte bleier syns jeg krever lite, annet at jeg måtte stappe søppelkassa ute ganske godt for å klare å få den igjen i dagene før tømming, da vi hadde to bleiebarn, siden det blir mye bleier en periode. Men med "bleiebarn" følger det jo en del annet mtp. alderen. Og jeg tenker da spesielt på sykdom og søvn. Det syns jeg var det klart mest slitsomme med å ha to tette barn, siden de en periode begge slet med nattesøvnen. Der man før kunne bytte på å sove når barnet var mye våkent, måtte vi en periode enten akseptere å bli vekket av det neste barnet når man hadde fått det første til ro, og sånn var nettene, eller så måtte vi ta hvert vårt barn og sove på hvert vårt rom.

Der er man tydeligvis veldig forskjellige, for det du beskriver der ville tatt livsgnisten fra meg... Nå mener jeg ikke å kritisere deg, for dere har åpenbart funnet noe som funker for dere. For meg er det utrolig viktig å ha noe utenom barna og rutiner og rydding i hverdagen, om det så er å gå seg en lang tur etter legging, dra på trening, treffe en venninne, se på tv eller strikke. Jeg må koble ut hjernen litt hver dag for å være fornøyd, og så tar jeg heller en større sjau med husarbeid lørdag formiddag. Altså, vi tar en liten opprydning hver dag, rydder kjøkkenet ordentlig etter middag og slike ting, prøver å handle sjeldnere og i større kvanta. Men å ikke ha noe egentid igjen sånn jevnt over i hverdagen er ikke noe for meg, og ikke noe jeg mener er nødvendig heller for å få det til å gå rundt med flere barn. Kanskje for noen, men ikke for alle. Men nå skal det sies at mine barn på 3 og 5 leker fint for seg selv, så det er stort sett ikke noe problem for meg å få laget middag med dem til stede før mannen min har kommet hjem. Og det samme med noen andre gjøremål. Og de er gjerne med på en del av disse også, noe de syns er gøy og vi voksne slipper å la alt ligge til kvelden.

Jeg er hel enig!  Nå fullammet jeg for inntil 3 mnd siden, så vi har vært stuck hjemme (han tok ikke flaske). Minste er nå 9 mnd og jeg kjenner helt klart behovet for å komme meg ut. Siden jeg ammer på natta enda tar jeg minstemann og min mann tar hun på to. Hun på sover stort sett hele natta. Vi sover også på hvert vårt rom foreløpig. Søvn er viktigere enn å dele seng på natta i denne perioden (i alle fall for oss). Jeg prøver å få til to løpeturer i uka, men stort sett ikke lengre enn en halvtime. Min mann har mindre behov for søvn enn meg, så han er litt mer sosial på kveldene.

Men som sagt, jeg er helt enig; egentid er viktig!

Anonymkode: 239e8...334

[Gjest Axyine86]

2 timer siden, Carline skrev:

Helt uenig med dette utsagnet. 

Er ca 2år i mellom våre og vi merket nesten ikke at vi fikk nr 2. Så noen ganger er 1 som 1 og 2 som 2. (Barna er nå 8 og 10) 

Alle endringene i livet vårt ble gjort når nr 1 kom, med nr 2 var alt tilrettelagt allerede.

 

Kan selvsagt få to rolige barn, men også totalt motsatt. Stor forskjell, så er det apparatet rundt osv. Heldig dere da.

[AnonymBruker]

Vi var usikker om vi ville ha en til men så ble det en til likevel, 19 mnd mellom.

 

de leker så mye fint sammen og gir masse glede.

 

jeg synes det er blitt mye mer frihet med to da de liker godt å henge med hverandre  

enebarn kan bli masete og trenger mye oppmerksomhet. 

 

Men alle barn er forskjellige  

Anonymkode: bc2aa...fb2

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri valgt å få kun ett barn med mindre det var svært sterke medisinske grunner, eller at jeg ikke kunne få flere. Barn har glede av hverandre, og det er sunt for dem. I tillegg bør man tenke langsiktig. Ville ikke valgt at barnet mitt skulle sitte med aldrende foreldre alene uten noen å dele med, bare for å slippe litt hektisk tid selv en kort periode.

Anonymkode: 20cd0...94c

[AnonymBruker]

På 6/26/2017 den 14.01, AnonymBruker skrev:

Vi var usikker om vi ville ha en til men så ble det en til likevel, 19 mnd mellom.

 

de leker så mye fint sammen og gir masse glede.

 

jeg synes det er blitt mye mer frihet med to da de liker godt å henge med hverandre  

enebarn kan bli masete og trenger mye oppmerksomhet. 

 

Men alle barn er forskjellige  

Anonymkode: bc2aa...fb2

Akkurat det du skrev der er jeg veldig enig i. Takk for veldig gode tanker😁👌

Anonymkode: b9882...9b9

[AnonymBruker]

På 6/26/2017 den 8.42, AnonymBruker skrev:

Jeg har to stk, og kjenner igjen tankene dine, bortsett fra det med fødsel (min første fødsel var ganske lett, så jeg var ikke redd for fødsel nr 2).

Dette trenger du ikke å stresse med, barnet ditt er bare 18 mnd, du har jo nesten nettopp født! Du kan bare la årene gå mens du tenker på dette Det er 2 år og 5 måneder mellom mine to, jeg synes det er passe. Etter hvert. Men i starten er det slitsomt. Hadde to bleiebarn en periode...

Du kan fint vente til yngste er 2-3 år før du begynner å tenke på det

Anonymkode: ac253...740

Haddet det ikke vært gor at jeg begynner å nerme meg 40 ..skulle glatt ventet flere år...

Anonymkode: b9882...9b9

[Sheherasade]

Vi venter vårt første barn, og har i utgangspunktet ikke tenkt å ha flere. Jeg er også selv enebarn, og stortrivdes med det, lekte helt fint alene i lange perioder. Hovedargumentet vårt er at vi rett og slett ikke tror vi kommer til å ha tid og energi til mer enn ett barn, i hvert fall ikke når de skal begynne på ulike hobbyer og må kjøres overalt. For mye logistikk! 

I dag begynner jo barna så tidlig i barnehage også, så de blir mindre isolerte fra andre barn, slik jeg var en tid. Har null bekymringer sånn sett.

Endret 2. juli 2017 av Sheherasade